Tannstikka 06-21

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Nummer 06/2021

BARNETANNPLEIE UTEN TVANG ANGSTBEHANDLING I TOO-TILBUDET NORDENTAL 2021 NY FORSIKRINGSORDNING PÅ PLASS

Made in Sweden

It’s all in the details TePe Interdentalbørster. Noen ganger utgjør de små tingene den store forskjellen. Det er derfor vi er så nøye med hver minste detalj i våre interdentalbørster, slik at de utmerker seg på kvalitet, effektivitet og bærekraft. Vi vet hvor viktig tannhelse er og hvordan den påvirker helse generelt.

Finn ut mer på www.tepe.com

AD4013SE

Vårt utvalg av interdentalbørster er nå produsert på en bærekraftig måte, med en reduksjon av CO₂-utslipp på 80%.

INNHOLD TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Nummer 06/2021

BARNETANNPLEIE UTEN TVANG ANGSTBEHANDLING I TOO-TILBUDET NORDENTAL 2021 NY FORSIKRINGSORDNING PÅ PLASS

PÅ PLAKATEN 6 Nytt fra avdelingene 7 Jubilanter FAGLIG 8 Angstbehandling i TOO-tilbudet 10 Praksisnær forskning 12 Barnetannpleie uten tvang AKTUELT 24 Folkehelsekonferansen 25 Motivasjonsforedrag med «Pølsa» 26 «Tannhelsehjelpen» 28 Nordental 2021 29 Ny forsikringsordning

NTPF PRESISERER Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

redaktørens spalte

DET VANSKELIGE VALGET I skrivende stund ruller urolighetene over Europa. Vårt vanligvis så stabile hjørne av verden ser ikke så stabilt ut lenger. Folk demonstrerer i gatene i hopetall i Østerrike, det er opptøyer i Nederland, og store protestaksjoner i Belgia. Til og med foran rådhuset i lille Tromsø står det hundrevis av demonstranter. Årsaken kjenner vi alle: Det er mostand mot vaksinepress/ tvang, og innføringen av koronapass. Hva kan egentlig myndighetene forlange av sine innbyggere i et fritt demokrati? Nærmer vi oss grensen, eller er den faktisk overskredet?

Det er lett å kjenne på uro og engstelse, både for sykdommen og for det som skjer rundt oss. Jeg synes det er en vanskelig balansegang: Hensynet til individets frihet og rett til å bestemme over egen kropp, og hensynet til storsamfunnet og den fare man kan komme til å utsette andre for. Jeg griper meg i å synes at noen av tiltakene går for langt og er for drastiske. Ikke minst gjelder dette det nye lovpålagte påbudet om å vaksinere seg, som Østerrike vil innføre i løpet av vinteren. Der vil det blir straffbart – med fengsel eller bøter – for dem som ikke vil ta sprøyten. Her tror jeg myndighetene har strukket strikken for langt. Det skal ikke så mye sivil ulydighet til før rettsvesenet kneler – uten at man har gjort samfunnet tryggere.

Jeg har ingen løsninger, og håper det urolige scenarioet vil gli over, uten at det er gjort alt for mye skade. Men denne vinteren, som vi alle håpet skulle bli normal igjen etter den forrige, dystre, underlige, ser i øyeblikket ut til å bli minst like ille. Vi får tro jeg tar feil.

Jeg håper flest mulig tannpleiere fikk med seg motivasjonsforedraget til Øystein «Pølsa» Pettersen som NTpF arrangerte digitalt. Det var kloke ord å ta med seg ved inngangen til det nye året, hvor NTpF skal bytte hovedorganisasjon. Mye av det han kom innpå, er tanker jeg har tenkt i mange ulike kontekster, men det er alltid nyttig å få dem presentert i strukturert form.

Ikke minst må vi alle ta inn over oss at endringer skjer, uavhengig av om vi ønsker dem eller ikke. Men utviklingen kan vi selv – i hvert fall til en viss grad – styre.

Endring og utvikling har uansett alltid en fordel: De fristiller deg, og gir deg muligheter for å ta frem talenter og egenskaper du kanskje ikke visste du hadde. Eller ikke har turt å vise frem. Nå har du sjansen, kanskje overgangen til Unio også vil friske opp tilgangen på nye tillitsvalgte rundt om i avdelingene? Det er faktisk liv og røre i NTpF – bare sjekk ut spalten «Nytt fra avdelingene» i dette nummeret!

God jul ønskes fra Tannstikkas redaksjon – vel møtt i det nye året!

3

LEIAREN HAR ORDET

Klar for en ny epoke En epoke er om litt over for Norsk Tannpleierforening. Et langvarig og trygt samarbeid med Delta er straks ved veis ende, og de har vært en god paraplyorganisasjon for NTpF i over 30 år. Tannpleierforeningen har forandret seg, og det samme har utdanningsløpet til tannpleierne. Deltas hovedmedlemsmasse er fagarbeidere, mens tannplei-

4

erne er på bachlornivå. Flere tannpleiere har master, og NTpF ønsker å ivareta medlemmenes yrkesfaglige og utdanningsmessige interesser, som det står i vedtektene. For å oppfylle våre egne vedtekter måtte styret ta valget om å søke skilsmisse med Delta for nå å bli en del av Unio-universet. Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning, og der hører vi hjemme, sammen med yrkesgrupper som vi samarbeider med i arbeidslivet.

I tillegg vil de ansatte i privat sektor og selvstendig næringsdrivende bli bedre ivaretatt med våre nye samarbeidspartnere.

Styret ønsket å få alle med på reisen med et motivasjonsforedrag med Øystein «Pølsa» Pettersen i november.

Det han formidlet var ikke direkte rettet mot tannpleiere, eller hva som egentlig venter oss i 2022. Men han hadde mange tanker om at vi selv må velge om veien videre skal bli bra. «Lag en god dag», sa han, ordlyden er ikke så ulik «ha en fin dag», men likevel veldig annerledes. Vi i styret ønsker at dere tar med dere ordene fra Øystein inn i det ukjente. Bruk det i jobbsammenheng for å utvikle dere til å bli enda bedre tannpleiere, enda bedre kollegaer og enda bedre medmennesker.

Det ukjente er ikke alltid komfortabelt, men det skaper utvikling. Og utvikling

skaper engasjement og en «drive» til å fortsette, og forhåpentligvis gode resultater til slutt.

På vegne av hovedstyret vil jeg si at jeg gleder meg skikkelig til å samarbeide med Unio. De har gitt oss god informasjon, og de virker solide og trygge å støtte seg til. NTpF blir nok små i den store organisasjonen, men etter fagkonferansen på Lillehammer fikk vi i styret så mye positivitet tilbake fra dere tannpleiere omkring organisasjonsbyttet, og jeg som nestleder følte på iveren, optimismen og tilliten til at dette er rett valg.

Det er trygt og godt å ha medlemmene med på veien når vi nå skal lage en ny fremtid for NTpF. Tusen takk for det. Og takk til dere medlemmer som blir med i det ukjente som tillitsvalgte. Dere blir en flott gjeng som vil samarbeide godt med oss i hovedstyret og medlemsmassen der ute i periferien. Dette blir bra!

Da gjenstår det bare å ønske dere en riktig god jul. Åpne opp sansene når roen senker seg. Lukt på de deilige juleduftene, ta dere tid til å smake på den gode maten, se rundt dere på alt det vakre og lytt til de gode historiene og vakre tonene.

Vennlig hilsen Line Kalland, nestleder

GUIDED BIOFILM THERAPY 08 RECALL

01 VURDERING OG INFEKSJONSKONTROLL

FRISK PASIENT = FORNØYD PASIENT Velg innkallingsintervall basert på risikovurdering Spør pasienten om han eller hun likte behandlingen

VURDER HVERT KLINISK TILFELLE OG IMPLEMENTER HYGIENETILTAK Start med å skylle med BacterX® Pro munnvann Vurder tenner, gingiva og periodontalt vev Vurder implantater og peri-implantatvev

02 INNFARGING

07 KONTROLLER

GJØR BIOFILM SYNLIG Gjør pasientene oppmerksom på biofilm og problemområder med EMS Biofilm Discloser Fargen viser hvor biofilmen er Når biofilmen er fjernet, er det lettere å oppdage tannstein

FÅ PASIENTEN TIL Å SMILE Ta en siste kontroll om det er rent, mer biofilm?

Kontroller at all tannstein er fjernet Diagnostiser karies skikkelig Beskytt med fluor Aldri mer polering

06 PIEZON® PS

FJERN RESTERENDE TANNSTEIN Bruk det minimalt invasive EMS PIEZON® PS-instrumentet sub- og supragingivalt inntil til 10 mm Rens lommer på > 10 mm med mini-curette Bruk EMS PIEZON® PI-instrumentet rundt implantater inntil 3 mm subgingivalt og på rekonstruksjoner

05 PERIOFLOW®

FJERN BIOFILM I LOMMER FRA > 4 NED TIL 9 MM Bruk AIRFLOW® PLUS-pulver på naturlige tenner i dype lommer, furkasjoner og på implantater Bruk ny og bedre PERIOFLOW®-Nozzle/spiss

R

03 MOTIVER

ØK BEVISSTHETEN OG GI OPPLÆRING Legg vekt på forebygging Gi pasientene individuell opplæring i munnhygiene EMS anbefaler Philips Sonicaretannbørster, mellomromsbørster og AirFloss Ultra

04 AIRFLOW® MAX

FJERN BIOFILM, MISFARGING OG BEGYNNENDE TANNSTEIN Bruk AIRFLOW® MAXpå naturlige tenner, restaurasjoner og implantater Fjern biofilm sub- og supragingivalt, inntil 4 mm ved hjelp av AIRFLOW® PLUS 14μm pulver Fjern også biofilm fra gingiva, slimhinner, tunge og gane Fjern eventuell resterende misfarging på emaljen med AIRFLOW® CLASSIC Comfort-pulver

KONTAKT OSS FOR MER INFORMASJON:

Linda Kjølstadmyr lkjolstadmyr@ems-nordic.no 400 53 691 www.ems-nordic.no 5

PÅ PLAKATEN

Smått og stor t om tannpleiere og samfunnet rundt NYTT FRA AVDELINGENE ÅRSMØTE I NTpF AVD. OPPLAND Den 22.10.21 hadde NTpF avd. Oppland årsmøte på en hytte vi hadde leid på Hafjell. Mirnes Dinarevic fra GSK holdt en presentasjon av sine nyeste produkter, med spesielt fokus på Parodontax tannkrem.

Vi fikk spesialdesignede makroner og vareprøver under møtet. Vi satte stor pris på at GSK kunne komme til oss på hytta og holde et fysisk møte, til tross for lang reisevei.

Deretter hadde vi årsmøte. Etter årsmøtet kom en kokk som skulle lage en treretters middag med tilhørende vinpakke. Da fikk vi tid til å teste ut jacuzzien på hytta.

På lørdag etter frokost gikk vi en lang tur til toppen av Hafjell i nydelig solskinn. Deretter samlet vi oss til felles middag på lørdagen.

Etter felles frokost på søndagen var det tid for utsjekk.

Det ble en koselig helg hvor vi la vekt på sosialt samvær.

Vi hadde et hyggelig lag i sammen, med mange diskusjoner og mye god latter. Dette er noe som frister til gjentakelse!

Anita Thune, leder NTpF Oppland

KURS I NTpF VESTFOLD Siden forrige utgave av Tannstikka har vi i Vestfold tannpleierforening arrangert Zoomkurs med pedodontist Ingvild Johnsen Brusevold fra TKØ. Temaet var MIH hva vet vi, hva er nytt og om diagnostisering og registrering av MIH. Vi var 44 deltagere som fikk være med på et nyttig og oversiktlig foredrag om temaet. Vi takker Ingvild for et engasjerende og spennende foredrag! Det er lenge siden mange av medlemmene våre har sett hverandre, og vi tar høyde for å arrangere årsmøte med fysisk oppmøte på Haugar tannklinikk den 24.november med pizza og prat.

