Overgangen til ungdomstrinnet

tilOvergangen ungdomstrinnet

Elevenes opplevelser og hvordan vi kan støtte dem

Gro Marte Strand

OVERGANGEN TIL UNGDOMSTRINNET

Gro Marte Strand

OVERGANGEN TIL UNGDOMSTRINNET

Elevenes opplevelser og hvordan vi kan støtte dem

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 2022

ISBN 978-82-15-05398-1

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:

Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Omslag: Marit Jakobsen Forsidefoto: iStock, a-wrangler Forfatterfoto: Elin Iversen/NTNU Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: Aksell Boken er satt med: Adobe Jenson Pro 12/15 Papir: 100 g Amber Graphic

– Ka e det som e vektigast? – Det e kameratskapet!

(Tormod Jønsberg / Per Roar Strand)

Til Sebastian, Selma Johanne og August

Innhold

Forord ........................................................ 11

DEL I OVERGANGEN TIL UNGDOMSTRINNET ......... 13

Kapittel 1

Et kunnskapsgrunnlag om overgangen til ungdomstrinnet . . . . . . . . . . 15

Bakgrunn .................................................. 16 Hvorfor boka måtte skrives ................................... 17 Hvem boka er skrevet for ..................................... 19 Forsknings- og kunnskapsgrunnlaget ........................... 20 Bokas struktur og innhold .................................... 23

Kapittel 2

Overgangen som prosess og fenomen ............................ 25

En vertikal overgang fra én sosiokulturell kontekst til en annen ..... 26

En kompleks helhet av flere og samtidige overganger .............. 28

En dynamisk prosess som ikke kan avgrenses i tid ................ 31

En utfordrende prosess, men samtidig en ressurs for læring og utvikling ................................................. 33

Overgangen som lærings- og utviklingsprosess ................... 35

Tankevekker ................................................ 39

Kapittel 3

Overgangen i den norske skolekonteksten ........................ 41

Overgangen til ungdomstrinnet som tema i styrende og veiledende dokumenter .................................... 42

Et trygt skolemiljø tilpasset alle elevers behov .................... 44

Elever med særskilte behov ................................... 45

Overføring av elevinformasjon – behandling av personopplysninger ........................................ 46

Det norske læreplanverket .................................... 48

Vurdering med og uten karakterer ............................. 49

Skole–hjem-samarbeid ....................................... 51 Tankevekker ................................................ 53

DEL II Å FORBEREDE OVERGANGEN ....................... 55

Kapittel 4

Barne- og ungdomsskolens forberedelser ......................... 57 Skolens planer for forberedelser ............................... 58

Overføring av relevant og nødvendig informasjon om elevene ...... 60 Sammensetning av nye klasser ................................. 66 Tankevekker ................................................ 70

Kapittel 5

Å være forberedt som elev og forelder ............................ 71

Majoriteten av elevene har positive forventninger ................. 72

Elevens alder og modenhet har betydning ....................... 73

Det hjelper å kjenne den nye skolen før skolestart ................ 74

Vennskap på barneskolen er viktig ............................. 75

Elevene må bli riktig forberedt på faglige, strukturelle og kulturelle endringer ....................................... 80 Foreldrene må informeres og trygges ........................... 84

Tankevekker ................................................ 86

Kapittel 6

Den sosiale overgangen ......................................... 91

Den viktige klassetilhørigheten ................................ 92

De viktige vennene .......................................... 97 De støttende voksne på skolen ................................. 101 De støttende voksne der hjemme .............................. 104

Tankevekker ................................................ 106

Kapittel 7

Den faglige overgangen ......................................... 107

Ton ned vektlegging av faglige prestasjoner ved skolestart .......... 108

Sammenheng og jevn progresjon i fagenes læreplaner ............. 110 Sammenheng i pedagogisk tilnærming og undervisning ........... 114 Tidligere mestringsopplevelser og behovet for tilpasset opplæring . . . 118 Elever i gråsonen og elever med særskilt behov for spesialundervisning ........................................ 121 Tankevekker ................................................ 124

