Da vi fikk kameraer

g , stor forbokstav, punktum S pråkbok: 9 Setnin • Bruk BOI på side 32–33. • Hvilken tegning liker du best?

Fortell hvorfor.

Gåter

Hvilket tau kan ikke knyttes? Svar: Fortau kan ikke knyttes.

Hva er likheten mellom en lærer og en sky? Svar: Begge kan regne.

Hva begynner alltid et uvær med? Svar: «Uvær» begynner med bokstaven u.

Hvorfor spiller ikke tusenbein fotball? Svar: De rekker ikke å ta på seg fotballsko før kampen er over.

Jeg skal kunne

• bruke stor f forbokstav og punktum når jeg skriver Hvis du mister en gul hatt i Rødehavet, hva blir den da? Svar: Den blir våt.

32

Går trappen oppover eller nedover? Svar: Den står stille.

Hvor mange bokstaver er det i alfabetet? Svar: Det er ni bokstaver i «alfabetet».

Hvordan vet du at en banan er ute og bader? Svar: Skallet ligger igjen på stranda.

Hvilket er det lengste norske ordet? Svar: «Smile» er det lengste ordet. Det er en mil mellom første og siste bokstav. Hvorfor er ikke flodhesten redd for tigeren? Svar: Flodhesten og tigeren lever i ulike verdensdeler. Hva blir resultatet om du gir en ape papir og blyant? Svar: Det blir apestreker.

Hvilken måned er den korteste? Svar: Det er mai. Det er tre bokstaver i «mai».

Oppgaver

Språkbok s. 26 Arbeidsbok språkbok s. 13 Lesebok s. 32 Arbeidsbok lesebok s. 15 Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no

Bestem sammen: og svar i gåtene. Når dere har lest Hvorfor skal vi lese denne teksten, tror gjennom gåtene noen ganger, kan den dere? som leser spørsmålet, velge blant gåtene, og den som svarer, måtte lete Plasser pilen på lesehjulet. etter rett svar. Dette kan også være morsomt å gjøre i plenum. Læreren Se på målene og Før du leser. Merk: eller en elev leser spørsmålet, og de Gåter I gåter trenger elevene også å vite at andre prøver å lese svaret i kor. spørretegnet er et av de store skille-

Mål og kriterier tegnene, i likhet med punktum og Leseoppdragutropstegn. Les teksten minst én gang stille og

Jeg skal kunne Under arbeid med teksten én gang høyt. Etter det leser du * bruke stor forbokstav og Repeter sammen med elevene: dine favorittgåter høyt for noen på punktum når jeg skriver Hva betyr det å leke med ord? Leker vi skolen eller hjemme. Husk å lese – vite at vi har stor bokstav først med ord når vi forteller gåter? gåtene slik at det blir spennende i en setning å høre på, og slik at du får fram – vite når en setning slutter La elevene øve på å lytte til gåtene og poenget. Hva må du gjøre med reflektere over innholdet i svarene. stemmen din for at det skal bli Denne teksten kan leses på flere måter, moro for dem du leser for? Før arbeid med teksten gjerne i kombinasjon med hverandre. Fortell en gåte for klassen. Kanskje Teksten bør uansett leses sammen i noen av elevene kan fortelle en gåte? plenum eller med læringsvennen først. Etter arbeid med teksten Minn elevene på strategier de har Elevene jobber med oppgavene på side Bruk BOI på teksten. Snakk sammen, lært før: finne viktige ord i teksten, og 33. Oppgave 1 kan gjøres muntlig eller i plenum eller med læringsvennen, om stoppe opp dersom det er ord de ikke skrives i en leselogg. Oppgave 4b kan hvilke illustrasjoner elevene liker best. forstår. I vitser og gåter er det viktig at skrives for hånd eller på pc. Forbered Øv på å begrunne svarene. elevene får forklart at ordene må stå i gjerne arbeidet med å ha klar noen Hvorfor liker dere denne tegningen? en sammenheng for at vitsen skal bli vitse- og gåtebøker i klasserommet. Er det noen som liker samme tegning, morsom. men av en annen grunn? Hvis tegnin- Elevene kan bytte på å lese spørsmål gen er morsom, hva er det som gjør den så morsom?

