Valg og sanking av tre

For ville fugler er dødt treverk det perfekte materialet å bygge rede i. Dette kan være hvilket som helst treslag som har dødd av alderdom eller andre naturlige årsaker, der sevjen har rent av etter hvert som det har tørket ut. Det beste treverket er porøst og dekket av bark.

Nedfallsskog

Døde trær kan bli stående i skogen i mange tiår og huse flere generasjoner med hullrugere, men mange av dem blåser naturlig nok ned under sterk vind og uvær gjennom året. Da kan du sanke materialene fra skogbunnen – forutsatt at du har tillatelse fra grunneier og følger gjeldende lover og regler.

Når det gjelder hvilke treslag du bør bruke, er det aller viktigste bare at det er dødt tre. Enten du bruker harde treslag som eple, eik eller hemlokkgran, middels harde som douglasgran, lønn eller sypress eller eventuelt mykt tre som seder, bjørk, furu og or, er alle like velegnet. Det viktigste kjennetegnet er at treet er uten sevje, råte og bakterier, som kan være skadelig for nyklekkete fugleunger og hindre dem i å vokse opp.

Det første du må gjøre når du går ut i skogen for å sanke nedfalne trær, er å prøve å komme deg til et høytliggende sted. Da får du utsyn over skogbunnen og kan lettere få øye på nedfallsskog. Se etter deler av treet som er rundt 15–25 cm i diameter og undersøk om treverket egner seg.

Ubrukelig dødt tre: for mye råte

Fint treverk: har falt naturlig, og ligger ikke helt nede på bakken For grønt, sprekker i treet

Det vokser sopp på dødt tre: lett å få øye på!

Undersøkelse av treverket

Først undersøker du om det er synlig råte i treverket, som for eksempel om det er store partier uten bark. Finner du ikke råte, studerer du nærmere for å se om et er hull som tyder på at treet allerede er uthulet av insekter. Finner du en del uten insekthull, legger du hendene rundt stammen og kjenner etter om

det er myke partier inne i treet. Iblant kan en trestamme se hel og intakt ut, men når man klemmer på den, kan man stikke fingeren tvers igjennom, noe som er et tegn på råte. Hvis treet føles jevnt hardt og tørt, kan du så gå videre til neste trinn.

Det er det vi kaller «å lytte til treet». Den beste måten å gjøre det på er å banke på stammen med en kraftig stokk. Lytt etter resonans, noe som er et tegn på tørr ved. Hvis stammen er våt, vil du høre en tykk, dump lyd.

Hvis treet lyder tørt, lager du ett enkelt kutt i det med en sag. Studer treverket og se etter tegn på fuktgjennomslag, som for eksempel mørke flekker eller en mørk, våt ring rundt innsiden av barken. Se også etter insektskader.

Utmerket dødt tre skal være hardt på innsiden, føles tørt ved berøring og ikke være det minste klebrig. På dette stadiet kan du sage stammen opp i deler som er enkle å bære med seg. Heldigvis veier dødt tre bare omkring en tredel av levende tre.

Drivved

De sammen reglene gjelder når du leter etter drivved eller drivtømmer langs strender og elvebredder. Omkring 90 prosent av drivveden vi finner egner seg ikke til fuglekasser. Se etter tegn på hvorvidt treet var levende eller dødt da det falt. Du kan se om et tre var grønt da det falt; det utvikler store sprekker, barken faller av og iblant henger det også grønne blader eller barnåler igjen på det.

Merker etter motorsag tyder vanligvis på at treet var i live da det falt. Ikke la deg lure: bare fordi et trestykke ser gammelt ut og har sølvfarget patina, er det ikke sikkert det egner seg til å bygge fuglehus av. Alle de samme undersøkelsene må gjøres på drivvedstokker uansett hvordan de måtte se ut på utsiden.

Tips: Hogg aldri ned stående døde trær,

da disse er viktige for overlevelsen til en

mengde arter. Bruk bare nedfallsskog som alt er blåst ned

på bakken.

Lokalkunnskap

I by- og forstadsområder kan det være lurt å snakke med lokale vedleverandører eller treeksperter. Begge disse yrkesgruppene har godt kjennskap til treverk, vet hvordan man gjenkjenner dødt tre og har ofte mye materialer å selge eller gi bort.

Spør også eldre skogsarbeidere i nærområdet ditt om gode tips for trygg vedsanking. Der hvor vi bor, vokser det for eksempel Port Orford-seder, som kan forårsake nyre- og leverskader hvis man puster inn sagmugg fra det. Av samme grunn er vi alltid forsiktige når det gjelder seder-sagmugg. Det kan forårsake «seder-feber», som føles omtrent som en blanding av feber og bihulebetennelse. De fleste tresortene du har i hagen din er trygge, men det er verdt å tilegne seg litt lokalkunnskap.