Kapittel 8

Den kulturelle overgangen ...................................... 126

Elevene må få tid på seg til å lære og forstå at «sånn gjør vi det på ungdomsskolen» ....................................... 127

Overgangen til en ny vurderingskultur med karakterer ............ 129 Kulturelt betingede forventninger til økt ansvar og selvstendighet ... 138 Elevene har fortsatt behov for foreldrestøtte ..................... 142

Tankevekker ................................................ 145

DEN KOMPLEKSE OVERGANGSPROSESSEN ...... 147

Kapittel 9

Den emosjonelle og identitetsmessige overgangen ................. 149

En emosjonell berg-og-dal-bane ............................... 150

Emosjonelt stress og press .................................... 155 Å støtte utviklingen av en sunn selvoppfatning og identitet ........ 158 Resiliens: Elevene skal utfordres litt ............................ 164

Tankevekker ................................................ 165

Kapittel 10

Samhandling og organisering for en god overgang ................. 166 Samarbeid og kommunikasjon mellom barne- og ungdomstrinnet .. 167 Samarbeid internt på skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172

Elevmedvirkning ............................................ 173 Foreldreinvolvering .......................................... 174

God kontakt og trygge relasjoner mellom alle aktører ............. 176 Koordinering og en strukturert plan støtter en god overgang ....... 177 Tankevekker ................................................ 179

Takk ......................................................... 181 Referanser .................................................... 183

Stikkord ...................................................... 196

Forord

Som tidligere lærer på mellomtrinnet ble jeg svært overrasket da min eldste sønn begynte på ungdomsskolen. Sammen oppdaget vi at han ble møtt med andre rutiner, krav og forventninger på ungdomstrinnet enn det vi var vant med og forberedt på fra barneskolen. Han strevde med å forstå og forholde seg til det som møtte han i den nye skolen, og med det ble hans overgang mer krevende enn vi hadde forventet. Denne oppdagelsen førte til en bekymring over min egen praksis som lærer den gangen jeg selv hadde ansvar for å forberede mine elever for overgangen da de gikk i 7. trinn. Jeg kunne vel ikke ha forberedt dem godt nok når jeg ikke ante hva som faktisk møtte dem på ungdomsskolen? Hvordan kunne jeg i så fall ha forberedt disse elevene på en bedre måte, og hvordan burde ungdomstrinnets lærere ha tatt imot dem for å unngå at overgangen ble for utfordrende for dem? For min del bidro disse refleksjonene til et ønske om å få mer kunnskap om elevenes overgang til ungdomstrinnet og hvordan vi best kan støtte dem i denne overgangen. Det ble opptakten til det kvalitative forskningsprosjektet «Opplevelser og perspektiver på overgangen til ungdomstrinnet». Denne boka er et resultat av dette prosjektet.

Målet med prosjektet var å utvikle kunnskap om hvordan overgangen til ungdomstrinnet gjennomføres og oppleves i den norske skolen, for å få innsikt i hvilke støttebehov elevene har. Prosjektet startet som en dok-

torgradsstudie der jeg undersøkte perspektivene og opplevelsene til et kull med elever som begynte på en utvalgt ungdomsskole i 2017. For å forstå hvilke forhold og forutsetninger som påvirker elevenes overgang, ble også stemmen til deres foreldre, kontaktlærere og noen av skolelederne på ungdomsskolen inkludert i studien. I doktorgradsarbeidet ble data samlet da elevene gikk i 7. og 8. trinn. Takket være et innovasjonsstipend fra NTNU etter at avhandlingen var levert og godkjent i 2020, har jeg fått mulighet til å videreutvikle studien. Å samle data rett før og etter at det aktuelle elevkullet gikk ut av 10. trinn, har gitt meg økt innsikt i elevenes overgangsopplevelser. På denne måten har det totale datagrunnlaget bidratt med kunnskap om hvilken betydning overgangen, og måten den gjennomføres og støttes på, kan få for elevene over tid. Innovasjonsstipendiet fra NTNU har også gitt meg muligheten til å skrive denne boka, noe jeg er takknemlig for.

