DU SNEKRER SELV Lag unike, hjemmesnekrete fuglehus som fuglene virkelig har lyst til å bo i. Finn ut hvordan du kan lage fuglehus av materialer som du finner ute i naturen, hvor du skal plassere dem for at de skal tiltrekke seg forskjellige arter samt hvordan du kan skaffe føde, reirmaterialer og ly til dine viltlevende naboer.
• Du får klare innføringer i alle nødvendige byggteknikker, og lærer hvordan du finner de riktige tresortene, huler ut trestammer, lager oppheng, dekorerer fuglehusene og alt annet du trenger for å bygge perfekte fuglehus! Amen & Maria Fisher har vært fugletittere og naturelskere hele livet. Maria er kunstner og glad i å reise, mens Amen har vært trearbeider og friluftsmann i hele sitt liv. Sammen selger de håndlagde fuglehus bygd av innsamlet naturlig materiale fra skogene og strendene rundt omkring hjemmet deres.
FUGLEHUS DU SNEKRER SELV
AMEN & MARIA FISHER
• Inneholder tegninger og trinn-for-trinn-fotografier til 25 enkle byggeprosjekter. Her er det fuglekasser, fuglebrett, flaggermushus og pollineringshus for bier, alt med materialer som du kan finne i nærområdet ditt
FUGLEHUS DU SNEKRER SELV
FUGLEHUS
25
enkle prosjekter
ISBN 978-82-491-3018-4
www.vigmostadbjorke.no
4 - fuglehus - omslag - 2016-09.indd 1
AMEN & MARIA FISHER
10.07.2017 15.05
FUGLEHUS
DU SNEKRER SELV
FUGLEHUS
DU SNEKRER SELV
AMEN & MARIA FISHER OVERSATT AV ANN HØYDALSNES
FUGLEHUS
DU SNEKRER SELV
AMEN & MARIA FISHER OVERSATT AV ANN HØYDALSNES
Innhold Prosjektutvalg Innledning
Prosjektutvalg 5 8
Kom i gang
10
Få dyreliv inn i hagen din
12
Valg og sanking av tre Grunnteknikker
Prosjekt 1 Prosjekt 5
Fuglehus med flatt tak
Luksushytte Side 50
Side 32
14
Prosjekt 2
Prosjekt 6
Fuglehus i hyttestil
Fugleleilighet
Side 38
16 Prosjekt 7
24
Prosjekt 3
Montering og plassering
26
Hytte med landskapsdekor
Fuglehusstørrelser
28
Prosjektene
30
Takk
128
Utsmykning av husene
Side 52
Fuglehus av endestykke Side 58
Side 44
Prosjekt 4
Fuglehus med alpepreg Side 46
Prosjekt 8
Fuglehussett med flat bakside Side 62
5
Innhold Prosjektutvalg Innledning
Prosjektutvalg 5 8
Kom i gang
10
Få dyreliv inn i hagen din
12
Valg og sanking av tre Grunnteknikker
Prosjekt 1 Prosjekt 5
Fuglehus med flatt tak
Luksushytte Side 50
Side 32
14
Prosjekt 2
Prosjekt 6
Fuglehus i hyttestil
Fugleleilighet
Side 38
16 Prosjekt 7
24
Prosjekt 3
Montering og plassering
26
Hytte med landskapsdekor
Fuglehusstørrelser
28
Prosjektene
30
Takk
128
Utsmykning av husene
Side 52
Fuglehus av endestykke Side 58
Side 44
Prosjekt 4
Fuglehus med alpepreg Side 46
Prosjekt 8
Fuglehussett med flat bakside Side 62
5
Prosjekt 9 Prosjekt 13
Gruppehus for svaler
Uglehus med ryddelem
Side 66
Prosjekt 17
Prosjekt 21
Peanøttsmørmater
Humlehus Side 108
Side 98
Side 80
Prosjekt 22 Prosjekt 10
Dispenser for reirmateriale
Prosjekt 18
Fuglehus av rotvelt
Prosjekt 14
Trestativ
Side 72
Side 86
Talgmater med dør
Side 112
Side 100
Prosjekt 23
Plantestubbe
Prosjekt 19 Prosjekt 11
Talgmater av endestykke
Prosjekt 15
Åpen reirplass
Jungelgym fôringsplass
Side 74
Side 116
Side 102
Prosjekt 24
Side 92
Flaggermushybel Side 120
Prosjekt 12
Hus for fugler og bier Side 76
Prosjekt 16
Prosjekt 25
Ønskebrønn - frømater
Flaggemushus med to rom
Side 94
Prosjekt 20
Pollineringshus
Side 124
Side 104
6
P RO S J E KT U T VA LG
P RO S J E KT U T VA LG
7
Prosjekt 9 Prosjekt 13