Hilsen oss i styret i Vestfold tannpleierforening

6

ÅRSMØTE I NTpF AVD. AGDER Klok av skade etter fjoråret der vi «glemte» og ikke rakk å avholde årsmøtet før januar, avholdt vi i NTpF avd. Agder årsmøte og julebord fredag 29. oktober. Det var stor gjensynsglede blant de 24 (av totalt 55) tannpleierne som hadde tatt turen til utestedet Klare for shuffleboard: Fra venstre Lejla Beganovic, Carina Pernille Jakobsen, Margrethe Eivindson og Håndverkeren i KrisAnnemor Kjølmoen. tiansand. Vi har knapt truffet hverandre etter at fylkene og foreningene ble slått sammen for drøyt halvannet år siden.

Medlemmene hadde denne ettermiddagen tatt turen fra Kvinesdal i vest til Risør i øst. Klokken 17 kom sponsor Hayley Anita fra GSK «på lufta» med sitt webinar for å orientere om Parodontax og Sensodyne. Etterpå sparket vi i gang årsmøtet, der vi etter de obligatoriske postene satte fokuset på de innsendte sakene med flere tillitsvalgte og overgangen til Unio. Kirsti Helgesen meldte seg som deltaker på tillitsvalgtkurset sammen med Ilona Mørch. I saken om overgang til Unio, argumenterte jeg sterkt for at vi som den lille yrkesgruppen vi er, må holde sammen i én fagforening, og at vi må melde oss ut av Delta snarest for å vise hovedstyret at de har oss i ryggen i denne prosessen. Jeg informerte om at de privatpraktiserende kan glede seg til overgangen, der vi vil bli bedre tatt hånd om enn vi har vært i Delta. Vi gleder oss også til å få vite detaljene rundt de nye forsikringsordningene, særlig med tanke på helseforsikringen som er på trappene.

Etterpå vi nøt nydelig mat og drikke på foreningens regning. Etter to år uten aktivitet, var det på tide å slå på stortromma, og medlemmene fikk omsider litt valuta for medlemskontingenten sin! Før vi kunne gå videre i programmet, måtte det avholdes valg. To av styremedlemmene takket for seg, og ett nytt medlem var allerede rekruttert. Det satt lenger inne å finne det siste nye styremedlemmet, men vi fikk heldigvis kloa i en av våre yngste kolleger til slutt. Vi er fornøyde med at det nye styret fortsetter å bestå av tre fra tidligere Aust-Agder og tre fra tidligere Vest-Agder, slik vi har ønsket at det skal være. Styrets sammensetning er nå slik: Leder: Camilla Lyngstad, nestleder: Marion Dalen, sekretær: Stine Kvasnes Brekka, kasserer: Mathilde Juve-Andresen, styremedlemmer Victoria Sjåstad og Veronica Haddeland.

Etter valget var turen kommet til Shuffleboard! Det ble stiftet mange nye bekjentskaper, og det viste seg å være en veldig gøy teambuildingsaktivitet.

Det ble en herlig avslutning på en kjempefin kveld, og det frister absolutt til gjentakelse. Vi har ambisjoner om å gjennomføre ett kurs, en sommeravslutning og ett årsmøte/julebord neste år, og gleder oss allerede til å gå i gang med planleggingen! Vi ønsker alle medlemmer en god førjulstid, og gleder oss til å bli kjent med Unio på nyåret.

JULEHILSEN FRA NORDLAND Årsmøtet i avd Nordland blir arrangert på Teams den 8.des 2021 k.l 18.00, se etter link i invitasjon på mail. Forhåpentligvis kan vi se frem mot noen fysiske møter i 2022, og årsmøte neste år SKAL være fysisk, så fremt det ikke skjer store endringer i smittesituasjonen! Styret har forslag om å støtte medlemmene økonomisk til neste års fagkonferanse, og vil gjøre et vedtak på årsmøtet.

Vær en gjerne en god kollega, men ta deg tid til den viktigste i ditt liv, nemlig deg! Styret ønsker alle medlemmer i Nordland en gledelig høytid og håper alle setter seg inn i all info om vår nye hovedforening UNIO. Husk at midt i den mørkeste tida, lyser ditt vakre smil opp!

Jill Rakel Hjartøy, leder

FAGDAG I MØRE OG ROMSDAL

Molde Demensteam ved Valborg Misund og Torunn Edøy

Den 21. september, dagen før fylkestannlegens etatssamling, ble det atter en gang anledning for tannpleierne i Møre og Romsdal å samles på kurs i regi av lokalforeningen. Både private og offentlige var invitert og representert. Vi talte 25 stykk. Først ut var et innholdsrikt og viktig foredrag om demens og kommunikasjon ved Molde demensteam. Her tok de for seg ulike typer demens, symptomer og sykdomsforløp, samt utfordringer ved kommunikasjon for personer med demenssykdom, og tips og triks ved kommunikasjon med demente. TID, TYDELIGHET og TILRETTELEGGING er nøkkelord vi kan ta med oss.

Neste post på programmet var oralkirurg Charlotte Sivertsen som holdt et tre-delt foredrag om visdomstenner, TMD og periimplantitt. Her gikk hun igjennom terminologi, den kliniske undersøkelsen og kriterier for fjerning av 8ere. Hun tok oss også igjennom kjeveleddsproblematikk og behandling, samt peri-implantat sykdommer og tilstander.

Sistemann ut denne dagen var fastlege og spaltist Endre Skjølberg som holdt et humoristisk foredrag om hvordan veien blir til mens man går og at livet ikke alltid blir som planlagt. Dette var en underholdende og hyggelig slutt på en lang kursdag.

ÅRSMØTE I NTPF AVD. HEDMARK NTpF avdeling Hedmark hadde et hyggelig årsmøte på Terningen Arena i Elverum 26.oktober. Nytt styre og valgkomite ble valgt. Styret ser nå slik ut: Leder: Marthe Stakvik, Kasserer: Anne Mellemstuen, Sekretær: Evelina Mujic, vara: Vilde Økseter og Hilde Storstrøm Thoresen, valgkomité Trine Bakke og Ane Trelvik Nørstebø. En nyhet fra lokalstyret er at det etter hvert vil opprettes en egen Facebook-gruppe for lokalavdelingen vår. God jul og Godt nytt år ønskes fra oss!

Marthe Stakvik

Norsk Tannpleierforening ønsker alle medlemmer og annonsører GOD JUL OG GODT NYTT ÅR!

JUBILANTER

40 år

Birgit Slettedal Larsen, Venneslea Iselin Bich-Hanh Tran, Lillestrøm Liv-Hjørdis Ullaland, Eikefjord Kristine Magnussen, Vennesla Kristin Holtan Saga, Bø i Telemark Christina Vidvei, Trondheim

50 år

Liv Rystad Sund, Trofors Mette Karlsen, Eidsfoss Vibeke Abrahamsen, Sandefjord

60 år

Marit Berland, Hosle Berit Retting, Oslo Torill Fimland Brendsdal, Florø Kari Gulbrandsen, Hamar

7

FAGLIG

HVORDAN OPPLEVER PASIENTER ANGSTBEHANDLING I TOO-TILBUD? Hva slags erfaringer har pasienter med tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi (TOOtilbudet)? Og hvordan virker angstbehandlingen? Vibeke Kranstad, ph.d.-stipendiat ved TkØ, ser på pasientens erfaringer med tilbudet.

Av Vibeke Almaas, TkØ

8

Den offentlige tannhelsetjenesten og de regionale odontologiske kompetansesentrene har siden 2012 tilbudt TOO-behandling. Tilbudet omfatter angstbehandling i form av kognitiv atferdsterapi (CBT), hvor eksponeringsterapi er en del av behandlingen, forklarer Kranstad.

HVA INNEBÆRER TILRETTELAGT TOO? Målet med TOO-behandling er at pasientene skal mestre tannbehandlingssituasjonen og etter hvert kunne behandles hos ordinær tannpleier eller tannlege.

– Når en pasient har fått innvilget TOObehandling, blir vedkommende møtt av et

tverrfaglig behandlerteam. Teamet består av tannhelsesekretær, tannpleier og/eller tannlege og psykolog. Behandlingen går ut på at pasienten sammen med behandlerteamet øver på situasjoner pasienten er engstelig for. Etter angstbehandlingen blir pasienten overført til en annet team for selve tannbehandlingen, forklarer Kranstad.

Hun har selv 11 års erfaring som TOOtannlege i tverrfaglig behandlerteam, og viser til at det er begrenset informasjon om hvordan det faktisk går med pasientene etter avsluttet TOO-behandling. I sitt ph.d. prosjekt har Kranstad derfor dybdeintervjuet 12 pasienter. Deltakerne i studien, som spenner

FAGLIG

fra 27-68 år, har avsluttet angstbehandlingen og som enten er i gang med eller venter på tannbehandling.

AV STOR BETYDNING AT TILBUDET FINNES Siden intervjuene nylig er avsluttet, er analysen av datainnsamlingen ikke ferdigstilt.

Likevel kan Kranstad vise til noen foreløpige funn.

– Pasientene er glad for at tilbudet eksisterer og at det finnes muligheter for å få hjelp.

Men for å forbedre TOO-tilbudet ytterligere er det nødvendig å studere både effekten av og pasienttilfredsheten med angstbehandlingen nærmere, sier Kranstad.

Dybdeintervjuene er den første delen av ph.d.-prosjektet til Kranstad. I løpet av høsten starter del to av prosjektet, hvor Kranstad skal samle inn kvantitative data gjennom spørreskjemaer fra flere TOOklinikker. I denne studien vil hun se nærmere på hvordan pasientene opplever selve angstbehandlingen, både med hensyn til det psykologiske perspektivet og til helse- og tannhelseperspektivet.

KREVER TID OG BEHANDLINGSPLAN Prosessen med angstbehandling kan gå over 5-12 timer fordelt over noen uker. Det er viktig at pasienten er motivert og aktiv både under og mellom timene.

– Pasientene i studien opplevde at deres angst ble tatt på alvor og at tiden som var avsatt til angstbehandling var positiv. De oppfattet timene som grundige og strukturerte med klare mål, sier Kranstad.

Enkelte av pasientene hadde imidlertid erfart at angstbehandlingen i perioder hadde tatt lengre tid enn planlagt. Årsakene til dette var flere. Noen skyldes covid-19, sykdom eller andre faktorer i pasientens livssituasjon som gjorde at timene ble utsatt. Kranstad påpeker at forsinkelser over lang tid kan være uheldig for pasientens fremdrift.

– I verste fall kan pasienten miste motivasjon, fremgang i behandlingen kan stagnere og den kan bli mindre effektiv.

I en TOO-behandling lager pasienten sammen med behandlerteamet en behandlingsplan med tydelige mål. I intervjuene var

det flere som trakk frem betydningen av en slik avtale.

– Gjennom en behandlingsplan kan pasienten legge premisser ved å bestemme tempoet, fremgangsmåten og hva han eller hun skal øve på under behandlingsprosessen. En slik plan er med på å øke pasientenes følelse av medbestemmelse og eierskap til behandlingen, sier Kranstad. Å INTERVJUE SÅRBARE PASIENTER UNDER EN PANDEMI I utgangspunktet var det uproblematisk å rekruttere pasienter til intervjuene. Men i takt med pandemien og med påfølgende smitteverntiltak ble det utfordrende å intervjue pasientene ansikt-til-ansikt.

– Jeg valgte bevisst å snakke med pasientene i et fysisk rom og ikke via virtuelle møterom som for eksempel Join. Pasientene skulle dele sensitive erfaringer med meg, og derfor var det viktig for meg å se pasientene fysisk for lettere å registrere deres respons og kroppsspråk. I tillegg opplevde jeg at pasientene fikk større tillit til meg som intervjuer når de også kunne se meg fysisk.

