Barnetannpleie uten tvang

TANNPLEIE UTEN TVANG

- MED HJERTET

Jeg vil med denne artikkelen gjerne innlede til en dialog omkring en problemstilling: Nemlig at vi ikke kan ta det for gitt at foreldrene kommer i mål med grundig tannpuss hjemme, bare fordi vi gir dem en tannbørste og tannkrem ved det første besøket hos tannhelsetjenesten.

Av Carina Løvstad, tannpleier, innehaver av Små Bisser, skribent, foredragsholder og forfatter av boken «Små bisser – Glade tænder giver glade børn – 0-5 år»

Til tross for vår sunnhetspedagogiske kompetanse som tannpleiere, er vi ikke ofte nok involvert i tilvenning og førstegangsbesøk. Min argumentasjon i artikkelen er forankret i faglige artikler, min egenerfaring som tannpleier i barne- og ungdomstannpleien, i de foredrag jeg har holdt i mødre- og foreldregrupper og i erfaringen med mine egne barn.

HVA MENER VI MED «Å HOLDE FAST»?

På klinikken har jeg møtt mange foreldre som aldri har hatt problemer med å pusse tenner hos sine små barn. Men like ofte – kanskje oftere – har jeg stått der med foreldre som med stor fortvilelse i øynene forteller at uansett hvor mye de vil, får de ikke lov til å pusse tennene på barnet. Hvis vi som behandlere anbefaler å holde fast barnet, hva mener vi egentlig med det? Kan vi gi andre råd enn «å holde fast» som det første? Har vi tid til det?

Jeg tror tannpleie uten å holde fast er et ønske for mange familier i dag, og at dette ønsket vil være enda mer utbredt hos kommende foreldre. Jeg opplever at de yngre generasjoner/nye foreldre har et sterkt ønske om å finne andre måter for å lykkes med tannpussen, og at de etterspør råd og metoder. Det er en etterspørsel som jeg veldig gjerne imøtekommer, og hvor vi som tannpleiere kan gjøre en stor forskjell ved å hjelpe familiene på vei. Min holdning er, at man kan gjøre mye for å unngå å holde fast, men jeg vil ikke bortforklare at det kan være nødvendig, for tannpleie skal og må selvfølgelig utføres.

Når vi som fagpersonale anbefaler å holde fast, er det viktig at vi kjenner de pedagogiske grunnprinsipper og tilgangen til å holde fast. De foreldre som ikke ønsker å holde fast sitt barn, skal forstå at det krever en stor innsats hvis de skal klare å endre situasjonen og komme i mål. Generelt mener jeg at vi skal forsøke å nærme oss tannpussen med mer undring og nysgjerrighet. For voksne virker det helt naturlig å åpne munnen, men det er det kanskje ikke for barnet. Vi kan også overveie, om vi på et langt tidligere tidspunkt enn forventet, kan venne det lille barnet til høy aksept av tannpuss, og dermed unngå å måtte holde fast. Dette mener jeg at vi kan. Jeg prøvde å danne meg et overblikk over hvordan jeg som autorisert helsepersonell kunne: • bedre veilede småbarnsfamiliene og • gi familiene et anvendelig redskap til bruk i hverdagen.

Først vil jeg starte med å gjennomgå min tilnærming til tannpuss, hvor jeg skjelner mellom «aktiv» og «inaktiv» tannpuss.

EVIDENS FOR TO MINUTTER TIL TANNPUSS

Der er evidens for at fluor i tannkremen har en effekt mellom tennene ved tannbørsting, som varer i to minutter. Ved at tannkremen skummer opp og fordeler seg rundt i munnen under tannpussen, gis det best mulig beskyttelse også i mellomrommene mellom tennene. Tannpuss i to minutter gir dermed barnet den maksimale effekt av fluorinnholdet i tannkremen. [1

Barnet

Utvikling Tannfrembrudd Symptomer

Foreldre

Rutine Ritual Aktiv tannpuss

Redskap

Tannbørste Tannkrem Inaktiv tannpuss

Figur 1:Lövstads modell for småbarnstannpleie for sunnhet og aksept. Modellen om sunnhet og aksept viser hvordan foreldrene kan komme i mål med en grundig tannbørsting på barnet uten fastholdelse og gråt. Modellen er utarbeidet av tannpleier Carina Løvstad.

