Boletus edulis
Lactarius lignyotus
Cantharellus cibarius
Anne Mæhlum
Hygrophorus camarophyllus
GULL SKOGENS
Kantareller og mer enn 50 andre gode matsopper
Lactarius deterrimus
Russula
Craterellus tubaeformis
Cortinarius caperatus
Mycetinis scorodonius
Hydnum repandum
GULL SKOGENS
Anne Mæhlum
Innhold Poresopper
Piggsopper
Ribbesopper
Innhold
Riskeslekten
Rødbrun
Blågrå
Sjampinjonger
Kongesjampinjong
Forord
Liker du å være ute i frisk luft og vakre grønne omgivelser? Er du nysgjerrig, og har du sansen for spenning og jakt? Liker du i tillegg å høste av vill mat som naturen har å by på og å kokkelere med rene og gode råvarer? Da er du kanskje allerede en soppsanker, eller så kan du fort bli en!
Utstyrt med kurv, kniv og børste kan alle i prinsippet dra ut i skogen å plukke kurven full, men først må man være 100 % sikker på hva man kan plukke! I denne boka får du en grundig oversikt over 50 ulike gode matsopper, med mange bilder av hver sopp samt en grundig artsbeskrivelse. I tillegg finner du tips om hvor og når du kan plukke de forskjellige soppene, men også hvordan de smaker, og hva slags mat de passer til. Boken inneholder også en beskrivelse av forvekslingsarter og giftige sopper.
Det tar litt tid å bli 100 % sikker på hver sopp, men lær deg noen av gangen. Selv tok jeg for meg en og en sopp som barn. Min første sikre sopp var granmatriske på oksebeitet i Holåsen i Skogn i Trøndelag. Foreldrene mine og naboer tok meg med på sopptur. Til sammenligning hadde jeg bare plukket bær før det, og det var langt fra like spennende! Man jakter liksom ikke på blåbær, og ikke går det fort å plukke, heller. Jeg fikk heldigvis jakte sopp når bær-plukker-tålmodigheten var slutt, og sakte, men sikkert lærte jeg meg flere sopper. Det hører med til historien at jeg kommer fra en matauk-familie hvor målet var selvberging, og alle måtte bidra. Det var en kunnskapsrik og inspirerende start på et langt og lykkelig sopp- og sankerliv!
I denne boken har jeg samlet matsopp jeg kjenner godt, og som jeg vil at du også skal få gleden av å finne og nyte. Jeg skriver om kjente og sikre sopper for nybegynnere, men også en del for viderekomne, i tillegg til noen kuriositeter. Hvorfor det ble akkurat disse soppene? Jo, det var de jeg møtte på min sti under arbeidet med boken.
For ordens skyld så er jeg utdannet soppsakkyndig og soppkontrollør samt nyttevekstkyndig. I tillegg er bokens innhold gjennomgått av en ekstern fagkonsulent. Jeg håper at du blir både trygg og inspirert til å ta turen ut med kurv, enten alene eller sammen med andre. Dette er en hobby som passer for alle aldersgrupper, og som er veldig sosial. Få med deg familien eller vennegjengen, eller finn nye soppvenner gjennom kurs og turer. Husk at soppsanking er rene kinderegget: naturopplevelser, spenning og gode smaker.
God sopptur!
Litt om meg
Jeg vokste opp i landlige omgivelser i Nord-Trøndelag. Her startet interessen for hva naturen har å by på av bær, sopp og nyttevekster. Jeg er utdannet art director og designer. Etter mange år med visuell formidling for blant annet store og små mataktører ble jobb og hobby til Annepanne as, hvor jeg jobber som matstylist ved siden av å skrive bøker. Fra naturens spiskammer og oppfølgeren Fra hagens spiskammer kom for flere år siden. Etterfulgt av bøkene Vilt godt om nyttevekster med oppskrifter og Vilt godt sopp, om sopp med soppoppskrifter. Jeg er også utdannet soppsakkyndig og nyttevekstkyndig og holder jevnlig kurs om sopp og nyttevekster. I tillegg er jeg aktiv sanker, turentusiast og hagegal. Sjekk annepanne.no og viltgodt.no både på nett og på instagram. Følg gjerne.
