Polarposten 3-2019

POLARPOSTEN 03 2 019 Hundesykdommen – hva skjedde egentlig?

Rapport fra World Samoyed Meeting

Minner fra en fantastisk grønlandshund 50 år etter

Skredtips for hundeeiere Medlemsblad for Norsk Polarhundklubb

Forsidebildet

Kaneq Blizzard Nuka foto av Petter Wiik

Layout

Elisabeth Høisveen

Redaktør

John Petter Nordbø

Trykkeri

Merkur Grafisk AS, Oslo

Neste utgave

1. juni

Materiell frist

1. mai

Alt stoff skal leveres til p-posten@polarhund.no

Vil du annonsere i Polarposten?

Les mer på våre nettsider: www.polarhund.no/annonsepriser

Polarposten er Norsk Polarhundklubbs medlemsblad og kommer ut tre ganger i året.

Alle klubbens medlemmer kan sende inn stoff til oss. Enten det er reportasje fra turer, treningstips, bilder, interessante observa­ sjoner eller meninger. Det viktigste er at stoffet har relevans til polarhundeiere på ett eller annet nivå. Ellers tar vi gjerne i mot ting som får leserne til å trekke litt på smilebåndet.

Innlegg og artikler som trykkes i Polarposten uttrykker ikke nødvendigvis redaksjons­ komiteens eller styrets syn.

Redaksjonen ønsker å publisere interessante fagartikler også fra skribenter som ikke er medlemmer av klubben, dersom artiklene har relevans for medlemmer.

02 | Polarposten | Nr. 3-2019

REDAKTØREN

Derfor løper jeg November.

Høstmørke.

Barfrost.

Grankjempene som kneiser mot en svartblå stjernehimmel.

Grusveien som strekker seg innover skogen.

Månen som kikker over kanten på en rand av svarte fjell i det fjerne.

Lyden av joggesko, poter og klør mot frossen grus.

Tsj­dump, tsj­dump.

Tsj­dump, tsj­dump.

En smal lyskjegle fra en lett hodelykt.

Pusten fra mann og hund.

Dampen som danner røyk foran lyskjeglen.

Utsikten som tilsløres en anelse for hvert utpust.

Tempoet som skrus opp. Stegene som blir litt lengre og rask­ ere. Pusten som øker jevnt.

Varmen som brer seg i kroppen.

En bustete hale som vagger frem og tilbake for hvert steg.

To lodne ører som peker konsentrert fremover.

Den indre dialogen som går.

Dilemmaer som løses. Planene for fremtiden som blir lagt.

Endorfinene som strømmer i hjernens nervebaner.

Humøret som stiger.

Smilet som brer seg nesten umerkelig på munnen mellom hvert inn­ og utpust.

Frekvensen på stegene som øker enda en gang. Skrittene som blir engre.

Bikkja som instinktivt forstår hva som skjer.

Farten som skrus opp.

Så kommer det. Øyeblikket når alt plutselig flyter sammen.

Skrittene, skogen, mørket, lyset, stjernene.

Hund og mann.

Hodet blir tomt, beina flyr. Frysningene brer seg på ryggen.

Et halvt minutt i flytsonen.

Et halvt minutt med rus. Der mann og hund er en perfekt symbiose som vil samme vei, jobber mot det samme og forstår hverandre perfekt.

Polarposten | Nr. 3-2019 | 03

04 | Polarposten | Nr. 3-2019

INNHOLD

02 06 08 10 14 20 20 22 24 27 32 34 40 43

Redaktøren Derfor løper jeg Da hunde-Norge sto stille Hva skjedde egentlig?

Blogger om Polarhundekspedisjon på Svalbard I vinter kan du følge to menn og åtte grønlandshunder Her er ekspertens skredtips til hundeeiere Øyvinds beste tips til tryggere veivalg i fjellet Målet er Rørosløpet 2020 Eg har fire vaksne samojedar, og trivs på tur Ting & tang Fra styret Avlsrådet for Grønlandshund Info Avlsrådet for samojed Info World Samoyed Meeting 2019 Tallin, Estland Prosjekt på Glaukom Samarbeid mellom NP, NKK og NMBU Populære kløvtester i vakre Troms Ivrige polarhundeiere arrangerte to kløvtester i høst Kløvtester i Midt-Norge Høst er tid for kløvtester over hele landet Historien om Trekkhundklubbens Kazan En fortelling om en grønlandshund Julegavetips til hundeeiere Et par tips som ikke koster skjorta

Polarposten | Nr. 3-2019 | 05

Da hunde-Norge STO STILLE Bakterien Providencia alcalifaciens sørget muligens for at halve hunde-Norge sto stille fra starten av september til midten av oktober.

Midt i stormen av frykt, konspirasjonsteorier og spekulasjoner på sosiale medier sto veterinærer og forskere ved Veterinærinstituttet, NMBU, Mattilsynet og Norsk Kennel Klubb (NKK). Hva skjedde egentlig?

TEKST & FOTO Tone-Lise Vilje

4. september kom det varsel på Veterinærinstituttets nettsider om at flere hunder på Østlandet var døde av kraftig og blodig diaré. Sykdomsforløpet var kort og voldsomt og det var ikke noe enkelt svar på hva som var årsaken.

Kort tid etter, eksploderte det på sosiale medier. Plutselig var alle hundefolk i Norge blitt både forskere og veterinærer og det ble spredt frykt og usannheter over en lav sko. Dette førte naturlig nok til ytterligere press på de som forsøkte å finne årsakene. Nå måtte de både finne årsak, bedrive opplysning og advare mot alle teoriene som ble fremlagt på meldinger, Facebook, i forum og på nett­ steder. NKK og Mattilsynet tok på seg informasjonsoppgaven og oppdaterte jevnlig både egne nettsider, egne sider 06 | Polarposten | Nr. 3-2019

på sosiale medier, i tillegg til å delta på pressekonferanser og intervjuer på TV.

avlyste den internasjonale utstillingen i Orre.

Teoriene som kom fra ulikt, ikke off­ isielt, hold var mange og ble egentlig stadig mer far­out etter hvert som tiden gitt. Problemet var nemlig at siden Veterinærinstituttet ikke kunne avkrefte at sykdommen IKKE var smittsom (luft eller dråpe), så måtte Mattilsynet gå ut med generelle råd til hundefolk for å være føre var. Dette førte så til at NKK anbefalte alle sine medlemsklubber å avlyse alle arrangementer på ubestemt tid. Etter hvert ble også norske hun­ der nektet adgang til arrangementer i alle nordiske land, samt enkelte andre europeiske land. Det ble totalt kaos og bråk om tilbakebetaling av påmeldings­ avgifter og det hele toppet seg da NKK

Hvilke teorier var det som dukket opp?

Enkelte fôrprodusenter fikk massive drittpakker, på tross av at alle offentlige instanser opplyste om at det ikke var funnet spesifikke fôrtyper hos de syke eller døde hundene og at det ikke var noe som tydet på at dette kom fra fôr eller godbiter. At slike rykter kan være helt ødeleggende for en produsent, virket det ikke som noen tenkte på før de heiv seg på for å dele innlegg. Spekulasjoner om at det var smitte fra importerte gate­ hunder, at noen hadde lagt ut gift for å ta livet av hundene (på tross av at døds­ fallene nå var observert over hele Norge og at det da må ha vært en skikkelig aktiv forgifter ute og gikk), vann fra myrer og

sølepytter, luftforurensing og til slutt toppet det seg med en teori om at det var de nye strømmålerne og/eller 5G­nettet som hadde skylden.

Hele tiden mens teoriene ble villere og villere, holdt de offentlige instansene seg til saklig og mye informasjon. NKK får stort sett bare kjeft. Mye av kjeften er sikkert berettiget, men i denne saken sto de fjellstøtt, hold hodet kaldt og tok veloverveide beslutninger basert på informasjonen de fikk fra forskerne. Og forskerne på sin side kom stadig med flere utelukkelser. De utelukket Parvo, fôr, en rekke andre virus og bakterier.