Dette prosjektet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten all velviljen og det positive engasjementet jeg har møtt fra elevene, foreldrene og de ansatte ved de to barneskolene Ask og Gran samt Eik ungdomsskole (pseudonymer). Det bidro til at datainnsamlingen gikk aldeles knirkefritt. En egen særskilt takk rettes til dem mot slutten av boka. Takk også til alle gode støttespillere jeg har hatt som stipendiat og senere førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Spesielt vil jeg takke mine veiledere og mentorer, professor May Britt Postholm og professor Anne Berit Emstad. Jeg vil videre rette en takk til professor Divya Jindal-Snape ved Universitetet i Dundee, som var den som inviterte meg inn i det internasjonale miljøet for overgangsforskning. Helt til slutt vil jeg takke forlagsredaktør Evelinn Throne-Holst, som tidlig i forskningsprosessen signaliserte at hun hadde tro på dette bokprosjektet, for et godt og konstruktivt samarbeid.

Trondheim, 2022 Gro Marte Strand

Overgangen til ungdomstrinnet

• Overgangen til ungdomstrinnet omfatter en kompleks og dynamisk helhet av samtidige sosiale, kulturelle, faglige, biologiske, emosjonelle, identitetsmessige og eventuelt fysiske overganger.

• Overgangen til ungdomstrinnet er en av de mest krevende overgangene i elev enes utdanningsløp. Vi må vie den mer oppmerksomhet enn vi gjør i Norge i dag.

• Målet er ikke å unngå overganger.

• En god overgang er en positiv ressurs for elevenes videre faglige, sosiale, emo sjonelle og identitetsmessige utvikling.

• De viktigste forutsetningene for en god overgangsopplevelse ligger ikke i elev en selv, men i hans eller hennes omgivelser.

Et kunnskapsgrunnlag om overgangen til ungdomstrinnet

Hei, nå skal jeg fortelle om hva jeg tenker om å begynne på ungdomsskolen. Jeg tenker at det kommer til å bli både gøy og spennende. Det blir nok fint å få litt mer frihet, og å ta egne valg når det gjelder valgfag og så videre. Jeg føler at lærerne på ungdomsskolen kommer til å være mye strengere, og det gruer jeg meg til. Ofte har jeg en vond klump i magen, mye på grunn av at jeg er redd for hva fremtiden bringer … Da gjelder alt fra fester, idrett, karakterer, til bestevenner jeg ikke får gå i klasse med. Alle voksne sier at jeg kommer til å få nye venner, og det vet jeg, men jeg føler meg litt utenfor når to av mine ALLER beste venner alltid kommer sammen, men ikke jeg, hverken på skolen eller i fritiden. Uansett, grunnen til at jeg tenker på alt dette, er ting jeg har hørt, og ting jeg tror eller ser for meg.

(Skrevet av en elev en av de siste dagene i 7. trinn)

Mitt formål med denne boka er å dele den forskningsbaserte kunnskapen vi har tilgjengelig i dag om hvordan elever kan oppleve overgangen til ungdomstrinnet, og hvilke forhold og forutsetninger som kan påvirke og støtte dem i denne prosessen. I dette kapitlet presenteres bakgrunnen for at kunnskap og økt oppmerksomhet om denne overgangen er nødvendig, hvem boka retter seg mot, og hvilket forskningsbasert kunnskapsgrunnlag boka bygger på. Til slutt gir jeg en kort oversikt over bokas oppbygging og struktur.