Litt om sopp
Sopp finnes overalt der det er liv, og hver femte art i Norge er en sopp. Muggsopp og gjærsopp gir oss blant annet vin, penicillin og ost, mens andre sopparter gir oss litt mindre hyggelige erfaringer, som f.eks. hussopp. Sopp lever av og bryter ned andre organismer som planter og bakterier. Dette blir igjen til næring for andre organismer, derfor har sopp en veldig viktig rolle i vårt økosystem. Sopper som kantarell og sjampinjong er to av omtrent 9000 ulike sopper i Norge når man tar med stort og smått og veldig smått. Av disse regnes 300–400 sopper her i Norge som spiselige i den forstand at de har en matverdi. Sopp hører hverken til i planteriket eller dyreriket, men utgjør sitt eget rike, soppriket. Sopp mangler klorofyll og kan derfor ikke ta til seg energi fra solen, slik som planter. Noen sopparter klarer seg godt bare ved å bryte ned dødt materiale, men 9 av 10 sopper danner sopprot med planter og trær gjennom et nesten usynlig nettverk av tråder under jorden. Dette nettverket heter mycel og er den egentlige soppen. Kantarellen vi ser, er nettverkets fruktlegeme, som et eple på et epletre eller toppen av et isfjell. Soppen formerer seg ved å spre sporer, som danner nye nettverk av myceltråder. Dette mycelet knytter seg til trærnes og plantenes rotspisser, og slik får sopp energi fra trærne i bytte mot viktige mineraler og vann. Dette er et finurlig og fantastisk samarbeid som må hensyntas, i moderne skogbruk og galopperende nedbygging av natur. Gammelskog må vernes for å sikre artsrikdom og gode levevilkår, da tenker jeg ikke bare på sopp, men også på dyr, fugler, planter og insekter. Det haster, plantasjeskog er ikke det samme. Andre sopper lever av og på strø og avfall som f.eks. halm og flis, mens en tredje levemåte er å snylte på andre levende organismer. Alle disse tre levesettene flyter i hverandre, og det kommer stadig ny forskning. Kunnskap om sopp er fortsatt en ung vitenskap, og en del oppdagelser vitner om at vi har mye spennende i vente om sopp som ressurs innenfor jordbruk, medisin, industri og som mat. Det gjelder særlig den spesielle evnen sopp har til å suge opp tungmetaller og rense forurenset materiale og masse.
Soppens underjordiske samarbeid med trær
Ulike levesett for sopp
Parasitt- og snyltesopp Strøsopp og råtesopp Sopp og trær danner sopprot
Godbiter klar for stekepannen: Kantarell, granmatriske, steinsopp og kremle.
Hvor vokser sopp?
Du finner sopp i skogen, men også i parker, på plener og i såkalt bynære strøk. Noen sopper knytter seg til spesifikke trær og danner sopprot bare med disse. For eksempel så vokser lerkesopp sammen med lerk og granmatriske med gran. Jordsmonnet spiller også en stor rolle, noen sopparter trives best på kalkholdig grunn, mens andre foretrekker surere jord. Andre liker seg best på organisk materiale som dødt treverk, halm, flis, barnåler og annet strø. Eksempler er spissmorkel i barkebed og stubbeskjellsopp på stubber og trær. Sjekk også langs stier og skogsbilveier, mange sopp får ekstra hjelp til å formere seg der sporene virvles opp av turgåere, som også tråkker ned gress og urter slik at det blir lettere for soppen å komme opp. Kantarell, smørsopp og sleipsopp er stisopper. Typiske soppsteder kan være: gammel granskog med mosebunn, furuskog med lyng og lav, blandingsskog og skogbryn, løvskog og edelløvskog, kulturlandskap og park. Noen sopp vokser på mange av disse stedene, andre bare på ett eller to. Felles for all sopp er at de ikke er særlig glad i tørke. I tørre perioder er det derfor lurt å lete i nordøstvendte skråninger (og nær bekker). I våte perioder leverer typisk solrike vestlige/sørlige skråninger best. Noen år er det mye sopp, andre år er det lite. Vær- og vekstforhold er avgjørende, og en varm og fuktig vår og sommer kan tilrettelegge for en bra sesong, men det krever at det kommer jevn og god tilgang på vann utover sommeren og høsten også. Det er mye som tyder på at vi får våtere somre fremover, kanskje er det grunn nok til å lære seg sopp?