Så – 27. september kom beskjeden om at Mattilsynet opphevet rådet om å holde seg unna andre hunder, da det med stor sannsynlighet kunne utelukkes at syk­ dommen var smittsom. Dermed ble alle arrangementer åpne igjen og etter impo­ nerende kort tid hadde de fleste glemt at det i det hele tatt hadde vært en sykdom som hadde lammet alle hundeaktiviteter og skapt ny rekord i konspirasjonsteorier.

Hva nå? Er vi trygge igjen?

Det siste fra Veterinærinstituttet og NMBU er: Veterinærinstituttet og Mattilsynet regner sykdomsutbruddet hos hund for å være over, men har ikke endelig konklu­ dert med en årsak til utbruddet.

Funnet av bakterien Providencia alcalifaciens hos så mange syke hunder er påfallende, men det gjenstår en del arbeid for å dokumentere om denne bakterien kan ha ført til sykdom slik det ble observert i utbruddet. Ut fra den informasjonen vi har nå, er det ikke sikkert at en felles smittekilde vil kunne bli identifisert.

MASSIV MEDIEOPPMERKSOMHET: Faksimiler fra noen av de mange hundre avisartiklene som ble skrevet om hundesykdommen i høst.

Et slikt sykdomsutbrudd er naturlig nok svært alvorlig og særlig for de som opplevde å miste hunden sin. Det satte en stopper for all trening, sosialisering og miljøtrening og alle hundeaktiviteter som mange av oss liker å delta på. Det er mer enn alvorlig nok i seg selv, om ikke det skal bidras til frykt og rykter og spekulasjoner gjennom å totalt ignorere alt som heter kildekritikk. Noe å huske på til en annen gang – ikke alt man leser på Facebook er sant. Det er lov, og viktig å være kritisk, både til alt man leser, men enda mer til alt man deler.

Polarposten | Nr. 3-2019 | 07

Blogger om

Polarhundekspedisjon på Svalbard

I vinter kan du følge to menn og åtte grønlandshunder på langtur langt mot nord.

TEKST John Petter Nordbø

FOTO Gisle Uren

Den observante leser fikk nok med seg artikkelen om Nansen­sleden i forrige utgave av Polarposten.

Artikkelen var skrevet av Gisle Uren, som har bygget sleden for å dra på langtur til Svalbard sammen med Jens Otto Nørbech­Eidem. Nå har tospannet gjort ytterligere turforberedelser, og lansert både Facebook­side og blogg. Facebook­siden finner du under navnet «Langsomt på Svalbard», mens bloggen er å finne på langsomt.no.

På bloggen finnes det allerede en rekke artikler om hunder, utsyr og rutevalg. For alle som sitter med en langtur i magen, er det altså bare å klikke seg inn for å følge nøye med mens en annen langturdrøm blir realisert.

08 | Polarposten | Nr. 3-2019

Sjekk hva som faktisk er i fôret du bruker…

10 | Polarposten | Nr. 3-2019

Her er ekspertens skredtips til hundeeiere Øyvind Salvesen er tindevegleder og skredobservatør. Samojeden Suunto er alltid med på de mange observasjonsturene til fjells i Rogaland.

Her er Øyvinds beste tips til tryggere veivalg i fjellet for hundeeiere.

TEKST John Petter Nordbø

FOTO Øyvind Salvesen

Polarposten | Nr. 3-2019 | 11

FJERNUTLØST SKRED: Suunto utforsker et fjernutløst skred. Ved stor skredfare kan en løs hund potensielt være livsfarlig for både fir­ og tobeinte. Da er det lurt å ha bikkja i bånd.

Salvesen bor i Sandnes, og har de lokale fjellene i Rogaland som sitt distrikt.

Han er utdannet tindevegleder, som vil si at han er fjellfører av yrke. For å komme hit har han gått gjennom en omfattende utdanning i regi av Norske Tindevegledere (Nortind), innenfor klatring, bratt skikjøring og breføring.

En vanlig arbeidsdag for Øyvind kan være å fjerne gamle bolter i en fjellvegg, lede turgrupper eller holde klatrekurs.

På vinteren er han skredobservatør i de lokale fjellene, og er med på å sikre fjellvandrere et oppdatert og pålitelig skredvarsel. I tillegg er han polarhund­ eier.

– Først, og (nesten) viktigst av alt: Hvilken hund har du, og hvilken oppdretter kommer han/hun fra?

– Hunden min er den snart to og et halvt år gamle samojeden Suunto (Ursa 12 | Polarposten | Nr. 3-2019

Ravn). Han kommer fra oppdretteren Snødehulen i Stavanger som vi også har ham på sameie med.

– Hvor lenge har du hatt hund, og hvorfor valgte du rasen?

– Bortsett fra tidligere familiehunder er Suunto er min/vår første egne hund.

Vi valgte rasen fordi vi ønsket oss en robust hund til bruk på tur året rundt, på jobb og privat, men som også er mild og tålmodig nok til familieliv og småunger.

Samboeren min er lærer på idrettslinje på en videregående skole og har ofte Suunto med på turer i skolesammen­ heng, til stor begeistring blant elevene.

– Kan du fortelle hva du gjør på oppdrag for snøskredvarslingen på Varsom.no, og hva Regobs er?

– Jeg er Tindevegleder av yrke og vinters­ tid arbeider jeg blant annet som observa­ tør for snøskredvarslingen Varsom. Dette

innebærer å gjøre observasjoner av snødekket og skredsituasjonen til fjells i en region i Sørvest­Norge ved navn Heiane. Observasjonene mine legger jeg inn via en app som heter Regobs.

Denne er også åpen for allmenheten og er et kjempegodt verktøy for tur­ planlegging, orientering underveis og for å dele informasjon med andre om den nåværende skredsituasjonen slik at skredvarselet kan bli så presist som mulig.

– Hvor ofte er du ute for å gjøre registreringer?

– Jeg går observasjonsturer to ganger i uka, fra desember til og med mai.

– Tar du med hunden ut på disse oppdragene?

– Suunto er stort sett alltid med på disse turene. Det er hyggelig med selskap, godt med hjelp i motbakkene og ikke minst

fantastisk å se ham i sitt rette element jevnlig. Han er også flink til å roe helt ned når jeg graver snøprofiler, noe det blir en hel del av.

– Hva tenker du om å ta med hund inn i et skredfarlig område? Er det noen forholdsregler som er lure å ta?

– På generelt grunnlag vil jeg anbefale alle som ferdes i potensielt skredfarlige områder å tilegne seg kunnskap om snøskred gjennom for eksempel et skredkurs, for å unngå å utsette seg selv og hunden for unødvendig risiko. Mitt viktigste råd er å VELGE TUR ETTER DE RÅDENDE FORHOLDENE OG DIN EVNE TIL Å VURDERE DEM. Når det er sagt er det ikke alltid vi kan kontrollere hva hun­ dene våre gjør dersom de er løse. I løpet av min tid med Suunto har jeg ved et par anledninger erfart hva dette innebærer og hvilke forhåndsregler det kan være lurt å ta. Først og fremst ligger det mye sikkerhet i å ha gode rutiner for inn­ kalling. Dette skal ikke jeg skryte på meg i særlig stor grad, men noen vellykkede innkallinger forekommer da. Innkalling ved bruk av fløyte eller annen lyd som bærer langt dersom det blåser mye vil være en klar fordel til fjells. På denne måten kan man kalle til seg hunden om man ser at de er i ferd med å kave seg opp i brattheng, ut på skavler eller inn i annet potensielt ugunstig terreng. Om man vurderer det dithen at spillerommet hva gjelder skredfare eller terreng er for snevert, er det bånd som gjelder. Eller kanskje helst velge en mer konservativ tur den dagen, forklarer Salvesen.

Tindeveglederen har selv hatt opplev­ elser som har satt en støkk i ham, og som har gitt verdifull læring.

– For en ung samojed kan nysgjerrighet og pågangsmot noen ganger trumfe alt annet, slik som da jeg under en privattur på indre Østlandet under svært skred­ farlige forhold, fjernutløste et skred langt unna der jeg befant meg, hvorpå Suunto fant det for godt å jage snømassene nedover fjellsiden. Jeg slapp heldigvis fra det med skrekken, men dette er kanskje et eksempel på dager da det er best å holde hunden i bånd om man ikke har stålkontroll på innkallingen, sier Sal­ vesen.

