Møter med barnelitteratur by Universitetsforlaget

2. utg.

Velkommen til barnelitteraturens vidunderlige verden! Denne boka gir en faglig oppdatert introduksjon til de viktigste barnelitterære sjangrene og til arbeids- og tenkemåter i norskfaget i grunnskolen som gir fruktbare møter med litteraturen.

«Oppdatert og relevant ut frå det tekstmangfaldet elevar møter i dag.»

Boka inneholder også råd om hvordan litteraturen kan brukes meningsfullt i undervisning. Hvordan kan læreren bruke litteraturen for å forstå andres livsverden, eller for å fremme elevenes forståelse for klima og bærekraft? Og hvorfor er det så spennende å følge litteratur som tilpasser seg ulike medier?

I N G A M A RG R E T H E FAG E RBAKKE , H ØG S K U L E L E K TOR I NORSK VE D H ØG S K U L E N PÅ VE S T L A NDET, CAMPUS STORD

Møter med barnelitteratur er en skattkiste for alle som har det privilegium å formidle litteratur til barn. 2. utgave er oppdatert i tråd med LK20, har nye litterære eksempler og et nytt kapittel om litteraturdidaktikk på mellomtrinnet.

Bokas redaktører er Ruth Seierstad Stokke (førstelektor ved OsloMet – storbyuniversitetet) og Elise Seip Tønnessen (professor emeritus ved Universitetet i Agder). Øvrige bidragsytere er Nina Goga, Lykke Harmony Alara Guanio-Uluru, Ahmed Khateeb, Anne Løvland, Per Arne Michelsen, Mette Moe, Åse Marie Ommundsen, Svein Slettan, Hilde Tørnby og Gro Ulland. Alle kjenner barnelitteraturen både som lærere, lærerutdannere og forskere.

ISBN

Boka om barnelitteratur UTG 2 LYS BLÅ.indd 1

978-82-15-05725-5

Møter med barnelitteratur

Forfatterne formidler hvordan de ulike barnelitterære sjangrenes særtrekk skapes, både i tradisjonelle bøker og i nye medier. Her er kapitler blant annet om eventyr og fantasy, om bildebøker og visuelle barneromaner, om sakprosa, realistiske fortellinger og fortelleteknikk i dataspill.

Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen (red.)

RuthSeierstad SeierstadStokke Stokke Ruth EliseSeip SeipTønnessen Tønnessen(red.) (red.) Elise

Møter med barnelitteratur Introduksjonfor forlærere lærere Introduksjon

Barnet og litteraturen Lyriske tekstar for barn Realistiske forteljingar for barn Eventyr Fantasylitteratur for barn Krim og spenning for barn Bildeboka Visuelle barneromaner

2. UTGAVE

Digitale spill og litterære verdener Sakprosa for barn Å møte andres livsverdener i litteraturen Litteratur i begynneropplæringen Arbeid med litterær kompetanse på mellomtrinnet Kulturmøter i barnelitteratur Tekstmøter – barnelitteratur mellom medier Estetiske dimensjoner i litteraturmøter Bærekraftig litteraturundervisning

05.01.2022 10:05

2. utg.

Denne boka gir en faglig oppdatert introduksjon til de viktigste barnelitterære sjangrene og til arbeids- og tenkemåter i norskfaget i grunnskolen som gir fruktbare møter med litteraturen.

«Oppdatert og relevant ut frå det tekstmangfaldet elevar møter i dag.»

I N G A M A RG R E T H E FAG E RBAKKE , H ØG S K U L E L E K TOR I NORSK VE D H ØG S K U L E N PÅ VE S T L A NDET, CAMPUS STORD

ISBN

Boka om barnelitteratur UTG 2 LYS BLÅ.indd 1

978-82-15-05725-5

Møter med barnelitteratur

Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen (red.)

Velkommen til barnelitteraturens vidunderlige verden!

RuthSeierstad SeierstadStokke Stokke Ruth EliseSeip SeipTønnessen Tønnessen(red.) (red.) Elise

Møter med barnelitteratur Introduksjonfor forlærere lærere Introduksjon

Barnet og litteraturen Lyriske tekstar for barn Realistiske forteljingar for barn Eventyr Fantasylitteratur for barn Krim og spenning for barn Bildeboka Visuelle barneromaner

2. UTGAVE

05.01.2022 10:05

Møter med barnelitteratur

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 1

14.01.2022 07:06

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 2

14.01.2022 07:06

Ruth Seierstad Stokke Elise Seip Tønnessen (red.)

Møter med barnelitteratur Introduksjon for lærere 2. utgave

Universitetsforlaget

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 3

14.01.2022 07:06

© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-05725-5 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Omslag: Mette Gundersen Sats: ottaBOK Trykk: 07 Media – 07.no Innbinding: Bokbinderiet Johnsen AS Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/14,5 pkt Papir: 100 g Munken Print White 1,5

IA – 2041

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 4

14.01.2022 07:06

Innhold Velkommen til barnelitteraturens vidunderlige verden! . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Møter med barnelitteraturens sjangre, medier og temaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Del 1 Sjangre og medier . . . . . . . . . . 15 Kapittel 1 Barnet og litteraturen . . . . . . . 17 Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen Hva er barnelitteratur? . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Den mangfoldige litteraturen . . . . . . . . . . 20 Litteraturen i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Når leser møter tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Å forstå enkeltdelene i lys av helheten – og omvendt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Stjernebilder på himmelen og tekstens tomme plasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Elevens utforsking av teksten og lærerens tilrettelegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Litteraturen i kulturen og kulturen i litteraturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Kapittel 2 Lyriske tekstar for barn . . . . . . 33 Per Arne Michelsen Vi veit meir om poetisk form enn vi trur . . 35 Kva er lyrikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Vers og strofe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Rytme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Rim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Stemma i diktet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