Gruppehus for svaler
Uglehus med ryddelem
Side 66
Prosjekt 17
Prosjekt 21
Peanøttsmørmater
Humlehus Side 108
Side 98
Side 80
Prosjekt 22 Prosjekt 10
Dispenser for reirmateriale
Prosjekt 18
Fuglehus av rotvelt
Prosjekt 14
Trestativ
Side 72
Side 86
Talgmater med dør
Side 112
Side 100
Prosjekt 23
Plantestubbe
Prosjekt 19 Prosjekt 11
Talgmater av endestykke
Prosjekt 15
Åpen reirplass
Jungelgym fôringsplass
Side 74
Side 116
Side 102
Prosjekt 24
Side 92
Flaggermushybel Side 120
Prosjekt 12
Hus for fugler og bier Side 76
Prosjekt 16
Prosjekt 25
Ønskebrønn - frømater
Flaggemushus med to rom
Side 94
Prosjekt 20
Pollineringshus
Side 124
Side 104
6
P RO S J E KT U T VA LG
P RO S J E KT U T VA LG
7
Innledning De naturlige fuglehusene i denne boken er utformet av to naturelskere med en svakhet for fugler. Vår unike serie med fuglehus – som vi har kalt Given Back Bird Houses – omfatter en lang rekke hus for sangfugler samt fuglebrett, åpne reirplasser, flaggermushus, pollineringshus, trestativer og plantestubber. I denne boken presenterer vi våre aller fineste arbeider. Som de naturelskerne vi er, har vi gått bort fra alle moderne, firkantete fuglekasser bygd av høvlet tre. Vi har gått tilbake til vitenskapen og historien i grunnlaget for prosjektene våre. Sammen har vi drevet omfattende studier av livsverkene til flere historiske ornitologer, og på grunnlag av dette har vi utformet en serie med nøyaktige gjengivelser av ville fuglehabitater. Våre produkter har en 100 prosent original design som vi selv har perfeksjonert over flere år. Fuglehusene er bygd for å vare i flere generasjoner, og er så omhyggelig utformet at de kan motstå selv de mest ekstreme værforhold. Vi har også utviklet vårt eget opphengsystem der opphengswiren går hele veien rundt huset slik at vekten av huset støttes opp fra undersiden. Deretter formes wiren til en løkke på toppen slik at huset enkelt kan henges opp i en grein – trygg montering uten at treet skades. Vi begynner med å sanke død nedfallsskog og drivved samt forskjellige typer mose, kongler, nedfallen bark og døde greiner. Vi huler ut treet til det får ønskede dimensjoner for små sangfugler som for eksempel forskjellige spettmeiser, andre meisearter og smetter. Vi har utformet en åpen reirplass som passer for fugler
8
som troster og finker, der de får god kamuflasje. Pollineringshusene er små kopier av fuglehusene våre utstyrt med spesialtilpassede hull for pollinerende insekter som nattsvermere, bier og sommerfugler slik at de også får sine egne små habitat. Videre har vi utviklet spesielle hus for blåfugl, flaggermushabitater og sårt tiltrengte uglehus for å tilfredsstille behovet til disse andre hullrugerne i vår fauna. Før husene er ferdige, fester vi materialer vi har sanket i skogen på dem. Dette for å tiltrekke fuglene og gi dem enkel tilgang til reirmaterialer. For ikke å belaste eller skape ubalanse i noe økosystem tar vi bare det vi trenger for å skape disse unike fugle-, insektog flaggermushjemmene. Til slutt henger vi opp de små husene i hagen, og materialene blir på denne måten gitt tilbake til fuglene. Siden vi først begynte med denne byggevirksomheten i 2009, har folk spurt oss hvordan vi lager dem. Og nå vil vi med denne boken for første gang dele våre bygge- og utsmykningsteknikker på trykk. Lykke til med byggingen!