• 1 Tenk selv • 4 Skriv

Hvilke tre gåter liker du best? a Lån en gåte- eller vitsebok på • 2 Les Les gåtene for dem hjemme. biblioteket, eller finn gåter og vitser på internett. Hvilke tre gåter liker de best? b Lag en gåte- og vitsebok. • 3 Skriv Husk stor forbokstav og punktum. Skriv to av favorittgåtene dine. Husk stor forbokstav og punktum. Arbeidsbok til lesebok side 15 Vurderingseksemplar ? D D MÅLENE? MÅLENE 33

Forenkling

Velg ut noen av gåtene som elevene kan fokusere på. Antallet gåter varierer etter elevens forutsetninger. Gåter og vitser kan være krevende for noen elever siden de har mange ordspill og språklige finesser. Bruk tid på å gå gjennom og forklare disse ordene.

Mer å gjøre

• Elevene ber tre eller flere voksne personer om å fortelle gåter som de husker fra barndommen sin. Gåtene skrives inn i en tabell. Er det noen gåter som mange husker? Er det noen gåter som er sjeldne? Gåter fra andre land?

Nye Zeppelin 3 Digital

Her finner du leseboka beriket med lyd, slik at dere kan høre lesetekstene opplest. Med digitalboka kan dere blant annet zoome inn på deler av teksten og markere tekst.

Gåte Antall personer som husket gåten

Arbeidsboka

I arbeidsboka side 15 får elevene en skrive- og tegneoppgave knyttet til temaet. Hvem er det som går og går og aldri kommer til døra?

lll

Hvorfor står svenskene i vinduet når det lyner?

llll • Ta kopi av side 32–33 og klipp spørsmål og svar fra hverandre. Elevene skal sette gåtene sammen igjen. Sang Lillebjørn Nilsen: «Er de’kke rart?» Ukjent: «Alle hjerter banker ...» Skriveaktiviteter • Som foreslått i oppgave 4 på side 33 kan elevene lage egne vitse- og gåtebøker. Lag fine forsider til bøkene, og bind dem gjerne inn med laminerte ark, tapet eller annet stivt papir. Husk å datere bøkene! • Elevene skriver av noen av gåtene fra side 32 og 33, men de utelater minst tre ord fra hver gåte. La læringsvennen finne ordene som mangler og fylle dem inn. Muntlige aktiviteter • Spør elevene om de husker en fortelling der det var viktig å løse gåter. Repeter fortellingen om sfinxen fra arbeidsboka til språkboka, side 6. Lek sfinxen. • Elevene lærer seg et par av gåtene utenat og framfører dem for klassen. Klassen lytter og gir positiv respons med fokus på framføring: stemmeleie, Vurderingseksemplar flyt, innlevelse, tempo og volum.

Vurderingsaktivitet

EXIT-oppgave: Elevene skriver sin favorittgåte på et kort som de skal gi til læreren når de går ut av klasserommet. De sjekker selv om de har med stor forbokstav og punktum/spørretegn.

Vi kan ha mange grunner for å lese en tekst Derfor leser vi tekster på forskjellige måter. Her skal vi høre om tre måter.

Slukelese

Du har vært på biblioteket og lånt en bok. Den ser spennende ut! Vel hjemme kryper du opp i sofaen og leser og leser. Du bare må vite hvordan det går! Hva du gjør? Du slukeleser!

Hvilke bøker kan du tenke deg å slukelese? Diskuter i klassen. Skriv en liste på tavla. Du har lest leseleksa to ganger. Nå skal du gjøre oppgavene nederst på siden.

En av oppgavene er: I teksten står disse ordene: farlig, virkelig. Finn ordene og les setningene der de står.

Hvor var det nå de sto, disse ordene? Du lar øynene gli over sidene. Kanskje bruker du fingeren bortover linjene til du finner ordene. Hva du gjør? Du leteleser!

Prøv å finne ordet du i denne teksten. Bruk fingeren langs linjene! Hvor mange du er det?

Skumlese

34

Språkbok s. 29 Arbeidsbok språkbok s. 14 Lesebok s. 34 Arbeidsbok lesebok s. 16–17 Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no • å lese for å lære og læring og ha et mål å jobbe mot. • å lese for å gjøre Til Nye Zeppelin lesebok og språk• å lese for å oppleve bok finner du lettlesversjoner av flere tekster. Disse har samme utseende og Legg til rette for at elevene får oppleve tema som tekstene i elevboka og kan og bli bevisste på alle tre hovedformål- brukes slik at alle får lettere tilgang til ene i lesingen. både innhold og lesestrategier.

I dybden: Hvordan leser vi?