Motiv og tema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Bildespråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Analyse og tolking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Tolkande analyse av «Vepsen» . . . . . . . . . . 50 Kommentar til «Smaagutternes Nationalsang» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Kapittel 3 Realistiske f orteljingar for barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Per Arne Michelsen Kva er realisme? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Før elevane les . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Kva er ei forteljing? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Handlinga – korleis historia er bygd opp . . 68 Forteljaren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Karakterane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Tematisk tolking av innhaldet . . . . . . . . . . 77 Etter lesinga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Kapittel 4 Eventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Ruth Seierstad Stokke Muntlig fortellertradisjon, nedskriving og samling av eventyrene . . . . . . . . . . . . 85 Ulike eventyr: inndeling og klassifisering . . 87 «Kvitebjørn kong Valemon» . . . . . . . . . . . . 89 Å finne mønster i eventyret: eventyrenes lover og strukturer . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Tolkning i lys av samfunnsforhold og historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 5

14.01.2022 07:06

INNHOLD

Psykologisk tolkning: Kan eventyr ha betydning for barns psykiske utvikling? . . 94 Postmoderne tolkning og nyskriving: Hvor ble det av udyret? . . . . . . . . . . . . . 99 Nyskrevne eventyr som inspirasjon for didaktisk arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Kapittel 5 Fantasylitteratur for barn . . . . 105 Lykke Guanio-Uluru Fantasyfortellingens røtter: heltefortellinger, eventyr og myter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Fantastikk og realisme . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Klassiske fantasyunivers . . . . . . . . . . . . . . . 113 Fortellerstrukturer og motivkretser . . . . . . 117 Fantasy som forhandling om og formidling av verdier . . . . . . . . . . . . . . . 120 Analyseeksempel: Villheks. Ildprøven av Lene Kaaberbøl . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Fantasy i klasserommet . . . . . . . . . . . . . . . 124 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Kapittel 6 Krim og spenning for barn . . . 127 Svein Slettan Krimsjangeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Detektivane . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Komposisjon og spenningsskaping . . . . . . 135 Det uhyggelege . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Komisk krim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Sosiale tema, kunnskapsformidling og verdispørsmål i krimsjangeren . . . . . . . . 141 Krim i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

Kapittel 7 Bildeboka . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Åse Marie Ommundsen Fra ord til bilder: et historisk utsnitt . . . . . 151 Vi lever i et bildesamfunn . . . . . . . . . . . . . 152 Å fortelle med bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Samspill mellom ord og bilder: en typologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Bildebokanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Analyseeksempel: paratekstene til Gorm er en snill orm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Bildebokens muligheter i klasserommet . . . 167 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 arneromaner . . . . . . 173 Kapittel 8 Visuelle b Elise Seip Tønnessen Prototypen: En pingles dagbok . . . . . . . . . . 175 Forløpere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Meningsressurser i sammensatte tekster . . . 179 Bildefortellinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Sjangre i endring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Hullet – lek med form og materiale . . . . . . 184 Elven – illustrert barnebok eller visuell barneroman? . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Den visuelle barneromanen: to eksempler – to stilarter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Visuelle barneromaner i klasserommet . . . . 195 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Kapittel 9 Digitale spill og litterære verdener . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Lykke Guanio-Uluru Hva kjennetegner spill? . . . . . . . . . . . . . . . 201 Populære spill blant norske barn . . . . . . . . 204 Magiske verdener på boks . . . . . . . . . . . . . 211 Hvordan virker spill på oss? . . . . . . . . . . . . 213

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 6

14.01.2022 07:06

INNHOLD

Spillkompetanse som leseferdighet . . . . . . . 218 Hva kan kunnskap om spill tilføre undervisningen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Kapittel 10 Sakprosa for barn . . . . . . . . . 225 Anne Løvland Ulike fagtradisjonar framstiller verkelegheit på ulik måte . . . . . . . . . . . . 228 Fagbøker for barn er samansette tekstar . . . 230 Visuelle verkemiddel i fagbøkene . . . . . . . . 231 Er forteljinga eit kontraktsbrot? . . . . . . . . . 237 Fagbøker i klasserommet . . . . . . . . . . . . . . 241 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243

Del II Perspektiver og praksis . . . . . 245 Kapittel 11 Å møte andres livsverdener i litteraturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Ruth Seierstad Stokke Å bevege seg inn i teksten og ut igjen . . . . 249 Lesernes forventninger – begrepet skjema i kognitiv litteraturteori . . . . . . . . . . . . . 252 Litteratur som simulert livserfaring . . . . . . 254 Litteraturlesing, samtale og mentalisering . . 256 Metaforer som kognitiv utfordring . . . . . . 258 Flere utfordringer i litteraturen . . . . . . . . . 261 Litteratur, empati og medborgerskap . . . . . 263 Innlevelse og distanse . . . . . . . . . . . . . . . . 264 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266

