Her er ekspertens skredtips til hundeeiere Øyvinds beste tips til tryggere veivalg i fjellet

Her er ekspertens skredtips til hundeeiere

Øyvind Salvesen er tindevegleder og skredobservatør. Samojeden Suunto er alltid med på de mange observasjonsturene til fjells i Rogaland. Her er Øyvinds beste tips til tryggere veivalg i fjellet for hundeeiere.

TEKST John Petter Nordbø FOTO Øyvind Salvesen

FJERNUTLØST SKRED: Suunto utforsker et fjernutløst skred. Ved stor skredfare kan en løs hund potensielt være livsfarlig for både fir og tobeinte. Da er det lurt å ha bikkja i bånd.

Salvesen bor i Sandnes, og har de lokale fjellene i Rogaland som sitt distrikt. Han er utdannet tindevegleder, som vil si at han er fjellfører av yrke. For å komme hit har han gått gjennom en omfattende utdanning i regi av Norske Tindevegledere (Nortind), innenfor klatring, bratt skikjøring og breføring.

En vanlig arbeidsdag for Øyvind kan være å fjerne gamle bolter i en fjellvegg, lede turgrupper eller holde klatrekurs. På vinteren er han skredobservatør i de lokale fjellene, og er med på å sikre fjellvandrere et oppdatert og pålitelig skredvarsel. I tillegg er han polarhundeier.

– Først, og (nesten) viktigst av alt: Hvilken hund har du, og hvilken oppdretter kommer han/hun fra? – Hunden min er den snart to og et halvt år gamle samojeden Suunto (Ursa Ravn). Han kommer fra oppdretteren Snødehulen i Stavanger som vi også har ham på sameie med.

– Hvor lenge har du hatt hund, og hvorfor valgte du rasen? – Bortsett fra tidligere familiehunder er Suunto er min/vår første egne hund. Vi valgte rasen fordi vi ønsket oss en robust hund til bruk på tur året rundt, på jobb og privat, men som også er mild og tålmodig nok til familieliv og småunger. Samboeren min er lærer på idrettslinje på en videregående skole og har ofte Suunto med på turer i skolesammenheng, til stor begeistring blant elevene.

– Kan du fortelle hva du gjør på oppdrag for snøskredvarslingen på Varsom.no, og hva Regobs er? – Jeg er Tindevegleder av yrke og vinterstid arbeider jeg blant annet som observatør for snøskredvarslingen Varsom. Dette innebærer å gjøre observasjoner av snødekket og skredsituasjonen til fjells i en region i SørvestNorge ved navn Heiane. Observasjonene mine legger jeg inn via en app som heter Regobs. Denne er også åpen for allmenheten og er et kjempegodt verktøy for turplanlegging, orientering underveis og for å dele informasjon med andre om den nåværende skredsituasjonen slik at skredvarselet kan bli så presist som mulig.

– Hvor ofte er du ute for å gjøre registreringer? – Jeg går observasjonsturer to ganger i uka, fra desember til og med mai.

– Tar du med hunden ut på disse oppdragene? – Suunto er stort sett alltid med på disse turene. Det er hyggelig med selskap, godt med hjelp i motbakkene og ikke minst

fantastisk å se ham i sitt rette element jevnlig. Han er også flink til å roe helt ned når jeg graver snøprofiler, noe det blir en hel del av.

– Hva tenker du om å ta med hund inn i et skredfarlig område? Er det noen forholdsregler som er lure å ta? – På generelt grunnlag vil jeg anbefale alle som ferdes i potensielt skredfarlige områder å tilegne seg kunnskap om snøskred gjennom for eksempel et skredkurs, for å unngå å utsette seg selv og hunden for unødvendig risiko. Mitt viktigste råd er å VELGE TUR ETTER DE RÅDENDE FORHOLDENE OG DIN EVNE TIL Å VURDERE DEM. Når det er sagt er det ikke alltid vi kan kontrollere hva hundene våre gjør dersom de er løse. I løpet av min tid med Suunto har jeg ved et par anledninger erfart hva dette innebærer og hvilke forhåndsregler det kan være lurt å ta. Først og fremst ligger det mye sikkerhet i å ha gode rutiner for innkalling. Dette skal ikke jeg skryte på meg i særlig stor grad, men noen vellykkede innkallinger forekommer da. Innkalling ved bruk av fløyte eller annen lyd som bærer langt dersom det blåser mye vil være en klar fordel til fjells. På denne måten kan man kalle til seg hunden om man ser at de er i ferd med å kave seg opp i brattheng, ut på skavler eller inn i annet potensielt ugunstig terreng. Om man vurderer det dithen at spillerommet hva gjelder skredfare eller terreng er for snevert, er det bånd som gjelder. Eller kanskje helst velge en mer konservativ tur den dagen, forklarer Salvesen.

Tindeveglederen har selv hatt opplevelser som har satt en støkk i ham, og som har gitt verdifull læring.

– For en ung samojed kan nysgjerrighet og pågangsmot noen ganger trumfe alt annet, slik som da jeg under en privattur på indre Østlandet under svært skredfarlige forhold, fjernutløste et skred langt unna der jeg befant meg, hvorpå Suunto fant det for godt å jage snømassene nedover fjellsiden. Jeg slapp heldigvis fra det med skrekken, men dette er kanskje et eksempel på dager da det er best å holde hunden i bånd om man ikke har stålkontroll på innkallingen, sier Salvesen.