I dette lærekapitlet ser vi nærmere Når elevene har reflektert over for- I Nye Zeppelin lærerveiledning anbepå noen måter vi kan lese på. Vi har mål et med lesingen, kan de også faler vi at læreren modellerer lesing tidligere vist lesehjulet, som bidrar til vurdere hvordan det er formålstjenlig av de fleste tekster: Vis, tenk høyt og å gjøre elevene bevisste på hvorfor vi å lese nettopp denne teksten. Det å sett ord på alt du gjør i arbeid med leser ulike tekster: kunne velge en passende lesemåte er tekster. Forskere peker på at læreren er en viktig forutsetning for å kunne ta i den mest betydningsfulle ressursen og Nå skal jeg… bruk strategier i arbeid med tekst- og modellen for elevenes kunnskapsutvikleseforståelse. Lesemåtene vi omtaler ling. Når du viser elevene veien inn i en på side 34–35 er: tekst og modellerer valg av strategier, blir modelleringen ekstra troverdig • slukelese – ofte det vi gjør når vi leser (Jansson og Traavik, 2014, s. 62). Husk for å oppleve å følge opp modelleringen med lærelese for • skumlese – når vi kikker raskt over en samtaler og refleksjon, og gjør elevene å gjøre tekst, en bok eller en avis aktive i sin egen læring. • letelese – når vi leter etter informasjon eller svar på spørsmål inni teksten

Du har hentet avisen i postkassa.

Nå sitter du ved kjøkkenbordet og bl blar igjennom den. Er det noe som er morsomt for deg, tro? Er det noen fine bilder? Noen tegneserier? Øynene farer over sidene. Hva du gjør? Du skumleser! Bla i leseboka. Skumles to ulike tekster. Hvilken tekst har du mest lyst til å lese? Arbeidsbok til lesebok side 16–17 Vurderingseksemplar 35 lese for å oppleve

lese for å lære

På 3. trinn er det store variasjoner i elevenes lesenivå. Noen leser flytende og med god forståelse, mens andre leser på et mer fonologisk nivå og bruker tid på å trekke sammen lydene til ord. Selv om variasjonene er store, vil alle tjene på å reflektere over lesing

Det er også viktig at læreren skaper en kultur for lesing i klasserommet. Ha variert litteratur tilgjengelig til enhver tid, og sett av tid hver dag til lesing – inkludert tid til slukelesing og lesing for å oppleve. Les mer i Benthe K. Janssons bok Norskboka 2 (Universitetsforlaget, 2014).

I arbeidsboka side 16–17 får elevene oppgaver knyttet til temaet.

For dette I dybden-kapitlet finner du Hvordan leser vi? under Strategier på Nye Zeppelin 3 Digital.

Lesehjulet finner du også som kopiark (nr. 8) på Nye Zeppelin 3 Digital. Vurderingseksemplar

utropste gn g n o g Språkbok: 10 Spørrete • Bruk BOI på side 36–38. • Teksten handler om Mia og Tor.

Har du lest om dem tidligere?

Mias bod

– Hva gjør du? spør Tor. – Jeg skal lage bod, sier Mia. – Jeg skal selge alt mulig. Pengene går til Redd Barna. – Kan jeg bli med? spør Tor. – Da må du ha noe å selge, sier Mia. – Jeg skal lete, sier Tor.

Tor fyker rundt hjemme. Han finner masse. – Jeg fant, jeg fant! roper han. – Hva fant du nå? spør mor. – Får jeg selge denne? spør Tor. – Og denne? Og denne? – Bare selg, sier mor. – Her er mer.

Jeg skal kunne

• lese setning ger med spørretegn og utropstegn • skrive spørsmål med spørretegn Tor har funnet en hel haug med ting. – Jeg gleder meg til å selge! sier han. – Jeg elsker å selge! Mia og jeg skal ha verdens beste bod!

Så begynner Tor å bære. Han må gå flere runder. Tor bærer. Svetten siler.

Mia peker og bestemmer. – Luene skal dit, sier hun. – Vasene må hit. Lekene skal dit. Bøkene må hit. Tor blir litt lei. – Skal du bestemme alt? spør han. Mia svarer ikke. – Jeg blåser opp ballonger, sier Tor. – Blå blir finest. – Stopp! roper Mia. – Ikke ta blå. Gule og røde er penest. Tor blåser til han blir gul og rød i fjeset og ganske sur. – Må du bestemme alt? spør han. Mia svarer ikke nå heller.

Mia lager plakat. Hun skriver med store bokstaver. Tor leser høyt: – Mias bod? HALLO …?! – Boden var min idé, sier Mia. – Da er det min bod.