Kapittel 12 Litteratur i begynneropplæringen . . . . . . . . . . . . . . . . 267 Gro Ulland Hvem er begynnerleseren? . . . . . . . . . . . . . 269 Hva er en god tekst for begynnerleseren? . . 269 Det litterære klasserommet . . . . . . . . . . . . 271 Å bygge et lesemiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 ABC-boka – skolens leseopplæringsmateriell . . . . . . . . . . . . . . 277 Småbøker og lesehefter . . . . . . . . . . . . . . . 281 Kunst-ABC-er . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Lettlestbøker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 Kapittel 13 Arbeid med litterær kompetanse på m ellomtrinnet . . . . . . . . . 291 Mette Moe og Ruth Seierstad Stokke Litteratursamtale om stalloeventyret Sølvmånen av Sissel Horndal . . . . . . . . . . 294 Å snakke seg inn i teksten . . . . . . . . . . . . . 296 Å ta hensyn til elevenes forutsetninger og leseerfaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 Å undersøke teksten gjennom leseroller . . . 302 Personer, plass og problem i Buffy By er talentfull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303 Å skrive for å lese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 307 Å skrive seg inn i novellen «Magrete Kind» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 308 Virkelighetsnære tekster og fiktive skriveroller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 7

14.01.2022 07:06

INNHOLD

Kapittel 14 Kulturmøter i barnelitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 Ahmed Khateeb Kulturelt mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . 317 Litterært mangfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318 Identitet i en globalisert verden . . . . . . . . . 320 Reiselitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 321 Flerkulturell litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . 323 Samisk kultur og litteratur . . . . . . . . . . . . . 325 Postkolonialisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326 Grenseoppganger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 Klassesamtalen om litterære kulturmøter . . 330 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 334 Kapittel 15 Tekstmøter – barnelitteratur mellom medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 335 Elise Seip Tønnessen Bildebok i flere medier . . . . . . . . . . . . . . . 338 Fra Tunisia til Liverpool – samme historie? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 342 Roman og film i klasserommet . . . . . . . . . 346 Adaptasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 349 Fra bok til film, eller omvendt? . . . . . . . . . 350 Adaptasjon som tolkning, interaksjon og bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 351 Litteratur som pakkeløsning . . . . . . . . . . . 353 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 356

Fasantreet – en kunstnerisk montasje . . . . . 362 Animasjonsfilm – en estetisk remediering . . 365 Å utforske teksten gjennom installasjon og drama . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 369 Skjønnlitteratur og språkets estetikk . . . . . 376 Den litterære samtalen og betydningen av nærlesing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 377 Estetiske arbeidsmåter og dybdelæring . . . . 378 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 381 Kapittel 17 Bærekraftig litteraturundervisning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 383 Nina Goga Blomster, hager, trær og skog . . . . . . . . . . . 387 Dyr – for, mot eller som mennesket? . . . . . 390 Landskap og miljø – stedsoppmerksomhet og naturfølelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 394 Klimalitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 400 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 401 Primærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 403 Sekundærlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . 404 Om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 419 Stikkordsregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 421 Navneregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 425

Kapittel 16 Estetiske dimensjoner i litteraturmøter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357 Hilde Tørnby og Ruth Seierstad Stokke Å møte teksten med alle sanser: Danny og den store fasanjakten . . . . . . . . . . . . . . 361

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 8

14.01.2022 07:06

Velkommen til barnelitteraturens vidunderlige verden!

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 9

14.01.2022 07:06

Boken gir oss muligheten til – for en kort stund – å være en annen enn oss selv, leve et helt annet liv – et helt annet sted! Den som leser, kan når som helst skifte alder, hudfarve, kjønn! Bøkene er magiske hester og kameler som på et blunk tar oss dit vi vil. Tor Åge Bringsværd (2009)

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 10

14.01.2022 07:06

Har du sett et barn som er helt oppslukt i en bok? Øynene lyser, mimikken er så levende at du kan lese svingningene i handlingen ut fra den: smil og latter, eller medlidenhet og fortvilelse. Kanskje husker du selv første gang en historie virkelig grep tak i deg som barn? Opplevelsen kan være så altoppslukende at når boka er slutt, er det nesten som å tre inn i en annen virkelighet. Slike opplevelser kjenner vi kanskje best hjemmefra, fra lune kveldsstunder på senga eller i samvær med barn som står oss nær. Denne boka handler om barnelitteratur og om arbeid med barnelitteratur i skolen. En voksen medleser – for eksempel en lærer – som selv har glede av å lese litteratur, kan spille en nøkkelrolle for å skape gode leseopplevelser. I en skoleklasse har barna som regel ulike erfaringer med litteratur. Noen har lest og blitt lest for så lenge de kan huske, andre er spesielt glade i muntlige fortellinger eller film eller spill, og noen vet ikke – ennå – hva de går glipp av hvis de aldri åpner dørene til litteraturens verden. Den litterære opplevelsen er på den ene siden dypt personlig, på den andre siden noe som skaper fellesskap og gjensidig forståelse. Hva som treffer hver enkelt leser, kan henge sammen med både personlige preferanser, livssituasjon og tidligere erfaringer. Disse erfaringene henger igjen sammen med hvilken kultur leseren er vokst opp i og kjenner seg hjemme i. Men samtidig er litterære opplevelser også sosiale, og de vokser når de deles. Det å dele gode høytlesingsstunder kan binde sammen et klassefellesskap

