Verdier

Kreativ næring, kunst og kultur kan ha og skape forskjellige typer verdier. Hvordan kan en beregne kreativ nærings verdi? Ifølge alminnelig språkbruk er verdi «Det som noe påløper seg til i penger, eller et annet betalingsmiddel».2 Helt overordnet skiller man i samfunnsøkonomisk og kulturøkonomisk teori mellom markedsøkonomisk verdi, samfunnsøkonomisk verdi og kulturelle verdier. I dette kapittelet diskuteres og beskrives disse verdiene nærmere.

Markedsøkonomisk verdi

Kreativ næring skaper en markedsøkonomisk verdi i den forstand at den bidrar til omsetning, verdiskaping og arbeidsplasser, både i og utenfor kreativ næring. Disse markedsøkonomiske verdiene er forholdsvis enkle å måle, selv om det er en rekke metodiske problemer som gjør mange av disse målingene noe tvilsomme (Bille & Lorenzen, 2008). Det kommer jeg tilbake til senere i kapittelet.

Samfunnsøkonomisk verdi

Utgangspunktet for samfunnsøkonomisk teori er at verdi skal vurderes som den samlede verdien for samfunnet. Noe av denne verdien er markedsøkonomisk verdi, salg og kjøp i markedet. Mange verdier er imidlertid ikke markedsøkonomiske siden de ikke kan kjøpes og selges i et marked. Dette kalles «ikke-markedsomsatt verdi» i økonomisk teori. La oss her kalle dem «de ikke-markedsomsatte verdiene» til den kreative næringen.

Den samfunnsøkonomiske verdien = markedsverdien + ikke-markedsomsatte verdier.

Ett eksempel kan være et kunstmuseum. Bruksverdien (verdien av besøk til museet) kan være et mål for markedsverdien, selv om inngangsbilletten i mange tilfeller ikke vil reflektere den samlede bruksverdien. Inngangsprisene holdes vanligvis nede av kulturpolitiske grunner, slik at alle, uavhengig av inntekt og økonomiske muligheter, skal ha råd til å besøke museer. De ikke-markedsomsatte verdiene vil være de verdiene museet har for alle samfunnets borgere, både de som besøker museet, og de som ikke gjør det. Museet vil ha en vesentlig verdi for samfunnet ved at det samler gjenstander, registrerer og bevarer dem samt forsker og formidler på museets fagfelt. Dette kan eksempelvis ha innvirkning på samfunnet som helhet i form av dannelse, refleksjoner, fellesskap, samhørighet, identitet m.m. Men alt dette har ingen markedsverdi, da det ikke kan kjøpes og selges. Likevel er det her museets sanne samfunnsøkonomiske verdi ligger, og disse verdiene kan være betydelige.

2 https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=v%C3%A6rdi.

Kreativ næring består av kultur- og mediesektoren, reklame, dataspill, design og arkitektur. Dette er virksomheter som inngår i mange sammenhenger i samfunnet, der noen er av økonomisk karakter, mens andre handler om livskvalitet, verdier i lokalsamfunn og ny teknologi. Kreative bransjer som musikk og film ble tidlig digitalisert og har derfor blitt interessante for andre næringer.

I denne boken analyserer forfatterne kreativ næring fra flere sider. De forklarer hvorfor kreativ næring har fått så mye oppmerksomhet utover på 2000-tallet, og analyserer hvor viktig næringen har blitt i Norge – både nasjonalt og lokalt. Boken er tverrfaglig anlagt med forfattere fra blant annet humaniora, juss, økonomi og samfunnsgeografi. Kreativ næring er relevant for praktikere, kulturpolitikere, studenter og akademikere.

anne-britt gran er professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI, og leder av forskningssenteret BI Centre for Creative Industries.

bjørn eirik olsen ledet Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge fra 2012 til 2019. Etter dette har han jobbet som forsker og prosjektleder innen kreativ næring ved Handelshøgskolen ved UiT.

isbn 978-82-15-03565-9