medier og temaer

framstilling. I boka opererer vi med en vid forståelse av litteraturbegrepet. Vi synes blant annet det er selvsagt å inkludere teksttyper som film, digitale spill og litterære apper.

Boka er ordnet i to hoveddeler: Den første delen handler om sjangre og medier som er sentrale for barn i barneskolealder. I den andre delen tar vi for oss aktuelle temaer, tenkemåter og arbeidsmåter i litteraturdidaktikken. Men før vi i griper tak i sjangrene, tar vi i det aller første kapitlet (1) opp noen grunnleggende spørsmål og perspektiver: Hva er barnelitteratur? Hvorfor skal vi bruke skjønnlitteratur i skolen? Hva er det som skjer når en leser møter en tekst, og hvilke konsekvenser har dette for skolens litteraturundervisning? I denne andre utgaven av boka har vi også lagt vekt på hvordan litteraturen kan bidra til å belyse de tre tverrgående temaene i Fagfornyelsen: Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017). Du kan for eksempel finne fortellinger som berører eksistensielle spørsmål om livsmestring i kapittel 3, 7 og 12, eller dataspill og bøker som tematiserer bærekraftig utvikling i kapittel 9 og 17. I kapittel 11 kan du lese om hvordan litteraturen kan lære oss å leve oss inn i andres erfaringer, og slik berede grunnen for å respektere hverandre som medborgere i et demokratisk fellesskap. Samisk litteratur er integrert i flere kapitler enn i førsteutgaven (se kapittel 3, 4, 13, 14 og 17).

Når de ulike sjangrene skal brukes i klasserommet, må litteraturlæreren selv ha trengt dypere ned i dem. Vi har derfor sett nærmere på hvordan de forskjellige sjangrene kan forstås og analyseres. Underveis forklarer vi også hvorfor eller på hvilke måter de egner seg til bruk i skolen. Kapittel 2 og 3 står i en særstilling ved at de presenterer to helt grunnleggende barnelitterære storsjangre: lyrikken og fortellingen. Her forklarer vi viktige analysebegreper som også har relevans for de mer spesialiserte sjangrene vi presenterer videre i boka. I tillegg gir vi noen konkrete tips til hvordan elever kan arbeide med lyrikken i kapittel 2, og i kapittel 3 trekker vi fram noen prinsipielle synspunkter som læreren må tenke over i arbeidet med fortellinger i ulike sjangre og medier.

Kapittel 4 handler om en annen tradisjonsrik fortellingsform: eventyrene. Her studerer vi ulike måter å tolke eventyrene på. Vi beskriver også hvordan forskjellige tolkningsmåter kan inspirere til ulike måter å bruke eventyrene på i undervisningen. Eventyrtradisjonen formidles i dette kapitlet gjennom dypdykk i nye og eldre versjoner av «Kvitebjørn kong Valemon»-eventyret.

I kapitlet om fantastisk litteratur (5) møter leseren trekk ved fantasy-sjangeren slik den nå framstår og blir lest av barn, men vi gir også plass til noen historiske utviklingslinjer. Det neste kapitlet (6) tar for seg spenningslitteratur for barn, med hovedvekt på kriminalromaner. Både spenningsbøker og fantasy-litteratur er populære sjangre blant bokslukere på mellomtrinnet, og litteraturstudenter og lærere får i disse kapitlene viktige tips om hvordan sjangrene kan forstås, og hvordan de kan brukes i undervisningen.

Nye trender i barnelitteraturen dreier seg også om det som kalles «den visuelle vendingen». Det vil si at bilder og bokdesign spiller en stadig større rolle, og at de integreres på nye måter i fortellingene. Sammensatte tekster i ulike medier står sentralt i de fire neste kapitlene. Kapitlet om bildebøker (7) introduserer sentrale begreper for å tolke bildebøker, med eldre og nyere eksempler. I kapitlet framheves det at bildebøker kan leses på ulike klassetrinn. Mange nyere bildebøker treffer lesere på tvers av aldersgrupper; dette er bøker som vi ikke blir ferdige med på småtrinnet. Fokuset på den visuelle vendingen videreføres i kapitlet om visuelle barneromaner (8). Der tar vi utgangspunkt i populære serier som En pingles dagbok og spør om de representerer et nytt fenomen. Vi forsøker her å plassere de visuelle barneromanene i landskapet av fortellinger uttrykt med bilder; mellom bildebøker, tegneserier og grafiske romaner. I kapitlet om spill som barnelitterær sjanger (9) ser vi på hva som kjennetegner digitale spill, og hvordan de teknologiske forutsetningene former spillene og fortellingene i dem. Vi drøfter også hvordan spillernes kompetanse kan tas i bruk i det litterære klasserommet.

