Hvordan opplever pasienter angst-behandling i TOO-tilbud?

HVORDAN OPPLEVER PASIENTER ANGST- BEHANDLING I TOO-TILBUD?

Hva slags erfaringer har pasienter med tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi (TOOtilbudet)? Og hvordan virker angstbehandlingen? Vibeke Kranstad, ph.d.-stipendiat ved TkØ, ser på pasientens erfaringer med tilbudet.

Av Vibeke Almaas, TkØ

Den offentlige tannhelsetjenesten og de regionale odontologiske kompetansesentrene har siden 2012 tilbudt TOO-behandling. - Tilbudet omfatter angstbehandling i form av kognitiv atferdsterapi (CBT), hvor eksponeringsterapi er en del av behandlingen, forklarer Kranstad.

HVA INNEBÆRER TILRETTELAGT TOO?

Målet med TOO-behandling er at pasientene skal mestre tannbehandlingssituasjonen og etter hvert kunne behandles hos ordinær tannpleier eller tannlege. – Når en pasient har fått innvilget TOObehandling, blir vedkommende møtt av et tverrfaglig behandlerteam. Teamet består av tannhelsesekretær, tannpleier og/eller tannlege og psykolog. Behandlingen går ut på at pasienten sammen med behandlerteamet øver på situasjoner pasienten er engstelig for. Etter angstbehandlingen blir pasienten overført til en annet team for selve tannbehandlingen, forklarer Kranstad. Hun har selv 11 års erfaring som TOOtannlege i tverrfaglig behandlerteam, og viser til at det er begrenset informasjon om hvordan det faktisk går med pasientene etter avsluttet TOO-behandling. I sitt ph.d. prosjekt har Kranstad derfor dybdeintervjuet 12 pasienter. Deltakerne i studien, som spenner fra 27-68 år, har avsluttet angstbehandlingen og som enten er i gang med eller venter på tannbehandling.

AV STOR BETYDNING AT TILBUDET FINNES

Siden intervjuene nylig er avsluttet, er analysen av datainnsamlingen ikke ferdigstilt. Likevel kan Kranstad vise til noen foreløpige funn. – Pasientene er glad for at tilbudet eksisterer og at det finnes muligheter for å få hjelp. Men for å forbedre TOO-tilbudet ytterligere er det nødvendig å studere både effekten av og pasienttilfredsheten med angstbehandlingen nærmere, sier Kranstad. Dybdeintervjuene er den første delen av ph.d.-prosjektet til Kranstad. I løpet av høsten starter del to av prosjektet, hvor Kranstad skal samle inn kvantitative data gjennom spørreskjemaer fra flere TOOklinikker. I denne studien vil hun se nærmere på hvordan pasientene opplever selve angstbehandlingen, både med hensyn til det psykologiske perspektivet og til helse- og tannhelseperspektivet.

KREVER TID OG BEHANDLINGSPLAN

Prosessen med angstbehandling kan gå over 5-12 timer fordelt over noen uker. Det er viktig at pasienten er motivert og aktiv både under og mellom timene. – Pasientene i studien opplevde at deres angst ble tatt på alvor og at tiden som var avsatt til angstbehandling var positiv. De oppfattet timene som grundige og strukturerte med klare mål, sier Kranstad. Enkelte av pasientene hadde imidlertid erfart at angstbehandlingen i perioder hadde tatt lengre tid enn planlagt. Årsakene til dette var flere. Noen skyldes covid-19, sykdom eller andre faktorer i pasientens livssituasjon som gjorde at timene ble utsatt. Kranstad påpeker at forsinkelser over lang tid kan være uheldig for pasientens fremdrift.

– I verste fall kan pasienten miste motivasjon, fremgang i behandlingen kan stagnere og den kan bli mindre effektiv.

I en TOO-behandling lager pasienten sammen med behandlerteamet en behandlingsplan med tydelige mål. I intervjuene var det flere som trakk frem betydningen av en slik avtale. – Gjennom en behandlingsplan kan pasienten legge premisser ved å bestemme tempoet, fremgangsmåten og hva han eller hun skal øve på under behandlingsprosessen. En slik plan er med på å øke pasientenes følelse av medbestemmelse og eierskap til behandlingen, sier Kranstad.

Å INTERVJUE SÅRBARE PASIENTER UNDER EN PANDEMI

I utgangspunktet var det uproblematisk å rekruttere pasienter til intervjuene. Men i takt med pandemien og med påfølgende smitteverntiltak ble det utfordrende å intervjue pasientene ansikt-til-ansikt. – Jeg valgte bevisst å snakke med pasientene i et fysisk rom og ikke via virtuelle møterom som for eksempel Join. Pasientene skulle dele sensitive erfaringer med meg, og derfor var det viktig for meg å se pasientene fysisk for lettere å registrere deres respons og kroppsspråk. I tillegg opplevde jeg at pasientene fikk større tillit til meg som intervjuer når de også kunne se meg fysisk. Dette kommenterte flere av pasientene som både betryggende og som relasjonsskapende. Digitale intervjuer kan bidra til å skape følelse av avstand mellom deltakeren og meg som intervjuer, og det ønsket jeg jo ikke, sier Kranstad. Å sørge for trygge rammer i tillegg til å ivareta de aktuelle smitteverntiltakene til enhver tid, krevde ekstra god planlegging og medførte derfor noen forsinkelser.

HAR PASIENTEN VÆRT HOS TANNLEGEN ETTER ANGSTBEHANDLING?

I del to av forskningsprosjektet vil Kranstad se på effekten av angstbehandlingen i TOOtilbudet ved å anvende spørreskjema om den psykologiske behandlingsdelen. – Vi ønsker å måle effekten av angstbehandlingen. Studie 2 i forskningsprosjektet omfatter tre målinger; rett før, rett etterpå og seks måneder etter avsluttet angstbehandling. I den tredje målingen vil jeg undersøke om deltakerne har planer om å gå til tannbehandling eller om pasienten allerede har vært til tannbehandling, sier Kranstad. Hun vil i hovedsak studere pasientmotivasjon, angst og livskvalitet. Datainnsamlingen er planlagt å vare ca. ett år ved hver klinikk.

I dag pågår det flere forskningsprosjekter om TOO-tilbudet ved de regionale odontologiske kompetansesentrene. - Endelige resultater fra forskningsprosjekter tar tid. Men jeg håper at både mitt og andres ph.d.-prosjekt om TOO-tilbudet kan bidra positivt når det gjelder å forbedre tilbudet, sier Kranstad.

Vibeke Kranstad

TILRETTELAGT TANNHELSETILBUD TOO

TOO er et tilrettelagt tannhelsetilbud til personer som

• har vært utsatt for tortur

• har vært utsatt for overgrep eller vold i nære relasjoner

• har odontofobi

Tilbudet er organisert som et landsdekkende prosjekt, og tilbys ved de regionale odontologiske kompetansesentrene og Den offentlige tannhelsetjenesten i fylkeskommunene. TOO er finansiert med statlige midler. For nærmere beskrivelse av behandlingsforløpet, se www.tooinfo.no og www.helsedirektoratet.no