Bakgrunn

Mitt formål med denne boka er å dele den forsknings baserte kunnskapen vi har tilgjengelig i dag om hvordan elever kan oppleve overgangen til ungdomstrinnet, og hvilke forhold og forutsetninger som kan påvirke og støtte dem i denne prosessen. I dette kapitlet presenteres bakgrunnen for at kunnskap og økt oppmerksomhet om denne overgangen er nødvendig, hvem boka retter seg mot, og hvilket forskningsbasert kunnskapsgrunnlag boka bygger på. Til slutt gir jeg en kort oversikt over bokas oppbygging og struktur.

Bakgrunn I juni hvert år tar mellom 60 000 og 65 000 norske elever farvel med barnetrinnet for å begynne i 8. trinn på ungdomsskolen i august. Flertallet av elevene begynner på en ungdomsskole som er helt ny for dem, mens elever med tilhørighet til 1.–10.-skoler fortsetter på den samme skolen. Uavhengig av skolens organisering representerer det å begynne på ungdomstrinnet en overgang for alle elever. En overgang oppstår altså ikke kun gjennom et fysisk skolebytte (se kapittel 2). Ulike studier tyder på at elevene går fra kjente og litt mindre krevende omgivelser til en til dels ukjent og mer utfordrende skolehverdag når de begynner på ungdomstrinnet (Coffey, 2013; Pratt & George, 2005; Strand, 2019). I den norske skolen innebærer dette at elevene sannsynligvis møter nye faglige utfordringer og en ny tilnærming til læring, at de introduseres for karakterer for første gang, og at de gjerne møter nye lærere og klassekamerater (Meld. St. 6 (2019–2020); Strand, 2019). De endringene overgangen fører med seg, gjør at elevene må tilpasse seg den nye situasjonen både emosjonelt, faglig og sosialt. I tillegg må de forstå og venne seg til de kulturelt betingede omgivelsene sine med de nye måtene å lære og omgås på. Slike endringer og tilpasninger kan påvirke elevenes forståelse av seg selv og dermed også sin identitet. Parallelt med dette gjennomgår de 12–13 år gamle elevene puberteten, noe som bidrar til at overgangen til ungdomstrinnet blir spesielt kompleks (Chambers & Coffey, 2019; Kvalsund, 2000; Smyth, 2016). Det gjør at internasjonale forskere betrakter denne overgangen som en av de mest krevende elevene gjennomgår i skoleløpet sitt (Coffey, 2013; Smyth, 2017; Zeedyk et al., 2003). Ulike studier konklu-