FORORD

Endelig! Det er ordet som best beskriver følelsen i skrivende stund. Etter nesten syv år kan jeg, paradoksalt nok, innlede den siste delen; begynnelsen.

Det hele startet i januar 2005, da jeg kom flyttende til Brualand. Gjennom møter med bygdefolket, ble det tidlig klart for meg at denne bygden rommet en rekke spennende og gripende historier. Runer, langhus, gravhauger, men også flykrasj, nazisme og hotelldrift. Det hele var mest overveldende, men tilgjengelig. Litteratur var svært begrenset.

Fra da begynte tankene om en bok å vokse frem.

Etter et lite år innså jeg at oppgaven ble for stor. Det gikk ikke an å lage en slik bok alene. Over en kopp kaffe la jeg fram planene for min gode nabo, og etter hvert så betydningsfulle venn, Rasmann Polden. Han sluttet seg helhjertet til prosjektet og ble etter hvert helt avgjørende for bokens tilblivelse.

Vi har ikke tatt mål av oss å lage en profesjonell bygdebok. Vi ville ha en bok for folk flest, med anekdoter og historier hentet fra både skriftlige kilder og muntlige overleveringer. Mye av teksten er dialektisk, annet er skrevet på bokmål, og noe på nynorsk. Det har aldri vært en gjennomgripende tanke å strømlinjeforme språket. Det står i boken slik det har blitt skrevet.

Likevel er det på sin plass å ydmykt be om unnskyldning allerede nå, der feil og mangler har oppstått. På tross av det, håper vi leseren samlet sett får utbytte av arbeidet som er lagt ned. Målet er ikke å skrive en fullstendig historie om Helleland, men å belyse deler av den spennende historien vi alle er en del av.

I boken legges det stor vekt på en folkelig appell. Fremstillingen er forsøkt gjort så folkelig og lettfattelig som mulig, samtidig som vi forsøker å følge et visst faglig mål. En slik balanse kan være vanskelig. Om dette lykkes er det bare opp til hver enkelt leser å avgjøre.

Hovedsakelig skal denne fremstillingen belyse Helleland. Det er likevel vanskelig å komme fra at ting som har skjedd i bygden ofte er et resultat av hendelser i storsamfunnet. Det kan være påbud og skattlegging fra konge og øvrighet, eller uro, krig og kriser. Derfor tar vi med en del nasjonalt og regionalt stoff, for å sette bygdehistorien inn i et større perspektiv.

Når en slik historie skal skrives, må stoffet selvsagt komme fra et sted. Noe kan skrives på bakgrunn av intervjuer, selvopplevede hendelser og allmennkunnskap, men store deler må letes frem fra allerede eksisterende materiale. Vi forsøker å tegne et nyansert bilde som er inspirert og bygger på kilder som: kirkebøker, tingprotokoller, bøker, aviser og andre trykte kilder. Vi har valgt å bruke en rekke sitater, da disse representerer verdifull historisk mark, som flinke folk har pløyd for oss, men ikke samlet mellom to per-

Rasmann Polden og Øyvind Arnestad Nilsen.

mer, slik som her. Sitatene er beholdt i sin opprinnelige språkdrakt, noe vi mener gir teksten et mer autentisk preg.

Utbredt bruk av bilder, foto og illustrasjoner er gjort for at fremstillingen skal bli lettfattelig og leservennlig. I mange tilfeller kan et bilde si mer enn ord. Ofte vil bildet utfylle en tekst, slik at innholdet får en dypere mening.

Vi har hatt innsamling av bilder/billedmateriale på Grendehuset, hvor bygdefolk og andre kunne komme med sine bilder og foto, godt hjulpet av bygdebokkomitéen i Egersund, som var behjelpelig med skanning og avfotografering. I tillegg har vi besøkt en rekke eiere, som velvillig har latt oss låne og avfotografere private bilder.

Dalane Folkemuseum har også vært svært hjelpsomme, med foto fra deres enestående fotosamling. Abraham Kjell Sørdal og Jon Magne Bøe må nevnes i den forbindelse. I tillegg har jeg og Rasmann en stor samling billedmateriale, som flittig er benyttet.