Dette kommenterte flere av pasientene som både betryggende og som relasjonsskapende.

Digitale intervjuer kan bidra til å skape følelse av avstand mellom deltakeren og meg som intervjuer, og det ønsket jeg jo ikke, sier Kranstad. Å sørge for trygge rammer i tillegg til å ivareta de aktuelle smitteverntiltakene til enhver tid, krevde ekstra god planlegging og medførte derfor noen forsinkelser.

HAR PASIENTEN VÆRT HOS TANNLEGEN ETTER ANGSTBEHANDLING? I del to av forskningsprosjektet vil Kranstad se på effekten av angstbehandlingen i TOOtilbudet ved å anvende spørreskjema om den psykologiske behandlingsdelen.

– Vi ønsker å måle effekten av angstbehandlingen. Studie 2 i forskningsprosjektet omfatter tre målinger; rett før, rett etterpå og seks måneder etter avsluttet angstbehandling. I den tredje målingen vil jeg undersøke om deltakerne har planer om å gå til tannbehandling eller om pasienten allerede har

Vibeke Kranstad

vært til tannbehandling, sier Kranstad. Hun vil i hovedsak studere pasientmotivasjon, angst og livskvalitet. Datainnsamlingen er planlagt å vare ca. ett år ved hver klinikk.

I dag pågår det flere forskningsprosjekter om TOO-tilbudet ved de regionale odontologiske kompetansesentrene. - Endelige resultater fra forskningsprosjekter tar tid. Men jeg håper at både mitt og andres ph.d.-prosjekt om TOO-tilbudet kan bidra positivt når det gjelder å forbedre tilbudet, sier Kranstad.

TILRETTELAGT TANNHELSETILBUD TOO OO er et tilrettelagt tannhelsetilbud til T personer som • har vært utsatt for tortur • har vært utsatt for overgrep eller vold i nære relasjoner • har odontofobi Tilbudet er organisert som et landsdekkende prosjekt, og tilbys ved de regionale odontologiske kompetansesentrene og Den offentlige tannhelsetjenesten i fylkeskommunene. TOO er finansiert med statlige midler. For nærmere beskrivelse av behandlingsforløpet, se www.tooinfo.no og www.helsedirektoratet.no

9

FAGLIG

PRAKSISNÆR FORSKNING I TANNHELSETJENESTEN:

ERFARINGER OG BARRIERER SETT FRA KLINIKERES PERSPEKTIV Norske helsemyndigheter har i lengre tid hatt oppmerksomheten rettet mot forskning, utvikling og innovasjon innenfor tannhelsetjenester.

Med mål om utvikling av mer kunnskapsbaserte tannhelsetjenester av høy kvalitet har myndighetene etterlyst mer praksisnær odontologisk forskning med aktiv deltakelse fra tannklinikkene.

Av Ewa S. Hovden og Rasa Skudutyte-Rysstad

Samtidig er det lite tradisjon for forskning i offentlig og privat tannhelsetjeneste i Norge, og kunnskap om hvordan tannhelsepersonell opplever det å bidra i forskningsprosjekter, rekruttere deltakere og samle inn data i samarbeid med forskere er begrenset.

Det er behov for å identifisere faktorer som har betydning for implementering av kliniske studier i tannhelsetjenesten.

Formålet med denne studien var å kartlegge tannhelsepersonells erfaringer med å bidra i et klinisk praksisnært forskningsprosjekt i den offentlige tannhelsetjenesten, samt å identifisere faktorer som var knyttet til høyere pasientrekruttering i dette prosjektet.

METODE Forskningsavdelingen ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) gjennomførte i 2020 en spørreundersøkelse blant tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer ved ni offentlige tannklinikker i Viken og Innlandet som er involvert i

10

en pågående klinisk praksisnær studie (FISSUR-prosjektet). Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk via Questback.

Deltakerne ble spurt om yrkesbakgrunn og -erfaring, samt holdninger og erfaringer knyttet til det å delta i en klinisk studie, basert på Theoretical Domains Framework (TDF). TDF er et rammeverk for studier av adferdsfaktorer som påvirker implementering av forskning i daglig klinisk praksis.

TDF-domenene som ble inkludert i spørreskjemaet omhandlet klinikernes kompetanse (kunnskap og kliniske ferdigheter), rolleforståelse og identitet, tro på egne evner, egen og andres motivasjon og intensjon, forventinger til prosjektets resultater (konsekvenser), tidsressurser, miljøkontekst og sosial påvirkning.

RESULTATER 37 av tannlegene og tannpleierne (54 %) og 17 (30 %) av tannhelsesekretærene som ble invitert til å delta, svarte på spørreundersøkelsen. Over halvparten av respondentene (65 % av tannlegene og tannpleierne og 53 % av tannhelsesekretærene) var enige i at å bidra i forskningsprosjekter er en del av deres arbeidsoppgaver.

Flertallet av tannlegene og tannpleierne svarte at de visste nøyaktig hva deres rolle var i prosjektet (84 %), og at de følte seg trygge i rekrutteringen av pasientene til studien (84 %). Samtidig svarte under halvparten (41 %) av disse at de var motiverte å være med i prosjektet både ved oppstart og i hele prosjektperioden. Til sammenligning var over halvparten (53%) av tannhelsesekretærene motiverte til å bidra til prosjektet, selv om kun 35% var trygge på sin rolle i prosjektet.

Over halvparten (57 %) av tannlegene og tannpleierne mente at det var givende å være med på et forskningsprosjekt, og

84% anså prosjektet som relevant for deres kliniske praksis.

Bare en tredjedel av de ansatte (35 % av tannlegene og tannpleierne og 24 % av tannhelsesekretærene) følte at den kliniske hverdagen kunne tilrettelegges for deltakelse i prosjektet.

Flertallet av klinikerne følte at de fikk god informasjon om den kliniske studien fra TkØs forskere før prosjektstart (73 % av tannlegene og tannpleierne, 53 % av tannhelsesekretærene). Færre respondenter mente at god kommunikasjon ble opprettholdt gjennom hele prosjektperioden (49 % og 47 %).

Over halvparten (62 %) av tannlegene og tannpleierne opplevde at prosjektet var godt forankret i ledelsen på deres klinikk, sammenliknet med kun 41 % av tannhelsesekretærene. Kun en tredjedel (30 %) av tannlegene og tannpleierne diskuterte prosjektet med kolleger og opplevde at kolleger støttet dem i arbeidet med forskningsprosjektet, mens tilsvarende tall for sekretærene var henholdsvis 47 % og 41 %.

Multivariable analyser viste at tidligere deltakelse i forskningsprosjekter, samt TDFs domener knyttet til kunnskap, motivasjon, klinisk relevans, tilgjengelige tidsressurser og kommunikasjon med forskergruppen var assosiert med høyere pasientrekruttering i studien.

Studien konkluderte med at TDF-rammeverket var nyttig for å avdekke barrierer og fremmere for implementering av kliniske studier i tannhelsetjenesten. Klinisk relevans, ressurser i form av tid tilgjengelig for bruk i forskningsprosjekter samt god kommunikasjon med forskere underveis i prosjektet bør tillegges større vekt ved planlegging og implementering av kliniske studier i fremtiden.

Denne saken er først publisert i NTFs Tidende 9/21.

Dette er en annonse fra Sensodyne

GSK Consumer Healthcare samarbeider med European Synchrotron Radiation Facility

Å SETTE FOKUS PÅ ISING I TENNENE Så mye som en tredjedel av den voksne befolkingen lider av Dentin Hypersensitivitet (DH) – men bare rundt halvparten gjør noe med denne lidelsen.1 Dette er overraskende når du tenker på at noe så enkelt som det å velge riktig tannkrem kan bidra til å lindre smertene. Nå, takket være et banebrytende nytt forskningssamarbeid, begynner vi å se nøyaktig hvordan – i utsøkte 3D detaljer.

Forskning har vist at det er væsken som beveger seg gjennom tannkanalene som er den primære årsaken til hypersensitivitet.1,2 Å blokkere tubuli og veiene gjennom dentinet kan redusere væskestrømmen og dermed forhindre at nervene reagerer.

Men inntil nå har vi ikke klart å visualisere hvilken innvirkning tannkremformuleringene har på denne type blokkering. Hos GSK Consumer Healthcare har vi et kontinuerlig mål om å stadig forbedre Sensodyneformlene ved å se på vitenskapen bak tannfølsomhet. Dette har ført oss til European Synchrotron Radiation Facility (ESRF) i Grenoble for å teste grensene rundt hva som faktisk er mulig å forstå innen tannkremteknologi Synkrotronen på ESRF er en maskin på størrelse med åtte fotballbaner som produserer lys som er hundre milliarder ganger lysere enn sykehusrøntgenbilder. Dette gjør det mulig for forskere å visualisere strukturen til materie ned til atomnivå.4 Ved hjelp av denne teknologien kan vi se dypt inne i tennene for å se hvordan tannkremformuleringer påvirker blokkeringen av tennene over tid.

Vi tror at dette er banebrytende vitenskap. Dr Christabel Fowler, Innovasjonsleder, Oral helse FoU, GSK Consumer Healthcare, forklarer hvorfor: “Vi streber alltid etter å forbedre formuleringene våre, ved å bruke den aller beste vitenskapen for å gi beskyttelse og lindring til mennesker som lider av ising. Hvis vi kan visualisere bedre hvordan tannkremene våre fungerer, er det lettere for tannleger å forstå vitenskapen bak dem - og hjelpe pasientene velge en tannkrem som lindrer ising i tennene.“

Vi har jobbet med Sensodyne Repair and Protect i omtrent et tiår nå, og ønsket å visualisere virkemåten til en ny, ombygd formulering som vi har utviklet i fire år: Sensodyne Repair and Protect Deep Repair, som gir klinisk dokumentert lindring - og langvarig beskyttelse mot ising i tennene.5,6,7 Men vi ønsket også å gå enda dypere for å enda mer detaljert kunne se hvordan det fungerte.

Der tradisjonelle studier ved bruk av elektronmikroskopi bare kan analysere 30-40 tubuli av gangen, kan synkrotroner skanne tusenvis på bare få minutter. Vi kan nå se hvor langt blokkeringen har kommet, og hvor lenge den blir værende der. I tillegg er synkrotronavbildning ikke-destruktiv, og muliggjør ‘tidsforløp’-studier som skanner de samme tubuli, om og om igjen, for å vise effekten av Sensodyne Repair and Protect Deep Repair på blokkeringen på forskjellige tidspunkter.

Dr Madi, som ledet tidsforløpsstudien ved ESRF, sier: “Det vil komme mye mer, men denne spennende teknikken vil åpne nye dører for å optimalisere tannkrem og designe skreddersydde formuleringer.”

Stor vitenskap, for de små, spesielle øyeblikkene.

Fordi livet er for kort for ising i tennene.

1 Addy, M. (2002), Dentine hypersensitivity: New perspectives on an old problem. International Dental Journal, 52: 367-375. doi:10.1002/j.1875-595X.2002.tb00936.x. 2 D. G. Gillam, Management of dentin hypersensitivity, Current Oral Health Reports, vol. 2, no. 2, pp. 87–94, 2015. 3 M. Brännström, “A hydrodynamic mechanism in the transmission of pain producing stimuli through the dentine,” in Sensory Mechanisms in Dentine, D. J. Anderson, Ed., pp. 73–79, Pergamon Press, Oxford, UK, 1963. 4 ESRF (2020) Synchrotron science, https://www.esrf.eu/about/synchrotron-science (Last accessed September 2019).