Samværet før tannpussen kan også gjøres til en lek hvor foreldrene får flettet tannpussen inn i leken og oppnår god aksept, uten gråt og tvang

AKTIV TANNPUSS

Aktiv tannpuss er den tiden som brukes på å utføre tannpuss på barnet rent fysisk, altså to minutter morgen og kveld hver dag. Det gir selvfølgelig ikke mening å pusse på en, to eller tre tenner i to minutter, når barnet er helt lite. Det er fin logikk i at jo flere tenner barnet har, dess lengere tid pusser foreldrene. Når alle tenner er brutt frem, pleier jeg å anbefale forskjellige redskaper som vil sikre at foreldrene pusser aktivt i to minutter. Det kan f.eks. være en stoppeklokke eller et timeglass, som kan henge på speilet. Når barnet med tiden har fått alle sine melketenner, er de to minuttene hensiktsmessige av flere grunner, f.eks. i forhold til å oppnå den maksimale effekten av fluor.

INAKTIV TANNPUSS

Inaktiv tannpuss er betegnelsen for den tid som omgir den aktive tannpussen – forberedelsen til tannpuss. Forberedelsen til den aktive tannpussen er verdifull. Her kan foreldrene forberede barnet på at man skal pusse tenner. Det kan ha stor betydning ved at barnet ikke blir overrasket over at mor eller far plutselig står klar med tannbørsten og vil starte. Kanskje er barnet midt i en hyggelig lek og reagerer med trass på å bli forstyrret i leken.

Samværet før tannpussen kan også gjøres til en lek hvor foreldrene får flettet tannpussen inn i leken og oppnår god aksept, uten gråt og tvang. Tiden etter tannpuss er også et viktig eksempel på inaktiv tannpuss. Som tannpleier kan du gjøre foreldrene oppmerksom på viktigheten av å gi seg tid og rose barnet. Spedbarn og svært små barn uten språk kan føle ros ved å oppleve små klapp i hendene, smil og latter fra mor og far. Et større barn kan roses med ord. Dette motiverer til en bedre tannpuss.

Pedagogikk

Verdier Viten Egenskaper

Timing

Tretthet Forberede barnet Rutine

Mål

Grundig tannpuss uten fastholdelse, gråt og fiksering Sunnhet

MIN MODELL FOR SUNNHET OG AKSEPT

En grundig tannpleie avhenger i mine øyne av hvor høy grad av aksept barnet har. Jeg har derfor utarbeidet modellen om sunnhet og aksept, som jeg håper kan komme til nytte, både for barnefamilier og helsepersonell. I modellen beskjeftiger jeg meg med de parametere som jeg mener kan få en småbarnsfamilie til å konsentrere seg om grundig tannpleie, og dermed en forbedret sunnhet for barnet. Min teori er at hvert enkelt element må implementeres i tannpussen hvis foreldre vil oppnå grundig tannpuss i hjemmet uten fastholdelse og gråt. I hjemmet er kanskje flere av elementene allerede etablert. Det mangler bare ett eller to for at situasjonen blir optimal. Som autorisert helsepersonell kan vi hjelpe familiene til å optimalisere situasjonen.

Under gjennomgår jeg min modell, som også kan ses i figur 1.

BARNET

Mange er etter hvert kjente med begrepet utviklingssprang, som et hollandsk forskerteam har kartlagt. Mer enn 35 års forskning på små barn og deres foreldre har gitt innblikk i utviklingen av barnas hjerne, og hvorfor små barn i perioder gråter eller klynker mer, eller er mer oppmerksomhetskrevende. Disse utviklingstrinnene omtales også som «tigersprang».