og inspirere til lesing blant flere enn de som har vokst opp blant velfylte bokhyller. Den som vil bli en god og inspirerende litteraturlærer, trenger et bredt repertoar av tekster. Og det er mye å ta av i dagens barne- og ungdomslitteratur, som er både rikholdig og variert. Vi har lagt vekt på å få med eksempler fra denne bredden, og på å trekke fram gode eksempler som er utgitt de siste årene. Ikke bare fordi dagens elever fortjener å bli kjent med dagens tekster, men også fordi vi tror det ligger mange gledelige overraskelser og venter på nye lesere i alle aldre. Den gode litteraturlæreren leser ikke bare for å finne tekster til undervisningen, hun er også en modell ved at hun leser for å utvikle seg selv som leser. Boka retter seg mot lærere som skal arbeide med litteratur på barnetrinnet. Det vil si at litteraturutvalget og metodene vi presenterer, er særlig egnet for barn fra de begynner i 1. klasse – og derfor kan være 5 år gamle – til og med 7. trinn, når barna er i 12-årsalderen og mange er på vei inn i puberteten. I denne boka vil du møte mange eksempler på nyere norsk barnelitteratur, og også finne internasjonal, nordisk og samisk litteratur. Du vil derfor ikke bare bli bedre kjent med superhelten Brune, kriminalheltinnen Cecilia i Clue-serien og talentfulle Buffy By. I tillegg vil du blant annet møte Harry Potter, Sammol i Nedrejords Lappjævel! og barna i Astrid Lindgrens Sunnanäng. I noen kapitler tar vi også utgangspunkt i eldre tekster for barn og får dermed fram noen historiske perspektiver, selv om det ikke er hovedpoenget i denne bokas

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 11

14.01.2022 07:06

Møter med barnelitteraturens sjangre, medier og temaer

framstilling. I boka opererer vi med en vid forståelse av litteraturbegrepet. Vi synes blant annet det er selvsagt å inkludere teksttyper som film, digitale spill og litterære apper.

Møter med barnelitteraturens sjangre, medier og temaer Boka er ordnet i to hoveddeler: Den første delen handler om sjangre og medier som er sentrale for barn i barneskolealder. I den andre delen tar vi for oss aktuelle temaer, tenkemåter og arbeidsmåter i litteraturdidaktikken. Men før vi i griper tak i sjangrene, tar vi i det aller første kapitlet (1) opp noen grunnleggende spørsmål og perspektiver: Hva er barnelitteratur? Hvorfor skal vi bruke skjønnlitteratur i skolen? Hva er det som skjer når en leser møter en tekst, og hvilke konsekvenser har dette for skolens litteraturundervisning? I denne andre utgaven av boka har vi også lagt vekt på hvordan litteraturen kan bidra til å belyse de tre tverrgående temaene i Fagfornyelsen: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017). Du kan for eksempel finne fortellinger som berører eksistensielle spørsmål om livsmestring i kapittel 3, 7 og 12, eller dataspill og bøker som tematiserer bærekraftig utvikling i kapittel 9 og 17. I kapittel 11 kan du lese om hvordan litteraturen kan lære oss å leve oss inn i andres erfaringer, og slik berede grunnen for å respektere hverandre som medborgere i et demokratisk fellesskap. Samisk litteratur er integrert i flere kapitler enn i førsteutgaven (se kapittel 3, 4, 13, 14 og 17).

Når de ulike sjangrene skal brukes i klasserommet, må litteraturlæreren selv ha trengt dypere ned i dem. Vi har derfor sett nærmere på hvordan de forskjellige sjangrene kan forstås og analyseres. Underveis forklarer vi også hvorfor eller på hvilke måter de egner seg til bruk i skolen. Kapittel 2 og 3 står i en særstilling ved at de presenterer to helt grunnleggende barnelitterære storsjangre: lyrikken og fortellingen. Her forklarer vi viktige analysebegreper som også har relevans for de mer spesialiserte sjangrene vi presenterer videre i boka. I tillegg gir vi noen konkrete tips til hvordan elever kan arbeide med lyrikken i kapittel 2, og i kapittel 3 trekker vi fram noen prinsipielle synspunkter som læreren må tenke over i arbeidet med fortellinger i ulike sjangre og medier. Kapittel 4 handler om en annen tradisjonsrik fortellingsform: eventyrene. Her studerer vi ulike måter å tolke eventyrene på. Vi beskriver også hvordan forskjellige tolkningsmåter kan inspirere til ulike måter å bruke eventyrene på i undervisningen. Eventyrtradisjonen formidles i dette kapitlet gjennom dypdykk i nye og eldre versjoner av «Kvitebjørn kong Valemon»-eventyret. I kapitlet om fantastisk litteratur (5) møter leseren trekk ved fantasy-sjangeren slik den nå framstår og blir lest av barn, men vi gir også plass til noen historiske utviklingslinjer. Det neste kapitlet (6) tar for seg spenningslitteratur for barn, med hovedvekt på kriminalromaner. Både spenningsbøker og fantasy-litteratur er p opulære sjangre blant bokslukere på mellomtrinnet, og litteraturstudenter og lærere får i disse kapitlene viktige tips om hvordan sjangrene kan forstås, og hvordan de kan brukes i undervisningen.