5 Hall C et al; ”Exploratory randomised controlled clinical study to evaluate the comparative efficacy of two occluding toothpastes - a 5% calcium sodium phosphosilicate toothpaste and an 8% arginine/calcium carbonate toothpaste - for the longer-term relief of dentine hypersensitivity”; J Dent 2017; 60: 36–43. 6 Clinical Study number RH01748, An Exploratory Study to evaluate the efficacy of two occlusion technology dentifrices in the relief of dential hypersensitivity, 2013. 7 Hall, C et al; ”Reducing Dentinal Hypersensitivity Improves Oral Health-Related Quality of Life”; J Dent Res, 2017; 96 B:062 BSODR. 8 In vitro report number G7322/014; Occlusion depth measurements and visualisation of Sensodyne Repair and Protect Deep Repair using Synchrotron X-ray Tomography and Focused Ion-Beam Scanning Electron Microscopy; 2020.

11 Varumärken ägs av eller licensieras till GSK-koncernen. ©2021 GSK-koncernen eller dess licensgivare.

PM-SE-SENO-21-00058

FAGLIG

12

FAGLIG

TANNPLEIE UTEN TVANG - MED HJERTET Jeg vil med denne artikkelen gjerne innlede til en dialog omkring en problemstilling: Nemlig at vi ikke kan ta det for gitt at foreldrene kommer i mål med grundig tannpuss hjemme, bare fordi vi gir dem en tannbørste og tannkrem ved det første besøket hos tannhelsetjenesten.

Av Carina Løvstad, tannpleier, innehaver av Små Bisser, skribent, foredragsholder og forfatter av boken «Små bisser – Glade tænder giver glade børn – 0-5 år»

Til tross for vår sunnhetspedagogiske kompetanse som tannpleiere, er vi ikke ofte nok involvert i tilvenning og førstegangsbesøk. Min argumentasjon i artikkelen er forankret i faglige artikler, min egenerfaring som tannpleier i barne- og ungdomstannpleien, i de foredrag jeg har holdt i mødre- og foreldregrupper og i erfaringen med mine egne barn.

HVA MENER VI MED «Å HOLDE FAST»?

På klinikken har jeg møtt mange foreldre som aldri har hatt problemer med å pusse tenner hos sine små barn. Men like ofte – kanskje oftere – har jeg stått der med foreldre som med stor fortvilelse i øynene forteller at uansett hvor mye de vil, får de ikke lov til å pusse tennene på barnet. Hvis vi som behandlere anbefaler å holde fast barnet, hva mener vi egentlig med det? Kan vi gi andre råd enn «å holde fast» som det første? Har vi tid til det?

Jeg tror tannpleie uten å holde fast er et ønske for mange familier i dag, og at dette ønsket vil være enda mer utbredt hos kommende foreldre. Jeg opplever

at de yngre generasjoner/nye foreldre har et sterkt ønske om å finne andre måter for å lykkes med tannpussen, og at de etterspør råd og metoder. Det er en etterspørsel som jeg veldig gjerne imøtekommer, og hvor vi som tannpleiere kan gjøre en stor forskjell ved å hjelpe familiene på vei. Min holdning er, at man kan gjøre mye for å unngå å holde fast, men jeg vil ikke bortforklare at det kan være nødvendig, for tannpleie skal og må selvfølgelig utføres.

Når vi som fagpersonale anbefaler å holde fast, er det viktig at vi kjenner de pedagogiske grunnprinsipper og tilgangen til å holde fast. De foreldre som ikke ønsker å holde fast sitt barn, skal forstå at det krever en stor innsats hvis de skal klare å endre situasjonen og komme i mål. Generelt mener jeg at vi skal forsøke å nærme oss tannpussen med mer undring og nysgjerrighet. For voksne virker det helt naturlig å åpne munnen, men det er det kanskje ikke for barnet. Vi kan også overveie, om vi på et langt tidligere tidspunkt enn forventet, kan venne det lille barnet til høy aksept av tannpuss, og

dermed unngå å måtte holde fast. Dette mener jeg at vi kan. Jeg prøvde å danne meg et overblikk over hvordan jeg som autorisert helsepersonell kunne: • bedre veilede småbarnsfamiliene og • gi familiene et anvendelig redskap til bruk i hverdagen.

Først vil jeg starte med å gjennomgå min tilnærming til tannpuss, hvor jeg skjelner mellom «aktiv» og «inaktiv» tannpuss.

EVIDENS FOR TO MINUTTER TIL TANNPUSS Der er evidens for at fluor i tannkremen har en effekt mellom tennene ved tannbørsting, som varer i to minutter.

Ved at tannkremen skummer opp og fordeler seg rundt i munnen under tannpussen, gis det best mulig beskyttelse også i mellomrommene mellom tennene.

Tannpuss i to minutter gir dermed barnet den maksimale effekt av fluorinnholdet i tannkremen. [1

13

FAGLIG

Barnet

Foreldre

Redskap

Utvikling Tannfrembrudd Symptomer

Rutine Ritual Aktiv tannpuss

Tannbørste Tannkrem Inaktiv tannpuss

Figur 1:Lövstads modell for småbarnstannpleie for sunnhet og aksept. Modellen om sunnhet og aksept viser hvordan foreldrene kan komme i mål med en grundig tannbørsting på barnet uten fastholdelse og gråt. Modellen er utarbeidet av tannpleier Carina Løvstad.

Samværet før tannpussen kan også gjøres til en lek hvor foreldrene får flettet tannpussen inn i leken og oppnår god aksept, uten gråt og tvang

AKTIV TANNPUSS Aktiv tannpuss er den tiden som brukes på å utføre tannpuss på barnet rent fysisk, altså to minutter morgen og kveld hver dag. Det gir selvfølgelig ikke mening å pusse på en, to eller tre tenner i to minutter, når barnet er helt lite. Det er fin logikk i at jo flere tenner barnet har, dess lengere tid pusser foreldrene.

Når alle tenner er brutt frem, pleier jeg å anbefale forskjellige redskaper som vil sikre at foreldrene pusser aktivt i to minutter. Det kan f.eks. være en stoppeklokke eller et timeglass, som kan henge på speilet. Når barnet med tiden har fått alle sine melketenner, er de to minuttene hensiktsmessige av flere grunner, f.eks. i forhold til å oppnå den maksimale effekten av fluor.

INAKTIV TANNPUSS Inaktiv tannpuss er betegnelsen for den tid som omgir den aktive tannpussen –

14

forberedelsen til tannpuss. Forberedelsen til den aktive tannpussen er verdifull.

Her kan foreldrene forberede barnet på at man skal pusse tenner. Det kan ha stor betydning ved at barnet ikke blir overrasket over at mor eller far plutselig står klar med tannbørsten og vil starte.

Kanskje er barnet midt i en hyggelig lek og reagerer med trass på å bli forstyrret i leken.

Samværet før tannpussen kan også gjøres til en lek hvor foreldrene får flettet tannpussen inn i leken og oppnår god aksept, uten gråt og tvang. Tiden etter tannpuss er også et viktig eksempel på inaktiv tannpuss. Som tannpleier kan du gjøre foreldrene oppmerksom på viktigheten av å gi seg tid og rose barnet.

Spedbarn og svært små barn uten språk kan føle ros ved å oppleve små klapp i hendene, smil og latter fra mor og far.

Et større barn kan roses med ord. Dette motiverer til en bedre tannpuss.

FAGLIG

Pedagogikk

Timing

Mål

Verdier Viten Egenskaper

Tretthet Forberede barnet Rutine

Grundig tannpuss uten fastholdelse, gråt og fiksering Sunnhet

MIN MODELL FOR SUNNHET OG AKSEPT En grundig tannpleie avhenger i mine øyne av hvor høy grad av aksept barnet har. Jeg har derfor utarbeidet modellen om sunnhet og aksept, som jeg håper kan komme til nytte, både for barnefamilier og helsepersonell. I modellen beskjeftiger jeg meg med de parametere som jeg mener kan få en småbarnsfamilie til å konsentrere seg om grundig tannpleie, og dermed en forbedret sunnhet for barnet. Min teori er at hvert enkelt element må implementeres i tannpussen hvis foreldre vil oppnå grundig tannpuss i hjemmet uten fastholdelse og gråt. I hjemmet er kanskje flere av elementene allerede etablert. Det mangler bare ett eller to for at situasjonen blir optimal. Som autorisert helsepersonell kan vi hjelpe familiene til å optimalisere situasjonen.

Under gjennomgår jeg min modell, som også kan ses i figur 1.

BARNET Mange er etter hvert kjente med begrepet utviklingssprang, som et hollandsk forskerteam har kartlagt. Mer enn 35 års forskning på små barn og deres foreldre har gitt innblikk i utviklingen av barnas hjerne, og hvorfor små barn i perioder gråter eller klynker mer, eller er mer oppmerksomhetskrevende. Disse utviklingstrinnene omtales også som «tigersprang».

UTVIKLINGSSPRANG - TIGERSPRANG Utviklingssprang kan være grunnen til at barnet i perioder vil protestere mer mot å pusse tenner. Det vil i disse periodene kanskje være nødvendig å bruke lengere tid på å overtale barnet til å få pusse tenner gjennom inaktiv tannpuss.

Her ligger en forståelse av at barnet gjennomgår en eksplosiv utvikling på svært kort tid. Det er evidens for at barnet tar utviklingssprang som gjør

15

En voksentannkrem er laget til voksne og deres behov, og voksnes og barns behov er langt fra lik

oppleve at barnet øver seg på å bli mer selvstendig – det mange kaller trassalderen. Det skal sees på som positivt at barnet nå er i en ny fase som er viktig for dets utvikling. Det kan også være en tid hvor foreldre må øve seg i å ha ekstra tålmodighet og å stå fast på de tingene som de finner essensielle i barnets oppdragelse, og som barnet ikke kan bestemme selv. Tannpussen vil også kreve ekstra tålmodighet, og dette er en kamp som foreldrene skal vinne. Det må understrekes at det selvfølgelig ikke er noen løsning å droppe tannpussen.

FORELDRENE

det mer følsomt i perioder. Når vi snakker om tannpuss, betyr det at man i disse periodene som forelder må være innstilt på å ha mer tålmodighet med barnet for å få utført en grundig tannpleie. [2] TANNFREMBRUDD Under et tannfrembrudd vil gummene være mer ømme hos noen barn, og da må tannpuss utføres mer forsiktig enn

16

ellers. Der varierer mye når barn får sine første tenner. Jeg mener at det vil være hensiktsmessig å venne barnet til tannpuss på gummene to ganger om dagen allerede fra barnet er ca. 3 måneder, eventuelt med svært lite tannkrem, slik at tilvenning til tannkrem også innledes.

TRASSALDEREN VED TO TIL TRE ÅR Når barnet er to til tre år vil foreldrene

At være forelder betyr at man er ansvarlig for barnets fysiske, sosiale og følelsesmessige behov. Å pusse barnets tenner hører inn under barnets fysiske behov. [3] Et eksempel på andre fysiske behov er behov for en fast daglig rytme, sunn kost og hygiene. Å passe på barnets tenner er en stor oppgave og strekker seg over mange år, inntil barnet har utviklet finmotorikken til selv å kunne pusse tennene ved 11-12 års alderen. Et lite barn gjennomgår en eksplosiv utvikling i de første leveårene, og må håndtere mange inntrykk: Nå kan jeg krype, nå kan jeg gå, holde en skje, en agurk, delta på babysvømming osv. Der er ikke noe å

FAGLIG

Figur 3: Foreldrenes verdier og valg EKSEMPEL 1

EKSEMPEL 2

EKSEMPEL 3

VERDIER

Vi ønsker at våre barn skal ha en sunn munn. Vi vil anstrenge oss for å oppnå tannpuss uten ufrivillig fastholdelse. Ved dårlig aksept blir vi nødt til å holde barnet fast..

Vi ønsker at våre barn skal ha en sunn munn, men kun hvis det er god aksept hos barnet.

Ved dårlig aksept går vi på kompromiss og unnlater å pusse tenner på barnet.

