Gir mjød til folket

Bak en blå lagerport finnes tønner, tanker og esker fylt med en eldgammel kulturdrikk som venter på å få spredd sitt gode rykte. Bak står Mjøderiet, det første mikrobryggeriet i Norge som satser fullt ut på mjød.

I seks år har det pågått mjødbrygging i det nedslitte industrihuset i Ytre Arna, utenfor Bergen. Fem ildsjeler med Stian Krog i spissen, har siden 2016 brukt mye av fritiden sin til å revitalisere mjød som en kulturdrikk. Mannen bak er en med mange titler. Ikke bare er han den første norske faglærer for mjød i Norge på fagskolen i Viken. Han er gründer, daglig leder, mjødmaker og en selverklært mjødnerd som deler sin kunnskap med stor iver. Iført en svart t-skjorte med en stor «M» på for Mjøderiet, forteller han hva mjød er, han deler sin historie, sine håp og drømmer.

HONNING OG ALDRI SUKKER

Svært mange forbinder mjød med noe vikingene konsumerte. Som en anerkjent gude- og kongedrikk i den norrøne kulturen, hadde mjød samme status i det barske krigersamfunnet som champagne i dag.

Stian Krog forenkler definisjonen for mjød:

– Mjød er fermentert honning, hvor honningen brukes som sukkerkilde.

– Honning, forklarer han, er det som skal være basis når du lager mjød, og så lenge du har det – kan du gjøre hva pokker du vil før eller under gjæringen.

Han sammenligner mjødbrygging med ølbrygging som er den nærmeste like prosessen. Han forteller at mjød er noe som heller mer mot øl, enn vin og sider i produksjon. Dette forklarer han enkelt med at vin og sider er veldig avhengig av en god sesong med fine avlinger for å få til et godt sluttprodukt, mens mjød og øl for det meste er avhengig av råvarene honning og korn.

Han forteller at du kan gjøre med mjød som med øl, vin og sider, og dessuten tilsette alt etter hva du ønsker å oppnå med produktet. Om det skal være tørt eller søtt, fruktig eller friskt, tungt eller lett. Det finnes likevel en viktig faktor for mjødmakeren. Han presiserer med en litt strengere tone:

– Det er kun honning som er basis for å lage mjød, sier Stian Krog bestemt.

– Å tilsette sukker er fy-fy. De som gjør det, blir uglesett i bransjen, selv om mjød ikke er et beskyttet varemerke.

Jeg spør gir hvilket annet produkt mjød kan ligne på:

– Det nærmeste du kommer på mange måter er vin, for det smaker mer som vin enn øl om jeg må velge noe å sammenligne det med.

– Honningvin?

Stian Krog (th) rører i mjødkjelen.

– Honningvin, ja. Selv om det ikke er noe som heter honningvin, flirer Stian Krog.

Smak av honning, skrevet av den norske musikkgruppen deLillos kan nesten være en pekepinn på hva smaken av mjød er, og går nesten hånd i hanske virker det som.

Polsk Mj D Og Amerikanske Mj Dentusiaster

En opplevelse på en ølsmaking i Oslo der han smakte sine første dråper mjød, er en av to faktorer som har vært avgjørende for å etablere Mjøderiet.

– Noen hadde med seg en polsk tradisjonell mjød, og da jeg smakte den tenkte jeg: … Wow, jeg er forelsket.

Denne opplevelsen fikk ham til å tenke hvorfor det ikke var mjød å oppdrive i Norge, og han klarte ikke å legge tanken fra seg. Han hadde allerede praktisert ølbrygging, men det krever med tid og ressurser enn det å lage mjød.

Han startet mjødbryggingen i fireliters glassballonger, og hadde nesten tjue forskjellige varianter med innhold i ulike farger og teksturer på bryggene. Han visste at det manglet noe, og tross svaret lå rett foran nesen på han, skulle det ta litt mer tid før han startet opp i Ytre Arna.

(Sandra Lööv) setter pris på norsk mjød med fruktsmak.

Et par mjødentusiaster fra USA han møtte på en ølfestival overbeviste ham:

– Amerikanerne mobbet oss nesten da jeg sa at vi ikke hadde et eneste mjøderi her i Norge, sier han og ler.