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 12

14.01.2022 07:06

Møter med barnelitteraturens sjangre, medier og temaer

Nye trender i barnelitteraturen dreier seg også om det som kalles «den visuelle vendingen». Det vil si at bilder og bokdesign spiller en stadig større rolle, og at de integreres på nye måter i fortellingene. Sammensatte tekster i ulike medier står sentralt i de fire neste kapitlene. Kapitlet om bildebøker (7) introduserer sentrale begreper for å tolke bildebøker, med eldre og nyere eksempler. I kapitlet framheves det at bildebøker kan leses på ulike klassetrinn. Mange nyere bildebøker treffer lesere på tvers av aldersgrupper; dette er bøker som vi ikke blir ferdige med på småtrinnet. Fokuset på den visuelle vendingen videreføres i kapitlet om visuelle barneromaner (8). Der tar vi utgangspunkt i populære serier som En pingles dagbok og spør om de representerer et nytt fenomen. Vi forsøker her å plassere de visuelle barneromanene i landskapet av fortellinger uttrykt med bilder; mellom bildebøker, tegneserier og grafiske romaner. I kapitlet om spill som barne litterær sjanger (9) ser vi på hva som kjennetegner digitale spill, og hvordan de teknologiske forutsetningene former spillene og fortellingene i dem. Vi drøfter også hvordan spillernes kompetanse kan tas i bruk i det litterære klasserommet. Vi avrunder den første delen av boka med et kapittel om sakprosa for barn (10), der vi trekker fram litterære og kreative sider ved fagbøker innenfor ulike fagfelt. Vi reflekterer også over hvordan litterær sakprosa kan utvikle elevenes bevissthet om forholdet mellom virkelighet, fiksjon og fakta. I alle disse kapitlene trekker vi inn didaktiske perspektiver på sjangrene og mediene, og drøfter hvordan og hvorfor vi bruker dem i skolen. Den andre delen av boka tar opp noen problemstillinger, temaer og litterære arbeidsmåter som er

særlig aktuelle å peke på i dagens skole. Vi innleder denne delen med å reflektere over hvordan litteraturen er spesielt egnet til å gi oss møter med andres livsverdener (kapittel 11). Vi spør her om skjønnlitteratur kan tilby mulighet til utvikling og innsikt i oss selv og andre. Kognitive perspektiver på litteraturlesing løftes fram for å forklare hvordan litteratur kan spille en viktig rolle i skolens arbeid med sosial og emosjonell kompetanse, empati og demokratisk forståelse. Det neste kapitlet (12) handler om litteratur i begynneropplæringen. Hvordan kan vi ta vare på det spesifikt litterære for barna som arbeider med å knekke lesekoden? Her presenteres tekster som egner seg for begynnerleseren, som for eksempel rim og regler, kunst-abc-er og lettlestbøker, men det oppfordres også til kritisk refleksjon over skolens tekstutvalg og tekstpraksis. Nytt i denne andreutgaven er et kapittel om skjønnlitteratur på mellomtrinnet (13), der vi viser klasseromsnære eksempler på hvordan viderekomne lesere kan snakke og skrive seg inn i litteraturen, og gå inn i ulike roller som tilbyr ulike perspektiver på teksten. I kapittel 14 ser vi nærmere på hva og hvordan litteratur for barn og unge forteller om mennesker fra ulike kulturelle ståsteder, og hvordan litterære tekster med kulturmøter som motiv og tema kan brukes i klasserommet. Med dette kapitlet ønsker vi å bidra til at lærerstudenter og lærere både utvider sitt tekstrepertoar og samtidig inntar en kritisk og analytisk holdning til tekster som tematiserer kulturmøter. I kapitlet om litterære tekster som beveger seg mellom mediene (15), henter vi fram eksempler fra bøker, filmer og digitale apper. Her skriver vi også om hvordan samspillet mellom ulike versjo

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 13

14.01.2022 07:06

Møter med barnelitteraturens sjangre, medier og temaer

ner av en historie kan brukes i klasserommet. Noen av disse perspektivene videreføres i kapitlet om estetiske dimensjoner i litteraturarbeid (16). Her følger vi en konkret skoleklasse i deres estetiske møte med skjønnlitteratur. Vi beskriver blant annet hvordan elevene tegner, dramatiserer og lager animasjonsfilm. Vi ser også hvordan de samtaler om, leser høyt og lytter til teksten. Til slutt i kapitlet drøftes sammenhengen mellom estetiske dimensjoner i litteraturarbeid og dybdelæring. I bokas siste kapittel (17) trekker vi fram en svært viktig utfordring i dagens skole: skjønnlitteratu-

rens potensial når det gjelder å arbeide med problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling. Målet er å bidra til refleksjon og kritisk bevissthet om ulike framstillinger i barnelitteraturen når det gjelder menneskets plass og rolle i naturen. I kapitlet legges det vekt på hvordan litteraturundervisning kan bidra til økt respekt for ulike livsformer. Som disse glimtene viser, ønsker vi med denne boka å knytte forbindelser mellom etablerte sjangre og litterære erfaringer og nye tendenser i barne litteraturen. Dette håper vi kan være av interesse for lærerstudenter, lærere og litteraturforskere.