36

Språkbok s. 29 Arbeidsbok språkbok s. 14 Lesebok s. 36 Arbeidsbok lesebok Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no

Se på målene og snakk om hva elevene må huske på for å lære seg dette. Husk at målene finnes Nye Zeppelin 3 Digital

Under arbeid med teksten

Repeter hva en replikkstrek er. Modeller Mias bod tekstlesing ved å lage ulike stemmer for Mia, Tor og mor. Hvis dere har teksten Teksten i dette kapitlet har mye direkte framme på den digitale tavla, blir det tale og er godt egnet for å øve på å lettere for alle elevene å orientere seg lese med ulikt tonefall. For å vite på samme sted i teksten. La elevene hvilket tonefall setningen krever, må prøve seg på å lese med ulike stemmer. elevene kaste et blikk på slutten av Merk dere setninger som stopper med setningen før de leser. Dette går lett utropstegn og spørretegn. for en god leser, men kan være utfor- Hvordan har vi lest disse setningene? drende for andre. Vær oppmerksom på Før arbeid med teksten de elevene som trenger hjelp til å til- Se på Før du leser. Bruk BOI på teksten. Lag en enkel tabell, og tell opp hvor passe tonefallet. Dere kan lese mer om Elevene kan gjøre dette individuelt. mange setninger som slutter med Tor og Mia i bøkene Mia velger leken, La dem tenkeskrive i ett–to minutter spørretegn, utropstegn og punktum. Verdens beste Tor og andre bøker av med utgangspunkt i Før du leser- Dette kan dere gjøre i plenum eller Anneli Klepp. spørsmålene. La de elevene som med læringsvennen. ønsker det, fortelle hva de mener teksten handler om. Leseoppdrag Hvorfor skal vi jobbe med disse sidene (for å lære, oppleve eller gjøre)? Les teksten høyt tre ganger. Prøv Hvordan bør vi lese denne teksten? å lese med rett tonefall og trykk Plasser pilen på lesehjulet. i spørsmål og utrop. Merket du forskjell fra første gang du leste, Les mer om tenkeskriving i generell del til siste gang? Synes du det var i denne lærerveiledningen. (s. 17) lettere å lese teksten på rett måte når du hadde øvd?

Mål og kriterier Jeg skal kunne

* lese setninger med spørretegn og utropstegn – vite hvilket tonefall vi må bruke i ulike typer setninger – vite hvordan de ulike tegnene ser ut * skrive spørsmål med spørretegn – vite hva et spørsmål er – vite hvordan vi skriver spørretegn Vurderingseksemplar 37

– Men jeg er jo med! roper Tor. – Min bod, sier Mia. – Bare ta boden! brøler Tor. – Jeg vil ikke være med! Tor titter ut bak gardinen. Der ute er Mia. Hun ordner med boden. Nå får jeg ikke selge, tenker Tor. Men jeg elsker jo å selge. Mia og jeg skulle ha verdens beste bod. Nå ble det bare verdens verste dag!

Anneli Klepp

Oppgaver

38 • 1 Tenk selv

a Hva synes du om Mia? Om Tor? b Hva tror du skjer videre?

• 2 Les og finn

a Finn setninger i teksten med spørretegn og utropstegn. b Les setningene høyt.

Hvordan leser vi setninger • med spørretegn? • med utropstegn?