Amen & Maria Fisher www.GivenBackBirdHouses.com
Innledning De naturlige fuglehusene i denne boken er utformet av to naturelskere med en svakhet for fugler. Vår unike serie med fuglehus – som vi har kalt Given Back Bird Houses – omfatter en lang rekke hus for sangfugler samt fuglebrett, åpne reirplasser, flaggermushus, pollineringshus, trestativer og plantestubber. I denne boken presenterer vi våre aller fineste arbeider. Som de naturelskerne vi er, har vi gått bort fra alle moderne, firkantete fuglekasser bygd av høvlet tre. Vi har gått tilbake til vitenskapen og historien i grunnlaget for prosjektene våre. Sammen har vi drevet omfattende studier av livsverkene til flere historiske ornitologer, og på grunnlag av dette har vi utformet en serie med nøyaktige gjengivelser av ville fuglehabitater. Våre produkter har en 100 prosent original design som vi selv har perfeksjonert over flere år. Fuglehusene er bygd for å vare i flere generasjoner, og er så omhyggelig utformet at de kan motstå selv de mest ekstreme værforhold. Vi har også utviklet vårt eget opphengsystem der opphengswiren går hele veien rundt huset slik at vekten av huset støttes opp fra undersiden. Deretter formes wiren til en løkke på toppen slik at huset enkelt kan henges opp i en grein – trygg montering uten at treet skades. Vi begynner med å sanke død nedfallsskog og drivved samt forskjellige typer mose, kongler, nedfallen bark og døde greiner. Vi huler ut treet til det får ønskede dimensjoner for små sangfugler som for eksempel forskjellige spettmeiser, andre meisearter og smetter. Vi har utformet en åpen reirplass som passer for fugler
8
som troster og finker, der de får god kamuflasje. Pollineringshusene er små kopier av fuglehusene våre utstyrt med spesialtilpassede hull for pollinerende insekter som nattsvermere, bier og sommerfugler slik at de også får sine egne små habitat. Videre har vi utviklet spesielle hus for blåfugl, flaggermushabitater og sårt tiltrengte uglehus for å tilfredsstille behovet til disse andre hullrugerne i vår fauna. Før husene er ferdige, fester vi materialer vi har sanket i skogen på dem. Dette for å tiltrekke fuglene og gi dem enkel tilgang til reirmaterialer. For ikke å belaste eller skape ubalanse i noe økosystem tar vi bare det vi trenger for å skape disse unike fugle-, insektog flaggermushjemmene. Til slutt henger vi opp de små husene i hagen, og materialene blir på denne måten gitt tilbake til fuglene. Siden vi først begynte med denne byggevirksomheten i 2009, har folk spurt oss hvordan vi lager dem. Og nå vil vi med denne boken for første gang dele våre bygge- og utsmykningsteknikker på trykk. Lykke til med byggingen!
Amen & Maria Fisher www.GivenBackBirdHouses.com
KOM I GANG
KOM I GANG
Få dyreliv inn i hagen din Å skape et levedyktig økosystem i sin egen hage er både morsomt og utfordrende. Plasser ut boliger, mat og vann i hagen din, og du er i gang!
Fu g leh a bit ater Å skape et levedyktig økosystem i sin egen hage er både morsomt og utfordrende. Plasser ut boliger, mat og vann i hagen din, og du er i gang! Fuglehusene i denne boken er omhyggelig utformet for å tiltrekke seg en lang rekke fuglearter. Faktisk er de så nøyaktige kopier av det ville fugler kan finne i naturen at du også kan tiltrekke deg kresne arter.
Fô ri n g av fu g lene Ville fugler trenger drikkevann året rundt. Når det er tørke, er en vannskål absolutt nødvendig. Selv i snøvær gir vann et velkomment pusterom. Fyll skåler med vann hver dag til alle dine ville venner. Dessuten kan du da hygge deg med å betrakte gjestenes drikkevaner. Ved å bygge og bruke fuglebrett og frømatere gir du fuglene en matkilde, noe som er det aller mest attraktive for dem. Dessuten får du sky fugler ut av buskene og opp fra bakken så du kan nyte synet av dem. Du får studere dem på nært hold, følge med på de forskjellige og iblant komiske spisevanene
12
KO M
I
G A N G
deres og se hvordan de forskjellige fuglene flyr. Ved å legge ut frø og talg sikrer du også at når de spiser et insekt, er det et insekt som befinner seg rett ved siden av dem i hagen din. Fugler hjelper deg gjerne med skadedyrbekjempning – den vanskeligste oppgaven i hagen.
Poll in atore r En annen skapning som ofte er avhengig av dødt treverk, er murerbien, som søker seg til den samme tørre, døde veden som fuglene gjør når de skal bygge reir i hule trær. Murerbien er ikke aggressiv av natur. Det at den bygger
Nattlige skapninger
Biene koser seg i dunen som blir liggende igjen fra fjorårets fuglereir.
pollenvegger mellom eggene sine gjør denne bien til en viktig liten pollinator. Den har høy toleranse for kalde temperaturer og har derfor en lang sesong; murerbien kan pollinere tjue ganger mer enn noen annen skapning. Humler er en annen favorittpollinator. Tidlig på våren mens det fremdeles er kjølig, er de ofte på utkikk etter hull i døde trær hvor de kan kose seg i dun fra fjorårets reirbyggere. Å gi humlene sitt eget hus sikrer at du får en stabil populasjon av disse ikke-aggressive pollinatorene. Vi lager et hull som er akkurat passelig stort for dem, så de slipper å konkurrere på boligmarkedet.