Skrivemåten av steder, gård og person, byr på ulike utfordringer. I historien er en rekke ulike vendinger blitt benyttet. Eksempel på det kan være; Ane–Anne–Anna og Halvor–Halvar og Hadvar, som i begge eksemplene kan omtale en og samme person. Det samme finner vi i steds- og gårdsnavn. Årrestad er et godt eksempel. Arstad (1515), Aarstad og Orstad (1610), Orrestad og Årrestad i nyere tid. Som utgangspunkt har vi valgt å bruke dagens skrivemåte, basert på siste matrikkel av 2010, Norges offentlige eiendomsregister. Men enkelte steder har vi valgt å beholde den gamle skrivemåten, der det har vært naturlig. Leseren vil også oppdage at det er brukt en del dialekt, noe vi mener er med på å gi boken et særpreg og karakter.

Boken er utarbeidet på bakgrunn av ulike kriterier. Vi har hatt tilgang på en rekke bygdebøker som danner bakteppe for områder vi ønsker å fokusere på. Her ble det satt opp en liste, som etter hvert har blitt til de ulike kapitlene. Det er ingen tvil om at en bygd med så lang historie, kan fylle utallige bøker. Men vi har måttet gjøre et utvalg, noe tilfeldig og noe basert på egen interesse og tilgjengelig materiale. Den kritiske leser vil kunne påpeke en rekke svakheter i denne fremstillingen, men målet har vært å gjøre så godt vi kan, ut fra våre forutsetninger og evner vi som amatører innehar.

Arbeidet har vært omfattende og svært tidkrevende. Til tider har vi hatt lyst til å gi opp, skrinlegge hele prosjektet. Samtidig som verdien av stoffet synes å være for stor til en slik skjebne. Her har familien Polden vært til uvurderlig nytte. Alltid oppmuntrende og støttende, selv når vi har hatt våre tyngste stunder.

En rekke kvinner og menn har vært med på å gjøre dette prosjektet ferdig. Det er umulig å nevne alle, men noen fortjener en ekstra takk.

Grete Snerthammer Egeland og Ester Endresen har gjort en formidabel jobb med skriving, korrekturlesing, møter og kritiske betraktninger. Vi hadde vært sjanseløse uten disse på lag. Også takk til Reidun og Anne Jorunn, Rasmanns to døtre, som har lest korrektur og rettet opp i språklig virvar.

Abraham Kjell Sørdal har gjennom alle disse årene matet oss med hundrevis av avisartikler, bøker og annonser om Helleland. Samtidig har hans erfaring og kompetanse kommet oss til gode, noe som uten tvil har vært helt avgjørende for resultatet. Vi er svært ydmyke overfor alle dere som har gitt råd, veiledning, støtte og verdifulle opplysninger, men også informanter og intervjuobjekter, en stor takk til hver enkelt.

En stor takk går også til Eigersund kommune som hovedsponsor, sammen med flere lokale bedrifter. Det er prisverdig at dere ser verdien av et slikt arbeid.

Så, den viktigste av alle. Familien Rasmann og Berit Polden. Allerede fra første stund var dere positive til prosjektet. Rasmann var tydelig på at han kunne bidra med stoff, men skulle ikke være med å skrive. Som historien ofte viser, gir du noen lillefingeren tar han hele hånden. Før han visste ordet av det, sto Rasmann plantet i det med begge føttene. Sannheten er at uten han, ingen bok. Han har skrevet alle mine håndskrevne tekster på Pc. Alle bildene har Rasmann scannet og avfotografert, samtidig som han har skrevet, samlet og bearbeidet en rekke av kapitlene. Ikke minst kapittelet om andre verdenskrig, hvor Rasmann skildrer sin opplevelse av de vonde okkupasjonsårene.

Positiv energi og oppbakking, alltid oppfulgt av fru Poldens gode kaffe med tilbehør. Tusen takk, Rasmann!

Med dette håper jeg at «Helleland før og nå» vil være til stor glede og inspirasjon. Velkommen til Helleland.