Etter arbeid med teksten Skriveaktiviteter • EXIT-oppgave: Elevene sier sin valgte Elevene jobber med oppgavene på side • Skriv videre: Hvordan gikk det med setning til læreren på vei ut av klasse38. Oppgavene kan gjøres både munt- Tor og Mia? Elevene kan få ulike opp- rommet og forteller om setningen er et lig og skriftlig. Oppgave 1 kan brukes drag. Noen elever skriver en trist slutt, spørsmål eller et utrop. til tenkeskriving hvor elevene får skrive andre elever lager en lykkelig slutt. fritt i ett–to minutter uten krav til sjan- Tekstene kan skrives for hånd eller på Mer å gjøre ger. Elevene kan lese for læringsven- pc. • Del elevene inn i grupper eller nen sin dersom de ønsker. • Lag lister: Hva gjør deg sint? Hva gjør læringspar, og del teksten mellom deg glad? dem. Hver gruppe lager en tegning til sin del av teksten. Til slutt kan alle Forenkling Muntlige aktiviteter gruppene etter tur gjenfortelle sin del For noen elever kan teksten være litt Sitt i ring. La elevene få tenke i 20 av teksten ved hjelp av bildene. De lang. Les sammen med elevene. Pek sekunder: kan også bytte tegninger og gjenforpå ordene dere leser. Elevene kan få Hva gjør deg glad? telle hverandres del av teksten. Snakk ansvar for å lese replikkene til Mia eller sammen: Tor når dere kommer til dem. Læreren begynner med å fortelle en Kan tegninger hjelpe oss med å huske La elever som trenger det, få lengre ting som gjør han eller henne glad. noe vi skal gjenfortelle? tid dersom dere bruker tenkeskriving, Bruk hele setninger. Eleven til venstre men pass på at det ikke blir for lenge. gjentar hva som gjør læreren glad, og • Lag tegneserier. Oppmuntre elevene Tenkeskriving er mest motiverende sier en ting som gjør han eller henne til å lage spørsmål og utrop i snakkedersom den foregår over et avgrenset glad. Neste elev gjentar hva forrige boblene. tidsrom. elev sa, og sier en ting for seg selv. • Lek 20 spørsmål. En elev skal tenke Denne øvelsen er god lyttetrening. på et ord. Hjelp elevene med å komme Nye Zeppelin 3 Digital Øvelsen kan gjentas med andre spørs- på et ord dersom de trenger det. Her finner du leseboka beriket med mål: Resten av klassen skal spørre seg fram lyd, slik at dere kan høre lesetekstene Hva gjør deg sint? Hva gjør deg trist? til hvilket ord eleven tenker på. Eleven opplest. Med digitalboka kan dere som tenker på ordet, får kun svare blant annet zoome inn på deler av Vurderingsaktiviteter med ja eller nei. Klarer elevene å gjette teksten og markere tekst. • Gå gjennom målene, og la elevene ordet før dere har stilt 20 spørsmål? velge et spørsmål og et utrop fra teksten som de leser med rett tonefall for sin læringsvenn.

• 3 Skriv

Skriv et spørsmål til Mia og et spørsmål til Tor.

Husk spørretegn.

• 4 Skriv

Skriv i leseloggen din: • Dette synes jeg Tor skal gjøre • Tre ord til ordbanken min

?D D M MÅ NEE? E Vurderingseksemplar

• Bruk BOI på side 39–41. • Hva liker du ved tegningen nedenfor?

Er det noe du ikke liker? Fortell.

La meg gjette hva du heter

Jeg tror at du heter Kjell. Hva? Er det ikke Kjell likevel? Da heter du kanskje Ida? Eller Knut eller Per eller Frida? Eller heter du kanskje Peter? Det er det jo mange som heter. Eller er du en Jens eller Hanne? Eller heter du rett og slett Anne?

Til etternavn heter du Fransen. Nei, hørte jeg feil? Var det Hansen? Kanskje bærer du navnet Viken? Eller Pettersen, Skog eller Sniken? Du minner nok litt om en Bratten eller Mo, eller Lyng eller Knatten. Eller er det så enkelt som Svingen? Eller heter du Ingentingen?

Jeg skal kunne

• skrive forna avn og etternavn med stor forbokstav • fortelle hvordan jeg fikk navnet mitt

n g etternav pråkbok: 11 Stor forbokstav i fornavn o S

Linde Hagerup

Oppgaver

Språkbok s. 32 Før arbeid med teksten

Arbeidsbok språkbok s. 15 Se på Før du leser. Bruk BOI på teksten

Lesebok s. 39 på side 39. La gjerne elevene tenke-

Arbeidsbok lesebok s. 18–19 skrive i ett–to minutter før samtale

Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no med læringsvennen eller i plenum. Bruk spørsmålene fra Før du leser som utgangspunkt for tenkeskriving eller La meg gjette hva samtale. du heter Se på målene, og snakk om hva elevArbeidet med denne teksten bygger ene må huske på for å lære seg dette. videre på kapittel 11 i språkboka, stor Hvorfor skal vi arbeide med denne tek- Etter arbeid med teksten forbokstav i fornavn og etternavn. sten? Hvordan er det lurt å lese denne Elevene jobber med oppgavene på side Målene på side 39 hører til tekstene på teksten? 39. Vis elevene hvordan de skal sette side 39–41, men tekstene behandles opp navnene i oppgave 1a. Les opp hver for seg her i lærerveiledningen. Plasser pilen på lesehjulet. navnene elevene har laget. Forslag til skriveaktiviteter og muntlige aktiviteter vises etter omtalen av side Under arbeid med teksten 40–41. Vi anbefaler at læreren modellerer Forenkling lesingen av teksten før elevene arbei- Teksten kan kopieres opp i større

Mål og kriterier der enten individuelt eller i grupper. format. Det kan være tilstrekkelig for Minn elevene på strategiene fra språk- enkelte elever å konsentrere seg om én boka kapittel 1–3. Snakk sammen: av delene fra teksten.