Polarposten | Nr. 3-2019 | 13

ENKLE SKREDVETT-TIPS

FRA TINDEVEGLEDEREN

På topptur og ved frikjøring i vinterfjellet har det blitt mer og mer vanlig å ferdes med sender mottaker utstyr som effektiviserer lokaliseringen og dermed sjansen for å overleve betraktelig. Dette er svært god skikk og bruk dersom uhellet skulle være ute og anbefales på det varmeste. Det finnes faktisk også sender mottakere spesielt tiltenkt hunder som kan være noe å vurdere dersom en ferdes mye i skredterreng med hund. Denne sender på en annen frekvens enn de mennesker bruker slik at man ikke skal komme i skade for å grave frem en hund på bekostning av et menneske i skred. Jeg bruker en modell som heter Pieps TX600 og ser på det som en liten ekstra sikkerhet hvis noe skulle skje.

TRE ENKLE SKREDTIPS: • Les snøskredvarselet på Varsom. no og følg ferdselsrådene!

• Skaff deg kunnskap om hva som ikke er snøskredterreng.

Skred løsner som regel i terreng brattere enn 30 grader og kan gli ca. 3x så langt som høyden det løsnet fra.

• Lær deg å gjenkjenne dagene hvor snøskredfaren er størst.

Kraftig vind og eller vind i kombi­ nasjon med store snøfall er sikre tegn på økt skredfare.

På www.varsom.no/snoskredskolen kan man lese mer om snøskred og hvordan man bør forholde seg til det.

14 | Polarposten | Nr. 3-2019

Målet er

RØROSLØPET 2020

TEKST Helga Jenshus

Eg står nede på treningssenteret, har akkurat fullført 1000 meter på stake­ maskina og kjenner melkesyra ålar seg rundt inne i tricepsen og andre ukjente musklar i armane. Da slo tanken meg; jammen skal eg trene til Rørosløpet 2020.

Gode minner frå løpet i 2018 strøymar på.

Eg har fire vaksne samojedar, og trivs på tur med ski og pulk. For meg gir det å ha eit løpsmål ekstra motivasjon til auke eige O2­opptak og muskelstyrke, noko som gjer godt på alle måtar. Målet er at hundane skal dra pulken, eg skal gi dei minst muleg pes for dra på daudkjøtt. Neste tanke; godt at løpet ikkje er før i februar til neste år. Eg staka ein kilometer til. Innimellom klarar eg å halde fast på visjonen; alt er muleg.

Rørosløpet går i Vauldalen, like nord for Røros, med start og mål ved Vauldalen fjellhotell. I 2018 deltok eg for første gong på løpet, med to samojedar, nordiskslede og ski. Eg har delteke på andre hunde­ løp for ein del år tilbake, lell ikkje noko todagarsløp. Tre mil to dagar på rad, eg vart spent på om vi hadde nok trenings­ mil i beina. Vi hadde definitivt ikkje gått seks mil to dagar etter kvarandre enno den vinteren. Men, dei som deltek i Finnmarksløpet kjører vel heller ikkje heile løpslengda i eitt, på trening? Nei da, vi reiste til Vauldalen med godt humør, dette skulle vi meistre å fullføre.

Den perfekte polarhundtemperaturen hadde lagt seg over Vauldalen løpshelga, under 20 minus begge dagane, og sola braut seg gjennom skylaget. Sleden vart pakka med obligatorisk utstyr og sjeldan har eg hatt så mange lag med klede på kroppen. Her var det mykje spenning Polarposten | Nr. 3-2019 | 15

og frostrøyk i lufta, god stemning og – heisann, der kom ein god medhjelpar og fekk drege det vesle spannet mitt i retning startseglet. Hannhunden hadde gått seg fast i godlukt i eit bjørkekjerr.

Slikt skjer, og etter eit godt verbalt klapp på skuldra av startaren var vi i gang.

Løypa svinga seg like under og over tre­ grensa, gjennom open bjørkeskog, over kvite vidder. Skia gnaura og snøen glitra.

Hundane var yr i kulda og vi hadde to fantastiske dagar i løypa. Humøret held seg gjennom begge dagane. Det er ikkje hundane og eg, det er vi, for konkurranse­ instinktet mitt er det fånyttes å hente kraft frå, om vi ikkje er på lag. Tilstand smitter. Vi er best i lag.

16 | Polarposten | Nr. 3-2019

Her trengte eg ikkje å tenke på traséval og GPS, andre hadde gjort den jobben og eg kunne berre nyte naturbilda omkring.

Godt dresserte husky­spann susa forbi utan problem. Her var det god plass i løypa. Legenda Gösta Karlberg, med sitt trespann grønlandshund, staka seg forbi oss, og det å henge i hælane på han eit par kilometer, var både artig og moti­ verande.

Slitne bein, sure armar og hannhunden sine 149 tissepausar er glømt. Det samme med den ‘vesle kneika’ etter eit par mil, der det kjentest ut som livet sto heilt stille ei stund. Å nå opp på toppen av den var som å komme til himmelen, begge dagane faktisk. Det er ikkje glømt.

Glømt er heller ikkje den gode stemn­ inga og trivelege atmosfæren eg syns omkransa helga. Vi er ein gjeng som har til felles at vi trivs bak krølla hunderumper, anten på ski eller på ein slede. Det er jo ikkje primært for å delta på løp eg har valt å ha samojedar. Vi driv med hausttrening m.a. for at eg takknemleg kan fylle pulken med ein del av det jordiske godset mitt, og gli inn i vinterfjellet for ein dag eller tre. Det å få delta i ei slik samling gir meg anna påfyll enn ute på tur. Her det muleg å treffe nye kjenningar, utveksle erfaring og lære noko nytt. Praten går om potar og vær, utstyr og fôr, om livet med hund og mykje anna. Her finns det folk å spørje om det meste som har med trekkhund å gjere.

Eg spør og let meg inspirere av andre, som t.d. korleis eg skulle løyse bygginga av hundekassar i bilen. Svaret fekk eg der. Ikkje minst det å utveksle gleder og frustrasjonar frå løpet med andre

som skjønar kva eg snakkar om. Felles erfaring, ulike opplevingar, gode samtalar.

Og ­ som åra går, alltid triveleg å treffe att gamle kjenningar òg.

Slike gode arenaer gjer seg ikkje sjølve, og arrangørane skal ha mykje av æra for at folk trivs i miljøet. Eg syns dei er proff på å arrangere, ingen tvil om at dei har lang erfaring med å skape gode rammer for ei slik løpshelg. Når det tekniske er på plass; oppkjørte og godt merka løyper, tydeleg og tilstrekkeleg informasjon og avklaringar, ja, så bidreg det til avslappa stemning og triveleg atmosfære. Slik opplevde eg det iallfall på Rørosløpet.

Dette er eit løp for alle, frå proff til nybegynnar, er ordlyden frå arrangørane.

Eg er vel sånn midt i mellom, og støttar utsegna. Berre plassen i seg sjølv gir rom for store og små spann. Stort uteareal og

her kan hunden bu på rommet, om det er behov for det. Triveleg plass, vakker natur, flotte traséar. Er du klar for å utfordre deg og hunden eller hundane for ei løps­ helg, 2 x 30 km, kan eg varmt anbefale Rørosløpet. Er du ikkje heilt klar for å konkurrere eller gå løp to dagar på rad?

Ikkje fortvil, her kan du delta i turklasse 30 km, eller delta på 10 km snørekjøring eller einspanntest. Meir informasjon om klassar og løpet finn du på nettsida til Norsk polarhundklubb. Løpet har òg eiga side på Facebook, og her kan du spørje arrangørane direkte om det meste.

Målet er satt, no er det berre å halde aktiviteten oppe. Eg skal få inn meir kraft i dei gryande grevinnehenga, og jo – eit slikt mål gir meg ekstra motivasjon til å trene hundane i pøsregnet. For nokre haustmil kjem godt med til vinteren og Rørosløpet 2020.

Med fokus på norske utryddingstruede husdyrraser og saueraser - Vi lager deilig garn av hundefiber og saueull Røyter hunden din? Kontakt oss, så lager vi garn!