Bli trygg på sopp
Hvor skal man begynne, hva skal man se etter, og hvordan kan man enklest skille de ulike soppene? Skogbunnen kan være full av mange sopper som kan se nokså like ut for en nybegynner. Ikke la det ta motet fra deg, det er ikke vanskelig å skille giftig sopp fra spiselig når man har lært seg kjennetegnene. Men det tar litt tid: Hver soppart må læres, også de giftige forvekslingsartene. Soppartene har unike kjennetegn som for eksempel farge, lukt, konsistens, størrelse, voksested og mange, mange flere. Mitt beste nybegynnertips er å se under hatten! Da vil du se at undersiden er forskjellig, noen med skiver og andre med pigger og svampelignende rør. Denne boken er delt opp etter hvordan soppen ser ut under hatten: i rekkefølgen pore-, pigg-, rør- og ribbesopper. Ingen av disse fire soppgruppene har giftige sopper (bortsett fra at noen rørsopper må varmebehandles tilstrekkelig). Det vil si at hvis du lærer deg poresopp, piggsopp, rørsopp og ribbesopp, så er du rimelig trygg og har tilgang til mange gode matsopper. Deretter kommer neste nivå: skivesoppene. Skivesoppene er den aller største gruppen, og hvor de fire aller giftigste soppene befinner seg, derfor skal man selvfølgelig være ekstra obs på skivesopper. Til slutt i boken kommer andre sopper, som har ulike andre former, ikke hatt og stilk. Her er det også arter man må være obs på, men fordelen er at formen og utseendet er såpass unik at de er lettere å lære seg. Et annet tips er gå på kurs, gå sammen med andre sankere. Meld deg inn i en soppforening og heng deg på aktive grupper i nærmiljøet.
Det viktigste med sopp er at man må være 100 % sikker før den går i gryta!
ANBEFALTE SIDER
soppognyttevekster.no
artsdatabanken.no
artsobservasjoner.no
sporenbiolog.no
artsorakel (app)
digital soppkontroll (app)
GIFTINFORMASJONEN
22 59 13 00 (døgnåpen vakttelefon)
Soppsanking er en fantastisk hobby
og på kjøpet får du flott natur, mosjon og frisk luft.
Hvilke kjennetegn er det vi ser etter?
Soppen under eksisterer ikke, men er satt sammen av mange viktige kjennetegn. Når man plukker sopp er det summen av alle de forskjellige kjennetegnene som skiller de ulike soppene fra hverandre. På de neste sidene får du en oversikt over mange kjennetegn soppsankere ser etter.
Vorter/hudlapper
HATT
Fibre
Skjell
Skjell
Slire
Mycel
Skjellkranser
STILKBASIS
Ulike hattemønstre:
spisspuklet kjegleformet
soner
innvokste skjell
fibre/striper
flekker/prikker
vorter/hudlapper pudder/mel skjell skjegg
Ulike hattekanter:
dunet skjegget
SKOGENS GULL
er en soppbok utenom det vanlige – en vakker, rikt illustrert og høyst anvendelig veiviser til matsoppens verden. Enten du er nybegynner eller erfaren sanker, vil du finne sopp- og sankeglede i denne boka. Her får du lære hvordan du trygt kan gjenkjenne spiselige sopper, hvor du finner dem, og ikke minst hvordan du best tilbereder dem.
Boka er delt inn etter sopptyper og hvordan soppen ser ut under hatten. Anne Mæhlum har sanket og satt sammen oversiktsbilder som viser over 50 arter i ulike størrelser, vinkler og utviklingsstadier, noe som gir trygghet i sanking og gjenkjenning. Her finner du alt fra kantarell og traktkantarell til piggsopp, steinsopp og blå ridderhatt, med detaljerte beskrivelser, forvekslingsfare og smakstips.
I tillegg byr Skogens gull på en nær og personlig fortelling om soppsankingens gleder – om rusleturer i skogen, øyeblikkene når man finner «det hemmelige stedet», og gleden ved å lage noe godt av det man selv har funnet. Dette er en bok som formidler både kunnskap og kjærlighet til naturen, og som inspirerer til å bruke sansene, senke tempoet – og kanskje se skogen med nye øyne.
Nyttevekst- og soppsakkyndig Anne Mæhlum har lang erfaring som sanker og elsker å lage mat med råvarer hun finner i naturen. Til daglig jobber hun som matstylist og art director i firmaet annepanne.no. På fritiden er hun aktiv som soppkontrollør og holder kurs i soppsanking og bruk av ville vekster, både for nybegynnere og erfarne. Hennes første bok, Franaturensspiskammer (Mæhlum & Dreyer Hensley, 2016, Gyldendal), ble en bestselger. Skogensgull er hennes sjette bok – en hyllest til soppen og naturens raushet.