Jeg skal kunne Hva synes dere om denne teksten? * skrive fornavn og etternavn med Hvilken type tekst er dette? Finner dere Nye Zeppelin 3 Digital stor forbokstav rimordene? Hvor i setningene er rimor- Her finner du leseboka beriket med – vite hva et fornavn er dene plassert? lyd, slik at dere kan høre lesetekstene – vite hva et etternavn er opplest. Med digitalboka kan dere blant * fortelle hvordan jeg fikk navnet Kanskje noen av elevene merker seg at annet zoome inn på deler av teksten og mitt ordene Kjell og likevel rimer, selv om markere tekst. – kunne fortelle om navnet sitt, de ser at det bare er en l i likevel? Kan enten fakta eller fantasi dere finne flere navn som rimer? Er det Arbeidsboka noen navn i klassen som rimer på noe? I arbeidsboka side 18–19 får elevene flere oppgaver knyttet til temaet.

• 1 a Leseoppdrag Les teksten tre ganger. Les sakte første gang og prøv å øke tempoet hver gang du leser. Greide du det? Siste gang kan du lese for en voksen. Be den voksne løfte en tommel hver gang du leser et navn. Greide den voksne det? b Bruk fantasien: Skriv et etternavn etter hvert av fornavnene. Husk stor forbokstav i fornavn og etternavn! Skriv Hvilke fornavn finner du i teksten? Skriv fornavnene under hverandre. 39 Vurderingseksemplar

Vet du hvordan du fikk navnet ditt? Barn kan få navn etter besteforeldre, tanter eller onkler. Noen foreldre kaller opp barna sine etter kjente sangere eller personer i bøker eller på film.

I mange land er det vanlig å gi barn religiøse navn. For eksempel er navn fra Bibelen populære for tiden. Markus, Mathias, Peter, Elias, Isak, Johannes, Jonas, Tobias, Maria, Sara, Eva og Rakel er slike navn. Muslimske foreldre velger gjerne navn som er knyttet til deres tro, for eksempel Muhammad, Hassan, Osman, Amina, Aisha og Fatima.

I Afrika får barn ofte navn etter det som skjer. I Ghana er Kofi et vanlig guttenavn. Det betyr «født på en fredag». Hvis en gutt heter Kofi Annan, vet vi at han er født på en fredag, og at han er nummer fire i søskenflokken! Annan betyr nemlig «fire». De to barna på bildet heter Jepkoech og Kiptoo. De er fra Kenya. På språket deres betyr jep «jente» og kip «gutt». Koech betyr «når det begynner å lysne», og too betyr «besøk». Hører vi navnet Kiptoo, vet vi straks at det er en gutt som ble født da moren hadde besøk! Hva tror du Jepkoech betyr?

40

Språkbok s. 32 Arbeidsbok språkbok s. 15 Lesebok s. 40 Arbeidsbok lesebok Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no