Selbu spinneri Amundsdalveien 91 7540 Klæbu tlf. 90114352 post@selbuspinneri.no

Polarposten | Nr. 3-2019 | 17

ÅRSMØTE OG VINTERSAMLING 2020 6.–8. mars – Norsk Polarhundklubb avd. Midt­Norge

Rom bestilles av hver enkelt på Mokk gård, si fra at du skal på vintersamling når du bestiller. Prisen er ikke klar når denne annonsen går i trykken, men det vil komme et arrangement på facebook via klubbens facebookside. Der vil det kommer informasjon med pakkepris for helga, etter hvert som det nærmer seg.

Hunder kan ligge ute eller inne på rommet i bur.

Det er også en mulighet med hunderom i fjøset.

Les mer her: www.mokk.no Nærmere informasjon om vintersamlinga og sakliste for årsmøtet vil bli lagt ut på klubbens facebookside.

PÅMELDING Arrangement på facebook eller mail: midtnorge@polarhund.no innen 21.2.2020.

FORELØPIG PROGRAM Fredag: • 20.00 Felles kveldsmat, sosialt samvær.

Lørdag • 09.00 Felles frokost.

Aktiviteter med hund utendørs på dagtid.

• 10.00 Mokkaløpet, 10 km lavterksel løp med eller uten tid.

• 13.00 Lunch. Utendørs.

• 17.30 Felles middag. Innendørs.

• 19.00 Årsmøte for klubbens medlemmer.

• Sosialt samvær med loddsalg, kaffe og kaker etterpå.

Søndag • 10.00 Felles frokost og medlemsmøte.

Turmuligheter for de som ønsker det.

RØROSLØPET 2020

Norsk Polarhundklubb avd. Midt­Norge inviterer til løp 8.–9. februar

FOTO Bård S. Solem

HVOR Rørosløpet 2020 har base ved Vauldalen Fjellhotell. Bestilling av overnatting og bevertning gjøres direkte til Vauldalen. www.vauldalenfjellhotell.no LØYPE Rørosløpet er et to­dagers løp med distanse på 2 x 30 km.

Løpet er åpent både for slede­ og nordisk stil.

Det er også muligheter for å delta i turklasse 30 km, enspanntest 10 km og 10 km snørekjøring.

Løypa går på snaufjellet og i fjellskog i området mellom Brekken og svenskegrensen. Så snart løypen er endelig avklart vil løypebeskrivelse være å finne på www.roroslopet.no.

Løpet kjøres etter NHFs regler.

Rørosløpet kvalifiserer til langdistansetest C i henhold til reglementet for Norsk Trekkhundchampionat for renrasede polarhunder.

SPANNKLASSER Senior slede 8­spann Senior slede 6­spann Senior slede 4­spann

Junior slede opp til 6 hunder Junior/senior nordisk Rekruttklasse, se hjemmesiden for informasjon Turklasse 30 km uten tid Snørekjøring 10 km Enspanntest 10 km kan tas begge dager (gjelder RNB 2) Egne spannklasser for RNB ­ registered nordic breed, RNB 1 for Siberian Husky og RNB2 for Alaskan Malamute, Grønlandshund, Samojed og Canadian Eskimo Dog. PÅMELDING Frist: 25.01.20 Gjøres helst pr. e­post til roroslopet@polarhund.no Benytt helst påmeldingsskjema som finnes på løpets hjemmeside.

VED SPØRSMÅL KONTAKT Gisle Uren: 91727477 Rita Lysholm: 926 14 849 Håkon Holmli: 473 17.039 ARRANGØR Norsk Polarhundklubb avd. Midt­Norge Flere detaljer finner du på www.roroslopet.no

TING & TANG FRA STYRET

INFO FRA AVLSRÅDET FOR GRØNLANDSHUND

Høsten begynte dessverre med flere tilfeller av sykdom og død hos hunder i Norge.

Dette har påvirket både høstens arbeide og aktiviteter i Norsk Polarhundklubb.

Kansellering av Høstsamlingen med tilhørende aktiviteter og sosialt samvær var noe som satt dypt, men en korrekt avgjørelse.

Heldigvis opphevet Mattilsynet det generelle rådet om å begrense kontakt mellom hunder i september.

Vi har mange engasjerte medlemmer som bidrar til flott aktivitet med våre hunder.

Lokalkontakter rundt om i Norge har gjennomført kløvtester, turer, barmarks­ turer og annen aktivitet. Turgrupper og egne Facebookgrupper for områder har kommet opp og vi oppfordrer alle til å melde seg inn i disse eller ta kontakt med sin lokal­ kontakt for å kunne få info om aktivitet.

Kine Pedersen som sitter i styret har også sagt ja til å ta rollen som lokalkontakt­ koordinator, noe vi setter stor pris på.

Ellers jobber vi videre med å få inn noen som kan ta rollen som Webmaster. Dette er en viktig jobb for å kunne holde websidene oppdaterte, levende og ryddige.

Utstillingskomitéen trenger alltid flere folk.

Alle er velkomne her.

Klubben kommer også ut med egne bestillingslister for klær både her i P­Posten og på web. Klærne blir laget i en samlet bestilling så noe leveringstid må beregnes.

Nå går vi inn mot vinteren og en tid med mye og flott aktivitet med våre raser.

Grønlandshundtreff, samojedsamling og Rørosløpet er noe vi alle ser frem til i månedene fremover.

Marius Foldøy Leder NP

20 | Polarposten | Nr. 3-2019

Det går mot årets flotteste tid for oss med polarhunder!

Regner med dere alle har mange planer for vinteren. I dette nummeret finner dere invitasjonen til vinterens grønlandshundtreff på Johnsgård, håper mange av dere setter av datoen og tar turen. Særlig håper vi å få med nye eiere av rasen. Dette er en sosial og trivelig samling der man treffer gamle kjente, blir kjent med nye fjes, ser masse flotte hunder, får ny kunnskap og nyttige tips, i tillegg til mulighet for flotte turer i et meget bra løypenett.

NYTT REGELVERK FOR IMPORTER Da er endelig nytt regelverk for stambokføring av importer fra Grønland godkjent! Dette har tatt sin tid å få på plass, men endelig ble avlsrådet og NP sine synspunkter og anbefalingene hørt av NKK. De nye reglene er som følger: Hundene må ha sin opprinnelse fra Grønland og kopi av lovlige importpapirer skal vedlegges søknaden. Det er viktig at hundene som importeres har et bra gemytt, også med tanke på videre avl.

1. Eier sender søknad om innmønstring med kopi av importpapirene til Norsk Polarhundklubb. Søknaden må inneholde informasjon om hundens bakgrunn og eiers navn og adresse.

2. Blir søknaden godkjent av raseklubben må hunden bedømmes av en eksteriørdommer som er autoris­ ert for å dømme rasen. Planlegging av tid og sted for

bedømmingen kan gjøres i samar­ beid med eier, dommer og raseklubb.

Hunden må oppnå minst «sufficient» (3.premie) i kvalitetsbedømmelse.

3. Hunden må være ID­merket med microchip.

4. Dommeren fyller ut et innmønstrings­ skjema som sendes til Norsk Kennel Klub.

5. Raseklubben sender samtidig sin skriftlige anbefaling/godkjennelse om innmønstring av hunden til Norsk Kennel Klub.

Det ble åpnet for innmønstring fra og med 15. mai 2019.

HVA ER SPESIELT MED GRØNLANDSHUNDEN? Den er den eneste av våre polarhunder der vi kan gå tilbake til opphavslandet og importere inn hunder som fortsatt brukes slik de alltid har blitt brukt. Vi er den eneste rasen der man kan hente inn nytt avlsmateriale fra uropphavet. Dette gir oss en unik mulighet til å hente inn nytt arvemateriale på vår lille rase. Det

er ingen stambokføring av hunder på Grønland, vår rase har åpen stambok.

Stambokføring må skje etter at hunden har kommet til Norge/Danmark.

Nye regler har gjort det enklere å få registret importer. Det skal være mer oversiktlig og lettere gjennomførbart.

I tillegg er det tatt hensyn til individene ved at disse kan fremvises etter avtale for en dommer istedenfor slik det var tidligere da importene måtte stille på utstilling.