UTVIKLINGSSPRANG - TIGERSPRANG

Utviklingssprang kan være grunnen til at barnet i perioder vil protestere mer mot å pusse tenner. Det vil i disse periodene kanskje være nødvendig å bruke lengere tid på å overtale barnet til å få pusse tenner gjennom inaktiv tannpuss. Her ligger en forståelse av at barnet gjennomgår en eksplosiv utvikling på svært kort tid. Det er evidens for at barnet tar utviklingssprang som gjør

det mer følsomt i perioder. Når vi snakker om tannpuss, betyr det at man i disse periodene som forelder må være innstilt på å ha mer tålmodighet med barnet for å få utført en grundig tannpleie. [2]

TANNFREMBRUDD

Under et tannfrembrudd vil gummene være mer ømme hos noen barn, og da må tannpuss utføres mer forsiktig enn ellers. Der varierer mye når barn får sine første tenner. Jeg mener at det vil være hensiktsmessig å venne barnet til tannpuss på gummene to ganger om dagen allerede fra barnet er ca. 3 måneder, eventuelt med svært lite tannkrem, slik at tilvenning til tannkrem også innledes.

TRASSALDEREN VED TO TIL TRE ÅR

Når barnet er to til tre år vil foreldrene oppleve at barnet øver seg på å bli mer selvstendig – det mange kaller trassalderen. Det skal sees på som positivt at barnet nå er i en ny fase som er viktig for dets utvikling. Det kan også være en tid hvor foreldre må øve seg i å ha ekstra tålmodighet og å stå fast på de tingene som de finner essensielle i barnets oppdragelse, og som barnet ikke kan bestemme selv. Tannpussen vil også kreve ekstra tålmodighet, og dette er en kamp som foreldrene skal vinne. Det må understrekes at det selvfølgelig ikke er noen løsning å droppe tannpussen.

En voksentannkrem er laget til voksne og deres behov, og voksnes og barns behov er langt fra lik

FORELDRENE

At være forelder betyr at man er ansvarlig for barnets fysiske, sosiale og følelsesmessige behov. Å pusse barnets tenner hører inn under barnets fysiske behov. [3] Et eksempel på andre fysiske behov er behov for en fast daglig rytme, sunn kost og hygiene. Å passe på barnets tenner er en stor oppgave og strekker seg over mange år, inntil barnet har utviklet finmotorikken til selv å kunne pusse tennene ved 11-12 års alderen. Et lite barn gjennomgår en eksplosiv utvikling i de første leveårene, og må håndtere mange inntrykk: Nå kan jeg krype, nå kan jeg gå, holde en skje, en agurk, delta på babysvømming osv. Der er ikke noe å

Figur 3: Foreldrenes verdier og valg

EKSEMPEL 1

VERDIER Vi ønsker at våre barn skal ha en sunn munn. Vi vil anstrenge oss for å oppnå tannpuss uten ufrivillig fastholdelse. Ved dårlig aksept blir vi nødt til å holde barnet fast.. Vi ønsker at våre barn skal ha en sunn munn, men kun hvis det er god aksept hos barnet. Ved dårlig aksept går vi på kompromiss og unnlater å pusse tenner på barnet. Vi ønsker at våre barn skal ha en sunn munn med eller uten god aksept av tannpuss. Ved dårlig aksept må vi holde barnet fast for å utføre tannpleie.

VITEN

VITEN

Barnet skal gjennom sin oppvekst forstå viktigheten av tannpleie og en god helse. Barnet behøver ikke forstå viktigheten av tannpleie og en god helse. Barnet skal gjennom sin oppvekst forstå viktigheten av tannpleie og en god helse.

Barnet skal øve på tannpuss og være i stand til å pusse tennene rene ved 12 års-alderen og med fortsatt støtte etter 12 år. Barnet skal lære å pusse selv uansett alder og uten hjelp. Barnet skal øve på tannpuss og være i stand til å pusse tennene rene ved 12 års-alderen.

EKSEMPEL 2 EKSEMPEL 3

si på at hele kan være litt overveldende. Barnet har kanskje symptomer pga. tannfrembrudd, er kanskje ved å fase ut amning om natten, er startet i barnehagen. Der er mye å skulle håndtere, fysisk og mentalt.