Vi avrunder den første delen av boka med et kapittel om sakprosa for barn (10), der vi trekker fram litterære og kreative sider ved fagbøker innenfor ulike fagfelt. Vi reflekterer også over hvordan litterær sakprosa kan utvikle elevenes bevissthet om forholdet mellom virkelighet, fiksjon og fakta. I alle disse kapitlene trekker vi inn didaktiske perspektiver på sjangrene og mediene, og drøfter hvordan og hvorfor vi bruker dem i skolen.

Den andre delen av boka tar opp noen problemstillinger, temaer og litterære arbeidsmåter som er særlig aktuelle å peke på i dagens skole. Vi innleder denne delen med å reflektere over hvordan litteraturen er spesielt egnet til å gi oss møter med andres livsverdener (kapittel 11). Vi spør her om skjønnlitteratur kan tilby mulighet til utvikling og innsikt i oss selv og andre. Kognitive perspektiver på litteraturlesing løftes fram for å forklare hvordan litteratur kan spille en viktig rolle i skolens arbeid med sosial og emosjonell kompetanse, empati og demokratisk forståelse. Det neste kapitlet (12) handler om litteratur i begynneropplæringen. Hvordan kan vi ta vare på det spesifikt litterære for barna som arbeider med å knekke lesekoden? Her presenteres tekster som egner seg for begynnerleseren, som for eksempel rim og regler, kunst-abc-er og lettlestbøker, men det oppfordres også til kritisk refleksjon over skolens tekstutvalg og tekstpraksis. Nytt i denne andreutgaven er et kapittel om skjønnlitteratur på mellomtrinnet (13), der vi viser klasseromsnære eksempler på hvordan viderekomne lesere kan snakke og skrive seg inn i litteraturen, og gå inn i ulike roller som tilbyr ulike perspektiver på teksten.

I kapittel 14 ser vi nærmere på hva og hvordan litteratur for barn og unge forteller om mennesker fra ulike kulturelle ståsteder, og hvordan litterære tekster med kulturmøter som motiv og tema kan brukes i klasserommet. Med dette kapitlet ønsker vi å bidra til at lærerstudenter og lærere både utvider sitt tekstrepertoar og samtidig inntar en kritisk og analytisk holdning til tekster som tematiserer kulturmøter.

I kapitlet om litterære tekster som beveger seg mellom mediene (15), henter vi fram eksempler fra bøker, filmer og digitale apper. Her skriver vi også om hvordan samspillet mellom ulike versjo-

ner av en historie kan brukes i klasserommet. Noen av disse perspektivene videreføres i kapitlet om estetiske dimensjoner i litteraturarbeid (16). Her følger vi en konkret skoleklasse i deres estetiske møte med skjønnlitteratur. Vi beskriver blant annet hvordan elevene tegner, dramatiserer og lager animasjonsfilm. Vi ser også hvordan de samtaler om, leser høyt og lytter til teksten. Til slutt i kapitlet drøftes sammenhengen mellom estetiske dimensjoner i litteraturarbeid og dybdelæring. I bokas siste kapittel (17) trekker vi fram en svært viktig utfordring i dagens skole: skjønnlitteraturens potensial når det gjelder å arbeide med problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling. Målet er å bidra til refleksjon og kritisk bevissthet om ulike framstillinger i barnelitteraturen når det gjelder menneskets plass og rolle i naturen. I kapitlet legges det vekt på hvordan litteraturundervisning kan bidra til økt respekt for ulike livsformer.

Som disse glimtene viser, ønsker vi med denne boka å knytte forbindelser mellom etablerte sjangre og litterære erfaringer og nye tendenser i barnelitteraturen. Dette håper vi kan være av interesse for lærerstudenter, lærere og litteraturforskere.

Oslo og Kristiansand, januar 2022 Ruth Seierstad Stokke og Elise Seip Tønnessen