Vi ønsker at våre barn skal ha en sunn munn med eller uten god aksept av tannpuss. Ved dårlig aksept må vi holde barnet fast for å utføre tannpleie.

VITEN

Barnet skal gjennom sin oppvekst forstå viktigheten av tannpleie og en god helse.

Barnet behøver ikke forstå viktigheten av tannpleie og en god helse.

Barnet skal gjennom sin oppvekst forstå viktigheten av tannpleie og en god helse.

VITEN

Barnet skal øve på tannpuss og være i stand til å pusse tennene rene ved 12 års-alderen og med fortsatt støtte etter 12 år.

Barnet skal lære å pusse selv uansett alder og uten hjelp.

Barnet skal øve på tannpuss og være i stand til å pusse tennene rene ved 12 års-alderen.

si på at hele kan være litt overveldende.

Barnet har kanskje symptomer pga. tannfrembrudd, er kanskje ved å fase ut amning om natten, er startet i barnehagen. Der er mye å skulle håndtere, fysisk og mentalt.

VIS BARNET HVORDAN, OG VÆR TYDELIG Noe av det jeg mener er hensiktsmessig å ta i betraktning for foreldre, hvis de skal komme i mål med en grundig tannpuss hos barnet, er barnets mentale og fysiske utvikling og barnets behov for rutine, samt behovet for oppbakking og oppmuntring med troverdig ros. Den viktigste huskeregel er at barn speiler seg i sine foreldre. Barnet gjør ikke hva foreldrene sier. Barnet gjør som foreldrene gjør. Foreldrene skal lære barnet at tannbørsting er naturlig, det er moro, og det kan være med på å holde barnet friskt og sundt gjennom hele livet.

Foreldrene skal vise barnet at tannpuss er en naturlig del av deres egne rutiner. I mange år legges barnet til sengs lenge før foreldrene. Barnet opplever altså ikke at far eller mor selv pusser tenner. Barnet forstår ikke hvorfor det må pusse tenner, når mor eller far ikke behøver. Så å pusse sammen, og vise hverandre i familien at tannpuss er for alle, kan være relevant veiledning.

Anbefal foreldrene å øve tannpussen på barnets gummer allerede når barnet er helt lite. Det er sentralt at foreldrene signaliserer at dette er viktig. Dermed blir det også viktig for barnet. Det er OK å være konsekvent og tydelig i språket overfor barnet. Der er stor forskjell på å være tydelig og å kjefte. Det er foreldrene som har ansvaret for barnets sunnhet og bestemmer hva som er nødvendig. Å få en god start med sunne verdier i kraft av et tydelig språk gir gode forutsetninger

på mange områder i livet, blant disse tannpussen. [2]

REDSKAPER For å komme i mål med en grundig tannpleie på barnet skal foreldrene ha praktisk kunnskap om hvilke redskaper de skal benytte seg av. Det handler om tannbørste/el-tannbørste, tannkrem, tanntråd og også kvaliteten på disse redskapene. En relevant veiledning kan f.eks. handle om å holde tannbørsten ren. En god tannbørste er ikke mye verd om den er hard og ubehagelig på grunn av inntørket tannkrem. Så god hygiene omkring tannbørsten er essensielt i veiledningen. På samme måte skal det gis god veiledning til foreldrene om tannkrem.

TANNKREM TIL BARNET Mens mange kanskje ikke anbefaler

17

FAGLIG

Figur 3:

Gjennomsnittsalderen for hvor og når melketennene bryter frem.

Overkjeve

Underkjeve

Illustrationen er fra Carina Løvstads bog "Små bisser – Glade tænder giver glade børn – 0-5 år".

barne- eller juniortannkrem, mener jeg at man i en periode godt kan benytte barnetannkrem for å få en god start og en god aksept hos barnet. Det gir mulighet for å utføre en grundigere tannpleie på barnet på lang sikt. Man kan alltid skifte til junior- eller voksentannkrem.

En voksentannkrem er laget til voksne og deres behov, og voksnes og barns behov er langt fra likt. Voksne har et sosialt behov for å ha en frisk smak i munnen og en god ånde. Det behovet har barn ennå ikke utviklet. Man kan få barnetannkrem med opp til 1200 ppm F og juniortannkrem med 1450 ppm F. De er mildere i smaken og kan gjøre at barnet ikke blir forskrekket over den sterke mintsmaken.

Man kan sammenligne det med mange helsesykepleieres anbefaling om å starte

18

med en mild grøt, f.eks. hirsegrøt, når barnet skal lære å spise fast føde, da barnet har tre gange så mange smaksløker som voksne. Et redskap kan også være et speil – kanskje barnet gjerne vil se hva som foregår inne i munnen når man pusser, for bedre forståelse.

PEDAGOGIKK De fleste foreldre snakker om hvilke verdier, hvilken kunnskap og hvilke egenskaper de gjerne vil fremme hos sine barn. Det er dette som vi i teori og praksis beskriver som pedagogikk. Det varierer fra familie til familie hva man gjerne vil gi videre, og det kan avhenge av hva foreldrene selv er vokst opp med.

Det er viktig at begge foreldre blir enige om hvilken pedagogikk de vil anvende i hjemmet i forhold til f.eks. mat, sengetid,

oppdragelse og selvfølgelig tannpuss.

I forbindelse med å legge barnet for kvelden er det f.eks. svært forskjellig hva familier beslutter seg for er den beste løsningen. Det kan være samsoving, å gå fra barnet eller å være tett på barnet, mens det ligger i egen seng.

Det er også forskjellig fra familie til familie hvordan man tilnærmer seg tannpuss: Å holde barnet fast, unnlate å gjøre det fordi barnet ikke vil, eller tannpuss med aksept hver gang. Tannpuss

FAGLIG

Det er viktig at begge foreldre blir enige om hvilken pedagogikk de vil anvende i hjemmet i forhold til f.eks. mat, sengetid, oppdragelse og selvfølgelig tannpuss.

med aksept hver gang er i mine øyne den beste løsningen, men den krever stor innsats av foreldrene. En slik pedagogisk innsats vil det ikke nødvendigvis være overskudd til i alle hjem. Det er derfor også viktig at man som behandler er i stand til å vurdere hver enkelt familie, og målrette sin veiledning. Derfor kan det være en god idé å oppfordre foreldrene til å bli enige om hvilke verdier, hvilken kunnskap og hvilke egenskaper som de gjerne vil gi videre også når vi snak-

ker om tannpuss, se eksempler i figur 3. Eksemplene kunne vært mange flere, men det er viktig å poengtere at tilgangen til tannpuss ikke kan stå alene. Den er forankret i den omsorg, undervisning og utdannelse som foreldrene ellers gir barnet – det vi også kaller oppdragelse.

Gir foreldrene alltid etter for barnet, og er de aldri konsekvente, vil det også påvirke tannpussen, og barnet vil oppleve at det selv kan bestemme om det skal pusses tenner. Det kan også handle om at barnet kanskje er vant til å mase mye, og at foreldrene blir ettergivende for et stort inntak av slikkerier hver dag, noe som kan føre til karies eller gingivitt.

[4] Foreldrene skal holde fast på det de tror på. Når de har besluttet seg for hvilke verdier de vil gi videre, skal det komme til uttrykk i deres oppdragelse.

Foreldrene bør også så vidt mulig prøve å enes om verdiene, så barnet ikke blir forvirret. Det nytter ikke at far sier ja og mor sier nei.

TIMING Timing er viktig å ta i betraktning hvis man vil i mål med en grundig tannpuss med god aksept fra barnet. Alle foreldre opplever at barnet kan bli overtrett og protestere og gråte mer enn det pleier, fordi kroppen og hodet er tappet for energi. Det er ikke på dette tidspunkt at

tannpussen skal utføres. Det handler om å «fange» barnet på et tidspunkt hvor tannpussen kan lykkes uten de store protester. Foreldrene skal sørge for at barnet er uthvilt og altså ikke overtrett.

De skal også sørge for ikke å avbryte barnet midt i en god lek, og kan eventuelt avtale at når barnet har lekt ferdig, kan det pusses. Barnet skal forberedes på at nå er det snart tannpuss, så det ikke kommer som en overraskelse som barnet motsetter seg.

BETYDNINGEN AV RUTINER Man kan sammenligne viktigheten av gode rutiner i forbindelse med tannpuss med rutiner omkring spisetider og sengetider. Å ha faste rutiner er med på å tilfredsstille barnets fysiske behov og skape trivsel. En fast rutine kan være at foreldrene pusser tenner på barnet umiddelbart etter at de har spist frokost og kveldsmat. Et fast ritual under tannpussen kan også gi bedre aksept.

Hvordan foreldrene kommer i mål med selve tannpussen kan variere, og det kan skapes variasjon i den faste rutinen. Det kan blant annet være ved ulike tannbørstestillinger, å se i et speil, leke en fast lek eller pusse tenner på en bamse. Når barnet blir større, kan man lese en bok om tannpuss. Jeg har selv hatt stor glede av å bruke en fast sang med

19

FAGLIG

Det å ha faste rutiner er en påminnelse til barnet om at tannpuss er noe vi pleier å gjøre – det kommer ikke som en overraskelse

mine egne barn under tannpussen. Det behøver ikke være en sang om tenner, men det kan motivere til tannpuss at barnet hører at det handler om tenner.

Når barnet blir eldre, kan det selv synge med og gjøre bevegelsene som hører til.

På den måten utvikler ritualet seg, og det skjer noe nytt som kan fremme aksepten i takt med at barnet vokser og utvikles mentalt. Med en fast sang vet barnet at

20

hver gang far eller mor synger sangen, så skal det pusses tenner, for slik har det alltid vært. Det å ha faste rutiner er en påminnelse til barnet om at tannpuss er noe vi pleier å gjøre – det kommer ikke som en overraskelse.

VEILEDNING OM DET Å HOLDE FAST BARNET Avslutningsvis vil jeg beskrive fastholdelse og viktigheten av at vi gir oss tid

til å veilede om fastholdelse i hjemmet, så foreldrene har de beste forutsetninger for å komme i mål med en mild form for fastholdelse, og er trygge på å anvende denne metoden. Foreldre eller den med foreldremyndighet er ifølge loven forpliktet til å ta omsorg for barnet og treffe beslutninger om barnets personlige forhold ut fra barnets interesser og behov. Et meget lite barn har ikke begrep om hva som er dets eget beste, og det er derfor viktig at foreldrene viser vei. For foreldre er det alltid vanskelig å oppleve at barnet ikke liker det, og motsetter seg noe som de vet er nødvendig å gjennomføre.

Psykologiske undersøkelser av foreldre, som var involvert i at barnet deres ble hold fast under medisinske prosedyrer, viste at de ble emosjonelt stresset og følte at de ikke hadde noe valg i forhold til å delta i fastholdingen av barnet. [5] Husk på at vi som behandlere ikke vet hvilke referanser foreldrene har når vi bruker begrepet «holde fast». Kanskje har de sett en video på YouTube hvor et barn ufrivillig holdes fast under tannpuss.

Det kan virke voldsomt, og foreldrene kjenner kanskje ikke til alternativer som frivillig og mild fastholdelse. Det er vår oppgave å skape tillit til bruken av fastholdelse i hjemmet hvis det er nødven-

FAGLIG

dig, og å etablere en tillitsfull dialog med foreldrene omkring situasjonen med fastholdelse.

TILVENNING SOM METODE I HJEMMET I barne- og ungdomstannpleien bruker vi tilvenning til undersøkelse og behandlinger, hvor barnet og en forelder gjentatte ganger innkalles, får gode opplevelser med personalet, forberedes på hvordan stolen kjører opp og ned, spyttsug, vann.

Dermed blir barnet klart til å ligge i stolen for å bli behandlet eller undersøkt.

