Da hunde-Norge sto stille Hva skjedde egentlig?

Da hunde-Norge STO STILLE

Bakterien Providencia alcalifaciens sørget muligens for at halve hunde-Norge sto stille fra starten av september til midten av oktober. Midt i stormen av frykt, konspirasjonsteorier og spekulasjoner på sosiale medier sto veterinærer og forskere ved Veterinærinstituttet, NMBU, Mattilsynet og Norsk Kennel Klubb (NKK). Hva skjedde egentlig?

TEKST & FOTO Tone-Lise Vilje

4. september kom det varsel på Veterinærinstituttets nettsider om at flere hunder på Østlandet var døde av kraftig og blodig diaré. Sykdomsforløpet var kort og voldsomt og det var ikke noe enkelt svar på hva som var årsaken.

Kort tid etter, eksploderte det på sosiale medier. Plutselig var alle hundefolk i Norge blitt både forskere og veterinærer og det ble spredt frykt og usannheter over en lav sko. Dette førte naturlig nok til ytterligere press på de som forsøkte å finne årsakene. Nå måtte de både finne årsak, bedrive opplysning og advare mot alle teoriene som ble fremlagt på meldinger, Facebook, i forum og på nettsteder. NKK og Mattilsynet tok på seg informasjonsoppgaven og oppdaterte jevnlig både egne nettsider, egne sider på sosiale medier, i tillegg til å delta på pressekonferanser og intervjuer på TV.

Teoriene som kom fra ulikt, ikke offisielt, hold var mange og ble egentlig stadig mer farout etter hvert som tiden gitt. Problemet var nemlig at siden Veterinærinstituttet ikke kunne avkrefte at sykdommen IKKE var smittsom (luft eller dråpe), så måtte Mattilsynet gå ut med generelle råd til hundefolk for å være føre var. Dette førte så til at NKK anbefalte alle sine medlemsklubber å avlyse alle arrangementer på ubestemt tid. Etter hvert ble også norske hunder nektet adgang til arrangementer i alle nordiske land, samt enkelte andre europeiske land. Det ble totalt kaos og bråk om tilbakebetaling av påmeldingsavgifter og det hele toppet seg da NKK avlyste den internasjonale utstillingen i Orre.

Hvilke teorier var det som dukket opp? Enkelte fôrprodusenter fikk massive drittpakker, på tross av at alle offentlige instanser opplyste om at det ikke var funnet spesifikke fôrtyper hos de syke eller døde hundene og at det ikke var noe som tydet på at dette kom fra fôr eller godbiter. At slike rykter kan være helt ødeleggende for en produsent, virket det ikke som noen tenkte på før de heiv seg på for å dele innlegg. Spekulasjoner om at det var smitte fra importerte gatehunder, at noen hadde lagt ut gift for å ta livet av hundene (på tross av at dødsfallene nå var observert over hele Norge og at det da må ha vært en skikkelig aktiv forgifter ute og gikk), vann fra myrer og

MASSIV MEDIEOPPMERKSOMHET: Faksimiler fra noen av de mange hundre avisartiklene som ble skrevet om hundesykdommen i høst. sølepytter, luftforurensing og til slutt toppet det seg med en teori om at det var de nye strømmålerne og/eller 5Gnettet som hadde skylden.

Hele tiden mens teoriene ble villere og villere, holdt de offentlige instansene seg til saklig og mye informasjon. NKK får stort sett bare kjeft. Mye av kjeften er sikkert berettiget, men i denne saken sto de fjellstøtt, hold hodet kaldt og tok veloverveide beslutninger basert på informasjonen de fikk fra forskerne. Og forskerne på sin side kom stadig med flere utelukkelser. De utelukket Parvo, fôr, en rekke andre virus og bakterier. Så – 27. september kom beskjeden om at Mattilsynet opphevet rådet om å holde seg unna andre hunder, da det med stor sannsynlighet kunne utelukkes at sykdommen var smittsom. Dermed ble alle arrangementer åpne igjen og etter imponerende kort tid hadde de fleste glemt at det i det hele tatt hadde vært en sykdom som hadde lammet alle hundeaktiviteter og skapt ny rekord i konspirasjonsteorier.

Hva nå? Er vi trygge igjen? Det siste fra Veterinærinstituttet og NMBU er: Veterinærinstituttet og Mattilsynet regner sykdomsutbruddet hos hund for å være over, men har ikke endelig konkludert med en årsak til utbruddet. Funnet av bakterien Providencia alcalifaciens hos så mange syke hunder er påfallende, men det gjenstår en del arbeid for å dokumentere om denne bakterien kan ha ført til sykdom slik det ble observert i utbruddet. Ut fra den informasjonen vi har nå, er det ikke sikkert at en felles smittekilde vil kunne bli identifisert.

Et slikt sykdomsutbrudd er naturlig nok svært alvorlig og særlig for de som opplevde å miste hunden sin. Det satte en stopper for all trening, sosialisering og miljøtrening og alle hundeaktiviteter som mange av oss liker å delta på. Det er mer enn alvorlig nok i seg selv, om ikke det skal bidras til frykt og rykter og spekulasjoner gjennom å totalt ignorere alt som heter kildekritikk. Noe å huske på til en annen gang – ikke alt man leser på Facebook er sant. Det er lov, og viktig å være kritisk, både til alt man leser, men enda mer til alt man deler.