Med erfaring fra å lage mjød hjemme i leiligheten ble det enkle spørsmålet etter møtet med amerikanerne:

– Okey, nå må vi lage et mjøderi og hvordan gjør vi det?

Mjøderiet kom til med hjelp fra fire andre ildsjeler: Erlend Johansen, Benjamin Løndal, Fridtjof Buvarp og Håvard Persson. Stian Krog var lenge et fast styremedlem i Bergen Ølfestival (BØ), og var med på å starte opp festivalen som er blitt ett av byens varemerker. Da det endelig dukket opp en godkjent lisens i posten og Mjøderiet AS var klart for å starte opp, trakk han seg fra BØ.

Utfordrer Og Utforsker

Han holder et rent vinglass i hånden og stopper ved en hvit lagringsdunk, tapper så en bronsegyllen væske i glasset og virvler innholdet. Han hever glasset mot nesen og lukter på innholdet før han tar seg en slurk, lar det hele leke litt i munnen og avslutter med et lurt blikk etter å ha svelget:

– Jeg må nok ettersøte den litt, så begynner det å nærme seg noe. Han forteller at det er en luksusvare som ligger og venter i sivet, og han håper det blir et produkt for et spesielt interessert klientell.

Formatet mjød vil Mjøderiet aldri stoppe å utfordre, og de ønsker å fremstå som et eksperimenterende og kreativt mikrobryggeri som aldri skal slutte å overraske. Et lekende forhold siden oppstarten har vært et mantra de vil bevare, og har store ambisjoner om å fortsette med. Likevel er det viktig for mjødmakeren å understreke at selve opplevelsen av Mjøderiets produkter skal være at de smaker godt:

– Vi skal utforske hver eneste krik og krok rundt hva mjød kan være, ja. Men, i all hovedsak skal våre produkter smake godt, likedan som det skal være spennende med et nytt slipp fra oss. For eksempel, sier han lattermildt:

– Surøl er en sær ting, men surmjød er et nytt nivå på nerdeskalaen.

Det er et åpent landskap Mjøderiet begir seg ut på. Engasjert forteller Stian Krog at det ikke finnes noen som kan arrestere dem med regler og normer når det skal lages mjød:

– I vinbransjen er det et enormt sett med regler å forholde seg til, eksempelvis, mens mjød er en bittelite nisje som gir muligheter til å gjøre som en vil.

SAMFUNNSANSVARET OG REVITALISERINGEN

Et diffust forhold til mjød, er noe som beskriver den jevne nordmann.

– Vi føler derfor et samfunnsansvar når det kommer til mjød. Vi vil virkelig lære folk hva mjød er for noe. Mjød var vikingtidens svar på champagne, ja, men mjød lages også over hele verden, forklarer han.

– Det er ikke bare noe vikingene drakk, for i dag finnes det over 300 mjøderier i USA.

Mjøderiet forsøker å gjøre seg selv synlig på messer, festivaler og andre arenaer når de kan. Ikke bare for å få solgt varemerket sitt, men også fortelle om mjød direkte til andre.

- Målet er at innen 2030 skal det være normalt å gå inn på en pub å bestille en mjød uten at noen løfter et øyebryn, sier Stian Krog.

– Får vi til dette, så er jeg veldig, veldig fornøyd, smiler han bredt.

– Et annet mål er at mjød skal kunne brukes som alternativ til mat, men det tar vi på sikt, flirer han litt håpefullt og legger fra seg vinglasset han har hatt i hånden.

Han viser stolt frem noen flasker omkranset av medaljer inne på lokalets kontor. Det finnes nemlig noe som heter Mead Madness Cup, der Mjøderiet AS selvfølgelig har vært med på å delta. I et par kategorier har de nemlig fått førsteplass i noen konkurranser med noen av sine produkter. De er veldig fornøyde med egne meritter, og håper på å hente enda flere medaljer. Likevel avslutter Stian Krog i en humoristisk tone:

– Vi får mye klapp på skulderen, men det er lite penger av sånt, så vi må jobbe litt mer med salgsbiten.

Om artikkelforfatteren

Adrian Pizzarro er utdannet journalist ved NLA Gimlekollen og har jobbet i Vinmonopolet i ti år.