Forenkling Mer å gjøre

Denne teksten finnes i en lettlesversjon • Lag egne illustrasjoner a la illustrapå Nye Zeppelin 3 Digital. sjonen på side 39. Tegn opp store spørre- og utropstegn, og la elevene Skriveaktiviteter tegne sine egne navn inni. Fargelegg Elevene kan lage navnelister på mange hele figuren. Oppgaven kan løses på ulike måter: flere måter: felles for hele klassen eller Hva heter du? – med fin skrift i mindre grupper. Oppgaven kan også – med ulike farger gjøres hjemme med navn fra familie og Før arbeid med teksten – med doble bokstaver venner. Bruk BOI før dere leser. Se på de tre – med kontrastfarger • Lag en ordsky! På nettet finnes flere tegningene på side 40. – røde vokaler og blå konsonanter verktøy som hjelper dere med å lage Hva mener man med at du ikke kan På sidene som omtaler kapittel 11 i en ordsky. Skriv inn navn fra klassen, miste navnet ditt? Hva synes dere om språkboka, finner dere mange ideer til andre på skolen, navn i familiene osv. navnet deres? Hvorfor er det viktig å skriftlig arbeid. Navn som forekommer ofte, vil stå ha et navn? med store bokstaver. Sjeldnere navn Muntlige aktiviteter står med mindre bokstaver. Under arbeid med teksten Elevene forteller hverandre om hvorLes teksten sammen i klassen eller med dan de fikk navnet sitt. Dersom de ikke læringsvennen. Stopp opp etter hvert vet det, eller dersom dere vil ha en avsnitt. Finn viktige ord og gjenfortell morsom vri på det, kan elevene dikte innholdet før dere leser videre. opp hva som skjedde den dagen de ble født, og late som at navnet betyr Etter arbeid med teksten dette. De kan også dikte opp morElevene jobber med oppgavene på side somme mellomnavn. 41. Oppgave 1 kan brukes til tenkeskriving. Elevene forteller til lærings- Vurderingsaktiviteter vennen hva de tenker. Oppgave 2 gjø- • Gå gjennom målene og snakk om res hjemme. I oppgave 3 kan elevene måloppnåelse. også begrunne hvorfor de synes disse • EXIT-oppgave: Si to fellesnavn og ett navnene er pene. egennavn til elevene når de går ut av klasserommet. Elevene forteller deg hvilket ord som skal ha stor forbokstav. • Bruk gjerne logg til egenvurdering.

• 1 Tenk selv • 3 Skriv

Hva la du spesielt merke til i * de tre peneste teksten «Hva heter du»? jentenavnene du vet • 2 Spør hjemme Hvordan fikk du navnet ditt? * de tre peneste guttenavnene du vet Husk stor forbokstav i navn!

Arbeidsbok til lesebok side 18–19 Oppgaver Vurderingseksemplar ? D D M MÅ NEE? E 41

n kbok: 12 Stor forbokstav i stedsnav pr å S • Bruk BOI på side 42–43. • Velg én tegning. Skriv hva du ser.

Skriv minst tre setninger.

Tenk deg at det går an

Tenk deg at det går an å bo i en vaskemaskin, et skrin, en cowboyhatt eller en godteripose. Hvordan ville DU likt det, tro?

Jeg skal kunne

• skrive steds snavn med stor forbokstav • fortelle hva ordene i ordbanken betyr

brem Ordbank dose fornem musikant renstemme

En glad musikant fra Berlin har hus i en vaskemaskin. Han syns det er gøy å vaske sitt tøy mens han renstemmer sin fiolin. En sjømann fra Kattegat har arvet en cowboyhatt. Han liker å sitte på bremmen og titte mot himmelen en stjernenatt.

En sukkersøt jente fra Fosen hører hjemme i godteriposen. Med fliser på badet av hvit sjokolade, får hun i seg den daglige dosen.

Kristin Roskifte (utdrag)

Oppgaver

42

Språkbok s. 34 Arbeidsbok språkbok s. 16 Lesebok s. 42 Arbeidsbok lesebok s. 20–21 Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no

Gjør oppgavene som forklart i Før du Teksten er i hovedsak skrevet med leser. Elevene kan fortelle til lærings- verselinjer som likner en limerick, men vennen hva de har skrevet om tegnin- er ikke like strengt satt opp. Tell antall gene. De kan få innspill fra hverandre stavelser i versene, og se etter mønster. før de skriver litt mer. Ha en frivillig Elevene kan lese versene for læringsrunde i plenum. vennen. Læringsvennen gir tilbakemelding på flyt og rytme. Les gjentatte Tenk deg at det går an Bruk BOI på side 42–43. Se på målene, ganger, og lytt etter om det blir bedre og repeterer hva elevene må huske på flyt og rytme. Teksten gir dere anledning til å jobbe for å lære seg dette. mer med temaet fra kapittel 12 i språkboka: stor forbokstav i stedsnavn. Hvorfor skal vi lese dette? Hvilken lesemåte er det lurt å bruke? Leseoppdrag Bruk lesehjulet. Velg deg et vers fra sidene, og les

Mål og kriterier det til du kan det utenat. Øv på å Under arbeid med teksten framføre det for andre med god

Jeg skal kunne * skrive stedsnavn med stor bokstav Se på ordene i ordbanken. Vet noen av dere hva noen av disse ordene betyr? rytme, tydelig stemme og passe høyt volum. – vite hva et stedsnavn er * fortelle hva ordene i ordbanken betyr Se på illustrasjonene, og prøv om dere kan finne forklaringer på noen av ordene der. Etter arbeid med teksten Elevene arbeider med oppgavene på side 43. Oppgave 1 og 2 kan skrives eller gjøres muntlig.