Bakgrunn

I juni hvert år tar mellom 60 000 og 65 000 norske elever farvel med barnetrinnet for å begynne i 8. trinn på ungdomsskolen i august. Flertallet av elevene begynner på en ungdomsskole som er helt ny for dem, mens elever med tilhørighet til 1.–10.-skoler fortsetter på den samme skolen. Uavhengig av skolens organisering representerer det å begynne på ungdomstrinnet en overgang for alle elever. En overgang oppstår altså ikke kun gjennom et fysisk skolebytte (se kapittel 2). Ulike studier tyder på at elevene går fra kjente og litt mindre krevende omgivelser til en til dels ukjent og mer utfordrende skolehverdag når de begynner på ungdomstrinnet (Coffey, 2013; Pratt & George, 2005; Strand, 2019). I den norske skolen innebærer dette at elevene sannsynligvis møter nye faglige utfordringer og en ny tilnærming til læring, at de introduseres for karakterer for første gang, og at de gjerne møter nye lærere og klassekamerater (Meld. St. 6 (2019–2020); Strand, 2019). De endringene overgangen fører med seg, gjør at elevene må tilpasse seg den nye situasjonen både emosjonelt, faglig og sosialt. I tillegg må de forstå og venne seg til de kulturelt betingede omgivelsene sine med de nye måtene å lære og omgås på. Slike endringer og tilpasninger kan påvirke elevenes forståelse av seg selv og dermed også sin identitet. Parallelt med dette gjennomgår de 12–13 år gamle elevene puberteten, noe som bidrar til at overgangen til ungdomstrinnet blir spesielt kompleks (Chambers & Coffey, 2019; Kvalsund, 2000; Smyth, 2016). Det gjør at internasjonale forskere betrakter denne overgangen som en av de mest krevende elevene gjennomgår i skoleløpet sitt (Coffey, 2013; Smyth, 2017; Zeedyk et al., 2003). Ulike studier konklu-

derer med at overgangens kompleksitet fører til at samtlige elever av ulike årsaker erfarer noen utfordringer i denne prosessen (Jindal-Snape, 2010; McLellan & Galton, 2015; Strand, 2019). Heldigvis viser både norske og internasjonale studier at de fleste elevene alt i alt likevel håndterer denne overgangen på en positiv måte (se eksempelvis Strand, 2019; Waters et al., 2014b). Samtidig er noen elever mer utsatt for å oppleve overgangen til ungdomstrinnet som mer krevende enn andre. Det gjelder spesielt elever som av ulike årsaker er i risikosonen for tidlig frafall fra skolen (Santos et al., 2020; Tilleczek & Ferguson, 2007).

Kvaliteten på elevenes overgangsopplevelser har signifikante implikasjoner for deres videre utvikling. Blir utfordringene for store, kan det påvirke elevenes sosiale og emosjonelle helse og faglige engasjement og utvikling negativt (Hanewald, 2013; Waters et al., 2012). Slik kan elevenes positive eller negative erfaringer av overgangen få langtidseffekter for deres emosjonelle og sosiale velvære, forståelse av seg selv, faglige oppnåelse og framtidige karrierevalg (West et al., 2010). Her er det viktig å være oppmerksom på at en rekke faktorer og forutsetninger får betydning for hvordan hver enkelt elev opplever og håndterer de utfordringene de møter i denne overgangen. Å ha kunnskap om og vurdere disse forutsetningene er nødvendig for å sikre at alle elever får en god overgang, det vil si en overgang som bidrar positivt til deres videre utvikling (Hanewald, 2013).

Hvorfor boka måtte skrives

I stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (Meld. St. 6 (2019–2020)) kan vi lese: «Regjeringen er opptatt av at det skal være bedre sammenheng ved overgangene i utdanningsløpet» (s. 26). Utover slike generelle omtaler har vi per i dag få styrende føringer som gjelder spesifikt for overgangen til ungdomstrinnet. Vi mangler også en nasjonal veileder som kan støtte skolens arbeid med denne overgangsprosessen. Det framstår altså som uklart hva «en bedre sammenheng» mellom barne- og ungdomstrinnet faktisk innebærer og betyr for skolens praksis.