Riktig god lesning! Oslo og Kristiansand, januar 2022 Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 14

14.01.2022 07:06

Møter med barnelitteraturens sjangre, medier og temaer

Del 1

Sjangre og medier 15

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 15

14.01.2022 07:06

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 16

14.01.2022 07:06

K A PI T T E L 1

Barnet og litteraturen Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 17

14.01.2022 07:06

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 18

14.01.2022 07:06

Hva er barnelitteratur?

tiden begynner i samfunnets øyne, og det kan også være store individuelle forskjeller. Hva barnelitteratur er, er et stort spørsmål som At barnelitteraturen handler om barn, er det vi bruker hele denne boka til å besvare. Men la andre kriteriet i definisjonen vår. Barn leser gjeross ta en kortversjon først, en grunnleggende de- ne om barn på sin egen alder, eller kanskje helst finisjon. I denne boka ser vi på barnelitteratur om de som er litt eldre enn dem selv. Det er det som litteratur som er laget for barn, som gjerne mange av barnelitteraturforfatterne som tar på handler om barn, og som handler om temaer av alvor. Men barnelitteraturen er også full av andre interesse for barn. Denne definisjonen kan funge- barnlige vesener som barna kan identifisere seg re som en hovedregel, men i litteraturens verden med. Det kan være dyr, som i fortellingene om finnes det sjelden absolutte og ubrytelige regler. Ole Brumm eller dyrene i Hakkebakkeskogen. La oss først se på den første delen av definisjo- Og i noen tilfeller kan hovedpersonene også være nen. Her peker vi på hvilken leser barnelitteratu- voksne, men da dreier det seg ofte om voksne ren henvender seg til: barnet. Men hva er et barn? som oppfører seg ganske barnslig. Et eksempel på Forståelsen av hva et barn er, har betydning både dette er Erlend Loes bøker om Kurt, der hovedfor forfatteren av barnelitteraturen og for dens le- personen er en truckfører og trebarnspappa som sere. Hva man tenker om barn, og mer konkret ofte trenger barna til å hjelpe, støtte og korrigere om barns forhold til litteratur, er avhengig av det seg. Det kan også være litteratur der de (mer eller samfunnet man er en del av. mindre) voksne hovedpersonene er enkle karakTanken om at barn har en spesiell posisjon og terer som i liten grad utvikler seg, for eksempel egenverdi i samfunnet, har ikke alltid vært like eventyrenes Askeladd- og Askepott-skikkelser. framtredende som nå. Fra og med romantikken Slike eksempler kan det være vanskelig å plassere mot slutten av 1700-tallet har samfunnet – i alle entydig som barnelitteratur. De leses gjerne med fall i vestlig kultur – sett på barndommen som en utbytte av lesere i alle aldre, og derfor kalles de viktig livsfase, som legger grunnlaget for senere også allalderlitteratur. Det avgjørende for at litteutvikling. Derfor legger vi stor vekt på at barn raturen skal fungere som barnelitteratur, er altså må få best mulige vilkår for å utvikle seg (Bache- ikke nødvendigvis hovedpersonenes alder, men at Wiig, 1999, s. 7). de handler og oppfatter verden på måter som kan Forståelsen av hvor lenge barndommen varer, vekke gjenkjennelse og interesse hos barneleseren. og hva den innebærer, er foranderlig. I vår tid er Den tredje delen av definisjonen dreier seg om barna avhengig av voksne lenger enn noen gang barnelitteraturens tematikk. Barn gjør seg sine livs tidligere i historien, men samtidig ønsker de å se erfaringer: Garmann i Garmanns sommer (Hole, seg selv som ungdom og ta del i ungdommens 2006) gruer seg til å begynne på skolen, Brune frihet og kultur så tidlig som mulig (Drotner & (Øvreås, 2013) og vennene hans opplever samSørensen, 1996). Det er med andre ord ikke helt hold når de store guttene ødelegger hytta deres, enkelt å si når barndommen slutter og ungdoms- og Amanda i Lars er LOL (Akerlie, 2016) prøver

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 19

14.01.2022 07:06

Kapittel 1 BARNET OG LITTERATUREN

å finne ut hvem hun er eller vil være. Overgangen til ungdomslitteraturen markeres blant annet ved at det dukker opp noen nye temaer og problemstillinger når leserne mot slutten av barnetrinnet nærmer seg puberteten, for eksempel forelskelse og identitetsproblematikk. Slik kan litteraturen for de store barna overlappe en del med det vi vanligvis oppfatter som typisk for ungdomslitteraturen. De tre dimensjonene vi her har trukket fram som typiske for barnelitteraturen, henger tett sammen. Voksne som vil skrive for barn, må sette seg inn i hva barn har interesse av, og det innebærer som oftest at de også skriver om barn. Oppsummerende kan vi si at barnelitteraturen kjennetegnes ved at den ivaretar barneperspektivet:

Den henvender seg til barn og viser fram verden på en måte som oppleves som meningsfylt ut fra barnets livserfaring.

Den mangfoldige litteraturen Ovenfor har vi pekt på hva som kjennetegner barnelitteraturen. Her skal vi gå videre og drøfte hva som faller innenfor litteraturbegrepet. Ordet «litteratur» betyr i utgangspunktet noe som er uttrykt skriftlig, med bokstaver. En smal definisjon av litteratur begrenser den til verbalspråklige tekster. En slik definisjon er ikke fruktbar for å gripe den rike (barne)litteraturen. Allerede den hyppige bruken av bilder i mye av barnelitteraturen utfordrer en slik snever forståelse. I denne