AVLSRÅDET PÅ FACEBOOK Avlsrådet har valgt å opprette egen gruppe på FB. Her ønsker vi å komme med nyheter på rasen, informasjon, bilder, parringer og valpekull som følger NKKs etiske krav til hundeavl etc.

Det har blitt mindre og mindre aktivitet på klubbens hjemmeside for avlsrå­ det. Få oppdrettere legger ut parringer, kull, hunder til omplassering etc . Mye reklame for egen avl ligger ute på forsk­ jellige FB­sider for rasen. Avlsrådet ser med bekymring på en del av dette, da kvaliteten på det avlsarbeidet som gjøres er veldig varierende, men valpeprisen er

gjerne det maksimale. Vi ønsker å ha en FB­side som kun omhandler grønland­ shund, der hunder til omplassering er registrert, der oppdrettere følger både NPs regler og NKKs etiske retningslinjer for avl.

Vi ønsker at denne siden skal bli en god reklame for vår flotte rase, og føre til et godt samarbeid mellom eiere, oppdret­ tere og avlsråd 😊😊😊 HD PÅ RASEN Avlsrådet jobber hele tiden for at flere eiere av rasen skal ta ansvar og få tatt røntgen av hundens hofter. I år kan vi faktisk komme med litt skryt! Vi nærmer oss 30 HD­røntgede hunder hittil i år. Når dette leses, håper vi tallet er enda høyere.

I neste nummer kommer vi med statis­ tikk og resultater fra 2019 samt tidligere år. Har du hund(er) som burde ha vært røntget så er det bare å komme seg i vei å få det gjort!

Noe du lurer på eller har tips om, så kon­ takt oss gjerne!

Hilsen avlsrådet v/ Marit, Tine og Rita Polarposten | Nr. 3-2019 | 21

INFO FRA AVLSRÅDET FOR SAMOJED

GONIOSKOPI Som vi har skrevet om tidligere har det vært mye feildiagnoser på gonioskopi.

Dette har gjort at vi har anbefalt å ta gonioskopi hos Ropstad. Han har nå informert oss om at flere øyelysere har vært med han for å dobbeltsjekke sine resultater. Dette er ingen eksamen men resultater er diskutert og man har trent sammen.

meget samarbeidsvillige og imøte­ kommende rundt dette.

De som har deltatt til nå er: Johanne Teige Bøe, Tone Ihle Engelskjønn, Anne Mette Knutsen, Hege Jøntvedt, Torunn Hoff, Dagny Spanne Kjær, Magne Håland, Linda Eriksen og Vigdis Brekke Kaas.

WORLD SAMOYED MEETING I TALLINN I AUGUST Jeg deltok på dette som representant forklubben, mer om det i eget innlegg.

I tillegg har vi i Norge en annen diplomat på øyne som Ropstad er og det er Tobias Revold, han holder også til på veterinær­ høyskolen.

Det er planlagt en ny samling den 12.11. på Jeløya, samt muligens et oppsamlings­ «heat» senere for de som ikke har hatt mulighet til å delta på de foregående.

Han vil sende navnene på deltakere på påfølgende samlinger. Det er viktig at de øyelyserne som nå har gjort en innsats selv får kred for det og listen vil opp­ dateres løpende og også settes inn på klubbens hjemmeside.

Jeg skal delta på et møte med Frode Lingaas, Ropstad og en representant fra NKK 12.11 på veterinærhøgskolen for å se om vi kan gå i gang med et prosjekt for å finne en gentest for samojed på glaucom. Vi har jo pr. i dag bare hatt en hund med sykdommen her i Norge som vi vet om men siden mellom 70–80 % av hundene sjekket i år har anmerkning på gonioskopi er det flott om vi kan finne ut mer. Det er selvsagt et spørsmål om kostnad for klubben også men det får vi vite mer om på møtet. NKK har vært 22 | Polarposten | Nr. 3-2019

Avlsrådet råder alle til å ta gonioskopi på sin hund hos en av de på lista over her og at alle avlsdyr sjekkes ved 1,4 og 7 år eller minimum hvert 3. år. Hunder som har vært sjekket hos andre enn Ropstad tidligere bør uansett sjekkes igjen før de brukes i avl.

DOGWEB Det er mye man nå kan hente ut fra dogweb så vi tenkte at det var lurt å gi litt informasjon rundt dette. Logger du på NKK sin side og inn på «min side» og dogweb kan du enten gå inn å søke på en enkelt hund i hundedatabasen eller på oppdateringer hvor du får info om alle samojeder i en ønsket periode.

Går man inn på en enkelt hund får man informasjon om stamtavle, avkom, søsken, utstilling/LP/AG, prøver og helse.

Under helse ligger det flere spesifika­ sjoner og man kan også se historisk HD index der. Under øyne (ECVO) kan man sjekke om en hund er øyelyst og når og av hvem. HD og ev. AD­resultater ligger også der med spesifikasjoner.

Man kan også se innavlskoeffisient og går man inn på «utvidet stamtavle» kan man se hvilke dyr det er linjeavl på og %. Man kan også velge fiktiv stamtavle hvor man legger inn foreldre i en planlagt parring og beregne innavlsprosent.

Et punkt som NKK ber oss om å bruke mer er HD­index. Når en hund er HD­ røntget beregnes dette nå ca 4 ganger

pr. år. Dette er statistiske tall som tar hensyn til hunden selv og all familie som er registrert i dogweb. Har hunden din over 100 i index er sannsynligheten at den vil gi bedre avkom enn snittet i rasen når det gjelder HD. En kombinasjon bør derfor ha en total index på høyere enn 200.

Det står også noen bokstaver på index­ beregningen og de betyr som følger: ES= Egen sikkerhet, viser sikkerheten som ligger i beregningen av dette individets HD­index MS= Minimum sikkerhet viser hva som er anbefalt sikkerhet for denne rase.

Man kan også klikke på en link for å lese mer om HD­index.

Har man mange importer på hundens stamtavle er index­beregningen mer usikker. Tenker man å bruke en utenlandsk hanne kan det være bedre å gå inn på hjemlandets database for å se på HD­index der hvis det er mulig.

Under prøver kan man se om en hund har tatt funksjonsanalyse, mental­ beskrivelse, blodspor f.eks. og her ligger også våre løp med resultater, cert og godkjente trekkhundtester.

Man kan også se oppdretter for den enkelte hund på dogweb men eierdata er bare tilgjengelig for klubber.

Under oppdateringer kan man putte inn rase og dato og da kommer det frem utstillinger, kull, HD, AD og øye ECVO på alle hunder i den perioden. Man kan så klikke seg inn på enkelthunder for mer informasjon. På alle utstillinger nå registreres kritikken elektronisk så man kan klikke seg videre inn å se den på enkelthunder under «utstilling». Ønsker

man å se øyelysingsattesten på en hund kan man finne den også under øye ECVO. Under statistikk kan man kjøre dette på HD, AD og avkom på ønskede år.

Ta dere en tur inn på denne siden og se, dette er lurt både for den som ønsker seg en valp og derfor vil ha mer informasjon om foreldredyr og også oppdrettere som vil sjekke kombinasjoner og partnere til sin hund.

SAMOJEDSAMLING Helgen 21.–23. februar ønsker avls­ rådet velkommen til samojedsamling på Hornsjø igjen. Et sted med hunde­ vennlig vertskap og fantastiske skiløyper.

En samling hvor man kan treffe andre likesinnede og teste både løp og utstilling i et trivelig miljø. Vi hadde en flott samling der i 2019 med supert fremmøte og fornøyde deltagere og håper at 2020 blir enda bedre, egen annonse finnes i bladet, velkommen skal dere være!

Hilsen Gro for avlsrådet for samojed Polarposten | Nr. 3-2019 | 23

WORLD SAMOYED MEETING 2019 Fra torsdag 8. august til søndag 11. august i år ble dette arrangert i Tallinn, hovedstaden i Estland. Jeg ble sponset av klubben og tok turen noe jeg er glad for. Flybillett fikk jeg for en billig penge siden jeg reiste uten hunder og arrangementet var på en flott gammel herregård en times tid utenfor Tallinn. Velkomstmiddagen på torsdag gikk jeg glipp av men ble hentet på flyplassen av en fra arrangementskomiteen og kjørt til døra så det var jo veldig flott service, hele helga var bra, super arrangementskomite, så blide og hyggelige!