Planter som tiltrekker seg dyreliv Å dyrke blomster og urter som tiltrekker seg pollinatorer er også viktig i økosystemet du vil skape. Uten slike viktig planter får ikke pollinatorene føde og vil ikke være i stand til å formere seg, selv om velegnede boplasser er montert opp. Pollinatorenes nærvær fungerer som en positiv spiral – deres naturlige atferd skaper flere blomster, og med flere blomster kan de spise mer og lage flere barn. Plantestubben vår (side 116) er et perfekt voksested for blomsterplanter. Humlene finkjemmer alle delene av blomstene grundig med beina sine og sanker pollen på sin vei.
Å lage flaggermushabitater er perfekt måte for å sikre deg at det kommer flaggermus i hagen din om natta. De fleste småflaggermus spiser insekter, og enkelte er også ivrige nattlige pollinatorer. Ikke bare kan hver flaggermus spise tusen insekter hver eneste natt, men ekskrementene deres, guano, er en av de beste naturlige gjødselmiddelene – anerkjent av gartnere over hele kloden. Mens mange setter opp flaggermuskasser for å kontrollere insektbestanden, samler andre den høyt skattete gjødselen som blir liggende under kassene og blander den med hagejord. Småflaggermus benytter ekkolokasjon for å navigere. Dette gjør dem enda mer fascinerende å studere der de utfører sine akrobatiske øvelser i skumringen i hagen din. Sammen med de nattlige flaggermusene kan du også håpe på å lokke en ugle eller to til eiendommen din. En sunn uglepopulasjon er et tegn på et sunt økosystem, og disse fuglene gir deg også en god form for enkel og human gnagerkontroll.
Få dyreliv inn i hagen din Å skape et levedyktig økosystem i sin egen hage er både morsomt og utfordrende. Plasser ut boliger, mat og vann i hagen din, og du er i gang!
Fu g leh a bit ater Å skape et levedyktig økosystem i sin egen hage er både morsomt og utfordrende. Plasser ut boliger, mat og vann i hagen din, og du er i gang! Fuglehusene i denne boken er omhyggelig utformet for å tiltrekke seg en lang rekke fuglearter. Faktisk er de så nøyaktige kopier av det ville fugler kan finne i naturen at du også kan tiltrekke deg kresne arter.
Fô ri n g av fu g lene Ville fugler trenger drikkevann året rundt. Når det er tørke, er en vannskål absolutt nødvendig. Selv i snøvær gir vann et velkomment pusterom. Fyll skåler med vann hver dag til alle dine ville venner. Dessuten kan du da hygge deg med å betrakte gjestenes drikkevaner. Ved å bygge og bruke fuglebrett og frømatere gir du fuglene en matkilde, noe som er det aller mest attraktive for dem. Dessuten får du sky fugler ut av buskene og opp fra bakken så du kan nyte synet av dem. Du får studere dem på nært hold, følge med på de forskjellige og iblant komiske spisevanene
12
KO M
I
G A N G
deres og se hvordan de forskjellige fuglene flyr. Ved å legge ut frø og talg sikrer du også at når de spiser et insekt, er det et insekt som befinner seg rett ved siden av dem i hagen din. Fugler hjelper deg gjerne med skadedyrbekjempning – den vanskeligste oppgaven i hagen.
Poll in atore r En annen skapning som ofte er avhengig av dødt treverk, er murerbien, som søker seg til den samme tørre, døde veden som fuglene gjør når de skal bygge reir i hule trær. Murerbien er ikke aggressiv av natur. Det at den bygger
Nattlige skapninger
Biene koser seg i dunen som blir liggende igjen fra fjorårets fuglereir.
pollenvegger mellom eggene sine gjør denne bien til en viktig liten pollinator. Den har høy toleranse for kalde temperaturer og har derfor en lang sesong; murerbien kan pollinere tjue ganger mer enn noen annen skapning. Humler er en annen favorittpollinator. Tidlig på våren mens det fremdeles er kjølig, er de ofte på utkikk etter hull i døde trær hvor de kan kose seg i dun fra fjorårets reirbyggere. Å gi humlene sitt eget hus sikrer at du får en stabil populasjon av disse ikke-aggressive pollinatorene. Vi lager et hull som er akkurat passelig stort for dem, så de slipper å konkurrere på boligmarkedet.
Planter som tiltrekker seg dyreliv Å dyrke blomster og urter som tiltrekker seg pollinatorer er også viktig i økosystemet du vil skape. Uten slike viktig planter får ikke pollinatorene føde og vil ikke være i stand til å formere seg, selv om velegnede boplasser er montert opp. Pollinatorenes nærvær fungerer som en positiv spiral – deres naturlige atferd skaper flere blomster, og med flere blomster kan de spise mer og lage flere barn. Plantestubben vår (side 116) er et perfekt voksested for blomsterplanter. Humlene finkjemmer alle delene av blomstene grundig med beina sine og sanker pollen på sin vei.