Hva er et barn? Hva voksne har tenkt om barn og hvilken status de har hatt i

stilt spørsmål om de tidligere skarpt tegnede grensene mellom

samfunnet, har variert gjennom tidene. I historiske oversikter

voksen og barn. Barnet er i en utvikling som innebærer be

over ulike barndomssyn tegnes det ofte opp sjablongmessige

vegelse i mange retninger. I boka Beyond the competent child

motsetninger. Et eksempel er «det ulydige barnet», som må

vises det til barndomssosiologen Nick Lee, som understreker

oppdras og tuktes, i motsetning til det gode, uskyldige «natur-

at ingen er ferdige, fullstendige og uavhengige individer. Både

barnet» som må få utfolde seg, og som er i stand til å omforme

den voksne og barnet er i en utviklingsprosess («a process of

og endre sine omgivelser (jf. Rousseau, 1762/2010, se også

constant becoming»). Vi er alltid på vei, men aldri helt framme

kapittel 17). Et annet eksempel kan man finne i betegnelser

i det vi skal bli. Lee hevder at det er grunnleggende menne-

som «det skrøpelige barnet», nybegynneren som ikke kan greie

skelig at vi ikke er «beings» (som i det engelske begrepet for

seg uten den voksnes hjelp – i motsetning til «det kompetente

mennesker, ‘human beings’), men «becomings». (Lee 2001,

barnet», som er ressurssterkt, kompetent og aktivt deltakende

etter Wenzer, 2004, s. 318).

i sin egen utviklingsprosess (Sommer, 2004).

I barnelitteraturen finner vi spor av ulike barndomssyn, og

I de siste tiårene av 1900-tallet og begynnelsen av

det er interessant å drøfte hvor nyanserte de er, og hvordan de

2000-tallet har man lagt større vekt på at barnet er i konstant

preger litteraturen. To motpoler i synet på barn møter vi for ek-

utvikling, og at denne utviklingen ikke nødvendigvis ender med

sempel i Margrethe Munthes strenge sangtekst: «Nei, nei gutt,

at barnet blir voksen og «ferdig». Man har i større og større grad

dette må bli slutt!» og Astrid Lindgrens frie, uavhengige Pippi.

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 20

14.01.2022 07:06

Den mangfoldige litteraturen

boka opererer vi med et bredt litteraturbegrep. Selv om hovedvekten ligger på tekster som er utgitt i bokform med barn som hovedmålgruppe, tar vi også for oss tekster med litterært preg i ulike medier som film, teater, digitale spill osv. Mange barn får i dag viktige erfaringer med fortellinger fra slike medier. Og noen fortellinger kommer ut parallelt i flere medier, for eksempel i bok og film eller app, slik at ulike versjoner til sammen kan by på nye måter å oppleve litteraturen på. Hva betyr litterært (preg)? Vi kan angripe spørsmålet fra to vinkler: ved å snakke om litterær form og ved å snakke om leserkontrakt. La oss først se kort på form. I dagligtalen settes det ofte likhetstegn mellom litteratur og skjønnlitteratur

eller diktekunst. Begge begrepene framhever det estetiske ved teksters form både språklig og kompositorisk. Det kan dreie seg om ordvalg, språklige bilder, samspillet mellom det verbale og det visuelle, eller oppbygning av en fortelling eller et dikt. Slike estetiske sider ved tekster inviterer til nærlesing av hvordan teksten er utformet, og en interesse for hvordan formen spiller sammen med innholdet. Flere av kapitlene i denne boka gir utdypende presentasjoner av en rekke ulike litterære formelementer og lesemåter. Den andre vinklingen på hva litteratur er, dreier seg om forholdet mellom tekstskaperen/forfatteren og leseren, det som gjerne kalles leserkontrakt. Hvilken forventning kan leseren ha om den

Allalderlitteratur Allalderlitteratur er litteratur som henvender seg både til barn

barnelitteraturen karakter frå å vere skriven utelukkande for

og voksne. Den kan ta opp allmennmenneskelige temaer som

barn til å vere skriven også for barn», skriver Fosse, og kaller

er relevante både for barn og voksne (Ommundsen, 2010b;

fenomenet «all-alder-litteratur».

Tønnessen, 2014b). Et norsk eksempel på allalderlitteratur er Jon Fosses og Akin Duzakins filosofiske bildebok Kant (2005) om verdens uendelighet. I noen tilfeller kan den samme fortellingen henvende seg på én måte til barneleseren og på en annen måte til voksne, slik at litteraturen blir ambivalent. Vi kaller ofte dette litteratur med dobbel stemme. Det kan for eksempel gjelde Kurt-bøkene til Erlend Loe (1994–2010), særlig de siste, der voksne lesere kan oppfatte framstillingen av Kurt som mer kritisk enn mange barnelesere vil gjøre, fordi de voksne kjenner bedre til fenomenene som parodieres. Kurtby (2008, illustrasjon: Kim Hiorthøy) tematiserer f. eks. drapene i den svenske Knutby-sekten. En av de første som brukte begrepet allalderlitteratur, var forfatteren Jon Fosse i en kronikk i Dagbladet (1997). Han argumenterte for en litteratur som ikke gikk på akkord med estetiske kvaliteter for å tilpasse seg barnelesere. Da «endrar