Fredag og lørdag var det utstilling med 4 ulike dommere, Janet Ainscow fra Australia, Tuula Pratt fra Finland, Penny Roberts fra England og Katarzyna Dziuba fra Polen så variasjonen var stor. Det var likevel stort 24 | Polarposten | Nr. 3-2019

sett de samme hundene som plasserte seg i toppen begge dager. Litt over 100 hunder stilte hver dag. Jeg må vel innrømme at jeg hadde håpet at kvaliteten hadde vært bedre, mange hunder var smale bak/kuhasa og også mye dårlige fronter. Det som var gøy å se var alle de flotte veteranene som var med, velholdte og blide! Trivelig å bare sitte ringside og kunne snakke med de andre. Jeg fikk hilst på mange hyggelige mennesker og satt sammen med noen som hadde reist helt fra Australia for å være med på dette!

Litt artig at de sendte meg melding når de kom hjem, da hadde de kjøpt både kickbike og skikkelige seler til hundene sine etter å ha snakket med meg.

På kvelden var det felles middag for alle og dommerne sa litt om hva de syntes

om hunder og arrangement. Lørdag kveld var det også nasjonal underholdning og auksjon med masse samojedartikler.

Søndag var det fag hele dagen og det var den viktigste delen av arrangementet for min del. Det var ulike temaer. Tuula Pratt snakket først om de 6 offisielle standardene vi faktisk har på rasen i de ulike verdensdelene og konklusjonene var at hvis vi holdt oss litt «midt i» var vi innenfor i alle de ulike. De største ulik­ hetene går egentlig på størrelse hvor alle standarder har felles for hanner 54–56 cm og tisper 50–51 cm. Tuula har meget god kunnskap om rasen vår og var en dyktig foredragsholder. Hun viste oss et bilde av to samojeder tatt med over 100 års mellom­ rom som jeg legger ved her.

Polarposten | Nr. 3-2019 | 25

Det var også andre temaer, et om å bygge relasjoner med en samojed og et om genetisk testing men etter min mening var disse ikke spesielt interessante og ga oss lite nytt. Etter lunsj var det 3 ulike «workshops» hvor jeg deltok på det som handlet om øyelysing og gonioskopi, det var jo hovedgrunnen til at jeg reiste. Dette ble holdt av veterinær Ülle Kell fra Estland. Det kom heller ikke noe ny informasjon her, men jeg fikk informert de andre om feil diagnoser i Norge og Danmark og det var kanskje det aller viktigste. Det er grunn til å tro at dette kan være like feil andre steder som her.

På konferansen var det deltagere fra 21 ulike land, bl.annet Australia, Italia, New Zealand, Russland, England og USA, helt imponerende at folk reiser så langt for å være med på dette. De som hadde lengst vei kom uten hunder, men med desto mer lidenskap for rasen vår!

Neste gang arrangeres World Samoyed Meeting i Slovakia om 3 år og jeg vil oppfordre flere til å ta turen, både for å vise norske hunder på utstillingene og ikke minst være en del av et internasjonalt nettverk. Det å bli kjent med folk fra helt andre steder har vi vel alle godt av!

Gro Moe-Gumø Leder av avlsrådet for samojed 26 | Polarposten | Nr. 3-2019

Prosjekt på Glaukom Et samarbeid mellom raseklubb, NKK og Veterinærhøskolen­NMBU

Målet med prosjektet er å finne gener assosiert med glaukom så vi kan klare å lage en gentest vi kan bruke i avl. Dette gjør vi ved å samle inn DNA­prøver fra hunder med mest mulig sikker diagnose av «unormal pektinat ligment» (PLA) med tanke på genetiske analyser. Målet er å samle inn et betydelig antall prøver fra hunder som har PLA og eldre hunder som er fri. Genetiske analyser foregår ved at man sammenligner DNA fra syke hunder med DNA fra hunder som er sikkert fri for sykdommen.

Prøver fra hunder med anmerkning på gonioskopi kan samles inn uavhengig av alder, altså både unge og eldre. Det er viktig (og vanskelig) å få prøver fra hunder som er sikkert fri fordi mid­ delaldrende hunder som er øyelyst og fri­diagnostisert kan utvikle PLA ved høyere alder. Ved å vente til hunden er over 6–7 år, vil man være relativt sikker på at de ikke utvikler PLA senere. Har du en hund som er over 7 år og har fått diagnosen fri på gonioskopi siste 1–2 år

vil vi veldig gjerne at du tar kontakt med avlsrådet for samojed.

Prosjektgruppen/raseklubben vil ta kontakt med enkelte eiere av hunder som er øyelyste slik at det kan settes sammen passelige grupper av affiserte og frie hunder. Vi vil be noen med hunder som har moderat og uttalt om å sende inn svaberprøver og det samme med de over 7 år som har diagnosen fri. Vi begynner med de som er sjekket siste året så vi har en sikker diagnose å forholde oss til. Da slipper vi ekstra kostnader til nye undersøkelser og dere som hundeeiere kan bare ta en enkel spyttprøve og sende inn sammen med et skjema.

Heldigvis har vi bare en kjent syk hund i Norge foreløpig så her må vi finne noen i andre land også, vi har avtalt med noen. Selv om det bare er et kjent tilfelle av glaukom i Norge viser statistikk vi har laget nå for 2019 at hele 71 % av hundene har anmerkning på gonioskopi.

Dette gjør avl vanskelig og vi trenger å få vite mer rundt dette.

Det er flott at både NKK, professor Frode Lingaas ved NMBU og Ernst­Otto Ropstad, Førsteamanuensis, Veterinær, PhD, Dipl ECVO er med i prosjektgruppa og kan vi som raseklubb bidra med å finne en gentest for glaukom hadde det vært fantastisk. Vi håper alle vi kontakter ønsker å bidra i dette prosjektet!

Skulle din hund få glaukom og må fjerne et øye eller avlives vil vi gjerne at du tar direkte kontakt med Gro Moe-Gumø på telefon 958 67 663 eller på saraadet@polarhund.no så vi får tatt viktige prøver.

Vi oppfordrer alle med samojed til å ta gonioskopi på sin hund ved første øyelysing og alle avlsdyr å ta hvert 3. år eller ved 1,4 og 7 år som øyelyserne anbefaler.

Det vi trenger mest av alt nå er kunnskap og åpenhet.

Hilsen avlsrådet for samojed Polarposten | Nr. 3-2019 | 27

SAMOJEDSAMLING 2020 21.–23. februar

Samlingen er en ypperlig anledning til å møte andre eiere av verdens vakreste brukshund! I tillegg til å snakke hund og treffe trivelige folk, blir det 10 km løp, utstilling og andre aktiviteter. Det blir mulighet til å ta trekkhundtest (mila på timen) både på løpet på lørdag og på søndag. Lørdag kveld etter felles middag kåres det beste samojed sammenlagt (løp og utstilling) og vi har utlodning av supre premier.

Samojedsamlingen er stedet for å teste både løp og utstilling uten å være redd for gjøre feil eller føle at man driter seg ut.

Aktivitet med samojed skal være moro!

Fabrikkutsalg

Kickspark for hundetrekk

Dommer på utstillingen er Anne­Chaterine Edoff fra Sverige.

Premier Vi har masse fine premier til løp, utstilling og loddsalg, bl.a. nomeseler, kjørebånd, magebelter og Laikakløv.

Sammenlagt løp/utstilling – kickspark

Mer info kommer på våre nettsider, Facebook og mail.

Påmelding til Gro Moe­Gumø, gro-m-gu@online.no

GRØNLANDSHUNDTREFF 2020 13.–15. mars

Velkommen til en sosial og trivelig hundehelg med masse tur og bikkjeprat!

Vi treffes på Johnsgård Turiststasjon ved Femunden. ( 4 mil fra Drevsjø. 9 mil fra Idre) Hytter bestilles direkte ved å kontakte Johnsgård www.johnsgard.no Johnsgård ligger nydelig til i et fantastisk turområde. Her er flotte løyper for tur, både for de som ønsker en kort distanse og for de som vil til fjells. Det blir timevis med bikkjeprat, sosialt samvær, utstyrsprat og mulighet for å se masse flotte grøn­ landshunder.