Å lage flaggermushabitater er perfekt måte for å sikre deg at det kommer flaggermus i hagen din om natta. De fleste småflaggermus spiser insekter, og enkelte er også ivrige nattlige pollinatorer. Ikke bare kan hver flaggermus spise tusen insekter hver eneste natt, men ekskrementene deres, guano, er en av de beste naturlige gjødselmiddelene – anerkjent av gartnere over hele kloden. Mens mange setter opp flaggermuskasser for å kontrollere insektbestanden, samler andre den høyt skattete gjødselen som blir liggende under kassene og blander den med hagejord. Småflaggermus benytter ekkolokasjon for å navigere. Dette gjør dem enda mer fascinerende å studere der de utfører sine akrobatiske øvelser i skumringen i hagen din. Sammen med de nattlige flaggermusene kan du også håpe på å lokke en ugle eller to til eiendommen din. En sunn uglepopulasjon er et tegn på et sunt økosystem, og disse fuglene gir deg også en god form for enkel og human gnagerkontroll.
Valg og sanking av tre For ville fugler er dødt treverk det perfekte materialet å bygge rede i. Dette kan være hvilket som helst treslag som har dødd av alderdom eller andre naturlige årsaker, der sevjen har rent av etter hvert som det har tørket ut. Det beste treverket er porøst og dekket av bark. Ne d fa ll s s ko g
Ubrukelig dødt tre: for mye råte
Døde trær kan bli stående i skogen i mange tiår og huse flere generasjoner med hullrugere, men mange av dem blåser naturlig nok ned under sterk vind og uvær gjennom året. Da kan du sanke materialene fra skogbunnen – forutsatt at du har tillatelse fra grunneier og følger gjeldende lover og regler. Når det gjelder hvilke treslag du bør For grønt, bruke, er det aller viktigste bare at det er dødt sprekker i treet tre. Enten du bruker harde treslag som eple, eik eller hemlokkgran, middels harde som douglasgran, lønn eller sypress eller eventuelt Fint treverk: har falt mykt tre som seder, bjørk, furu og or, er alle naturlig, og ligger ikke like velegnet. Det viktigste kjennetegnet er at helt nede på bakken treet er uten sevje, råte og bakterier, som kan være skadelig for nyklekkete fugleunger og Det vokser sopp på dødt tre: lett å få øye på! hindre dem i å vokse opp. Det første du må gjøre når du går ut i skogen for å sanke nedfalne trær, er å prøve å komme deg til et høytliggende sted. Da får du Unde r søke l se av treve r ket utsyn over skogbunnen og kan lettere få øye Først undersøker du om det er synlig råte i på nedfallsskog. Se etter deler av treet som er treverket, som for eksempel om det er store rundt 15–25 cm i diameter og undersøk om partier uten bark. Finner du ikke råte, studerer treverket egner seg. du nærmere for å se om et er hull som tyder på at treet allerede er uthulet av insekter. Finner du en del uten insekthull, legger du hendene rundt stammen og kjenner etter om
14
KO M
I
G A N G
det er myke partier inne i treet. Iblant kan en trestamme se hel og intakt ut, men når man klemmer på den, kan man stikke fingeren tvers igjennom, noe som er et tegn på råte. Hvis treet føles jevnt hardt og tørt, kan du så gå videre til neste trinn. Det er det vi kaller «å lytte til treet». Den beste måten å gjøre det på er å banke på stammen med en kraftig stokk. Lytt etter resonans, noe som er et tegn på tørr ved. Hvis stammen er våt, vil du høre en tykk, dump lyd. Hvis treet lyder tørt, lager du ett enkelt kutt i det med en sag. Studer treverket og se etter tegn på fuktgjennomslag, som for eksempel mørke flekker eller en mørk, våt ring rundt innsiden av barken. Se også etter insektskader. Utmerket dødt tre skal være hardt på innsiden, føles tørt ved berøring og ikke være det minste klebrig. På dette stadiet kan du sage stammen opp i deler som er enkle å bære med seg. Heldigvis veier dødt tre bare omkring en tredel av levende tre.
Driv ved De sammen reglene gjelder når du leter etter drivved eller drivtømmer langs strender og elvebredder. Omkring 90 prosent av drivveden vi finner egner seg ikke til fuglekasser. Se etter tegn på hvorvidt treet var levende eller dødt da det falt. Du kan se om et tre var grønt da det falt; det utvikler store sprekker, barken faller av og iblant henger det også grønne blader eller barnåler igjen på det.
Tips: Hogg aldri ned stående døde trær, da disse er viktige for overlevelsen til en mengde arter. Bruk bare nedfallsskog som alt er blåst ned på bakken.
