Det lokale og stedsspesifikke

næringen slik man måler og beregner alle andre næringers betydning i et lands økonomi. Det gjør vi også i denne boken.

Samtidig vil vi understreke at kreativ næring er bærer av en rekke andre betydninger på både samfunns- og individnivå enn de rent økonomiske: Den inneholder ytringsfrihetsarenaer (presse, bokbransje, teater mfl.), den er meningsbærende for både de som produserer (kunstnere av alle slag), og de som konsumerer (en næring vi bruker store deler av fritiden på), den utgjør vår kulturarv, og den gir oss historiske spor å forfølge og fortolke.

Næringsbegrepet benyttes primært i en økonomisk diskurs, men «næring» betyr jo som kjent også det vi spiser – produksjon av mat og drikke heter nettopp næringsmiddelindustrien. Også sinnet, eller den menneskelige ånd, som det historisk sett også har blitt kalt, trenger næring i form av både rasjonelle og estetiske måltider. I dannelsestradisjonen fra 1800-tallet var kultursektorens bidrag nettopp næring for ånden. Næring er et mye rikere og rausere begrep enn det rendyrkede økonomiske næringsbegrepet. Næring betyr føde for både kropp og sjel, og penger er et middel til å kjøpe den føden. Å konsumere betyr opprinnelig å fortære, både mat og kultur.

Tilsvarende utvides begrepet verdiskaping fra økonomifagets ensidige fokus på å skape økonomiske verdier til å inkludere skapingen av medmenneskelige verdier som mening, fellesskap, sosialitet og det gode liv. Kreativ næring skaper et reservoar av meningsbærende, eksistensielle, demokratiserende og dypt menneskelige verdier – i tillegg til de økonomiske verdiene. I denne boken omtales disse også som ikke-markedsomsatte verdier, og de kan være vesentlig større enn markedsverdien.

Kulturbegrepet benyttes i denne boken primært på sektornivå; om de kulturformene og bransjene som tilhører kultursektoren i Kulturdepartementet.

De siste 20 årene har mange norske politikere fått øynene opp for positive ringvirkninger kreativ næring kan ha for stedsspesifikke byer og regioner, gjennom å bidra til innovasjon, bolyst og økonomisk vekst. De fleste internasjonale studiene viser til at konsentrasjonen av kreative enheter gjerne skjer i større bysentra, men det er også studier som viser at etableringer og positive ringvirkninger kan forekomme utenfor de største bysentraene.

Kreativ næring kan inndeles i bransjer som er stedsspesifikke i distribusjon og forbruk, som konserter og festivaler, arkitektur, teater, museer og gallerier, som alle kan besøkes på stedet, og bransjer som er stedsuavhengige i distribusjon og forbruk, som dataspill, innspilt musikk og film som kan kjøpes eller streames, og som kan konsumeres hvor som helst. I steds- og byutvikling, og i reiseliv, er de stedsspesifikke kreative bransjene spesielt sentrale. I den senere tid – og spesielt etter koronaepidemien – har samspillet mellom stedlige og digitale tilbud kommet mer i fokus. Digitale opplevel-

ser kan bidra til å skape kjennskap til et sted eller en festival, samtidig som digitale løsninger kan gi arrangører og produsenter informasjon om sitt publikum.

I tillegg til regjeringens satsing på kreativ næring gjennom Norsk kulturråd og Innovasjon Norge, finnes det noen eksempler på offentlige og private satsinger på regionalt nivå: I 2003 vedtok Finnmark fylkesting å jobbe for 500 nye arbeidsplasser innen kulturnæring frem mot 2014. Resultatet ble 286 nye arbeidsplasser, noe som representerte en økning på 21,5 prosent, mens sysselsettingsveksten totalt var 13 prosent. På tross av relativt beskjedne virkemidler regnes satsingen i Finnmark som vellykket (Vambheim, 2016).

I 2010 etablerte Tromsø kommune et treårig Intro-fond for kulturnæring med et samlet budsjett på om lag 40 millioner kroner. En følgeevaluering viser at pilotprosjektet ga positive resultater for etableringer og lønnsomhet innen sitt nedslagsfelt (Hauge, Hagen, Ericsson, Alnes, Aure, Kvidal & Power, 2013). I den grad fondet møtte kritikk, dreide det seg om politisk styring, og at programmet i sin næringsrettede vektlegging kunne likne Innovasjon Norge.

Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge var den første private tilskuddsordningen i Norge rettet mot kulturnæring. Fra 2012 til 2018 støttet stiftelsen om lag 600 prosjekter i Nord-Norge og på Svalbard med til sammen nærmere 100 millioner kroner. Privat kapital kan operere på en mer fleksibel måte enn offentlige midler, samtidig som private midler kan utløse offentlige tilskudd fra for eksempel Innovasjon Norge. I kraft av å være en geografisk konsentrert tilskuddsordning over såpass lang tid har virksomheten til Kulturnæringsstiftelsen gitt unike erfaringer. Enkelte av kapitlene i denne boken vil referere til disse erfaringene.

Også andre sparebanker gir betydelige midler til kultur, ikke minst Sparebankstiftelsen DNB. Disse bevilgningene har imidlertid bare i begrenset grad hatt som formål å stimulere til næringsutvikling. Det samme kan sies om Kristiansand kommunes energiverksstiftelse Cultiva, som i stor grad har investert i kulturbygg og utlyst programmer for talentutvikling, forskning og utdanning.

Skalerbarhet, muligheten for kontinuerlig økonomisk vekst i bedriften, vil i mange tilfeller stå i et motsetningsforhold til det stedsspesifikke. Utøvende virksomhet som teater, dans, opera og orkestre har primært invitert publikum til en opplevelse i salen. Også innen arkitektur og visuell kunst inviteres publikum til et fysisk møte med objektet. I skalerbare bransjer (aviser, bøker, musikk, film, dataspill m.m.) kan produktene kopieres og masseproduseres med fallende grensekostnader, og de kan distribueres fysisk og/eller digitalt. Skalerbare bransjer har dermed et potensial for stor omsetning og verdiskaping. Stedspesifikke, ikke-skalerbare virksomheter (kulturhus, konsertsaler, festivaler, museer, gallerier, teatre, arkitektur etc.) er viktigst for steds- og byutvikling, steds-branding og turisme. Film er på sin side skalerbart, samtidig som filmproduksjon kan være viktig som location og for at folk vil besøke stedet der filmen er tatt opp. På samme måte har steder i litteraturen blitt reisemål for boklesere. Aviser og magasiner