Program legges ut på klubbenes hjemmeside senere.

Følg oss også på Facebook

Mer information: Rita Lysholm rita@wanvare.no +47 926 14 849 Tine Solbakk tinesolbakk@gmail.com +47 907 37 303 Håper vi ses!

SPHK ved rasklubben for grønlandshund og NP ved avlsrådet for grønlandshund

MEDLEMSBILDER FOTOGRAFER

1

3

1. @engelenanne 2. @stinesynnoveaa 3. @line.buan 4. @petterwiik 5. @sveinungmosnes 6. @arvemarve 7. @sveinungmosnes 8. Elisabeth Høisveen 9. @lenesj91

4

2

30 | Polarposten | Nr. 3-2019

5

7

8

9

6

Polarposten | Nr. 3-2019 | 31

Populære kløvtester i vakre Troms Ivrige polarhundeiere i nord arrangerte to kløvtester i høst.

TEKST & FOTO Line M. Sørum

Den første turen ble tatt 31. august. Den flotte turen gikk i Steindalen. Lally, Willy og Dun tok bronsemerket imens Nova og Chaos tok turen for trening til senere tester. Turen startet med endel regn, men endte opp i flott vær.

Den andre turen gikk i oktober til vakre Rostadalen. Artig at vi ble så mange!

Disse deltakerne var med: • To «polare» (finske) Lapphunder – Zoey tok bronsemerket og Sari var med for turen sin del • En siberian husky, Ylvi – Hun tok sølvmerket • Fire samojedhunder – Balto og Ithaka tok Bronsemerket, Chaos tok gullmerket og Floyd var med for turen sin del 32 | Polarposten | Nr. 3-2019

• To Alaskahuskier – Vind og Gaia var med for turen sin del Turen gikk fra Rostadalen Camping og opp til Rostahytta. De som tok bronse snudde og gikk tilbake imens tre damer og fem hunder gikk fram til Rostahytta og fikk testet ut den flotte hundehytta. Her var soveplass til hunder og mennesker, og fullt utstyrt kjøkken med kokemuligheter. Samojedene valgte å overnatte ute, noe som nok var lurt da det ble ekstremt varmt i hytta.

Mange flotte hunder og mye fin natur var det så det ble tatt en god del bilder av undertegnede. I tillegg har Miriam og Edda tatt noen av bildene.

Litt om eierne av hundene: • Lally og Nova sh eies av Monica og Rune Sundset • Willy og Dun eies av Kurt og Silvia Bühler • Chaos eies av Line M. Sørum • Lapphunder Zoey og Sari eies av Miriam Heimstad • Samojed: Floyd eies av Julia Bjørklund men hun var med meg på tur, Balto eies av Erlend Dyrhaug, den siste samojedtispa heter Ithaka og eies av Ingvild Leohnardsen Nordmo • Siberian Husky, Ylvi, eies av Edda Marie Alaskan husky, Vind og Gaia eies av Miriam Marquardt Gratulerer så mye med kløvmerker!

Polarposten | Nr. 3-2019 | 33

Kløvtester i Midt-Norge Høst er tid for kløvtester over hele landet, og lokalkontakt i Namdalen, Viktoria B. Wågan, har arrangert både bronse og sølvtest denne høsten.

Interessen for kløvtestene i norddelen av regionen er stor, men det er ikke lett å finne et tidspunkt som passer alle.

TEKST & FOTO Hildegunn Thorsvik og Berit Grydeland

BRONSETEST tur All My Delight of Serako Mybtso «Balder» Polarhaugens Angel From The Heart «Milla»

bronse x

x

Polarhaugens Enchanting Beauty «Nala»

x

Polarhaugens Amazing Snowchaser «Ice»

x

Polarhiet’s Born to be a White Star «Siku»

x

Perle Brage av Vinterborgen «Brage»

x

Olybkas Loyal Lion «Aslan»

x

Polarhaugens Captain of the World «Sayan»

x

Nærbus Christo «Christo»

x

Polarhiets Gold Edition Ms Paris «Paris» 34 | Polarposten | Nr. 3-2019

x

I alt ti hunder møttes til bronsemerket.

Turen gikk i marka i Overhalla. Fine og tilrettelagte turstier er alltid greit å ha som utgangspunkt, og nydelig høstvær og trivelig selskap gjør at 10 km går fort.

Alle de ni hundene som gikk med kløv klarte kravet uten problem.

Polarposten | Nr. 3-2019 | 35

Topp­sølvtest: Berit Grydeland, Milla, Hildegunn Thorsvik, Siku, Nala, Christo, Viktoria B. Wågan, Marthe Austad og Brage.

SØLVTEST tur

bronse

Perle Brage av Vinterborgen «Brage»

sølv x

Nærbus Christo «Christo»

x

Polarhaugens Enchanting Beauty «Nala»

x

Polarhiet’s Born to be a White Star «Siku»

x

Polarhaugens Angel From The Heart «Milla» 36 | Polarposten | Nr. 3-2019

x

Deltagelsen på sølvtesten i oktober var noe lavere, og deltagerne ble derfor fort enige om å legge inn en scenic­route. Løypa ble derfor lagt over fire fjell i Flatanger og gikk i noe mer ukjent terreng. Her var det ingen tydelige turstier og adskillig mer klatring enn på bronsetesten. Plutselig var stien borte, og like snart fant vi den igjen. «Her er stien» ble et uttrykk gjennom hele turen, og humøret på både to og firbente var upåklagelig.

Hundene er gjennomtrente og tålte den ekstra utfordringa godt, og selv med mer vekt i kløven gikk turen lekende lett gjennom bløte myrer, opp bratte kneiker og ned sleipe skråninger. Opp­ levelsen for de tobeinte i regn, snø og sol er ubetalelig når vi kan bestige slike topper – og når man først skal gå to mil, er det mer motiverende å få utsikt fra høye topper enn i dype skoger. Selv strekningen på grusvei på slutten, for å få lengden, gikk over­ raskende fort. Turløypa var kanskje ikke lavterskel denne gangen, men du verden hvor artig det var å utfordre seg selv litt på denne turen. Brage og Siku tok sølvmerket for første gang, med Nala som et stødig forbilde.

Polarposten | Nr. 3-2019 | 37

Møt våren i tekstiler fra

Norsk Polarhundklubb Priser, farger og design for enhver kropp og lommebok – Løp og kjøp!

Hettejakke dame/herre

Hettegenser unissex

350 kr

340 kr

Genser rund hals unisex

T­ skjorte unisex/dame

300 kr

150 kr

Cardigan dame/herre

T­ skjorte Pique dame/herre

370 kr

190 kr

T­skjorter, gensere og jakker har Norsk Polarhundklubbs logo i kontrastfarge bak (stor logo) og på høyre side foran (liten logo).

For tilgjengelige farger på de ulike modellene, se www.polarhund.no/klubbeffekter Det vil bli mulig å bestille via www.polarhund.no/bestillingskjema, men inntil videre benyttes mailadresse bestilling@polarhund.no Betaling skjer til bankkonto: 5136.05.70049, merk m/Etternavn kjøper og Tekstiler, Eks: «Andersen Tekstiler» Frakt tilkommer. Eks: 0–10 kg: 145,– (Norgespakken)

Historien om

Trekkhundklubbens Kazan Dette er fortellingen om en grønlandshund som i eierens øyne var så spesiell at minnene sitter spikret over 50 år senere.

TEKST & FOTO Kåre Langhelle

40 | Polarposten | Nr. 3-2019

I 1962 skrev jeg brev til Norsk Polarhund Klubb. Jeg ønsket meg nemlig en grønlandshundvalp, en hann­ hund. På den tiden befant jeg meg, nær 20 år gam­ mel, ombord på fregatten «KNM Tromsø». 16. august nevnte år mottok jeg brev fra Norsk Trekkhund Klubb som brevet til Polarhundklubben var videresendt til.

Klubben hadde en sort med litt hvitt­valp til meg. Den måtte være kjøpt og «ute» senest 18. august, om jeg da fortsatt var interessert. I Stokmarknes fikk jeg samme kveld telegrafert til NTK og telefonert heim.