VIS BARNET HVORDAN, OG VÆR TYDELIG

Noe av det jeg mener er hensiktsmessig å ta i betraktning for foreldre, hvis de skal komme i mål med en grundig tannpuss hos barnet, er barnets mentale og fysiske utvikling og barnets behov for rutine, samt behovet for oppbakking og oppmuntring med troverdig ros. Den viktigste huskeregel er at barn speiler seg i sine foreldre. Barnet gjør ikke hva foreldrene sier. Barnet gjør som foreldrene gjør. Foreldrene skal lære barnet at tannbørsting er naturlig, det er moro, og det kan være med på å holde barnet friskt og sundt gjennom hele livet.

Foreldrene skal vise barnet at tannpuss er en naturlig del av deres egne rutiner. I mange år legges barnet til sengs lenge før foreldrene. Barnet opplever altså ikke at far eller mor selv pusser tenner. Barnet forstår ikke hvorfor det må pusse tenner, når mor eller far ikke behøver. Så å pusse sammen, og vise hverandre i familien at tannpuss er for alle, kan være relevant veiledning.

Anbefal foreldrene å øve tannpussen på barnets gummer allerede når barnet er helt lite. Det er sentralt at foreldrene signaliserer at dette er viktig. Dermed blir det også viktig for barnet. Det er OK å være konsekvent og tydelig i språket overfor barnet. Der er stor forskjell på å være tydelig og å kjefte. Det er foreldrene som har ansvaret for barnets sunnhet og bestemmer hva som er nødvendig. Å få en god start med sunne verdier i kraft av et tydelig språk gir gode forutsetninger på mange områder i livet, blant disse tannpussen. [2]

REDSKAPER

For å komme i mål med en grundig tannpleie på barnet skal foreldrene ha praktisk kunnskap om hvilke redskaper de skal benytte seg av. Det handler om tannbørste/el-tannbørste, tannkrem, tanntråd og også kvaliteten på disse redskapene. En relevant veiledning kan f.eks. handle om å holde tannbørsten ren. En god tannbørste er ikke mye verd om den er hard og ubehagelig på grunn av inntørket tannkrem. Så god hygiene omkring tannbørsten er essensielt i veiledningen. På samme måte skal det gis god veiledning til foreldrene om tannkrem.

TANNKREM TIL BARNET

Mens mange kanskje ikke anbefaler

Figur 3:

Overkjeve

Underkjeve

barne- eller juniortannkrem, mener jeg at man i en periode godt kan benytte barnetannkrem for å få en god start og en god aksept hos barnet. Det gir mulighet for å utføre en grundigere tannpleie på barnet på lang sikt. Man kan alltid skifte til junior- eller voksentannkrem. En voksentannkrem er laget til voksne og deres behov, og voksnes og barns behov er langt fra likt. Voksne har et sosialt behov for å ha en frisk smak i munnen og en god ånde. Det behovet har barn ennå ikke utviklet. Man kan få barnetannkrem med opp til 1200 ppm F og juniortannkrem med 1450 ppm F. De er mildere i smaken og kan gjøre at barnet ikke blir forskrekket over den sterke mintsmaken.

Man kan sammenligne det med mange helsesykepleieres anbefaling om å starte

Gjennomsnittsalderen for hvor og når melketennene bryter frem.

Illustrationen er fra Carina Løvstads bog "Små bisser – Glade tænder giver glade børn – 0-5 år".

med en mild grøt, f.eks. hirsegrøt, når barnet skal lære å spise fast føde, da barnet har tre gange så mange smaksløker som voksne. Et redskap kan også være et speil – kanskje barnet gjerne vil se hva som foregår inne i munnen når man pusser, for bedre forståelse.