En ung danserinne i Wien, hun bor i et skinnende skrin. Det er kanskje tull å ha dorull av gull, men hun føler seg fornem og fin.

• 1 Les og finn • 3 Skriv

a Les ordene i ordbanken. Rebus: Skriv svarene.

Finn ordene i teksten, og les høyt (Svarene står i diktet.) setningene der ordene står. a Hovedstaden i Østerrike

Hva betyr ordene? Forklar. b Sted i Norge som rimer på rosen b Hvor bor sjømannen? c Hav mellom Danmark og Sverige som

Musikanten? Jenta fra Fosen? rimer på satt

Danserinnen? d By i Tyskland som rimer på fin • 2 Tenk selv Hvem ville du helst ha vært: • 4 Skriv Skriv et nytt vers:sjømannen, musikanten, En … fra … jenta fra Fosen eller danserinnen?

Hvorfor?

?D D M MÅ NEE? E Arbeidsbok til lesebok side 20–21 Vurderingseksemplar 43

Før arbeid med teksten

Samtal med elevene om hva de har lært om stor forbokstav i stedsnavn. Husker dere hvorfor det var viktig å skrive stor forbokstav i stedsnavn? Les teksten sammen. Ved første gjennomlesing kan dere stoppe opp når dere treffer på ord fra ordbanken. Elevene kan få i oppdrag å be deg om å stoppe på rette steder. Øv på å lese med rytme. Finner elevene en rytme som går igjen i versene? Her finnes det mange ord i ordbanken. Dersom elevene har egne ordbankbøker, kan de skrive ordene inn her, bruke dem i en setning og gjerne tegne en forklaring til. Husk at ordbankbøker kan brukes til alle spennende og nye ord dere treffer på.

Eksempler på spennende ord kan være slike som elevene ikke visste betydningen av på forhånd, eller ord som har interessante bokstavkombinasjoner (skj, kj, sj, dobbel konsonant osv.).

Forenkling

Elever som trenger det, kan konsentrere seg om kun ett eller to av versene. Elevene kan få ordene fra ordbanken forklart på forhånd før de selv leter etter dem i teksten og tegner eller skriver en forklaring til dem.

Vurderingsaktiviteter

• Gå gjennom målene og snakk om måloppnåelse. • EXIT-oppgave: Si to fellesnavn og et stedsnavn til elevene når de går ut av klasserommet. Elevene forteller deg hvilket ord som skal ha stor forbokstav. • Bruk gjerne logg til egenvurdering.

Mer å gjøre

Lek i gymsal eller ute: Dette er en versjon av «Haien kommer». Hjørnene representerer ulike byer. En elev er storm. Elevene som hører «hjemme» i ulike byer, er ute og løper helt til Nye Zeppelin 3 Digital eleven som er storm, roper: «Det Her finner du leseboka beriket med stormer!» Da er det om å gjøre å løpe lyd, slik at dere kan høre lesetekstene hjem til sin by uten å bli tatt til fange. opplest. Med digitalboka kan dere Blir du tatt, må du hjelpe stormen i blant annet zoome inn på deler av neste runde. teksten og markere tekst.

Arbeidsboka

I arbeidsboka side 20–21 får elevene flere oppgaver knyttet til temaet.

Skriveaktiviteter

• Skriv versene på pc. Elevene øver på å lese en verselinje, memorere den, skrive den på pc og til slutt kontrollere om de har skrevet den riktig. Vis elevene hvordan de lager linjeskift. Versene kan henge på veggen ved siden av pc-skjermen. Dette passer også bra som aktivitet til stasjonsundervisning. • Let i diktbøker for barn etter flere dikt med mønster som i en limerick. Skriv av versene på pc eller papir. • Lag egne limericker. Gi elevene starthjelp til skrivingen som i oppgave 4, side 43. Ha med en eske eller pose med gjenstander som de kan ta utgangspunkt i for skrivingen sin – bilder på digital tavle kan også være inspirasjon, gjerne av stedet hvor elevene bor.

Vurderingseksemplar

Muntlige aktiviteter

Les dikt for yngre elever på skolen. Inviterer første eller andre trinn til diktopplesing. Dere kan bruke dikt som elevene selv har laget, dikt fra barnediktsamlinger eller en kombinasjon av disse. Her er det gode mulig heter for differensiering. Ha generalprøve hvor dere øver særlig på å variere stemmebruk og intonasjon i framføringen av tekstene.