Jeg mener at foreldrene kan bruke mange av de samme metodene i hjemmet som vi benytter på klinikken, når de skal mestre en grundig tannpuss av barnet. Når et barn nekter, gråter og kanskje blir sint på foreldrene under tannpussen, vil det være fordi at barnet ikke forstår behovet, ikke er trygg og ikke føler seg sett. Ved å tvinge igjennom en tannpuss to ganger daglig, krenkes barnet i mine øyne, og tilliten mellom barn og voksen svekkes.

Det er dette vi skal unngå, hvis mulig.

Men det må også tilføyes at en fastholdelse noen ganger kan være nødvendig.

Spørsmålet her er hvordan det å holde fast kan skje med respekt for barnet, men også for foreldrene. [6,7] FRIVILLIG OG UFRIVILLIG FASTHOLDELSE En fastholdelse kan være ufrivillig eller frivillig. En ufrivillig fastholdelse brukes ofte på helt små barn hvor man ikke kan forklare dem hvorfor en behandling eller pleie skal utføres. En ufrivillig fastholdelse defineres slik: «At barnet mot sin vilje holdes fast av foreldre og/eller helsepersonell med det formål å få barnet til å holde seg i ro under en pleie- og behandlingsprosedyre.» [6] Større barn kan velge å samarbeide med de voksne og beslutte at man hjelper med å holde fast f.eks. armer, hvis det er vanskelig for barnet å holde seg i ro. Barnet har altså en medinnflytelse og vil oppleve kontroll over situasjonen, selv om det holdes fast.

En frivillig fastholdelse defineres slik:

«At barnet etter avtale aksepterer at mor, far eller helsepersonell hjelper med f.eks. å holde armen stille.» [6] Det betyder at du som behandler kan veilede foreldre til et større barn om at barnet f.eks. kan ligge mellom benene på den forelder som utfører tannpleien, og samtidig hjelper barnet med å holde armer og hode i ro, etter avtale med barnet. Hos et lite barn, som protesterer mot tannpuss i hjemmet, selv etter at alle tiltak som inaktiv tannpuss, redskaper, hygiene mv. er prøvd, vil det være nødvendig med en fastholdelse. Jeg vil til hver en tid anbefale en frivillig fastholdelse eller en mild fastholdelse. Pedagogikkens grunnregel tilsier at man kun må holde fast i mild grad, hvis barnet er til fare for seg selv eller andre. Eksempel på en mild fastholdelse av en liten baby som skal pusses tenner på, kan være å tulle barnet inn i et teppe eller en dyne, mens foreldrene holder barnet inn til seg og utfører tannpussen. Det litt større barnet kan man putte i sengen, gi nærhet ved å klemme, eller sitte ansikt til ansikt og kose, mens den andre forelder pusser.

Slik kan foreldrene gi nærhet og berolige barnet, mens tannpussen utføres. Etter en mild fastholdelse er det også viktig å rose barnet, enten med anerkjennende små klapp i hendene, med smil eller gjennom språket.

FOR LANG TID TIL FØRSTE INNKALLING Det er (i Danmark) forskjellig fra kommune til kommune hvor og når småbarnsfamiliene blir innkalt til sin første undersøkelse. Noen steder er barnet 2-3 år før det undersøkes første gang. Både min eldste og yngste datter ble innkalt til undersøkelse da de var 1 år, hvilket jeg ikke anså som problematisk i forhold til min profesjon som tannpleier. Men et helt år uten kunnskaper, mens barnet får den ene tann etter den andre, kan virke som lang tid med bekymringer for foreldre som ikke har tannpleie som yrke. Den viktigste erfaring jeg har gjort

meg i min tid som tannpleier og som innehaver av Små Bisser, er at tannpussen generelt introduseres for sent og med misforståtte teknikker, noe som etterlater mange foreldre i en unødig vanskelig situasjon i forhold til tannpuss for barna.

Jeg har som autorisert helsepersonell et ansvar for å følge med i tiden, og derfor skapte jeg plattformen Små Bisser, som tilbyr foreldrene veiledning enda tidligere enn førstegangsbesøket. Jeg så alt for mange foreldre gi opp, eller kun komme i mål med en kjapp tannpuss. Det er foreldrene som skal utøve og motivere til tannpleie inntil barnet er 12 år. Hvis vi ikke fanger foreldrenes oppmerksomhet, så mister vi barna. La oss sammen ruste foreldrene til en god og tidlig start på et langt liv med tannpleie.

REFERANSER 1] Populationinriktad användning av fluortandkräm i olika åldrar. By Moberg Sköld Ulla, Docent, Avd för Cariologi. Göteborg On Februari 13, 2019.

2] Vidunderlige unger. Hetty van de Rijt og Franz Plooij. 2003.

3] Forældreansvarsloven § 2.

4] Artikel: Sukker – øger også risikoen for sygdomme i tandkødet.

Tandplejeren Nr. 2, 3. april 2020, årgang 45.

5] “Holding the child down” for treatment in paediatric haematology: the ethical, legal and practice implications. McGrath P1, Forrester K, Fox-Young S, Huff N J. Law Med. 2002 Aug;10(1):84-96.

6] Det behøver ikke gøre ondt.

Rigshospitalet JMC Anæstesi/ Operation. Videnscenter for Børnesmerter.

7] FN’s Konvention om Barnets Rettigheder

21

AKTUELT

KOSMETISK BEHANDLING, MVA OG GOD JOURNALFØRING 1.1.2021 ble det innført merverdiavgift (MVA) på kosmetisk behandling.

Tidligere har helsetjenester vært unntatt denne avgiften, men nå gjelder unntaket kun dersom behandlingen er medisinsk indikert.

Av Gry Jakhelln, fagansvarlig NTpF

Det vil si at hvis behandlingen er medisinsk/odontologisk begrunnet, skal det ikke betales MVA på behandlingen. Det aller meste av behandling tannpleiere utfører er helserelatert og dermed fritatt for merverdiavgift. Det er imidlertid viktig å være klar over denne lovendringen og hva den innebærer.

Unntaket kunne være kosmetisk behandling med fillere/botox, alignerbehandling og bleking – hvis denne behandlingen ikke er medisinsk/odontologisk betinget. Det er opp til den enkelte behandler å gjøre sine kliniske vurderinger, og det vil være helt avgjørende med god journalføring.

Det er alltid viktig med god journalføring, og i denne forbindelsen bør journal inneholde indikasjon og grunnlag at behandlingen er medisinsk/odontologisk og evt. også dokumenteres med for eksempel kliniske foto. Det vil være tannbehandlinger som for noen kan fremstå som kosmetiske og hvor det er en estetisk komponent, men hvor det er en medisinsk/odontologisk begrunnelse som ligger bak behandlingen.

Det forventes at behandlinger hvor det fremgår av pasientjournalen at det er en medisinsk/odontologisk indikasjon ikke

22

omfattes av avgiftsplikten. Det er der god journalføring for å begrunne og dokumentere indikasjon kommer inn.

Samtidig er det først når omsetningen på ikke medisinsk/odontologisk begrunnet kosmetisk behandling overstiger 50.000 kr per år du må betale merverdiavgift (MVA). Regnskapsbyrået ditt vil kunne gi deg mer svar på hvordan dette kan løses i praksis. God journalføring er også av viktig på grunn av denne differensieringen, hvilken behandling som er medisinsk/odontologisk begrunnet og hvilken behandling som ikke er det, og at dette fremgår i journal.

NTF MED NYTT POLICYDOKUMENT NTF har sammen med Norsk forening for allmennmedisin (NFA) utarbeidet et policydokument for kosmetisk behandling i allmennmedisin og odontologi (Norsk Tannlegeforening (NTF) Norsk forening for allmennmedisin (NFA), 2021).

I dokumentet fremgår det at foreningene er enige om at kosmetisk behandling, uten medisinsk eller odontologisk indikasjon, ikke er forenlig med god, profesjonell praksis og derfor ikke bør tilbys av allmennleger eller tannleger.

Målet med dokumentet er å bidra til refleksjon og diskusjon rundt denne type behandling, og hvor skillelinjene skal gå mellom behandling med estetiske elementer som gjennomføres basert på odontologisk indikasjon, og kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling av friske mennesker som ikke er nødvendig, og som på sikt kan skape problemer og ytterligere behandlingsbehov.

Informasjon til tannpleier- og tannlegestudenter Tidligere i høst hadde Carl Christian Blich informasjon for tannlege- og

tannpleierstudenter ved UiO, og han tok i sin innledning utgangspunkt i veilederen «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten» på helsedirektoratet.no. Den sier at det som av den enkelte pasient, uten påvirkning av helsearbeider, er beskrevet og begrunnet som plage eller sosial belastning, vil kunne komme inn under estetisk behandling innenfor det etisk forsvarlige. Viktige stikkord her er altså uten påvirkning av helsearbeider.

Tannbehandler skal altså ikke foreslå ikke-odontologisk begrunnet behandling. Samtidig er det slik at det å ha god tannhelse handler om mer enn å kunne tygge, slik det var tidligere. Nå er definisjonen at en skal kunne kommunisere og ha sosial omgang uten problemer som skyldes tennene.

Kullbraaten og Reppen presiserte for studentene at de ikke kan gjenta ofte nok at det er helt nødvendig å skrive en god journal. Sett deg i pasientens sted og skriv på en måte som er forståelig – for pasienten. Hvis du skulle komme ut for en klagesak vil journalen kunne redde deg, også hvis det kommer så langt som til retten. Tilsvarende vil en dårlig journal fort være det som feller deg (Dybvi, 2021)

REFERANSER Dybvi, E. B. (2021, 09). God og riktig journal er alfa og omega. Den Norske tannlegeforenings Tidende, ss. 822-823.

Norsk Tannlegeforening (NTF) Norsk forening for allmennmedisin (NFA).

(2021, 07 29). tannlegeforeningen.no.

Hentet fra Nytt policy dokument om kosmetisk behandling: https://www. tannlegeforeningen.no/arkiv/nyhetsarkiv/ nyheter/2021-07-29-nytt-policydokumentom-kosmetisk-behandling.html

VI HAR MER ENN 30 ÅRS ERFARING

SPØR OSS O M

T A N N B L E K I N G

WHITE DENTAL BEAUTY NOVON

White Dental Beauty er den nyeste generasjon blekemiddel, med en helt unik patent, NOVON. Denne kjemiske formelen gjør blekemiddelet supereffektivt og skånsomt.

Velg mellom dag- eller nattbleking.

Telefon 22 76 01 40 bestilling@norskorthoform.no www.norskorthoform.no

FAGLIG

FOLKEHELSEKONFERANSEN «KLIMA OG BÆREKRAFTIG FOLKEHELSEARBEID»

Folkehelsekonferansen vart arrangert i Trondheim i regi av Folkehelseforeningen og i samarbeid med fylke, FHI, kommunen og NTNU. Munnhelsa var «representert» ved meg, saman med tannhelsefolk frå Vestland.

Av Hilde Aga, leiar NTpF

Ca. 400 deltakarar kjente på den gode stemninga av endeleg å kunna vera saman fysisk, og om eit viktig tema. Hovedfokus på konferansen var å understreka viktigheita av å sjå samanhengar mellom folkehelse og dei sentrale utfordringar som endringar av klima

24

gir oss. Folkehelse og klima har gjensidig avhengigheit, og kan ikkje skiljast, i flg. direktøren i FHI, Camilla Stoltenberg, men vi treng meir forsking på denne gjensidigheita. Tap av naturmangfold påverkar eksempelvis folkehelsa. FN sine bærekraftmål, som gir ein plan for å skapa berekraftig utvikling og klimaendring, må bli ein del av omgrepet helsesamskaping. Direktør i Cicero, Kristin Halvorsen, viste til ulike undersøkingar, og dei unge har ein viss optimisme.

Dei unge er trendsetjarar og er med på å skapa felles haldningar i samfunnet.