Merker etter motorsag tyder vanligvis på at treet var i live da det falt. Ikke la deg lure: bare fordi et trestykke ser gammelt ut og har sølvfarget patina, er det ikke sikkert det egner seg til å bygge fuglehus av. Alle de samme undersøkelsene må gjøres på drivvedstokker uansett hvordan de måtte se ut på utsiden.
Lokalkunnskap I by- og forstadsområder kan det være lurt å snakke med lokale vedleverandører eller treeksperter. Begge disse yrkesgruppene har godt kjennskap til treverk, vet hvordan man gjenkjenner dødt tre og har ofte mye materialer å selge eller gi bort. Spør også eldre skogsarbeidere i nærområdet ditt om gode tips for trygg vedsanking. Der hvor vi bor, vokser det for eksempel Port Orford-seder, som kan forårsake nyre- og leverskader hvis man puster inn sagmugg fra det. Av samme grunn er vi alltid forsiktige når det gjelder seder-sagmugg. Det kan forårsake «seder-feber», som føles omtrent som en blanding av feber og bihulebetennelse. De fleste tresortene du har i hagen din er trygge, men det er verdt å tilegne seg litt lokalkunnskap.
Valg og sanking av tre For ville fugler er dødt treverk det perfekte materialet å bygge rede i. Dette kan være hvilket som helst treslag som har dødd av alderdom eller andre naturlige årsaker, der sevjen har rent av etter hvert som det har tørket ut. Det beste treverket er porøst og dekket av bark. Ne d fa ll s s ko g
Ubrukelig dødt tre: for mye råte
Døde trær kan bli stående i skogen i mange tiår og huse flere generasjoner med hullrugere, men mange av dem blåser naturlig nok ned under sterk vind og uvær gjennom året. Da kan du sanke materialene fra skogbunnen – forutsatt at du har tillatelse fra grunneier og følger gjeldende lover og regler. Når det gjelder hvilke treslag du bør For grønt, bruke, er det aller viktigste bare at det er dødt sprekker i treet tre. Enten du bruker harde treslag som eple, eik eller hemlokkgran, middels harde som douglasgran, lønn eller sypress eller eventuelt Fint treverk: har falt mykt tre som seder, bjørk, furu og or, er alle naturlig, og ligger ikke like velegnet. Det viktigste kjennetegnet er at helt nede på bakken treet er uten sevje, råte og bakterier, som kan være skadelig for nyklekkete fugleunger og Det vokser sopp på dødt tre: lett å få øye på! hindre dem i å vokse opp. Det første du må gjøre når du går ut i skogen for å sanke nedfalne trær, er å prøve å komme deg til et høytliggende sted. Da får du Unde r søke l se av treve r ket utsyn over skogbunnen og kan lettere få øye Først undersøker du om det er synlig råte i på nedfallsskog. Se etter deler av treet som er treverket, som for eksempel om det er store rundt 15–25 cm i diameter og undersøk om partier uten bark. Finner du ikke råte, studerer treverket egner seg. du nærmere for å se om et er hull som tyder på at treet allerede er uthulet av insekter. Finner du en del uten insekthull, legger du hendene rundt stammen og kjenner etter om
14
KO M
I
G A N G
det er myke partier inne i treet. Iblant kan en trestamme se hel og intakt ut, men når man klemmer på den, kan man stikke fingeren tvers igjennom, noe som er et tegn på råte. Hvis treet føles jevnt hardt og tørt, kan du så gå videre til neste trinn. Det er det vi kaller «å lytte til treet». Den beste måten å gjøre det på er å banke på stammen med en kraftig stokk. Lytt etter resonans, noe som er et tegn på tørr ved. Hvis stammen er våt, vil du høre en tykk, dump lyd. Hvis treet lyder tørt, lager du ett enkelt kutt i det med en sag. Studer treverket og se etter tegn på fuktgjennomslag, som for eksempel mørke flekker eller en mørk, våt ring rundt innsiden av barken. Se også etter insektskader. Utmerket dødt tre skal være hardt på innsiden, føles tørt ved berøring og ikke være det minste klebrig. På dette stadiet kan du sage stammen opp i deler som er enkle å bære med seg. Heldigvis veier dødt tre bare omkring en tredel av levende tre.
Driv ved De sammen reglene gjelder når du leter etter drivved eller drivtømmer langs strender og elvebredder. Omkring 90 prosent av drivveden vi finner egner seg ikke til fuglekasser. Se etter tegn på hvorvidt treet var levende eller dødt da det falt. Du kan se om et tre var grønt da det falt; det utvikler store sprekker, barken faller av og iblant henger det også grønne blader eller barnåler igjen på det.
Tips: Hogg aldri ned stående døde trær, da disse er viktige for overlevelsen til en mengde arter. Bruk bare nedfallsskog som alt er blåst ned på bakken.