PEDAGOGIKK

De fleste foreldre snakker om hvilke verdier, hvilken kunnskap og hvilke egenskaper de gjerne vil fremme hos sine barn. Det er dette som vi i teori og praksis beskriver som pedagogikk. Det varierer fra familie til familie hva man gjerne vil gi videre, og det kan avhenge av hva foreldrene selv er vokst opp med. Det er viktig at begge foreldre blir enige om hvilken pedagogikk de vil anvende i hjemmet i forhold til f.eks. mat, sengetid, oppdragelse og selvfølgelig tannpuss. I forbindelse med å legge barnet for kvelden er det f.eks. svært forskjellig hva familier beslutter seg for er den beste løsningen. Det kan være samsoving, å gå fra barnet eller å være tett på barnet, mens det ligger i egen seng.

Det er også forskjellig fra familie til familie hvordan man tilnærmer seg tannpuss: Å holde barnet fast, unnlate å gjøre det fordi barnet ikke vil, eller tannpuss med aksept hver gang. Tannpuss

med aksept hver gang er i mine øyne den beste løsningen, men den krever stor innsats av foreldrene. En slik pedagogisk innsats vil det ikke nødvendigvis være overskudd til i alle hjem. Det er derfor også viktig at man som behandler er i stand til å vurdere hver enkelt familie, og målrette sin veiledning. Derfor kan det være en god idé å oppfordre foreldrene til å bli enige om hvilke verdier, hvilken kunnskap og hvilke egenskaper som de gjerne vil gi videre også når vi snakker om tannpuss, se eksempler i figur 3. Eksemplene kunne vært mange flere, men det er viktig å poengtere at tilgangen til tannpuss ikke kan stå alene. Den er forankret i den omsorg, undervisning og utdannelse som foreldrene ellers gir barnet – det vi også kaller oppdragelse. Gir foreldrene alltid etter for barnet, og er de aldri konsekvente, vil det også påvirke tannpussen, og barnet vil oppleve at det selv kan bestemme om det skal pusses tenner. Det kan også handle om at barnet kanskje er vant til å mase mye, og at foreldrene blir ettergivende for et stort inntak av slikkerier hver dag, noe som kan føre til karies eller gingivitt. [4] Foreldrene skal holde fast på det de tror på. Når de har besluttet seg for hvilke verdier de vil gi videre, skal det komme til uttrykk i deres oppdragelse. Foreldrene bør også så vidt mulig prøve å enes om verdiene, så barnet ikke blir forvirret. Det nytter ikke at far sier ja og mor sier nei.

Det er viktig at begge foreldre blir enige om hvilken pedagogikk de vil anvende i hjemmet i forhold til f.eks. mat, sengetid, oppdragelse og selvfølgelig tannpuss.

TIMING

Timing er viktig å ta i betraktning hvis man vil i mål med en grundig tannpuss med god aksept fra barnet. Alle foreldre opplever at barnet kan bli overtrett og protestere og gråte mer enn det pleier, fordi kroppen og hodet er tappet for energi. Det er ikke på dette tidspunkt at tannpussen skal utføres. Det handler om å «fange» barnet på et tidspunkt hvor tannpussen kan lykkes uten de store protester. Foreldrene skal sørge for at barnet er uthvilt og altså ikke overtrett. De skal også sørge for ikke å avbryte barnet midt i en god lek, og kan eventuelt avtale at når barnet har lekt ferdig, kan det pusses. Barnet skal forberedes på at nå er det snart tannpuss, så det ikke kommer som en overraskelse som barnet motsetter seg.

BETYDNINGEN AV RUTINER

Man kan sammenligne viktigheten av gode rutiner i forbindelse med tannpuss med rutiner omkring spisetider og sengetider. Å ha faste rutiner er med på å tilfredsstille barnets fysiske behov og skape trivsel. En fast rutine kan være at foreldrene pusser tenner på barnet umiddelbart etter at de har spist frokost og kveldsmat. Et fast ritual under tannpussen kan også gi bedre aksept. Hvordan foreldrene kommer i mål med selve tannpussen kan variere, og det kan skapes variasjon i den faste rutinen. Det kan blant annet være ved ulike tannbørstestillinger, å se i et speil, leke en fast lek eller pusse tenner på en bamse. Når barnet blir større, kan man lese en bok om tannpuss. Jeg har selv hatt stor glede av å bruke en fast sang med