Det er med på å gi optimisme på vegne av klima, i flg. direktøren. Det er viktig at virkemidla blir forklart, gir meining og tru på at tiltaket verker. Bompengar er eksempel på krevjande samanheng å forklara!

Det helsefremmande og førebyggande arbeidet er sektorovergripande, og skal vera ein del av innsatsen på alle samfunnsområder. Det var nyttig for konferansen å ha med sterke forskingsmiljø som NTNU, som har etablert senter for helsefremmande forsking og oppretta 42 PhD-stillingar på området. Trøndelagsmodellen er ein modell med strukturert samarbeid med mange instansar for å fremma folkehelsa. Modellen vart ofte vist til på konferansen. Vi må ha eit robust system for folkehelsearbeidet, og det er nødvendig med revisjon av Folkehelselova. I arbeidet med å utjamne sosiale forskjellar, er tilrettelegging for sunne val eit av satsingsområda. Samtidig som politikarane ønskjer eit friskt folk, er folkehelsearbeid langsiktig arbeid, og det politisk liv ofte kort. Difor blir tiltak lett mange prosjekt som er «korte» pengar.

Det må utviklast betre arbeidsmetodar innafor folkehelsearbeid. Ved sentrale utfordringar må det skapast felles forståing av problemet på tvers av sektorar, korleis sektorar/enkeltmenneska kan medvirka og det viktigaste,- forankring av ansvar og tydleggjera aktørane si rolle. Prof Jacob Blix frå Danmark understreka viktigheita av samskaping og få folket med. Han stilte spørsmål ved New public management, NPM, foretningsmetode som inspirerar offentleg sektor, og at den lett skapar forenkling av komplekse diagnosar. Hybrid løysing og samspel mellom NPM og NPG, New Public Governance, der bl a brukarane blir involvert, «buttom-up», legg grunnlag for betre resultat i folkehelsearbeidet.

Som konsensus av konferansen kan ein sei at folkehelse og klimahelse gir friske folk og frisk klode, men nøkkelen til suksess, er systematisering av dette viktige arbeidet.

FAGLIG

Motivasjonsforedrag med «Pølsa» I forbindelse med overgangen til Unio arrangerte NTpF et motivasjonsforedrag med tidligere langrennsløper Øystein Pettersen, populært kalt «Pølsa». Gjennom sin langrennskarriere, som blant annet resulterte i et olympisk gull, utmerket han seg også som en stor personlighet med evne til å motivere og inspirere, både seg selv og andre. Dette har han bygget videre på.

Tekst: Anne L. Buvik

Foredraget var digitalt, og mange tannpleiere benyttet muligheten til å høre både ham og leder i TpF, Hilde Aga. Øystein Pettersen tok tilhørerne igjennom forskjellen på endring og utvikling. Endring er det som skjer uten at vi har kontroll over det, og som påvirker livene våre direkte.

Korona-pandemien er et kroneksempel på slik endring. Over natten fikk vi alle en ny hverdag, enten vi likte det eller ikke Utvikling er noe annet – det medfører aktive valg, ta tak i muligheter, helst før man blir tvunget til det. Han snakket også om hva som er oppskriften om man selv vil styre utviklingen, og nå sine mål. Det første punktet er å definere målet - hva er det egentlig jeg vil oppnå? Så må man skaffe seg en oversikt over startpunktet – hvor er det jeg står i dag? Videre trengs det en plan, så nøyaktig så mulig. Så må planen gjennomføres. Og til slutt må man foreta en evaluering av resultatet.

Pettersen snakket også om forskjellen på motivasjon og inspirasjon. Inspirasjon kan man få f.eks. gjennom å høre et foredrag – motivasjon må man skape selv. Og ved

Øystein «Pølsa» Pettersen holdt et inspirasjonsforedrag for tannpleierne.

å gjøre det man er motivert for, skapes fremdrift.

I høst fikk Pettersen selv en akutt hjerneblødning, og hadde flaks som overlevde.

Han delte denne opplevelsen, og kom inn på hvilke tanker man gjør seg når livet strippes ned til et spørsmål om liv og død.

Han avsluttet sitt foredrag med å oppfordre alle til selv å «lage en god dag» i stedet for å ønske «ha en god dag». Det sistnevnte bærer preg av tilfeldigheter, det første forteller i hvilken grad man ofte selv kan påvirke sin hverdag.

VERDENS LEDENDE VAREMERKE INNEN PROFESJONELL TANNBLEKING 30+

års erfaring eu.ultradent.blog

100 millioner hvitere smil

50+ bransjepriser innen tennbleking FINN UT MERE PÅ ULTRADENT.COM/EU © 2021 Ultradent Products, Inc. All Rights Reserved.

25

AKTUELT

«Tannhelsehjelpen» - et digitalt verktøy for samhandling og kompetanse DentaApps er en Harstad-basert oppstartsbedrift som utvikler en digital plattform for munn- og tannhelse – Tannhelsehjelpen.

De utvikler den sammen med de som bruker og piloterer, og første versjon vil være klar i løpet av fjerde kvartal 2021.

Formålet er å utvikle en plattform som enkelt og sikkert gir helsepersonell og tannhelsepersonell et verktøy for samhandling omkring pasienter. Den skal knytte Den Offentlige Tannhelsetjenesten (DOT) sammen med offentlige institusjoner via en egen videolink, og slik gi beslutningsstøtte med mulighet for tannhelsepersonell til å se og eller snakke med pasienten direkte.

«Tannlegehjelpen» er prosjektnavnet, men produktet heter «Tannhelsehjelpen».

– Det aller viktigste for tannhelsepersonell når det gjelder forebygging og behandling av helse- og omsorgspasienter er tross alt tannpleiere, sier gründer Ellen-Merethe Høgsæt.

Plattformen skal ha et innhold utviklet av tannhelsepersonell og av høy faglig og pedagogisk kvalitet. Dette for å sikre at DOT får utført lovpålagte tjenester knyttet til tannhelse, og at kvaliteten og ressursbruken hos helseog omsorgsinstitusjoner blir bedre.

«Tannhelsehjelpen» vil ved hjelp av videokonsultasjonen kunne redusere utgifter til transport mellom institusjon og tannklinikk, effektivisere ressursbruk samt bedre arbeidshverdagen for helsepersonell både hos kommunene og i fylkene. Plattformen muliggjør i tillegg opplæring digitalt der behovet er og til enhver tid - uten at de som skal 26

lære, må forflytte seg. Utfordringer som store avstander i kombinasjon med problemer med å rekruttere tannleger og tannpleiere i distriktene, kan løses via denne plattformen. For å lage et verktøy som er best mulig egnet til å løse disse utfordringene, piloterer firmaet «Tannhelsehjelpen» i flere kommuner og i flere forskjellige typer institusjoner; bofellesskap for psykisk utviklingshemmede, demensavdeling, rehabiliteringsavdeling, hjemmetjeneste og sykehjem I forbindelse med piloteringen gjør de en behovskartlegging og følgeforskning sammen med SINTEF og NORCE. Brukermedvirkning er helt avgjørende for at plattformen skal bli et verktøy som er brukervennlig og fungerer. Dessuten har kommuner ofte forskjellige innloggings-løsninger for sikker bruk, som gjør prosjektet både krevende og kostbart for å kunne muliggjøre en sømløs implementering for alle.

DOT Troms og Finnmark, DOT Nordland og DOT Innlandet er samarbeidspartnere og pilotdeltagere..

Tannhelsehjelpen utvikler i dag: • Videokonsultasjon. Direkte oppkobling mot tilhørende tannklinikk som kan gi avklaring om problemet kan løses av pleier eller krever besøk på.

• E-læring. Korte og lengre videosnutter om forskjellige problemstillinger.

• Veiledere i oral helse knyttet til hva pasienten har i munnen. Her kan helsepersonell finne enkle, raske svar på spørsmål vha. en trykkbar løsning.

SINTEF og NORCE gjør i samarbeid undersøkelser og følgeforskning underveis. Følgeforskningen skal se på hvordan piloten fungerer med innhold/veiledere i første versjon av verktøyet. For å kunne løse utfordringen med hvordan man skal videreutvikle på en god måte, må det finnes svar på blant annet:

Tannlege og gründer Ellen-Merethe Høgsæt.

• Hvordan er plattformen implementerbar opp mot eksisterende digitale system?

• Er den av pedagogisk god nok kvalitet og har en ønsket sosio-økonomisk effekt?

• Hva er viktig for brukeren mht. god flyt i tjenesten knyttet til den tekniske utviklingen?

Følgeforskningsprosjektet skal bruke funn og kunnskap fra intervjuer og spørreundersøkelser hos pilotdeltagerne.

Den skal gå i dybden for å se på hvorfor dagens system ikke fungerer, slik at plattformen kan videreutvikles i en retning hvor den løser disse utfordringene.

Her ønsker Tannhelsehjelpen å samarbeide med kompetansesentrene, DOT og utdanningsinstitusjonene for å sikre kvalitativt riktig innhold. Blant annet i et samarbeidsprosjekt med Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Midt Norge (TkMidt) og Nord-Norge (TkNN).

Daglig leder og gründer i DentaApps AS er Ellen-Merethe Høgsæt. Hun har 25 års erfaring som privat og offentlig tannlege. Ellen-Merethe har sammen med utvikler Vegard Krogh-Reinsnes og prosjektmedarbeidere Fernando Izquierdo Sanchez og Haakon Aasness Sørvald jobbet frem plattformen.

STYRKER MUNNENS

NATURLIGE FORSVAR VI SEES PÅ NOR-DENT AL I BERGEN!

0% SLS MILD FORMEL

VED Å FORBEDRE DET

ORALE MIKROBIOMET

1*

Det er på tide å tenke nytt om munnhelse. Møt Zendium; tannkremen med en prebiotisk fordel1* som inneholder naturlige enzymer og proteiner for å styrke munnens naturlige forsvar.

For sterke tenner, sunt tannkjøtt2 og friskere pust. Klinisk bevist.

VISSTE DU AT ZENDIUM ER DEN MEST ANBEFALTE TANNKREMEN AV DANSKE TANNLEGER?*** Zendium contains 1450ppm sodium fluoride. 1. Adams SE et al. Sci Rep 2017; 27(7): 43344. 2. Daly S. et al. J. Dent. 80 (2019) S26–S32 *Prebiotics selectively stimulate beneficial bacteria. Zendium has a prebiotic benefit as it boosts good bacteria in the mouth, helping to balance the oral microbiome. Specifically, this refers to the oral plaque microbiome and the relative abundance of bacterial species with a known association with gum health or disease after 14 weeks of brushing twice a day with Zendium when compared to baseline. **Refers to the results of a gum health study on 113 people who used Zendium (total subjects = 229), UK 2017 and a measurement of gingival health by Modified Gingival Index (Lobene) after 13 weeks. Control was a fluoride toothpaste (1450ppm) without enzymes and proteins. ***Ipsos study, Denmark 2020.

27

AKTUELT

NTFs landsmøte og Nordental En strålende klar novemberdag og Bergen viste seg fra sin aller beste side på første dag av NTFs landsmøte 2021.

Tekst og foto: Gry Jakhelln

Fra den friske morgensolen ute bar det inn i Grieghallens mørke hule for å overvære åpningen av landsmøtet. NTFs president Camilla Steinum Hansen holdt sin siste åpningstale etter ti år som president. Ved neste representantskap i Tannlegeforeningen i slutten av november blir det bestemt hvem som skal overta hennes verv.

Camilla var innom mange tema i talen sin, som skuffelse over Hurdalsplattformen, obligatorisk etterutdanning for å sikre kontinuerlig oppdatering hos medlemmene, policydokumenter på flere tema som kosmetisk behandling og fremtidens tannhelsetjeneste, samt at E-helse går for sakte - EPJ leverandører og myndigheter må ta ansvar slik at tannhelsepersonell må få tilgang til kjernejournal.

