Forord

Som tidligere lærer på mellomtrinnet ble jeg svært overrasket da min eldste sønn begynte på ungdomsskolen. Sammen oppdaget vi at han ble møtt med andre rutiner, krav og forventninger på ungdomstrinnet enn det vi var vant med og forberedt på fra barneskolen. Han strevde med å forstå og forholde seg til det som møtte han i den nye skolen, og med det ble hans overgang mer krevende enn vi hadde forventet. Denne oppdagelsen førte til en bekymring over min egen praksis som lærer den gangen jeg selv hadde ansvar for å forberede mine elever for overgangen da de gikk i 7. trinn. Jeg kunne vel ikke ha forberedt dem godt nok når jeg ikke ante hva som faktisk møtte dem på ungdomsskolen? Hvordan kunne jeg i så fall ha forberedt disse elevene på en bedre måte, og hvordan burde ungdomstrinnets lærere ha tatt imot dem for å unngå at overgangen ble for utfordrende for dem? For min del bidro disse refleksjonene til et ønske om å få mer kunnskap om elevenes overgang til ungdomstrinnet og hvordan vi best kan støtte dem i denne overgangen. Det ble opptakten til det kvalitative forskningsprosjektet «Opplevelser og perspektiver på overgangen til ungdomstrinnet». Denne boka er et resultat av dette prosjektet.

Målet med prosjektet var å utvikle kunnskap om hvordan overgangen til ungdomstrinnet gjennomføres og oppleves i den norske skolen, for å få innsikt i hvilke støttebehov elevene har. Prosjektet startet som en dok-

torgradsstudie der jeg undersøkte perspektivene og opplevelsene til et kull med elever som begynte på en utvalgt ungdomsskole i 2017. For å forstå hvilke forhold og forutsetninger som påvirker elevenes overgang, ble også stemmen til deres foreldre, kontaktlærere og noen av skolelederne på ungdomsskolen inkludert i studien. I doktorgradsarbeidet ble data samlet da elevene gikk i 7. og 8. trinn. Takket være et innovasjonsstipend fra NTNU etter at avhandlingen var levert og godkjent i 2020, har jeg fått mulighet til å videreutvikle studien. Å samle data rett før og etter at det aktuelle elevkullet gikk ut av 10. trinn, har gitt meg økt innsikt i elevenes overgangsopplevelser. På denne måten har det totale datagrunnlaget bidratt med kunnskap om hvilken betydning overgangen, og måten den gjennomføres og støttes på, kan få for elevene over tid. Innovasjonsstipendiet fra NTNU har også gitt meg muligheten til å skrive denne boka, noe jeg er takknemlig for.

Dette prosjektet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten all velviljen og det positive engasjementet jeg har møtt fra elevene, foreldrene og de ansatte ved de to barneskolene Ask og Gran samt Eik ungdomsskole (pseudonymer). Det bidro til at datainnsamlingen gikk aldeles knirkefritt. En egen særskilt takk rettes til dem mot slutten av boka. Takk også til alle gode støttespillere jeg har hatt som stipendiat og senere førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Spesielt vil jeg takke mine veiledere og mentorer, professor May Britt Postholm og professor Anne Berit Emstad. Jeg vil videre rette en takk til professor Divya Jindal-Snape ved Universitetet i Dundee, som var den som inviterte meg inn i det internasjonale miljøet for overgangsforskning. Helt til slutt vil jeg takke forlagsredaktør Evelinn Throne-Holst, som tidlig i forskningsprosessen signaliserte at hun hadde tro på dette bokprosjektet, for et godt og konstruktivt samarbeid.

Trondheim, 2022 Gro Marte Strand