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 21

14.01.2022 07:06

Kapittel 1 BARNET OG LITTERATUREN

verdenen som skildres i ulike litterære tekster? Er den oppdiktet eller ikke? Litteraturbegrepet favner både fiksjon (se forklaring i rammetekst) og sakprosa (kalt non-fiction på engelsk). Litt forenklet kan man si at sakprosaen handler om virkeligheten, mens fiksjonslitteraturen dikter opp sin egen virkelighet. Et slikt skille reiser mange filosofiske spørsmål om hva vi mener med ‘virkelighet’ (se mer om dette i kapittel 10 om sakprosa for barn og i kapittel 3 om realistiske fortellinger for barn). Likevel gir det uttrykk for at kontrakten med leseren er ulik for fiksjon og sakprosa. Sakprosaforsker Johan L. Tønnesson definerer sakprosa som «tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten» (Tønnesson, 2012, s. 34). Når leserne møter en skjønnlitterær tekst, vil det være med en an-

nen type forventninger til hvordan denne teksten kan være relevant i deres liv: Lesingen kan gi en skjønnhetsopplevelse, vise fram en alternativ virkelighet, eller gi en kommentar til virkeligheten, for å nevne noen eksempler på hvilke funksjoner skjønnlitterær lesing kan ha. Skillet mellom fiksjon og sakprosa kommer dermed tydeligst fram i at erfarne lesere møter tekstene med ulike forventninger, «leserkontrakt en» er forskjellig. Men skillet er ikke absolutt, og det er ikke slik at skjønnlitteratur ikke kan være basert på virkelige hendelser og forhold i samfunnet. Noen forfattere har skrevet skjønnlitterært med basis i den virkelige verden nettopp i forsøk på å beskrive, eller eventuelt også med et ønske om å endre, samfunnet. Historien er dermed oppdiktet, men samfunnsforholdene som

Fiksjon Fiksjon brukes om tekster der handling, personer og miljø er

– ‘som om’-funksjonen, som betegner en leserkontrakt

oppdiktet, slik at det historien handler om, ikke kan måles mot

der leseren på lekent vis er åpen for å gå med på den

dokumenterbare fakta i virkeligheten. Referansene i fiksjons-

virkeligheten teksten skaper, enten den er fantastisk

tekster er mer åpne enn i faktatekster: Åpningsfrasen «Det var

eller realistisk.

en gang en konge» sier for eksempel ikke noe spesifikt om når og hvor vi befinner oss, eller hvilken konge det er snakk

Skjønnlitteratur

om – det må leseren bestemme ut fra signaler teksten gir etter

Skjønnlitteratur brukes som en annen betegnelse på fiksjons-

hvert. Litteraturviteren Wolfgang Iser (1993, s. 4–5) beskriver

tekster som har et visst kunstnerisk og estetisk preg. Begrepet

fiksjonslesing som tre parallelle prosesser:

stammer fra romantikken, som så på kunstneren som spesielt

– seleksjon, det vil si at handlinger og relasjoner, personer og miljø i fiksjonsteksten er hentet ut av (selektert fra) en virkelighet som leseren kan kjenne igjen, – kombinasjon, der de utvalgte fenomenene settes sammen på nye måter til en oppdiktet virkelighet,

begavet, med evne til å se verden på en unik måte. Slik ble skjønnlitteraturen ansett som sannere og skjønnere enn v anlige, konvensjonelle framstillinger (Claudi, 2010, s. 158). Fiksjon og skjønnlitteratur er altså overlappende begreper som stammer fra ulike perioder, og er forklart ut fra ulike ideer.

9788215057255_Stokke og Tønnessen_Møter med barnelitteratur 2 utg materie.indd 22

14.01.2022 07:06

2. utg.

«Oppdatert og relevant ut frå det tekstmangfaldet elevar møter i dag.»

I N G A M A RG R E T H E FAG E RBAKKE , H ØG S K U L E L E K TOR I NORSK VE D H ØG S K U L E N PÅ VE S T L A NDET, CAMPUS STORD

ISBN

Boka om barnelitteratur UTG 2 LYS BLÅ.indd 1

978-82-15-05725-5

Møter med barnelitteratur

Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen (red.)

RuthSeierstad SeierstadStokke Stokke Ruth EliseSeip SeipTønnessen Tønnessen(red.) (red.) Elise

Møter med barnelitteratur Introduksjonfor forlærere lærere Introduksjon

Barnet og litteraturen Lyriske tekstar for barn Realistiske forteljingar for barn Eventyr Fantasylitteratur for barn Krim og spenning for barn Bildeboka Visuelle barneromaner

2. UTGAVE

05.01.2022 10:05

2. utg.

«Oppdatert og relevant ut frå det tekstmangfaldet elevar møter i dag.»

I N G A M A RG R E T H E FAG E RBAKKE , H ØG S K U L E L E K TOR I NORSK VE D H ØG S K U L E N PÅ VE S T L A NDET, CAMPUS STORD

ISBN

Boka om barnelitteratur UTG 2 LYS BLÅ.indd 1

978-82-15-05725-5

Møter med barnelitteratur

Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen (red.)

RuthSeierstad SeierstadStokke Stokke Ruth EliseSeip SeipTønnessen Tønnessen(red.) (red.) Elise

Møter med barnelitteratur Introduksjonfor forlærere lærere Introduksjon

Barnet og litteraturen Lyriske tekstar for barn Realistiske forteljingar for barn Eventyr Fantasylitteratur for barn Krim og spenning for barn Bildeboka Visuelle barneromaner

2. UTGAVE

05.01.2022 10:05

Møter med barnelitteratur

Articles inside

Velkommen til barnelitteraturens vidunderlige verden

Den mangfoldige litteraturen

Hva er barnelitteratur?

Når leser møter tekst

medier og temaer