Hurra for monopolet

DET GÅR IKKE en time uten av du blir eksponert for nyheter om økte priser enten det er mat, energi, husleie eller innsatsfaktorer som papiret du nå leser på. Slitasjen på oss alle er stor.

Derfor er det en god trøst at prisene på vin eller andre Vinmonopol-produkter ikke følger resten av markedet.

For da fasiten kom for 1. januar-prisene, var det bare 10 prosent av de 31 000 produktene på Vinmonopolet som økte mer enn inflasjonen. 7000 produkter har null prisøkning, og 10 000 produkter går sågar ned i pris. Mesteparten ørsmå justeringer, ikke en gang en krone.

Det som øker, er viner og brennevin i luksussegmentet som følger en annen og internasjonalt bestemt pris- og etterspørselskurve som gjør dem til investeringsobjekt, mer enn nytelsesobjekt. Det fremste eksempelet er vinverdenens ypperste gullkalv, Domaine de la RomaneeConti – DRC, som folk i skrivende stund har ligget i kø i fire uker for å sikre seg. Selv om disse vinene og andre burgundere i toppsjiktet er svindyre, er de forholdsvis «billige» i Norge.

Men de utgjør en mikroskopisk del av vinmarkedet, og deres prisutvikling har liten påvirkning på prisene utenfor ultrapremiumsegmentet.

Hverdagsvinene som vanlige folk kjøper, økte altså ikke i januar, og det til tross for en betydelig kostnadsøkning for vinprodusentene gjennom 2022. Selv om det kan hevdes at det ikke er bærekraftig, og det kan komme prisøkninger senere i år, er det likevel en god trøst oppi alt det trøstesløse: at du fortsatt kan kjøpe favorittvinen din uten å måtte telle på knappene. For det er fullt mulig å finne god vin for som tilsvarer under 150 kroner flasken.

Vi er derfor veldig heldige i Norge som har monopolordningen. Jeg tør ikke tenke på hvordan det ville vært om de nå så utskjelte dagligvarebaronene hadde fått kloa i dette lukrative segmentet, først og fremst salg til forbruker, men også import. At det er gode penger å tjene på import av alkohol – de høye avgiftene til tross, er en kjent sak, men konkurransen er også veldig stor.

Så kan du si at vi i Norge kun får de vinene importørene mener vi burde drikke. Selv tør jeg hevde at det holder i massevis, takket være at den norske importbransjen kjennetegnes av høy kompetanse og vilje til å ta risiko og ikke bare satse på det mest kommersielle og lettsolgte.

Det viser et utvalg av flere enn 13 000 rødviner fra 45 land, og til priser som er fornuftige på grunn av måten vin kalkuleres på i Norge. Altså at det er stor transparens med faste påslag i distribusjonsleddet. Mangelen på transparens er ett av argumentene mot dagligvarekjedenes prispraksis.

Det som derimot er dyrt i Norge er å drikke billig (kjip) vin. Det holder å ta en titt på danske supermarkeders vintilbud. Der er det ingen som tenker på at vanlige folk også skal få tilgang på god vin, ikke bare billig vin.

Blant supermarkedkjeden Nemligs (Danmarks svar på Oda) 40 bestselgende rødviner er det bare tre varemerker som er eller har vært importert til Norge. Bestselgerne som domineres av private labels – altså butikkjedens egne varemerker, koster fra 40 DKK og opp til 170 DKK som tilsvarer 230 NOK. Den dyreste som er den «enkleste» ripassoen til Zeni, ville kostet et par tiere mer her.

Når det er sagt, er ikke «40 på topp»-rødvinene på polet fritt for ultrakommersielle viner, men innslaget av rimelige viner med kvalitetssignatur fra navn som Chapoutier, Roagna, Principiano, Brunel og Dudon gjør at den skiller seg vesentlig fra den danske. Takket være en kombinasjon av monopolordningen og dyktige importører, slipper vi altså danske tilstander. Og det skal vi prise oss lykkelige for.

SATSER PÅ PREMIUM LAGER

Det er ikke alle som vil ha IPA eller sære smakskombinasjoner når øltørsten kommer. Interessen for «god gammeldags pilsner» finnes nemlig fortsatt. På Vinmonopolet står Lys lager for 61 prosent av veksten for øl mellom 2019 og 2022. Og den i seg selv var betydelig (17,5 prosent). Det lyse pilsnerølet står nå for 30 prosent av alt øl på polet. IPA er på en solid andreplass med 23 prosent.

Og lysere kan det bli, for i januar kom Aass Premium Pilsner i ny forbedret utgave og på boks, samtidig som Nøgne Ø nylanserer sin Classic Premium Lager i flaske. Bakgrunnen er at pils og lager opplever en ny vår, ifølge Nøgne Ø som vektlegger at en god pils/lager skal ha en alkoholprosent på minst 5. «Da kommer ingrediensene bedre til sin rett». Mens Nøgne Ø har valgt 5,5 prosent, tar Aass den helt ut og går for 6 prosent. Som riktignok er lavere enn forgjengeren for Aass Premium Pilsner.

Mens Nøgne Ø har valgt brukt Saaz- og Cascade-humle, er det Saaz og Tetnang som gjelder for Aass-utgaven.

MATREDDENDE JUICE

Bama har lansert to juicer laget av 80 prosent frukt og grønt som slik er reddet fra søpla. Resultatet er noe som strutter av sunnhet og ren og fyldig smak, takket være fruktpresseriet Epleblomsten på Sauar Gard i Telemark. Foreløpig i to ulike smaker: eple, jordbær, rabarbra og sitron samt eple, gulrot og ingefær.

JULETRÆR BLIR TIL GIN

Berentsen Distillery i Egersund tok initiativ til å samle inn juletrær for å få barnåler til en gin. Ifølge Fred Berentsen, femte generasjon i bedriften, har responsen vært overveldende.

– Vi får pakker med barnåler hver eneste dag fortsatt. Til nå er over 230 trær levert inn. Alle nålene blir grundig vasket og tørket, så det er ingen rester av sprøytemiddel igjen om det er brukt, forklarer han.

– Dette blir ytterligere bekreftet når vi sender destillater til sjekk hos store internasjonale laboratorier. Ginen som lanseres til høsten får et «tydelig preg av gran og einerbær, balansert med julens krydder og toppet med sitrus». Da er det bare å glede seg til jul.