Familien hentet valpen på Stavanger Lufthavn, lørdag morgen 18. august.

Dessverre fikk jeg kort tid senere brev heimefra om at valpen hadde spolorm og hakeorm. På grunn av hakeormens harde angrep måtte jeg være forberedt på at valpen meget sannsynlig ville dø i nærmeste fre­ mtid. Dyktig veterinær­ og familieinnsats, samt grun­ net en livssterk hundevalp og hunderase gjorde at det hele gikk bra. Veterinæren uttalte et par år senere at «bare grønlandshunder kunne overleve noe sånt».

Selv kom jeg heim til gårdsbruket etter 17,5 måneders militærtjeneste, den 20. september.

Trekkhundklubbens Kazan var henholdsvis ken­ nelnavn og gitt navn av meg. Født 4. juli samme år.

Kazans foreldre var Gry og norsk utstillingschampion Brumle.

Mine interesser til hundesport var tilknyttet mange aktiviteter. Hundekjøring, kløving med hund og lydighet­ sopplæring. Videre også spor­ og feltsøk, samt utstilling.

Lydighetsopplæringen var basert på lekbetont, på humant samarbeid. Ønsket mitt var en glad og lydig hund.

Allerede kort tid etter at Kazan var ankommet vår gård viste han tidlig tegn på å være en relativt tøff valp. Han viste flere tegn på det. Maten skulle blant annet ikke røres etter at han hadde fått mat­skåla på plass. Etter min heimkomst aksepterte jeg til en Polarposten | Nr. 3-2019 | 41

«Mine personlige løpeferdigheter var brukbare.

Derimot; mine skiferdigheter var selv til rogalending å være heller lite å skryte av. Likevel, jeg meldte oss på til Seppalaløpet som gikk i mars 1969.»

viss grad at han stod på sitt overfor andre personer. Han godtok straks meg som lagleder.

Til underretning; alle grønlandshunder jeg senere har sett og gjerne blitt kjent med har vist et utmerket temperament.

I august 1963 arrangerte NKK den første internasjonale utstill­ ing i Stavanger. Unghunden Kazan endte opp med å bli vakreste hund i gruppen spisshunder. Påfølgende år, i Tønsberg, ble han nummer 4 i gruppen med sertifikat og cacib. Der deltok så vidt jeg minnes mer enn 10 grønlands­hunder. (Cacib ’et ble riktig­ nok ikke godkjent grunnet enkelte ukjente, nære forfedre).

På Fanafjellet i Bergen deltok vi i oktober 1967 under Vestlandsmesterskapet i diverse bruksøvelser. Disse øvelser da med hovedvekt på spor, felt­søk og lydighet. Kazan deltok sammen med en dobermann og flere schæferhunder i klasse B. Her oppnådde vi å bli nummer 4. For å ha nevnt det: Bergens Tidende, med bilde av oss, skrev mer om grønlandshunden enn endog om de mange langt dyktigere klasse A­hundene.

Sistnevnte hunder konkurrerte i spor, felt, rundering og sammen­ lagt.

Mine personlige løpeferdigheter var brukbare. Derimot; mine skiferdigheter var selv til rogalending å være heller lite å skryte av. Likevel, jeg meldte oss på til Seppalaløpet som gikk i mars 1969. Heimetrening med hund og pulk i nordisk stil hadde jeg jo litt erfaring med.

Distansen utfra Skytterkollen var 25 km lørdag. Fra overnattingsplassen, Stormyra i Krokskogen, gikk vi 60 km søndag. Samlet trekkvekt var minimum 30 kg.

Mine forberedelser til løpet lar jeg stort sett ligge. Disse var beklagelig nok langt under «vett og forstand». Ellers fulgte jeg alle regler med telt, sovepose og øvrig obligatorisk utstyr.

Klær, mat, drikke og søvn er altså det jeg her ikke ønsker å skrive om. Det var blant annet drepende kaldt. Ved Løvlia matstasjon, andre dag, fikk vi rikelig med drikke. Da var den 42 | Polarposten | Nr. 3-2019

tøffe Smeddalen unnagjort. Av samlet 37 hundespann hadde vi «hele» to hundespann bak oss. To trespann med grønlands­ hunder. I mål ble vi møtt av trivelige rop: «Heia Sandnes». Flotte premier som diplomer, minnetallerken og bronsemerket.

Lydighet med hund hadde den gang den engelske ordlyden «obedience». I 1965, klasse 1, oppnådde vi i Stavanger å til­ fredsstille kravet til sølvmerket. Året 1966 var vi, i august, på plass på Nesttun Travbane i Bergen. Igjen deltok vi i klasse 1.

Kravet for førstepremie og opprykk til høyere klasse var minst 206 poeng av 220 oppnåelige. Her oppnådde vi 219 poeng og ble beste ekvipasje. Arendal­utstillingen, 1967, gav oss 1. premie i klasse 2 med gullmerket. I 1968 fikk vi, etter gjennomført klasse 3­program, tildelt det den gang edleste merket, gull med emalje. Bestått alle øvelser, men ingen høy poengsum. Her bare må jeg nevne at Kazan ble omtalt og avbildet i VG 31. januar 1967 utfra sine lydighets resultat.

Selvsagt kunne jeg nok ha ønsket å fortelle mer om hundens væremåte. Både bra og mindre bra hendelser samt til dels artige påfunn. Mye basert på hans særegne temperament.

Jeg får la det ligge.

Om dette skulle bli funnet verdig til å medtas i klubbens blad må jeg få legge til noe: Jeg ber nemlig her leserne om forståelse for alt skrytet. Når vi oppnår en viss alder så blir gjerne skryt av hunder og en selv det som lever lengst. I hvert fall hos enkelte av oss. (Alt var jo langt fra skrytverdig, heller). På et vis synes jeg fra min «mimrende ståplass» at dette gjerne kunne deles med dere. Ja, enda mens min hukommelse fungerer sånn noenlunde.

Jeg lergger ved to bilder av ham. Bildet med Kazan og sauen «Billy» viser ingen lyd. Takk. Billy var en tillitsfull og snill sau.

Grønlandshundens ønske om å drepe henne kommer ikke frem.

Jeg nektet ham selvsagt å innfri det ønsket. Ønsker dere alle, med og uten polarhunder, lykke til fremover.

Julegavetips til hundeeiere Lurer du på hva du skal gi til hundeeieren til jul? Her får du et par tips som ikke koster skjorta.

TEKST John Petter Nordbø

FOTO Petter Wiik

Det er ikke alltid enkelt å vite hva man skal gi bort til venner og familie til jul.

De fleste har alt vi trenger fra før, og det er neppe annerledes for oss hundeiere.

Løsningen er å gi bort en opplevelse i stedet! Tipset er like enkelt som det er lurt, og det er både billig og bra for miljøet. Opplevelser gir minner for livet, og tar ikke opp plass i skap og bod.

Hvis gavemottakeren er hundeeier, er det et godt tips å gi noe som du vet hunden kan være med på. Kjøp noen fine kort,

og lag gavekort på opplevelser. Her er det bare fantasien som setter grenser, men gode tips er utemiddag, kveldsbål i skogen med god drikke, «klippekort» på toppturer i hverdagen (her kan gave­ mottakeren velge å løse inn denne når som helst, og du forplikter deg til å bli med på tur) eller en fullblods, helgetur i telt eller hytte. Kanskje har hunde­ eieren snakket om å være med på en konkurranse sammen med hunden?

Deltakelse i Rørosløpet eller Vog Dog Run er passer utmerket som julegaver.

Hvis hundeeieren er i samme husstand som deg, er det enkelt å glede ved­ kommende. Enhver samojedeier blir superglad for et klippekort på en halv­ times børsting av hunden, mens absolutt alle hundeeiere blir garantert fra seg av glede for et klippekort på morgen­ og kveldslufteturer.

Lykke til med gavene!

Polarposten | Nr. 3-2019 | 43

Returadresse: Norsk Polarhundklubb v/Marius Foldøy Risabergvegen 86 4056 Tananger

450 kr En bok for alle polarhundentusiaster!

Eivind Mjærum og Ole Johan Sætre øser av all sin erfaring og kunnskap i denne praktboken om samojedhunden.

Boken kan bestilles på leder@polarhund.no