Merker etter motorsag tyder vanligvis på at treet var i live da det falt. Ikke la deg lure: bare fordi et trestykke ser gammelt ut og har sølvfarget patina, er det ikke sikkert det egner seg til å bygge fuglehus av. Alle de samme undersøkelsene må gjøres på drivvedstokker uansett hvordan de måtte se ut på utsiden.
Lokalkunnskap I by- og forstadsområder kan det være lurt å snakke med lokale vedleverandører eller treeksperter. Begge disse yrkesgruppene har godt kjennskap til treverk, vet hvordan man gjenkjenner dødt tre og har ofte mye materialer å selge eller gi bort. Spør også eldre skogsarbeidere i nærområdet ditt om gode tips for trygg vedsanking. Der hvor vi bor, vokser det for eksempel Port Orford-seder, som kan forårsake nyre- og leverskader hvis man puster inn sagmugg fra det. Av samme grunn er vi alltid forsiktige når det gjelder seder-sagmugg. Det kan forårsake «seder-feber», som føles omtrent som en blanding av feber og bihulebetennelse. De fleste tresortene du har i hagen din er trygge, men det er verdt å tilegne seg litt lokalkunnskap.
Grunnteknikker Alle prosjektene i denne boken følger samme trinnvise prosedyre; markere fasongen på trestammen; sage ut alle delene; føye elementene sammen og til slutt montere et opphengssystem. Det kreves ingen spesialverktøy, og grunnteknikkene som brukes er lette å lære seg.
VERKTØY OG UTSTYR I denne listen finner du verktøy og materialer som vi bruker når vi lager prosjektene i denne boken.
Ka p p i ng
S a mmenføyni ng
• Sverdsag (tigersag) med tre / metallblader: 150 mm, 230 mm, 300 mm • Motorsag (kjedesag) med 400 mm-blad (valgfritt)
• Spikerpistol med kapasitet til 50 mm-spiker
MERK:
Pussi ng / sli p i ng • Slipemaskin med 60 kornslipepapir med borrelåsfeste
For prosjekter der trestykket har en diameter på 12,5 cm eller mindre, bruker du 150 mmbladet, for en diameter på 12,5–23 cm bruker du 230 mm-bladet og for en diameter på over 23 cm bruker du 300 mm-bladet.
M A RKE RE STOKKEN Stå alltid rett over stammen når du markerer på den, da dette gjør det lettere å tegne opp rette linjer på en buet flate. På grunn av uregelmessighetene i tømmeret er det best å bruke midtlinjen på en stokk som grunnlag for alle mål (istedenfor å måle fra den ene enden til den andre). Børst alltid av stokken før du begynner å markere på den.
Bor i ng
1
2
1 En snekkerblyant fungerer fint på lyse flater, da merkene er lette å slipe bort etterpå. På en stokk med bark kan du prøve en spesialstift til tømmermerking eller en fargeblyant som syns mot de mørke rillene. Husk å makere tydelig så det er lett å se strekene.
2 Siden, når du har lært deg teknikken, kan du prøve med et sirkelsagblad eller annet sagblad, som lager tydelige merker i alle typer treflater.
16
KO M
I
G A N G
• Hånddrill • Spadebor i størrelsene: 18 mm, 29 mm, 32 mm og 38 mm • Vanlige bor i størrelsene: 6 mm i diameter og 20–30 cm lange samt 12 mm i diameter og 30 cm lange • Vanlig bor i størrelsene: 3 mm, 5 mm, 6 mm, 9 mm, 12 mm
M ei sli ng
• 12 mm meisel og rekylfri klubbe Det er svært viktig å markere kappelinjene i den rekkefølgen som oppgis for hvert enkelt prosjekt, da dette sparer tid i det lange løp. Etter at du har kappet, markerer du endestykket tydelig med en pil som peker i retning av husets frontside. Dette forenkler monteringsprosessen.
Va nli g ver ktøy • Spisstang • Hammer • Stjerneskrutrekker • Trefil halvt rund / halvt flat • Avbitertang • Hagesaks
U tstyr • Dykkertspiker i størrelsene: 25 mm, 40 mm, 45 mm, 50 mm • Utendørsskruer (for eksempel terrasseskruer): 50 mm, 75 mm • 50 mm spikerskruer • Vannbestandig trelim til utendørsbruk og 2,5 cm limpensel • PVC-belagt 5 mm stålwire • Vanlig 5 mm stålwire • Slipepapirark, 120-korn • Bivoks- og treoljeblanding (side 22) • Pussefille til polering • Naturhårpensel
VERNEUTSTYR • Vernebriller med klart glass • Støvmaske • Vernebukse for beskyttelse av beina ved motorsagbruk • Hørselsvern (klokker eller øreplugger) • Vernehansker (pass på at de ikke er så tykke at de hindrer fingerferdigheten) Det kan være lett å bagatellisere verneutstyr som «unødvendig ekstrautstyr», men det er svært viktig å bruke under arbeidet. Prøv heller å finne alternativer til det oppførte utstyret istedenfor å droppe eller endre på verneutstyret. Vi bruker alt sammen, alltid. Viktig regel om hansker: Bruk aldri hansker når du arbeider med drill. Benytt alltid kun bare hender, og sørg for å holde alle materialer, stropper og langt hår borte fra den roterende mekanismen.
