Introduksjon – problemstillinger og perspektiver
21
I kapittel 8, «Digitale omveltninger i filmbransjen», beskriver og analyserer Terje Gaustad hvordan digitaliseringen har forandret og formet de ulike delene av filmens verdikjede. Kapittelet følger prosessen som begynner med en idé og slutter med en visning, og viser hvordan pengestrømmene flyter i motsatt retning fra seere og tilbake gjennom kinoer, strømmetjenester, distributører og produsenter til kunstnere og filmarbeidere. De store omveltningene i produkt- og pengestrømmene som kom med digitaliseringen, analyseres i større detalj. Sentraliseringskreftene som, tross politiske intensjoner om det motsatte, gir en geografisk konsentrasjon i Oslo-området, drøftes også. Kapittelet gir også eksempler på hvordan digitaliseringen har lagt til rette for noen norske suksesshistorier.
Næringens lokale og stedsspesifikke betydning Kapittel 9, «Operaens rolle i utviklingen av Oslo», av Erling Dokk Holm drøfter den symbolske økonomiens betydning i utviklingen av Bjørvika og det moderne Norge. Kapittelet analyserer hvordan operaen er noe mer enn en fysisk bygg; den er også et symbol som inngår i en symbolsk økonomi der immaterielle verdier får en stadig større betydning. Her understrekes de sterke koblingene mellom globalisering, digitalisering, estetiske regimer, arkitektur og byplanlegging. Det argumenteres for hvordan arkitekturen er et redskap for å gjøre Oslo mer attraktiv, og for at denne typen symbolsk kapital er blitt en av de tyngste driverne for utviklingen av hovedstaden, og etter hvert også av det moderne Norge. I kapittel 10, «Kreativ nærhet i periferien», av Atle Hauge, Torhild Andersen og Iveta Malasevska analyseres to områder som er relativt understudert – kulturelle og kreative næringers stilling, dynamikk og utvikling utenfor de store byene samt hvilken rolle privat kapital kan spille for utvikling av næringen. For å belyse disse spørsmålene tar forfatterne for seg Nord-Norge og rollen Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge har spilt for noen bestemte steder, nettverk og bransjer. Begrepet «kreativ nærhet» innføres og benyttes om den kraft som oppstår når mennesker og bedrifter søker interaksjon og samarbeid på grunnlag av et felles kreativt etos. Kapittel 11, «Samisk design som kreative mellomrom», av Britt Kramvig og Trine Kvidal-Røvik handler om samisk design og nyskaping. Kapittelet fokuserer på relasjonen mellom fortid og nåtid og på de lokale fortellingene og kunnskapene som utprøves i samisk design i dag. Forfatterne ønsker å avdekke hvordan samisk design utgjør et kreativt mellomrom der både tradisjonelle og nye kunnskapstradisjoner og håndverksmessige kompetanser utgjør betingelser for nyskaping og innovasjon. Kapittelet er basert på kvalitative intervjuer med både nye og etablerte samiske designere. I kapittel 12, «Lokal kulturnæring i lys av økologisk økonomi», undersøker Ove Jakobsen og Vivi Storsletten kulturnæringens rolle i to lokalsamfunn, Gildeskål og Henningsvær. Med empiri fra utopiverksteder drøfter de hvordan bærekraftig kulturnæring kan utvikles i et dialogbasert samspill mellom aktører fra ulike samfunnssek-
9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 21
10.06.2021 13:48