mine egne barn under tannpussen. Det behøver ikke være en sang om tenner, men det kan motivere til tannpuss at barnet hører at det handler om tenner. Når barnet blir eldre, kan det selv synge med og gjøre bevegelsene som hører til. På den måten utvikler ritualet seg, og det skjer noe nytt som kan fremme aksepten i takt med at barnet vokser og utvikles mentalt. Med en fast sang vet barnet at hver gang far eller mor synger sangen, så skal det pusses tenner, for slik har det alltid vært. Det å ha faste rutiner er en påminnelse til barnet om at tannpuss er noe vi pleier å gjøre – det kommer ikke som en overraskelse.

VEILEDNING OM DET Å HOLDE FAST BARNET

Avslutningsvis vil jeg beskrive fastholdelse og viktigheten av at vi gir oss tid til å veilede om fastholdelse i hjemmet, så foreldrene har de beste forutsetninger for å komme i mål med en mild form for fastholdelse, og er trygge på å anvende denne metoden. Foreldre eller den med foreldremyndighet er ifølge loven forpliktet til å ta omsorg for barnet og treffe beslutninger om barnets personlige forhold ut fra barnets interesser og behov. Et meget lite barn har ikke begrep om hva som er dets eget beste, og det er derfor viktig at foreldrene viser vei. For foreldre er det alltid vanskelig å oppleve at barnet ikke liker det, og motsetter seg noe som de vet er nødvendig å gjennomføre.

Psykologiske undersøkelser av foreldre, som var involvert i at barnet deres ble hold fast under medisinske prosedyrer, viste at de ble emosjonelt stresset og følte at de ikke hadde noe valg i forhold til å delta i fastholdingen av barnet. [5] Husk på at vi som behandlere ikke vet hvilke referanser foreldrene har når vi bruker begrepet «holde fast». Kanskje har de sett en video på YouTube hvor et barn ufrivillig holdes fast under tannpuss. Det kan virke voldsomt, og foreldrene kjenner kanskje ikke til alternativer som frivillig og mild fastholdelse. Det er vår oppgave å skape tillit til bruken av fastholdelse i hjemmet hvis det er nødven-

Det å ha faste rutiner er en påminnelse til barnet om at tannpuss er noe vi pleier å gjøre – det kommer ikke som en overraskelse

dig, og å etablere en tillitsfull dialog med foreldrene omkring situasjonen med fastholdelse.

TILVENNING SOM METODE I HJEMMET

I barne- og ungdomstannpleien bruker vi tilvenning til undersøkelse og behandlinger, hvor barnet og en forelder gjentatte ganger innkalles, får gode opplevelser med personalet, forberedes på hvordan stolen kjører opp og ned, spyttsug, vann. Dermed blir barnet klart til å ligge i stolen for å bli behandlet eller undersøkt. Jeg mener at foreldrene kan bruke mange av de samme metodene i hjemmet som vi benytter på klinikken, når de skal mestre en grundig tannpuss av barnet. Når et barn nekter, gråter og kanskje blir sint på foreldrene under tannpussen, vil det være fordi at barnet ikke forstår behovet, ikke er trygg og ikke føler seg sett. Ved å tvinge igjennom en tannpuss to ganger daglig, krenkes barnet i mine øyne, og tilliten mellom barn og voksen svekkes. Det er dette vi skal unngå, hvis mulig. Men det må også tilføyes at en fastholdelse noen ganger kan være nødvendig. Spørsmålet her er hvordan det å holde fast kan skje med respekt for barnet, men også for foreldrene. [6,7]

FRIVILLIG OG UFRIVILLIG FASTHOLDELSE

En fastholdelse kan være ufrivillig eller frivillig. En ufrivillig fastholdelse brukes ofte på helt små barn hvor man ikke kan forklare dem hvorfor en behandling eller pleie skal utføres. En ufrivillig fastholdelse defineres slik: «At barnet mot sin vilje holdes fast av foreldre og/eller helsepersonell med det formål å få barnet til å holde seg i ro under en pleie- og behandlingsprosedyre.» [6] Større barn kan velge å samarbeide med de voksne og beslutte at man hjelper med å holde fast f.eks. armer, hvis det er vanskelig for barnet å holde seg i ro. Barnet har altså en medinnflytelse og vil oppleve kontroll over situasjonen, selv om det holdes fast. En frivillig fastholdelse defineres slik: «At barnet etter avtale aksepterer at mor, far eller helsepersonell hjelper med f.eks. å holde armen stille.» [6]