I talen sin nevnte hun også «Gjør kloke valg», som i disse dager lanserer en befolkningskampanje med fokus på overbehandling. #mererikkealltidbedre og «kan det bli for mye helsehjelp?».

Det var mange påmeldte og fullt hus på årets landsmøte for tannlegeforeningen.

Det er uvant med store menneskesamlinger nå. Samtidig er det godt å kjenne på en normalitet med sosial omgang og faglig påfyll som aldri er feil i mine øyne.

Vi får håpe det varer, for til tross for at man har blitt vant med endringer, så tiden vil vise om det kommer nye tiltak.

Jeg synes det er vanskelig å velge «riktig» kurs når det er interessante temaer på samme tid på landsmøtet. Men det er alltid noe nytt å plukke opp på kurs.

28

NTFs president Camilla Steinum Hansen holdt sin siste landsmøtetale. Hun går nå av etter ti år.

NORDENTAL Dentalutstilling er alltid en fin anledning til å oppdatere seg på nyheter og andre produkter som har gått en hus forbi og kunne spørre både Helfo og leverandører om stort og smått.

I år var det også anledning til å hilse på tannpleieren bak kontoen «Ren munn».

Tannpleier Christine Forum Ekeland stod på stand sammen med TePe, og hun har laget nettsiden «Ren Munn - frisk munn hele livet». Du finner også Ren Munn på Facebook og Instagram.

Nettsiden henvender seg til publikum og kan være fin å tipse pasienter om. På siden finnes tips og råd om hvordan en kan ta vare på munnen, informasjon om munnhulen og tannkjøttsykdom, samt hvilke hjelpemidler en kan ta i bruk. Du vil finner både bilder og instruksjonsvideoer, som for eksempel kan hjelpe pasienter å huske informasjonen de har

Tannpleier Christine Forum Ekeland står bak nettsiden «Ren munn».

fått ved besøk på tannklinikken. Eller gi motivasjonsboost til de som trenger jevnlige påminnelser om å ivareta munnhelsen.

Kontoene fokuserer på tema pasienter kan ha nytte av, som tannkjøtt og forebygging, tannbørster, hva skjer hos tannpleier, pusseskader og røykeslutt.

Innholdet utvikles og oppdateres jevnlig.

Ta en titt innom «Ren munn»!

AKTUELT

Tannpleierne Forsikringskontor er etablert!

Norsk Tannpleierforening bytter hovedorganisasjon fra Delta til Unio. Det innebærer blant annet at medlemmene nå vil tilbys nye forsikringsordninger fra sitt eget forsikringskontor!

Hensikten med Tannpleierne Forsikringskontor er at medlemmene skal få gode forsikringer til konkurransedyktige priser.

Ordningen kom i stand med Söderberg & Partners, et selskap som i mange år har hatt tilsvarende tjenester for flere andre forbund i Unio. I løpet av høsten 2021 har det blitt innhentet tilbud fra markedet.

Summen av vilkår, pris og service førte til at vi valgte å etablere medlemsforsikringene i Tryg og Storebrand.

En annen stor endring er at vi har opprettet et eget forsikringskontor som skal

sørge for at du som medlem får nøytral, presis og god rådgivning – uten å bli utsatt for kjøpepress. Eget telefonnummer, e-postadresse og nettside er straks klar, og du vil finne lenke til den på www.tannpleier.no. Rådgiverne på bildet står klare til å ta imot medlemmene ved årsskifte.

FRA 2022 KAN VI TILBY FØLGENDE KOLLEKTIVE MEDLEMSFORSIKRINGER: Livsforsikring Uføreforsikring Kritisk sykdomsforsikring Familieulykkesforsikring Barneforsikring Innboforsikring Reiseforsikring Det at forsikringen er kollektiv betyr at den tilbys dere som medlemmer i Norsk Tannpleierforening til like vilkår og priser, noe som gir en rimeligere forsikring

Disse saksbehandlerne står klare til å hjelpe deg med forsikringsspørsmål.

enn det dere selv vil oppnå i markedet som privatpersoner.

I tillegg til gode priser på kollektive forsikringer, er det også fremforhandlet en egen rabattavtale i Tryg på private skadeforsikringer. Eksempler på disse forsikringene er: Bil, hus, hytte, båt o.l.

Vi gleder oss til fortsettelsen!

NY KONTAKTINFORMASJON FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

I forbindelse med overgangen fra Delta til Unio har NTpFs administrasjon fått ny kontaktinformasjon. Vi ber alle medlemmer merke seg de nye mailadressene, ettersom de gamle ikke vil fungere etter 1. januar 2022.

Tlf.: 90474117 Postboksadresse: Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse: Welhavens gate 8 B, 0352 Oslo E-postadresser fra 01.01.2022: Til foreningskontoret: post@tannpleier.no Til NTpFs leder: hilde.aga@tannpleier.no Til NTpFs fagansvarlige: gry.jakhelln@tannpleier.no

29

FAGLIG

Produktnytt COLGATE RELANSERER TOTAL-SERIEN Colgate relanserer sine Total tannkremer med sterkere 24t beskyttelse mot bakterier, og kommer også med den helt nye Colgate Total Advanced Gum Care for et sunnere og sterke tannkjøtt. Colgates Total tannkremer reduserer plakkoppbygging og styrker emaljen, og Gum Care tannkrem hjelper med å forhindre tannkjøttproblemer. Den er også uten SLS med ny sink-amino teknologi.

I denne spalten presenteres nye produkter som kan ha interesse og relevans for tannpleiere. Innholdet er levert av annonsørene og er kun redigert, slik at innholdet i spalten ikke er å regne som redaksjonelt stoff.

Bidrag til spalten sendes redaktøren på an-buvik@online.no.

ZENDIUM SATSER GRØNT Zendium gjør det lettere for forbrukerne å kjøpe bærekraftige produkter. Zendiums nye tannpastatuber og munnskylflasker består av biobasert og resirkulert plast.

Likeledes er kartongen til tannpastatubene også basert på resirkulert papp. Alle Zendiums tannpastatuber vil nå bestå av mer enn 60% plantebaseret plast. Det benyttes resirkulert papp til innpakningen. Munnskylflaskene inneholder 96% resikulert plast. Produksjonen blir videre drevet 100% med energi fra fornybare kilder. I tillegg er tannbørstene ”Complete Protection”, ”Sensitive” og ”Clinic – Extra soft” produsert med 90% resirkulert plast.

PARODONTAX SPESIALTANNKREM

Parodontax spesialtannkrem hjelper til med å stoppe og forebygge blødende tannkjøtt og er opp til 50% bedre på å redusere blødende tannkjøtt. Den inneholder høye nivåer av ekstra fine natriumbikarbonatpartikler for å penetrere og løse opp plakk, og er bevist 4x mer effektiv på å redusere plakk sammenlignet med en vanlig tannkrem. Parodontax anbefales for daglig bruk da den inneholder fluor (Ultra Clean 1450 ppm og Extra Fresh 1400 ppm). Parodontax Ultra Clean ble lansert på det norske markedet i februar, og i september kom Parodontax Extra Fresh.

Selges kun på apotek.

30

TEPE INTRODUSERER TANNBØRSTEN TEPE SUPREME™

Etter holdbare mellomromsbørster og spesialbørster – nå lanserer TePe tannbørsten TePe Supreme i et nytt og fornybart materiale.

TePe Supreme er en del av TePes sortiment for bærekraftig munnhelse i hverdagen. Bust i to nivåer, et avsmalnende børstehode og et ergonomisk skaft bidrar til bekvem og effektiv tannbørsting. Tannbørsten er produsert av plantebasert råmateriale, noe som minsker karbonavtrykket med cirka 50 %. TePe arbeider for å drive sin virksomhet i samsvar med FN:s globale mål for bærekraftig utvikling.

ABONNEMENT kr. 600 pr. år, utland kr .700 Gratis for medlemmer

tidsskrift for Norsk Tannpleierforening UTGIVER Norsk Tannpleierforening Postboks 446 Sentrum 0104 Oslo Besøksadresse Welhavens gate 8 B 0352 Oslo Tlf. 904 74 117 E-post: ntpf@delta.no post@tannpleier.no

ANNONSER Linda Ludmann, NTpf E-post: post@tannpleier.no Tlf. 90 47 41 17

REDAKSJON Ordkløveriet, Holmsdalen 14, 1634 Gamle Fredrikstad, an-buvik@online.no.

MATERIELLFRIST 18. januar

Merkur grafisk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

FORSIDEBILDE Barn fotografert på Høytorp fort.

Foto: Anne L. Buvik

REDAKTØR Anne L. Buvik an-buvik@online.no 95966151

Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

OPPLAGSKONTROLLERT

LAYOUT cathrines cmykeri chfuglei@gmail.com Mob: 90 78 09 01

FAGANSVARLIG: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 95133580

TRYKK Merkur Grafisk AS

Norsk Tannpleierforenings styre 2019-2022 Welhavens gate 8 B 0352 Oslo Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no

NESTLEDER Line Kalland Mobil: 90 55 07 85 line.kalland@innlandetfylke.no

STYREMEDLEM Lisa Brændø Mobil: 95 88 95 52 Lisa.brando@hel.oslo.kommune.no

1. VARAMEDLEM Linda Kjølstadmyr Mobil: 40 05 36 91 lkjolstadmyr@ems-Nordic.no

LEDER Hilde Aga Mobilnr: 92062416 hilde.aga@tannpleier.no

STYREMEDLEM Anne-Mai Nilssen Mob 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com

STYREMEDLEM Kristiane Muren Mobil: 95 18 77 64 Kristiane.muren@mrfylke.no

2. VARAMEDLEM: Mari Skeie Danielsen Mobil: 40 88 51 79 mariskeiedanielsen@gmail.com 3. VARAMEDLEM: Kristin Holtan Saga Mobil: 90 87 52 98 kristinsaga@hotmail.com

NTPFs ADMINISTRASJON Kontorleder Linda Ludmann, tlf. 904 74 177, epost: post@tannpleier.no IFDH REPR Anne-Mai Nilssen annemai.nilsen@gmail.com Hilde Aga hilde.aga@tannpleier.no

NTpFs lokalavdelingsledere 2021 AGDER: Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com Mobil: 90 36 13 12

HEDMARK Leder: Marthe Stakvik marthe.stakvik@innlandetfylke.no Mobil: 940 22 462

OSLO OG AKERSHUS Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com Mobil: 97 88 35 52

TROMS Leder: Nina Marielle Hansen ninamarielle@gmail.com Mobil: 41264205

VESTLAND Leder: Marita Bjørkelund Marita.bj@hotmail.com Mobil: 97592838

MØRE OG ROMSDAL Leder: Marianne S. Rudi mariannerudi@hotmail.com Mobil: 98 87 92 63

ROGALAND Leder: Liv Ingrid Øvrebø Ntpf-rogaland@hotmail.com Mobil: 40 61 05 03

VESTFOLD Styrekontakt: Minna Vale Sæter Minnavalesaeter@hotmail.com Mobil: 45289805

BUSKERUD Kontaktperson: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com Mobil: 48 29 55 79

NORDLAND Leder: Jill Rakel Hjartøy rakeljill@gmail.com Mobil: 90 66 11 53

TRØNDELAG Leder: Linda Brandhaug ntpf.sortrondelag@gmail.com Mobil: 97 13 20 35

ØSTFOLD Leder: Marion Torp marionkristin@hotmail.com Mobil: 93085280

FINNMARK Leder: Berit Solbert berit.solberg@tffk.no

OPPLAND Leder: Anita Camilla Thune Anita@thune.nu Mobil:91 34 25 11

TELEMARK Leder: Lotte Auestad Lotte.auestad@gmail.com Mobil: 93 83 21 02

31

Trådløst pussevinkelstykke Nå med screw-in T E YH

N

Kontakt din dentalleverandør eller W&H Nordic AB, t: 32853380, office@whnordic.no, wh.com

Følg oss på Facebook