G R U N N T E K N I K K E R
17
Grunnteknikker Alle prosjektene i denne boken følger samme trinnvise prosedyre; markere fasongen på trestammen; sage ut alle delene; føye elementene sammen og til slutt montere et opphengssystem. Det kreves ingen spesialverktøy, og grunnteknikkene som brukes er lette å lære seg.
VERKTØY OG UTSTYR I denne listen finner du verktøy og materialer som vi bruker når vi lager prosjektene i denne boken.
Ka p p i ng
S a mmenføyni ng
• Sverdsag (tigersag) med tre / metallblader: 150 mm, 230 mm, 300 mm • Motorsag (kjedesag) med 400 mm-blad (valgfritt)
• Spikerpistol med kapasitet til 50 mm-spiker
MERK:
Pussi ng / sli p i ng • Slipemaskin med 60 kornslipepapir med borrelåsfeste
For prosjekter der trestykket har en diameter på 12,5 cm eller mindre, bruker du 150 mmbladet, for en diameter på 12,5–23 cm bruker du 230 mm-bladet og for en diameter på over 23 cm bruker du 300 mm-bladet.
M A RKE RE STOKKEN Stå alltid rett over stammen når du markerer på den, da dette gjør det lettere å tegne opp rette linjer på en buet flate. På grunn av uregelmessighetene i tømmeret er det best å bruke midtlinjen på en stokk som grunnlag for alle mål (istedenfor å måle fra den ene enden til den andre). Børst alltid av stokken før du begynner å markere på den.
Bor i ng
1
2
1 En snekkerblyant fungerer fint på lyse flater, da merkene er lette å slipe bort etterpå. På en stokk med bark kan du prøve en spesialstift til tømmermerking eller en fargeblyant som syns mot de mørke rillene. Husk å makere tydelig så det er lett å se strekene.
2 Siden, når du har lært deg teknikken, kan du prøve med et sirkelsagblad eller annet sagblad, som lager tydelige merker i alle typer treflater.
16
KO M
I
G A N G
• Hånddrill • Spadebor i størrelsene: 18 mm, 29 mm, 32 mm og 38 mm • Vanlige bor i størrelsene: 6 mm i diameter og 20–30 cm lange samt 12 mm i diameter og 30 cm lange • Vanlig bor i størrelsene: 3 mm, 5 mm, 6 mm, 9 mm, 12 mm
M ei sli ng
• 12 mm meisel og rekylfri klubbe Det er svært viktig å markere kappelinjene i den rekkefølgen som oppgis for hvert enkelt prosjekt, da dette sparer tid i det lange løp. Etter at du har kappet, markerer du endestykket tydelig med en pil som peker i retning av husets frontside. Dette forenkler monteringsprosessen.
Va nli g ver ktøy • Spisstang • Hammer • Stjerneskrutrekker • Trefil halvt rund / halvt flat • Avbitertang • Hagesaks
U tstyr • Dykkertspiker i størrelsene: 25 mm, 40 mm, 45 mm, 50 mm • Utendørsskruer (for eksempel terrasseskruer): 50 mm, 75 mm • 50 mm spikerskruer • Vannbestandig trelim til utendørsbruk og 2,5 cm limpensel • PVC-belagt 5 mm stålwire • Vanlig 5 mm stålwire • Slipepapirark, 120-korn • Bivoks- og treoljeblanding (side 22) • Pussefille til polering • Naturhårpensel
VERNEUTSTYR • Vernebriller med klart glass • Støvmaske • Vernebukse for beskyttelse av beina ved motorsagbruk • Hørselsvern (klokker eller øreplugger) • Vernehansker (pass på at de ikke er så tykke at de hindrer fingerferdigheten) Det kan være lett å bagatellisere verneutstyr som «unødvendig ekstrautstyr», men det er svært viktig å bruke under arbeidet. Prøv heller å finne alternativer til det oppførte utstyret istedenfor å droppe eller endre på verneutstyret. Vi bruker alt sammen, alltid. Viktig regel om hansker: Bruk aldri hansker når du arbeider med drill. Benytt alltid kun bare hender, og sørg for å holde alle materialer, stropper og langt hår borte fra den roterende mekanismen.
G R U N N T E K N I K K E R
17