I 2000 publiserte professor Rune Kvalsund artikkelen «The transition from primary to secondary level in smaller and larger rural schools

in Norway». Artikkelen innledes med følgende påstand: «Det finnes knapt noen studier om elevenes overgang fra barne- til ungdomstrinnet i Norge» (Kvalsund, 2000, s. 401, min oversettelse). Et litteratursøk 22 år senere viser at denne påstanden fortsatt er gyldig. Riktig nok har noen studier blitt publisert de seneste årene, men de er få og gjerne kun tilgjengelig på engelsk som artikler i vitenskapelige tidsskrifter. Mengden forskning er videre liten sammenlignet med antall studier som er gjennomført og publisert om overgangen mellom barnehage og skole, og fra ungdomstrinn til videregående utdanning. Dette står i stor kontrast til situasjonen i internasjonale og engelskspråklige land, der nettopp overgangen til ungdomstrinnet er den av overgangene i utdanningsløpet som har fått mest oppmerksomhet (Jindal-Snape, 2016; Smyth, 2017). Forskningen viser imidlertid at vi hos oss ikke har noen god grunn til å vie denne overgangen mindre oppmerksomhet enn det vi ser i andre land, eller enn hva andre overganger i skoleløpet vårt får. En norsk studie viser at også våre elever kan erfare overgangen til ungdomstrinnet som kompleks og krevende, og det viser seg at de forholdene og forutsetningene som påvirker elevenes overgangsopplevelser, i stor grad sammenfaller med dem som er avdekket i den internasjonale forskningen (Strand, 2019). Slik er det mye som tyder på at denne overgangen er en av de mest krevende overgangene også i vårt skoleløp, og at mange elever kan være sårbare i denne prosessen. I lys av at kunnskap og gode vurderinger er en viktig forutsetning for å kunne legge til rette for gode overganger (Hanewald, 2013), er det forstemmende å tenke på at vi med dagens mangel på tilgjengelig forskning og oppmerksomhet kan risikere at mange av våre elever ikke får den støtten de har behov for i overgangen. Skal elevenes beste ivaretas, er det med andre ord behov for å vie denne overgangen langt større oppmerksomhet enn det vi har sett til nå, både på styringsnivå og i forskningen. Gjennom å tilpasse norsk og internasjonal forskningsbasert kunnskap til den norske skolekonteksten ønsker jeg å bidra til mer kunnskap og oppmerksomhet om overgangen til ungdomstrinnet i den norske skolen. Slik håper jeg at denne boka kan inspirere leseren i arbeidet med å legge til rette for at alle elever får mulighet til å erfare en god og positiv overgang.

Overgangen til ungdomstrinnet

• Hvordan opplever elevene overgangen fra barnetil ungdomstrinnet?

• Hvilke forhold og forutsetninger påvirker elevenes overgangsopplevelser?

• Hvilken betydning kan overgangen få for elevenes motivasjon, læring og utvikling, og hvordan kan lærere og andre signifikante voksne støtte dem i overgangsprosessen?

Dette er bare noen av spørsmålene Gro Marte Strand diskuterer i denne første forskningsbaserte boka om overgangen til ungdomstrinnet i den norske skolen. Forskningen viser at dette er en av de mest komplekse og krevende overgangene i elevenes skoleløp. Selv om de fleste håndterer den på tilfredsstillende vis, erfarer alle elever likevel ulike utfordringer i prosessen. Kvaliteten på elevenes overgangsopplevelser får stor betydning for elevenes emosjonelle, faglige og sosiale utvikling og forståelse av seg selv. Slik kan denne overgangen i verste fall få negative utfall for noen elever, samtidig som den kan være en positiv ressurs for elevenes videre utvikling. For å kunne sikre at overgangen bidrar som en positiv ressurs må vi vie den oppmerksomhet, ha kunnskap om og vurdere de ulike forutsetningene som påvirker elevene i prosessen.

Boka henvender seg til lærerstudenter, lærerutdannere, lærere, skoleledere, forskere og andre som er opptatt av og kan påvirke elevenes overgangsprosesser.

Gro Marte Strand er førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU, Institutt for lærerutdanning. Hun er utdannet lærer og har flere års erfaring som kontaktlærer, faglærer og spesialpedagog på barne- og ungdomstrinnet. Hun har en mastergrad i rådgivningsvitenskap, og en doktorgrad i pedagogikk med tittelen Opplevelser og perspektiver på overgangen til ungdomstrinnet. Som forsker og pedagog har Strand en særskilt interesse for overgangsfaser i skolen, samt for tema som inkludering, tilpasset opplæring, elevmedvirkning og skole-hjem-samarbeid.