12
Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen
kreativ næring,1 øremerkede midler til denne næringen i Innovasjon Norge og etablering av en seksjon for kreativ næring i Norsk kulturråd, med kontor i Trondheim. Både midlene og oppmerksomheten om næringen har primært hatt økt verdiskaping og eksport som mål, med andre ord at næringen skal tjene mer penger og helst i utlendighet. I tillegg initierte Kulturdepartementet et femårig prosjekt for å finansiere et nasjonal senter for kulturelle næringer – Kunnskapsverket – som ble avviklet i 2019. Det har også vært en økende interesse for kulturbasert reiseliv, noe som har kommet til uttrykk i ytterligere et innspillråd, i destinasjonsselskapenes satsinger (for eksempel i Visit Oslo) og i nye offentlige midler å søke på, både i Norges forskningsråd og i Innovasjon Norge. Regjeringen ved Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har også laget en egen strategi for kulturbasert reiseliv: Strategi for kultur og reiseliv – Noreg som attraktiv kulturdestinasjon (Kulturdepartementet & Nærings- og fiskeridepartementet, 2019). Det har vært noe mindre politisk oppmerksomhet rundt hvordan de kreative profesjonene generelt, og kultursektoren spesielt, kan benyttes i andre næringer, blant annet tenkemåter, håndverk og kompetanser. I både Danmark og UK har kreative ferdigheter stått mye høyere på dagsordenen for hva denne næringen kan bidra med i økonomien og samfunnet (Darsø, 2004; Easton & Djumalieva, 2018; Mateos-Garcia, Klinger & Stathoulopoulos, 2018). Vi ønsker å ta opp igjen denne tradisjonen i boken. Det overordnede spørsmålet vi stiller, er: Hvilke samfunnsroller spiller kreativ næring i Norge i dag? Her skal vi forfølge tre ulike samfunnsroller: a) næringens spesifikke arbeidsmetodikk, håndverk og kompetanser, ikke minst den kreative, og muligheten for overføring til andre samfunnssektorer og næringer, b) den økonomiske og c) næringens lokale og stedsspesifikke betydning, både på små steder og i mer urbane kontekster.
Begrepsbruk og definisjoner Historisk sett har kreativ næring hatt mange navn og ulike funksjoner, og det var først i 1998 at begrepet creative industries ble lansert i England i forbindelse med det første forsøket på å omdefinere en rekke kreative bransjer til én næring. Arbeidet ble utført av Department of Culture, Media and Sport (DCMS Creative Industries Mapping Document), et departement tilsvarende Kulturdepartementet. I Norge bestilte daværende Nærings- og handelsdepartementet slike kartlegginger i 2004 (Østlandsforsk ning), 2008 (Østlandsforskning) og 2011 (Menon Economics og Perduco Kultur). I Norge ble creative industries oversatt med «kulturnæring» i den første kartleggingen
1.
Anne-Britt Gran var sekretær for rådet, som var opprettet av Kulturdepartementet og Næringsdepartementet (2015–2017). Sluttrapporten: https://www.regjeringen.no/contentassets/8aeb67b6217d41b29b18b5584a87f61c/naringspolitisk-rad-for-kulturell-og-kreativ-naring.pdf.
9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 12
10.06.2021 13:48
