Kapittel 1 Teknologi- og vitenskapshistorie: de første årene
37
generasjon til den neste, har man et mye høyere presisjonsnivå, og man kan sikre seg mot at kunnskap går tapt. Et annet viktig element er at skriftlighet skaper et språk mer løsrevet fra konteksten. Det er ikke lenger direkte knyttet til det umiddelbare og til forfatteren, noe som har bidratt til å gi det skrevne ord større autoritet enn det talte.18 Språkforskere argumenterer også for at skriftspråket har restrukturert bevisstheten vår gjennom at det skrevne språket bidrar til å systematisere tenkningen.19 Skriftspråk muliggjør økt presisjon og mer komplekse beskrivelser, og det løsriver språket fra mange av de mekanismene man tidligere brukte for å lette hukommelsen (som rim og lignende). Det første skriftspråket vi kjenner, ble utviklet blant sumerere i Mesopotamia rundt år 3500 fvt., men mange ulike skriftspråk er oppstått uavhengig av hverandre: egyptiske hieroglyfer, mayaglyfer, minoisk «lineær B», skrift fra Indusdalen, kinesisk og aztekisk. En fellesnevner er at man kan spore dem tilbake til en form for figurtegning.20 Nedskriving var den til da største revolusjonen i formidling av menneskelig kunnskap. De nærmeste teknologiske utviklingene vi kan sammenligne med, er kanskje trykkekunsten, og deretter informasjonsteknologien, som vi skal komme tilbake til.
Metall! Noen av de viktigste teknologiske endringene i menneskesamfunn har hatt med utvinning og bruk av metaller å gjøre. Den tidligste bruken av kopper er funnet i form av små pyntegjenstander som perler og knapper, men også mindre nyttegjenstander som syler, som dukker sporadisk opp i perioden fra det niende til det sjuende årtusen fvt. på steder som Ali Kosh i Vest-Iran og Cayonu Tepesi i Anatolia.21 Denne tidlige bruken av kopper handler om ubehandlet kopper, som ikke er smeltet22 eller gått gjennom noen kjemiske prosesser, men som er banket til å få en bestemt form.23 Jern fra meteorsteiner har også vært tilgjengelig for tidlige sivilisasjoner, men det er et mye hardere metall, og dermed vanskeligere å forme uten smelting. Gull, sølv og platina har også vært i bruk tidlig i usmeltet form. Disse har derimot oftest vært brukt til dekorasjoner.24 Større bruk av metall ble det dermed ikke før man klarte å utvikle høye nok 18 19 20 21 22 23 24
Ong (2002), s. 77–78. Ong (2002), s. 77. Ong (2002), s. 83. Tylecote (1992), s. 1. Man har sett at kopperet i enkelte tilfeller har blitt varmet opp for å få det mykere og enklere å forme, men ikke nok til at det har smeltet. Tylecote (1992), s. 2. Tylecote (1992), s. 3.
9788215063157_Kjelsberg_Teknologi og vitenskap 2 utg NY.indd 37
04.08.2022 11:01