Det betyder at du som behandler kan veilede foreldre til et større barn om at barnet f.eks. kan ligge mellom benene på den forelder som utfører tannpleien, og samtidig hjelper barnet med å holde armer og hode i ro, etter avtale med barnet. Hos et lite barn, som protesterer mot tannpuss i hjemmet, selv etter at alle tiltak som inaktiv tannpuss, redskaper, hygiene mv. er prøvd, vil det være nødvendig med en fastholdelse. Jeg vil til hver en tid anbefale en frivillig fastholdelse eller en mild fastholdelse. Pedagogikkens grunnregel tilsier at man kun må holde fast i mild grad, hvis barnet er til fare for seg selv eller andre. Eksempel på en mild fastholdelse av en liten baby som skal pusses tenner på, kan være å tulle barnet inn i et teppe eller en dyne, mens foreldrene holder barnet inn til seg og utfører tannpussen. Det litt større barnet kan man putte i sengen, gi nærhet ved å klemme, eller sitte ansikt til ansikt og kose, mens den andre forelder pusser. Slik kan foreldrene gi nærhet og berolige barnet, mens tannpussen utføres. Etter en mild fastholdelse er det også viktig å rose barnet, enten med anerkjennende små klapp i hendene, med smil eller gjennom språket.

FOR LANG TID TIL FØRSTE INNKALLING

Det er (i Danmark) forskjellig fra kommune til kommune hvor og når småbarnsfamiliene blir innkalt til sin første undersøkelse. Noen steder er barnet 2-3 år før det undersøkes første gang. Både min eldste og yngste datter ble innkalt til undersøkelse da de var 1 år, hvilket jeg ikke anså som problematisk i forhold til min profesjon som tannpleier. Men et helt år uten kunnskaper, mens barnet får den ene tann etter den andre, kan virke som lang tid med bekymringer for foreldre som ikke har tannpleie som yrke. Den viktigste erfaring jeg har gjort meg i min tid som tannpleier og som innehaver av Små Bisser, er at tannpussen generelt introduseres for sent og med misforståtte teknikker, noe som etterlater mange foreldre i en unødig vanskelig situasjon i forhold til tannpuss for barna. Jeg har som autorisert helsepersonell et ansvar for å følge med i tiden, og derfor skapte jeg plattformen Små Bisser, som tilbyr foreldrene veiledning enda tidligere enn førstegangsbesøket. Jeg så alt for mange foreldre gi opp, eller kun komme i mål med en kjapp tannpuss. Det er foreldrene som skal utøve og motivere til tannpleie inntil barnet er 12 år. Hvis vi ikke fanger foreldrenes oppmerksomhet, så mister vi barna. La oss sammen ruste foreldrene til en god og tidlig start på et langt liv med tannpleie.

REFERANSER

1] Populationinriktad användning av fluortandkräm i olika åldrar. By Moberg Sköld Ulla, Docent, Avd för Cariologi. Göteborg On Februari 13, 2019. 2] Vidunderlige unger. Hetty van de Rijt og Franz Plooij. 2003. 3] Forældreansvarsloven § 2. 4] Artikel: Sukker – øger også risikoen for sygdomme i tandkødet. Tandplejeren Nr. 2, 3. april 2020, årgang 45. 5] “Holding the child down” for treatment in paediatric haematology: the ethical, legal and practice implications. McGrath P1, Forrester K, Fox-Young S, Huff N J. Law Med. 2002 Aug;10(1):84-96. 6] Det behøver ikke gøre ondt. Rigshospitalet JMC Anæstesi/ Operation. Videnscenter for Børnesmerter. 7] FN’s Konvention om Barnets Rettigheder