4 minute read

Lyse fremtidsutsikter i praktfull natur

Abruzzo er et område å følge med på når det kommer til vin, med mange små vinmakere som har kommet langt på vei med å gjenopprette områdets rykte. I tillegg til god vin, byr regionen på vakker natur og er et perfekt feriested.

Vakre Abruzzo har det meste, fantastiske strender, alpine fjell, flotte skoger, variert og god mat, og ikke minst gode viner. Der området før var kjent for ganske stor produksjon og mye kommersiell vin, finner du nå en region i endring.

Abruzzo ligger på østkysten av Italia, kun et par timers kjøring fra Roma. Den er kjent som den grønneste regionen i Europa og rundt en tredel av regionen består av nasjonalparker og vernede områder.

Montepulciano d’Abruzzo er vinområdets stolthet, og det er en rødvin med lang historie. De aller beste har alltid vært veldig gode med et veldig godt lagringspotensial. Sett bort fra de beste vinene laget av montepulciano, har Abruzzo lenge vært mest kjent for kvantitet foran kvalitet. Store kooperativer har laget enkle viner av montepulciano og trebbiano, og det har bidratt til at regionen ikke har hatt det beste ryktet, og kanskje spesielt for viner laget av trebbianodruen.

Legendariske produsenter som Valentini og Emidio Pepe har imidlertid for lengst vist hvilket potensial som bor i trebbiano. Og det dukker heldigvis opp flere produsenter med egne vinmarker, som ofte dyrkes økologisk, og med et større fokus på kvalitet. Dette gjør at fremtiden ser lys ut for trebbiano og mange av de andre lokale druene i Abruzzo.

Tror P Trebbiano Abruzzese

Sist jeg besøkte Abruzzo var det juni måned, og jeg ble bergtatt av den vakre naturen. De myke, litt rullende grønne åsene mot høye fjell og klart blått hav utgjør et vakkert landskap, men gjør også området ideelt for dyrking av vindruer. Det er mange steder store temperatursvingninger fra natt til dag, og når du kombinerer dette med mye solskinn, godt med vind fra det nærliggende havet og passende nedbør, får Abruzzo et klima som er perfekt for vinproduksjon.

Det gjør selvfølgelig også at det dyrkes mye annet i Abruzzo, ikke bare vindruer, og det biologiske mangfoldet i regionen er stort. Det var de fleste produsentene jeg møtte svært stolte av, og det gjør det lettere å opprettholde et godt biologisk mangfold også i egne vinmarker.

En av vingårdene jeg besøkte på turen var Terraviva, som direkte oversatt betyr levende jord. Terraviva er en liten fa- miliedrevet vingård, som ligger mellom de voldsomme Gran Sasso-fjellene og Adriaterhavet. Vingården er sertifisert økologisk, og alle druene høstes for hånd. Vi blir vist rundt i vinmarkene av Federica Topi og hennes far, før hennes mor lager middag til oss og vi spiser sammen med familien. Et ekte familiested hvor vi får kjenne på kjærligheten, mens vi selvfølgelig smaker nydelige viner.

Federica på vingården Terraviva snakker spesielt om druen trebbiano abruzzese, som ofte har litt mer syre og litt bedre lagringspotensial enn sin bror trebbiano toscano. Frederica omtaler den som en kraftig drue og viser oss vinmarken med deres trebbiano abruzzese plantet for over 50 år siden.

Jeg spør Federica om druen pecorino, som jeg virkelig har fått øynene opp for under mitt besøk i Abruzzo. Det er en drue som kanskje har litt mer mineralitet og salthet, enn for eksempel trebbiano, og oppnår kanskje en litt større kompleksitet. Det er en drue som har lang historie, helt tilbake til tidlig 1800-tall. For ikke lenge siden var den i ferd med å bli nesten utryddet fra Italias vinmarker. Kanskje fordi mange erstattet den med trebbiano som ga mye høyere avkastning og dermed større inntekter.

Nå har den fått en slags ny oppstandelse, mye fordi den gir lavere avkastning og dermed høyere kvalitet. Den er dessuten verdsatt for sin gode syre og fine mineralitet. I tillegg til syren har den også en lett kremet og krydret munnfølelse som gjør den ganske lagringsdyktig. Pecorino dyrkes nå i Marche, hvor den mest sannsynlig oppsto, og i Abruzzo hvor jeg hittil har smakt de beste eksemplarene.

Pecorino For Fremtiden

Den første pecorinoen jeg smakte, var hos Emidio Pepe noen år tidligere, det var en stor og fantastisk vin som alle hans viner, men så har jeg ikke smakt mange pecorinoer siden det. Helt til jeg i fjor var tilbake i Abruzzo og skjønte at det var gode viner. Blant annet Talamonti Trabocchetto Pecorino 2020 som lukter av blomster og gule frukter, er lett aromatisk på smak, men balansert med fin mineralitet og salthet. Også

Terravivas Pecorino Ekwo 2017 som dessverre ikke er tilgjengelig på Vinmonopolet, er nydelig. Den lukter av aprikos, har en flott syre, litt moden frukt og også denne deilig salt og mineralsk.

Mange av de andre vinmakerne vi møter, snakker varmt om pecorino, og noen få går så langt som å si at den kanskje er fremtiden for hvitvin i Abruzzo. Federica forteller at pecorino er hennes favoritt til sjømat som østers og kråkebolle, og hun fremhever kvalitetene til druen, men allikevel er hun veldig opptatt av å fremheve trebbiano, druen som har et litt ufortjent dårlig rykte.

Emidio Pepe er blant vinmakerne som klarer å lage fantastiske utgaver av både pecorino og trebbiano. Emidio Pepe startet sitt vineri i 1964, hvor det klare målet var å vise lagringspotensialet i montepulciano og trebbiano. Han er nå blitt over 90 år, men er fortsatt aktiv i firmaet og følger spesielt godt med i vinmarkene. Sammen med sine døtre og barnebarn lager han fortsatt vin etter samme filosofi som i starten.

Alt blir gjort etter biodynamiske prinsipper, det brukes ingen sprøytemidler og de gjæres naturlig i glaserte sementtanker. Emidio Pepe er veldig opptatt av arbeidet som blir gjort i vinmarkene, altså hvilke sorter som er plantet hvor basert på helling i vinmarken, næring i jorden, og hvordan de beskjæres. Han ønsker å vise frem jordsmonnet og årgangsforskjeller i vinene, og er som nevnt opptatt av lagringspotensialet.

Hos Emidio Pepe finner du en imponerende kjeller med over 400 000 flasker som ligger på vent for å bli solgt. De slipper vinene etter hvert som de selv føler at de er klare, noe som gjør at enkelte årganger blir liggende en god stund i kjelleren før de er klare for markedet. Dette gjøres for både montepulciano og trebbiano, og nå for pecorino også. Selv om Emidio Pepe lager noen av de beste vinene av trebbiano i området, så ser de også potensialet i pecorino. De har plantet en god del pecorino, og lager fantastiske, mineralske og litt store viner av druen, og de vil nok bare bli bedre og bedre etter hvert som vinstokkene blir eldre.

Om artikkelforfatteren

Marte Øyen Nordahl er Apéritifs mat- og vinekspert og skriver for både nettsiden og magasinet. Marte holder også kurs i Apéritif-regi. Hun er utdannet vinkelner og har lang erfaring fra restaurantbransjen med ansvar for innkjøp og servering av vin og mat og vin i kombinasjon.

This article is from: