Polarposten 1-2021

POLARPOSTEN 01 2 021 Veien til Synnfjell Rundt ...

Protokoll fra årsmøtet

Temakvelder

Hundegalskap,

eller å fly med hund til Svalbard Medlemsblad for Norsk Polarhundklubb

Forsidebildet

foto av Tone-Lise Vilje

Layout

Elisabeth Høisveen

Redaktør

Tone-Lise Vilje

Neste utgave

15. august

Materiell frist

15. juli

Alt stoff skal leveres til p-posten@polarhund.no

Vil du annonsere i Polarposten?

Les mer på våre nettsider: www.polarhund.no/om-oss/polarposten

REDAKTØREN

Fra fokus på ­aktiviteter til fokus på ­raseforvaltning Covid19 har satt de fleste aktiviteter på vent for oss som for alle andre. Imidlertid har vi fått brukt tiden uten samlinger godt, i samarbeid med avlsråd og andre entusiastiske tillitsvalgte og medlemmer.

Workshoper om kunnskapsdeling, spørre­undersøkelse om anbefalte valpepriser, utarbeidelse av temakvelder og et godt gjennomført årsmøte med gode diskusjoner er noe av det vi har drevet i klubben de siste månedene.

I mange år har vi hatt fokus på aktiviteter, kløvmerker og turer. Det skal vi fortsette med. Det er på slike samlende aktiviteter at vi får diskutert, utvekslet erfaringer, delt kunnskap og ikke minst – knyttet nettverk og gode vennskap med andre medlemmer og rekruttere tillitsvalgte.

Polarposten er Norsk Polarhundklubbs medlemsblad og kommer ut tre ganger i året.

Alle klubbens medlemmer kan sende inn stoff til oss. Enten det er reportasje fra turer, trenings­tips, bilder, interessante observa­ sjoner eller meninger. Det viktigste er at ­stoffet har relevans til polarhundeiere på ett eller annet nivå. Ellers tar vi gjerne i mot ting som får leserne til å trekke litt på smilebåndet.

Innlegg og artikler som trykkes i Polarposten uttrykker ikke ­nødvendigvis redaksjons­ komiteens eller styrets syn.

Redaksjonen ønsker å publisere interessante fagartikler også fra skribenter som ikke er medlemmer av klubben, dersom artiklene har relevans for medlemmer.

02 | Polarposten | Nr. 1-2021

Det er imidlertid viktig å huske på at Norsk ­Polarhundklubb er raseklubben for fire polare raser og vårt hovedmandat er å drive aktiv raseforvaltning.

Det kommer til å ta mer plass i det neste året. Hva er etisk avl? Hva gjør vi for å hindre at rasene våre blir så ­populære at det å avle på dem går ut over de opprinnelige egenskapene disse rasene skal ha? Våre raser er polare brukshunder. De er først og fremst hunderaser som er ment for aktivt friluftsliv hele året. De bærer kløv, trekker slede og vogn, jobber foran sykkel, ski og pulk. De er ikke sedate raser med moderat behov for fysisk aktivitet. Det betyr at de ikke er rasene for alle. Men for de rasene passer for og som kan gi dem livet de fortjener er de verdens beste raser!

Avl, oppdrett, hundehold, treningsmetoder og bruk skaper alltid diskusjoner. Det er mange meninger, mye følelser og mange har investert mye i sitt oppdrett og sine hunder. Vi som klubb har ansvar for å spre faktabasert kunnskap, bidra i diskusjoner i åpne forum på en saklig og forsvarlig måte og vi skal oppfordre til fokus på sak og ikke person. Det tror vi vil skape et godt debattklima der alle kan bidra, alle

kan lære og at det er takhøyde for å ytre seg. Vi trenger ikke å være enige.

Men vi trenger å snakke sammen på en rasjonell og fornuftig måte. Rasene våre fortjener det.

Når samlingene og aktivitetene nå åpner igjen, vil vi bruke dem for alt de er verdt for å prate om hund! Legge

til rette for foredrag, samtaler og ­dialog rundt hva som er godt oppdrett av polare brukshunder både nå og i fremtiden. Vi kan oppfordre valpe­ kjøpere til å gjøre jobben sin, men det er tross alt oppdretterne som velger avlsdyr, valpekjøpere og som står for mye av kunnskapsdelingen til nye rase­ entusiaster. Da er det viktig at vi tør å ta

diskusjoner. Alle som driver med avl og oppdrett og hund for den sakens skyld må tåle å få spørsmål, tåle konstruktive tilbakemeldinger. Det gjør oss faktisk bare bedre. Jeg gleder meg til et år der jeg helt sikkert kommer til å lære masse. Det er stas.

Vi sees!

Polarposten | Nr. 1-2021 | 03

04 | Polarposten | Nr. 1-2021

INNHOLD

02 06 12 12 12 16 18 18 19 19 20 21 24

Redaktøren Fra fokus på ­aktiviteter til fokus på ­raseforvaltning Hundegalskap, eller å fly med hund til Svalbard Kommunikasjon og informasjonsflyt Vi har gjennomført fire workshoper Høstsamling – er det mulig?

Fra fokus på ­aktiviteter til fokus på ­raseforvaltning Protokoll fra årsmøtet 2021 Her kan du lese hele protokollen fra årsmøtet Temakvelder Fra fokus på ­aktiviteter til fokus på ­raseforvaltning Avlsrådet for Samojed Info Hofteledds­dysplasi hos hund Info Å leve med en hund med LTV Info Overgangsvirvel (LTV) Oppfordring Avlsrådet for Grønlandshund Info Anbefalt valpepris Justering av NPs ­anbefalte valpepriser Veien til Synnfjell Rundt ... ... den er ikke rett og enkel.

Polarposten | Nr. 1-2021 | 05

06 | Polarposten | Nr. 1-2021

HUNDEGALSKAP, eller å fly med hund til Svalbard TEKST Gisle Uren, Røros FOTO Gisle Uren og Jens Otto Nørbech-Eidem

Jeg sitter i ved gaten og kikker ned på to ensomme hunde­kasser som står ved siden av flyet. Rullbåndet som frakter bagasjen opp til lasteluken er dratt litt unna flykroppen. All annen bagasje er lastet om bord, bare ­hundene mangler. Jeg kjenner pulsen stiger. Er det noe galt? Får ikke ­hundene være med likevel? Her har vi planlagt og strevd i lange tider med å få logistikk-kabalen til å gå opp, og så skal det stoppe før vi i det hele tatt har fått begynne på reisen?

Men nei, alt ordner seg heldigvis. Rullebåndet blir kjørt tilbake, vinkelen justert så stigningen er litt mindre bratt og hunde­kassene omsider kjørt opp og inn lasteluken. Så får vi passasjerer gå om bord og finne plassene våre.

Flyvertinnen begynner sikkerhetsinstruksjonen i midtgangen. Noen følger med, andre ikke. Dette er jo noe vi har hørt mange ganger før. Men akkurat i det hun er i ferd med å fortelle om oksygenmaskene «i panelet over deg» blir hun plutselig akkompagnert av et langtrukket sorgfullt ul fra laste­ rommet. Så blir det stille noen sekunder før det kommer enda ett. Og så et tredje og et fjerde. Nå følger plutselig alle med.

Polarposten | Nr. 1-2021 | 07

Dette er flaut! Aldri hadde jeg trodd at det var så lydt mellom lasterommet og kabinen på et fly at hundene ville høres gjennom gulvet. Jeg kjenner at jeg er varm i kinnene og klam på ryggen. Jeg trøster meg med at ingen andre om bord i flyet vet at det er jeg som har med ­hunder. Men flyvertinnen vet, for hun kommer bort til meg etter ­demonstrasjonen og sier, – Dette er helt vanlig på flyet til Svalbard, og det er ofte mye mer bråk enn dette.

Heldigvis blir det stille fra lasterommet og forblir stille helt til motorene på flyet starter. Etter det er det ikke mer hunde­ lyd å høre, enten er de stille eller så er de bare overdøvet av motorene, effekten er uansett den samme. Å ta med seg én hund til Svalbard er en ganske krevende øvelse, å ta med seg åtte hunder til Svalbard er et logistisk mareritt!

Nesten to år før jeg og hundene gikk om bord i flyet begynte puslespillet. Frakt av utstyr, proviant og slede var forholdsvis greit å få til. Alt ble pakket på pall og sendt som gods til Svalbard. Hundene skulle fraktes som innsjekket spesial­ bagasje på våre billetter. Utfordringen er selvfølgelig at du ikke får bestilt plass til hunden samtidig som du bestiller din egen billett på sas.no, og du får heller ikke sjekket om det faktisk er plass til hundene på det flyet du ønsker å reise med. Neida, du må ringe kundeservice i etterkant av billettbestillingen for å booke inn hundene.

Om det viser seg å ikke være plass til hunder på akkurat det flyet eller om noen andre reisende har varslet om allergi, må du kansellere og bestille ny billett på et annet fly. Ny billett må også bestilles på nett, det kan ikke kundeservice hjelpe deg med. Og så må du ringe inne på nytt etterpå.

Jens tok heldigvis ansvar for billett­ bestillingene, noe jeg er veldig takk­ 08 | Polarposten | Nr. 1-2021

nemlig for. En ting er at han endte opp med å rive seg i håret flere ganger, selv har jeg blitt litt tynnere i håret med årene og da var det jo greit at det var lokkene til Jens det gikk ut over. Verre var kanskje alle timene han endte opp med å vente i kø på kundeservice for å få dette til.

Siden hundene er mine og Jens tok styret med flybilletter ble det min oppgave å ha hundene reiseklare i god tid før avreise­ dato. Dette høres jo egentlig greit ut, men det er noen irrganger å gå her også. Det er nemlig en hel del krav som hundene skal fylle før man få lov til å ta dem med til Svalbard.

Aller verst er vel at takket være korona­ utbruddet måtte turen som skulle gått i fjor utsettes og alle flybilletter kanselleres. I år så det derimot litt lysere ut og vi satte hjulene i gang for å komme oss opp til Svalbard og ut på tur. Jens fikk gleden av nok en runde med å bestille flybilletter og vente i telefonkø hos ­kundeservice.

Kort fortalt skal hundene være chippet, ha hundepass, være rabiesvaksinerte, tatt blodprøve for å sjekke antistoffer mot rabies, være vaksinert mot valpesyke og være ektoparasittbehandlet før opp­ reise. Alt er det tidsfrister på, enten det gjelder senest før avreise eller tidligst før avreise. Det er viktig å være nøye med tidsfrister. Tre uker er 21 dager, det er ikke 20 og det er heller ikke 22.

Og på toppen av det hele har SAS en regel som tillater maks to hunder pr fly. Åtte hunder vil si fire ulike flygninger. Med to reisende blir det da to turer opp og en tur ned igjen på hver av oss. Det er egentlig et under at Jens i det hele tatt har hår igjen.

Mattilsynet har heldigvis et ­oversiktlig regelverk som man støtter seg på.

Jeg har heldigvis også en hjelpsom og ­fleksibel veterinær som ikke var firkantet på verken åpningstider eller betalings­ frister. Akkurat det siste er greit for det

går med noen tusenlapper pr hund for å få dem reiseklare. Og tidsfristene passer selvfølgelig aldri med utbetaling av lønn.

Takket være korona hadde jeg selv­ følgelig også gleden av å gjøre alt dette to år på rad. Med unntak av blodprøven, for den måtte kun tas første året. Om en klarte å revaksinere dem mot rabies innen 365 dager da, ikke 366...

Når alt det formelle med hundene er i orden, men senest fire uker før avreise, må en søke mattilsynet om tillatelse til å føre hundene til Svalbard. Her er det heldigvis et eget søknadsskjema som benyttes. Utfordringen er at det kun er plass til fem hunder på skjemaet.

Dette fordi det finnes noen regler om ikke-kommersiell transport av hund over landegrensene som sier noe om at én eier maksimalt kan føre med seg fem hunder. Hmm, hva gjør vi nå!

Jeg tenkte pokker heller, fylte ut to skjema for å få plass til alle hundene og sendte Polarposten | Nr. 1-2021 | 09

av gårde til mattilsynet. Dette gikk jo selv­følgelig ikke gjennom sånn helt uten videre. Litt over en uke før avreise­dato fikk jeg telefon fra mattilsynet i Tromsø. Det er der søknadene om hund til Svalbard behandles. Heldigvis skulle det vise seg.

– Du skal føre hund til Svalbard, spurte damen fra mattilsynet?

– Ja, det skal jeg.

– Men du søker om å føre åtte hunder til Svalbard?

– Ja, du skjønner vi skal på tur med hundespann og slede i fire uker og…, svarte jeg og ga henne en detaljert, men kortfattet innføring i turplanene.

– Mhm, men du søker om åtte hunder og reglene sier maks fem.

– Jaaa, men det er jo snakk om fire ulike flygninger, sånn juridisk sett, sa jeg litt halvspakt.

– Og det er jo snakk om ett og samme hundespann som alle sammen skal ­tilbake til fastlandet etter turen. Ingen skal selges eller gis bort, føyde jeg raskt til – Det fungerer dessverre ikke sånn, sa hun. – Det er jo snakk om en og samme søknad uansett antall flygninger. Det eneste smutthullet som finnes for større antall hunder er for hundespann som skal være med i løp i utlandet.

Dette var mattilsynet i Tromsø, jeg er langt fra sikker på om jeg hadde ­truffet på en like løsningsorientert person lengre sør i landet. Det er lov å ha flaks av og til.

En drøy uke og en koronatest senere satt jeg og de to første hundene på flyet.

Koronatesten var fordi Svalbard krevde negativ hurtigtest, fit to fly attest, av alle reisende tatt innen 24 timer før avreise. Og nok en gang, ikke 25 timer før avreise…

Tre dager, tre koronatester og tre flyg­ ninger senere var vi alle kommet oss opp til Svalbard og satt trygt plassert hos Gaute Hermansen i Bolterdalen, et stykke utenfor Longyearbyen.

Akkurat dette siste, Gaute i Bolterdalen, var en viktig faktor for at dagene før og etter selve turen gikk smertefritt. ­Svalbard har nemlig en del strenge bestemmelser i forhold til hold av hund som berører både fastboende og til­ reisende. Det står blant annet tydelig at; Overføring for oppstalling på kjetting tillates ikke. Hunden skal være oppstallet i familiebolig eller stå i hundegård.

Det er nok flere årsaker til akkurat dette, men jeg ser for meg at de kanskje to ­viktigste årsakene er at hunder ikke så lett skal komme seg løs og jage reinsdyr eller annet dyreliv, og at hundene skal være beskyttet mot nærgående isbjørn som fra tid til annen reker gjennom Longyearbyen.

– Kan vi kalle det et turløp, foreslo jeg?

Det gikk dessverre ikke det heller. Jeg måtte kunne fremvise påmeldingspapirer og sånn for å kunne få det godkjent.

– Kan jeg sende en søknad pr. flygning da?

– Det blir jo for dumt om du må, sa hun etter å ha tenkt litt på det, her må vi rett og slett gjøre et unntak fra reglene. Jeg skriver at søknaden er godkjent jeg. God tur!

10 | Polarposten | Nr. 1-2021

I motsetning til han tullingen i ­Canada som hadde et stort antall hunder stående permanent oppstallet på kjetting midt i bjørnetrekket, for å tjene penger på at turister skulle få tatt bilder av hunder og bjørner som samhandlet med hverandre, så har Sysselmannen på Svalbard skjønt det. Hunder på 30–40 kg som er oppstallet på kjetting uten mulighet til å trekke seg unna, synes ikke det er kos eller stas å bli tatt på fanget og gitt en klem av isbjørn på 400 kg. Det er bare ikke sånn det funker.

De aller fleste hundene på Svalbard bor i byhundegården like i utkanten av sentrum. Et stusselig hundehold etter mitt skjønn, for eierne bor jo i leiligheter og hus langt unna hundegården og kan verken se eller høre hva som foregår der. Gaute har derimot et hundehold etter mitt hjerte, han har kjempet mot byråkratiet og fått bosette seg i ­Bolterdalen med stor hundegård og røkterbolig. Han fikk ikke bygge enebolig for fast bosetning må vite, men siden hundene trenger tilsyn var røkterbolig påkrevd og den skulle være helårs­ bebodd av røkter. Resultatet er uansett at gaute har fått seg en stor fin hunde­ gård og en fin røkterbolig der han både ser og hører hva som skjer blant hundene sine.

Gaute er en hjelpsom mann og tilbød oss plass til både hunder, utstyr og oss selv i dagene før og etter turen vår. Takket være koronapandemien hadde Gaute også den tvilsomme gleden av å oppbevare alt utstyr, hundemat og proviant et helt år ekstra for oss. En hjelp vi vanskelig kunne klart oss uten.

Nå var vi altså på plass og kunne gjøre de siste forberedelser til avreise to dager etter.

Fabrikkutsalg

Gaute Fabrikkutsalg Stort utvalg av krydder og tilsetninger.

Stor bredde av dessert-varianter og produkter for:

NETTBUTIKK:

www.gaute.no Gaute Fabrikkutsalg AS, Ivar Lykkesvei 10, 7075 Tiller Revi sentret- 2 etasjen over jula

Åpningstider: man-fre 10.00-20.00 lørdager 10.00-18.00

KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSFLYT

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTET 2021

Vi har gjennomført fire workshoper med bredt sammensatt gruppe deltakere som har hatt hovedtema ­kommunikasjon og informasjonsdeling. Klubben ser et tydelig behov for ­informasjon om avl, oppdrett, etikk, raseforvaltning, bruk av polare brukshunder, etisk hundehold, regleverk etc.

Her kan du lese hele protokollen fra årsmøtet vårt 2021.

Workshopene har kommet frem til en rekke tiltak som ­iverksettes fortløpende for å bedre informasjonsflyten.

Foretrukne kanaler er hjemmeside og egne sosiale medie­ kanaler. Det er laget retningslinjer for hvem som uttaler seg på klubbens vegne innenfor ulike temaer og om hvordan vi snakker sammen både internt i klubben og ut til medlemmer og omverden generelt. Klubben har ikke ressurser til å være til stede på alle grupper, sider og interessekanaler i sosiale medier og vi vil derfor konsentrere oss om egne kanaler både for å kommentere og for å spre informasjon.

Et av de viktigste verktøyene for spredning av ­informasjon er nettsidene våre. De er nå helt nye med masse nyttig ­informasjon. Vi vil oppdatere siden kontinuerlig og vil fylle på med stoff så ofte vi kan. Mange av artiklene vil bli delt på Facebook-siden vår, men vi anbefaler å følge med på siden med jevne mellomrom.

HØSTSAMLING – ER DET MULIG? Vi er fremtidsoptimister og klinker til med en utvidet ­høstsamling på Tyinholmen 29. september-3. oktober!

Her blir det kløvtester, turer, kjøring, skravling, foredrag og ­utstilling for alle de polare rasene! Vi lover topp stemning og en rekke ­historier nå som vi endelig kan treffes igjen (håper vi i alle fall).

Følg med på nettsidene våre og Facebook-siden for mer ­informasjon.

Foto: Ronny Bugtene 12 | Polarposten | Nr. 1-2021

Vi ønsker velkommen to nye vara­ medlemmer, Wiebke Höfers og ­Martine Elise Berg og takker av Viktoria ­Borgeteien Waagan.

Lovmalen vår vil bli oppdatert etter den er godkjent i NKK. Endringene i avlskrav på yakutian laika har allerede blitt sendt inn til NKK og vi venter tilbakemelding fra dem om kort tid. Da blir det kjent når avlskravene gjelder fra.

Referat

Dato: 01.05.2021

Møte: Årsmøte for Norsk Polarhundklubb 2021

1. 1205 Ønske velkommen og litt info Kamera skal være på under hele årsmøte Mikrofonene må være mutet (avslått) utenom når man har fått ordet Stemming foregår ved at man stemmer ved digital håndsopprekning. Ønsker man ordet skriver man navnet sitt i chat funksjonen 2. 10 fullmakter og 1 familimedlem på samme PC, de skal da stemme for 2. Alle med godkjent fullmakt rekker hånden opp for telling. De stemmer da først. Dette gjør det enkelt for tellekorpset og telle de doble stemmene. Deretter stemmer alle som ikke har fullmakt.

3. Vi må ta en stemmerunde nå for å telle totalt antall stemmer. Dvs Alle som har fullmakt rekker opp hånden nå.

Alle med fullmakt tar ned hendene og når ingen hender er oppe så rekker alle som ikke har fullmakt opp hendene.

Praktisk informasjon: -

Vi må derfor stemme i to runder slik at tellekorpset kan telle fullmakter i første runde og så andre stemmer i andre runde.

Prøverunde med stemming o Runde 1: 9 stykker som stemmer med fullmakt (18 stemmer) o Runde 2: 32 stemmer o Totalt: 50 stemmer

4. Godkjenne innkallingen, ingen foretar seg noe, har man innvendinger skriv navnet i chat funksjonen.

Godkjent.

5. Valg av ordstyrer, vi har ikke fått noen som har vært villige av de vi har spurt. Så hvis ikke noen har noen innvendinger så melder jeg meg selv.

Godkjenner Thomas Hjertenes som ordstyrer.

6. Referent Ida Skadberg har meldt seg, ingen foretar seg noe, har man innvendinger skriv navnet i chat funksjonen.

Godkjenner Ida Skadberg som referent.

7. Godkjenne dagsorden/sakslisten, ingen foretar seg noe, har man innvendinger skriv navnet i chat funksjonen.

Godkjent.

8. Tellekorps, Martine Berg og Marius Foldøy har meldt seg, ingen foretar seg noe, har man innvendinger skriv navnet i chat funksjonen.

Godkjenner Martine Berg og Marius Foldøy som tellekorps.

Polarposten | Nr. 1-2021 | 13

9. 2 representanter til å undertegne protokollen, Tone Lise Vilje og Kristin Lauritsen har meldt seg, ingen foretar seg noe, har man innvendinger skriv navnet i chat funksjonen.

-

Godkjenner Tone-Lise Vilje og Kristin Lauritzen som representanter til å undertegne protokoll.

Protokoll sendes til Gro Moe-Gumø så fort som mulig grunnet momskompensasjon

10. Årsberetningene, leser opp styret sin årsberetning, spør om jeg skal lese opp de andre også.

Lest.

11. Regnskap og budsjett, Gro tar oss gjennom det. Godkjenning av regnskap og budsjett, ingen foretar seg noe, har man innvendinger skriv navnet i chat funksjonen.

-

I 2020 ble det et årsresultat på 96000,Disse pengene skal brukes på arrangementer som kommer alle medlemmer til nytte Nå er samojedboken begynt å gå i pluss og alt vi selger av disse nå går i rent pluss Styret ønsker at det skal gå mer penger til lokalkontakter slik at man kan søke om midler om man ønsker å arrangere noe lokalt Det ble dedikert midler til ny hjemmeside og klubben ønsker innspill på denne Klubben ønsker i hovedsak å bruke pengene på arrangementer og økt kompetanse Kostnader må føres som en utgift det året det påløper

Ingen innvendinger på budsjett.

12. Innkomne saker a. Sak 1 Avlskrav på rasen Yakutian Laika. (lese opp forslag, begrunnelse og styrets innstilling) kommentarer, stemming Avstemming: Flertallet vedtar forslaget (42 stemmer for). b. Sak 2 Prissetting av raser (lese opp forslagsstillere, forslag, begrunnelse og styrets vurdering og anbefaling) kommentarer, stemming Avstemming: Forslaget ble ikke vedtatt (40 stemmer mot). c. Sak 3 Felles veiledende pris (lese opp forslagstillere, forslag, begrunnelse og styrets vurdering og anbefaling) kommentarer, stemming Avstemming: Forslaget ble ikke vedtatt (36 stemmer mot).

14 | Polarposten | Nr. 1-2021

d. Sak 4 Fjerne klubbens lov 3-4 pkt 8 underpunkt 3(lese opp forslag, begrunnelse, styrets vurdering og anbefaling) kommentarer stemming, dette forslaget krever 2/3 flertall Avstemming: Flertallet vedtar forslaget (44 stemmer for). e. Sak 5 Endring av lovmal (lese opp forslaget til tillegg, begrunnelse og anbefaling) kommentarer, stemming. Dette forslaget krever 2/3 flertall Avstemming: Flertallet vedtar forslaget (45 stemmer for).

13. Valg, det er ingen motkandidater til vervene så dermed utgår stemming over kandidater.

14. Avslutning og årsmøtet er herved avsluttet Det bemerkes at digitalt årsmøte er en god ide på langsikt slik at det gir mulighet for alle i klubben å delta. Da begrenses medlemsmassen ikke basert på geografi og demokratiet bevares i aller høyeste grad.

Det uttrykkes ved flere anledninger en økning i medlemsmøter og ikke bare årsmøter. Dette for å skape en arena hvor lengre og større saker som krever fordypning og diskusjon kan behandles på best mulig måte.

Oslo, 4. mai 2021

--------------------------------------------Kristin Lundin Lauritzen

-------------------------------------------Tone-Lise Vilje

Polarposten | Nr. 1-2021 | 15

Temakvelder Årsmøtet vårt ga tydelige ­signaler på flere møteplasser fremover der vi kan ­diskutere rasene, avl, ­oppdrett, etikk, ­hundehold etc.

Derfor lanserer vi nå ­temakvelder.

Disse vil bli avholdt digitalt på Teams. Vi har lagt opp til fire temakvelder i år med fokus på historikk og forståelse av hva slags raser vi faktisk forvalter, anatomi og viktigheten av ­konstruksjon på polare brukshunder, samt helse (HD og øyne nå i første omgang.

Til å innlede har vi fått med oss noen av Norges ­fremste eksperter på hvert sitt felt.

Eivind Mjærum er nestor i både klubben vår og i NKK, erfaren dommer og har skrevet bok om samojed­hunden. Har bred og god innsikt om rasenes historie.

Arne Foss er en av Norges mest respekterte ­dommere. Han har dømt alle polare raser på ­spesialutstilling en rekke ganger og dømmer I tillegg flere bruks­hundraser.

På HD håper vi å få tak i Astrid Indrebø, som har skrevet en rekke bøker om avl og oppdrett.

Ernst Otto Ropstad er en av Europas fremste på øyesykdommer på hund. Han er ansvarlig for opplæringen av norske øyelysere og har inngående kunnskap om øyesykdommer på polare raser.

TEMAKVELDER NP Opplegg Kanal: Teams Hyppighet: 1 kveld pr kvartal Varighet: 2 timer med pause etter 1 time Kveld 1: Historikk på rasene våre.

Hvor kommer de fra? Hva ble de brukt til?

Hva er forskjellene på dem og hvorfor?

45 min foredrag, 1 time diskusjon/­samtale Forslag innleder: Eivind Mjærum Kveld 2: Anatomi på brukshunder.

Hva er riktig konstruksjon på en polar brukshund og hvorfor? Hva trenger de av fysiske egenskaper for å fylle sine opprinnelige arbeidsoppgaver? Hva gir effektive bevegelser?

45 min foredrag, 1 time diskusjon/samtale Forslag innleder: Arne Foss Kveld 3: HD-blinde?

Hva er HD og hvorfor er vi så opptatte av det? Hva betyr de ulike gradene og hvilke konsekvenser får gradene for polare brukshunder?

45 min foredrag, 1 time diskusjon/samtale Forslag innleder: Kommer senere.

Kveld 4: Øyne som ser Øyesykdommer har blitt et problem på enkelte av de polare rasene. Hva betyr de ulike definisjonene, og hva er ­konsekvensen for rasene dersom øye­ sykdommene blir ytterligere utbredt?

45 min foredrag, 1 time diskusjon/samtale Forslag innleder: Ernst Otto Ropstad

16 | Polarposten | Nr. 1-2021

INFO FRA AVLSRÅDET FOR SAMOJED

SAMOJEDSAMLING Samlingen i år må dessverre avlyses pga. corona i likhet med så mye annet. Dette synes vi selvfølgelig er trist, men vi håper å se mange der neste år 25.-27. februar 2022, velkommen skal dere være!

HELSEINFORMASJON 2020 Som vanlig har avlsrådet laget ­statistikker for helse for siste år. Dette er lagt ut på hjemmesiden. I tillegg har vi skrevet mail til alle på oppdretterlista og sendt med gonioskopiresultater for 2020. Er det noen flere som ønsker seg denne er det bare å sende en mail til saraadet@polarhund.no Når det gjelder viktig detaljer rundt helse­statistikken vil vi nevne at det i 2020 var 29,5 % hunder med HD og snitt siste 5 år på 27,6 %. NKK anbefaler at vi bruker index på over 200 på en kombi­ nasjon så vi oppfordrer selvfølgelig også til dette. I 2020 hadde 3 kull lavere index enn dette og resten over. Informasjon om index er enkelt å finne i dogweb på hver enkelt hund.

Vi har ikke krav om AD-røntging på samojed. Det vi kan se så langt på de som likevel sjekker dette er at vi har få tilfeller. I 2020 ble 57 hunder røntget og bare 2 hadde anmerkning. Vi følger med på dette men kan foreløpig ikke se behov for å innføre dette som et krav.

Matadorgrensen på samojed ble i 2020 55,7. Vi anbefaler at ingen hunder har flere avkom enn dette. Snitt innavls% er 1,07 i 2020 og snittet 1,48 % de siste 13 åra så det er lavere enn det NKK anbefaler på en rase. Det er bra at mange individ brukes og at innavls% er lav for det genetiske mangfoldet.

18 | Polarposten | Nr. 1-2021

ØYNE Dette er et område med mye anmerkninger på samojed. Rundt 70 % av alle som tok gonioskopi i 2020 hadde anmerkning. Heldigvis var det færre med uttalt enn året før. Dette er jo ingen ­sykdom, men kan føre til glaucom så ­viktig at ikke hunder med uttalt dobles fordi hunder ikke sjekkes. Vi som klubb forlanger nå derfor at alle avlsdyr ­sjekkes. Mer om dette finner dere på hjemme­siden under avlsregler.

Det ble i begynnelsen av 2020 oppdaget en valp med PRA som var både blind og døv. Hun ble avlivet og obdusert og også gentestet for kjønnsbunden PRA som er den typen vi kjenner til på samojed, noe den var negativ for. Dette betyr at dette er en annen og hittil ukjent type PRA på samojed. Klubben har bidratt økonomisk for å finne ut av dette men undersøkelsene hittil kan ikke ­konkludere med annet enn at dette er en ny syk­ dom. Frode Lingaas jobber videre med sekvensering av blod, noe vi håper kan gi

HOFTELEDDS­DYSPLASI HOS HUND

Hofteleddsdysplasi (HD) hos hund er lidelse i hofteleddene. Lidelsen arter seg på den måten at hofteleddene blir grunne og mer åpne enn det vi finner hos normale dyr. Dette vil i praksis si at lårhodet og hofteskålene ikke passer fullkomment til hverandre, og dette vil kunne gi unormale slitasjeforhold i hofteleddet – noe som igjen kan føre til sekundærforandringer i form av f.eks. forkalkninger i leddet.

Avhengig av hvor uttalt lidelsen arter seg røntgenologisk hos den enkelte hund, gir man hunden en av følgende betegnelser for dens hofteledds­status: Fri for HD, svak HD, middels HD og sterk HD. De aller fleste hunder som har HD vil kunne fungere normalt som bruks- og familiehunder og leve et fullverdig liv.

Fordi arveanleggene for HD nedarves fra foreldre til avkom, anbefales det i utgangspunktet at bare hunder som er «fri for HD» brukes i avl. Hvorvidt det er tilrådelig å avle på hunder med mild grad av HD (C), vil avhenge av rasen og hundens øvrige egenskaper. Hunder med svak (C) eller medium (D) grad av HD kan vanligvis mosjoneres og brukes helt normalt så lenge de får god fôring og holdes slanke.

Eier av hund med HD-diagnose «sterk HD» (E) bør rådføre seg med ­veterinær og raseklubb for informasjon om hvilke forholdsregler som bør tas med hensyn til mosjon, fôring, miljø og fore­byggende behandling. Man bør være forberedt på at symptomer som stivhet i bakparten eller halthet på

Å LEVE MED EN HUND MED LTV Vi har egentlig ikke merket noe spesielt til overgangsvirvelen. Det er uten tvil det psykiske de går mest på. Frykten for at en nerve skal komme i klem, betennelser, frykten for at hunden skal få for mye/lite mosjon. (Ved for mye kan det fremskyndes og ved for lite kan ho stivne), frykten for feil mosjon. Og frykten for å ikke være en god nok hundeeier da vi vet alt for lite om sykdommen.

flere svar på sikt. Frem til annet finnes ut må vi bare forholde oss til ekspertenes anbefalinger rundt avl om at foreldre, søsken og halvsøsken ikke skal brukes.

Det er mer informasjon om anmerkninger på øyne på helsestatstikken som ligger på hjemmesiden. Vi anbefaler alle som driver med avl å se nærmere på denne.

Håper vi sees høsten 2021!

Hilsen avlsrådet for samojed.

bakbena kan inntreffe. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at heller ikke hunder med «sterk HD» nødvendigvis får plager eller ­problemer med hoftene.

Man kjenner i dag ikke til den eksakte nedarvingsmekanisme for HD, men man vet at arvbarheten er 20–30 %. Dette vil si at det er stor risiko for at et dyr med HD vil nedarve disposisjonen for utvikling av lidelsen til sine avkom.

Man vet at disposisjonene for utvikling av HD styres av mange gener (polygenetisk nedarving).

Miljøfaktorene som fôring, overvekt, mosjon osv. har også stor betydning for om det enkelte individ utvikler HD eller ikke.

Avkom etter individer med HD har større risiko for å utvikle HD enn avkom etter fridiagnostiserte hunder.

Når jeg skriver at vi ikke har merket noe til LTVen hennes, så er det ikke helt riktig. Vi VET jo ikke. Ivi har alltid vært litt tankefull og løsningsorientert når ho skal hoppe inn og ut fra bilen for ­eksempel, ho har også den siste tiden synes det har vært litt «ekkelt» å ta på og av selen og har derfor gått litt unna når trekk­ selen taes frem. Det er helt nye takter og kan jo være ett tegn på at ho kjenner på noe eller har kjent på noe i desse situasjonene tidligere. Ved veterinærundersøkelser gir ho ingen tegn til smerter ved testing av området. Vi har startet med nytt hundefôr med kosttilskudd for ledd og muskler da det er viktig for å forebygge forkalkninger som ifølge veterinær etterhvert vil komme.

Begrensningene for våres del ble å stoppe med trekk, l­ engre ­distanser i trav (ski og kickbike), og vi unngår å ta ho med på de mest krevende fjellturene. Kløven som er kjøpt inn blir ­liggende ubrukt. Vi unngår all aktivitet som belaster korsryggen og h ­ oftene. Det er samtidig svært viktig at ho får mye og riktig ­mosjon slik at ho ikke stivner til.

Begrensningene blir kanskje ikke store for andre raser, men for en brukshund som ho er så føler vi ho har blitt frarøvet livet ho elsker og fortjener. Å leve med en hund som har LTV er litt som å leve med en tikkende bombe. Vi forsøker å gi henne det best mulige livet ut fra de forutsetninger hun har. Men dette er en arvelig sykdom og brukshunder som har denne sykdommen bør ikke avles på etter vår mening. Det blir vanskelig å gi hunder med LTV det livet de fortjener.

Andrea Vad

OVERGANGSVIRVEL (LTV) Avlsrådene har fått spørsmål rundt dette som er en medfødt misdannelse. Ved HD-avlesning kan dette synes og da får eier beskjed om det sammen med et informasjonsbrev. Der står det at dette vanligvis ikke har noen klinisk betydning for hunden, men at det i noen tilfeller kan føre til problemer. Vi vil gjerne vite mer om dette og ber om at dere som har fått en hund med denne diagnosen sender en mail til saraadet@polarhund.no (samojed) og grraadet@polarhund.no (grønlandshund) hvor dere forteller litt om hvordan hunden deres fungerer. Det vi lurer på er jo om rasene våre som brukes i så stor grad også lever greit med dette. Vi legger ved skrivet og bildene som NKK sender så dere kan se selv.

Med vennlig hilsen Avlsrådene i Norsk Polarhundklubb Polarposten | Nr. 1-2021 | 19

INFO FRA AVLSRÅDET FOR GRØNLANDSHUND

Dette har vel for de fleste vært en underlig sesong. Det meste av planlagte arrangementer før nyttår og på nyåret ble avlyst. Vi håper alle at vi snart får treffes igjen.

Heldigvis har vi en hobby og lidenskap som gir oss masse aktivitet med våre bikkjer, kanskje har situasjonen vi er i gitt mer tid sammen med hunden(e). Heldige er vi, uansett hvor i Norge du bor så har vi masse flott natur rett utenfor døra, det er bare å ta den hyppig i bruk.

AVL PÅ RASEN Det ble i 2020 registret 67 ­grønlandshunder, dette er en liten økning fra de siste to årene da vi lå på 55 og 50 individer.

Avlsrådet jobber hele tiden for det mål at all avl på vår rase skal følge NKK og klubbens etiske krav og anbefalinger for hundeavl. Slik at vi kan fortsette og ha en sunn og arbeidsom brukshund.

Dessverre ble det også i 2020 flere brudd på dette. Dette er tragisk for vår lille rase!

Vi i avlsrådet skulle ønske at flere tok kontakt med oss før parringer blir gjort, kanskje har vi nyttig informasjon til deg som oppdretter. Vi opplever nå at ­henvendelsene kommer helst når noe ikke ble helt slik det var tenkt. Så ta gjerne kontakt.

Nå som klubben har fått ny hjemme­ side skulle vi ønske at flere av klubbens medlemmer benytter seg av tilbudet klubben har der parringer, planlagte kull, hunder til omplassering m.m kan legges ut på hjemmesiden. Det vi ser i dag er at 20 | Polarposten | Nr. 1-2021

mye reklame for egen avl ligger ute på forskjellige FB-sider for rasen. Avlsrådet ser med bekymring på en del av dette, da kvaliteten på det avlsarbeidet som gjøres er veldig varierende, men valpeprisen er gjerne det maksimale.

Vi ønsker oss et langt bedre samarbeid mellom avlsråd og oppdrettere til det beste for vår rase. Send gjerne inn tanker og meninger.

HD PÅ RASEN En av sakene vi hele tiden jobber med er at flere eiere av rasen skal ta ansvar og få tatt røntgen av hundens hofter. I 2020 fortsatte den gode trenden fra 2019 med flere røntgede hunder. Dette er bra og vi ønsker enda flere i 2021. Fra 30 individer i 2019 ble resultatet 38 avleste hunder i 2020, stor takk til alle dere som ser viktigheten av dette arbeidet!

Antallet til tross så ble resultatet ­nedslående, hele 11 hunder ble avlest med HD, 7 fikk C, 4 fikk D og 2 med E. En hund med C hofter får sjelden plager av sin HD og kan fungere bra i det aktive livet en grønlandshund er beregnet for.

Hunder med mere alvorlig HD har ofte forkalkninger i sine hofteledd noe som lett kan føre til smerter og redusert livslengde for hunden.

Det skal selvfølgelig aldri avles på en hund med HD! Dessverre fikk vi i fjor hele 3 kull der en av foreldredyrene hadde HD, dette er sørgelig for vår flotte rase. Husk å sjekke NKKs Dogweb før ­parringer gjøres, kontakt avlsrådet når ­parringer planlegges, vi ønsker å dele nyttig i­ nformasjon! Hvordan er HD status

på avlsdyrenes foreldre og kullsøsken. Å til alle valpekjøpere så er det veldig lurt å sjekke HD status før du kjøper deg valp!

Oppdrettere må være seg sitt ansvar ­bevisst og gjøre kloke vurderinger ved valg av avlsdyr. Valpekjøpere må være bevisste på hva de kjøper. Vit at valpen du kjøper skal ha et best mulig utgangs­ punkt for å bli den gode hunden du ønsker deg. Grønlandshunden er en ­fantastisk brukshund. Når den drar ­lasset for deg eller bærer kløven slik at din egen ryggsekk er lettere, da bør du som eier vite at din hund har frisk gode hofter som tåler denne belastningen!

Vi har HD på vår rase, det vil dukke opp nye tilfeller, men skal vi jobbe for å få færrest mulig individer med HD må alle ta ansvar! Eiere må HD røntge sin hund uavhengig om den skal brukes i avl eller ikke. Skal vi fortsatt ha sunne friske individer og lav grad av HD på rasen så MÅ alle med grønlandshund få røntget hundene sine! Bidra du også slik at vi får en god statistikk på rasen for 2021.

Klubbens hjemmeside har informasjon og masse nyttig stoff for medlemmene.

I tillegg til hjemmesiden anbefaler vi en tur innom NKKs Dogweb, her bør du hente informasjon om de forskjellige individene, sjekk resultater, hold deg oppdatert på rasen. Er du usikker på å finne frem så ta kontakt med oss vi hjelper deg gjerne.

Hilsen avlsrådet v/ Marit, Kine, Stine og Rita

FOTO Linda Lund

Polarposten | Nr. 1-2021 | 21

Anbefalt valpepris I forbindelse med workshoper Norsk ­Polarhundklubb har hatt om rase­forvaltning, kommunikasjon og informasjona­rbeid, ble vi enige om å sende en spørre­undersøkelse til alle ­oppdrettere av våre­ ­raser for å kunne justere vår ­anbefalte valpepris.

Spørsmålene vi sendte: • Hvilken rase har dere?

• Hva er deres valpepris i dag?

• Hva inkluderer denne prisen?

• Tar dere depositum som tilbakebe­ tales etter helsesjekk(er)?

• Hvis dere tar depositum, hvor mye?

• Hva mener dere at valpeprisen bør ligge på?

• Hva begrunner du din/deres anbefalte valpepris med?

Etter innspillene har avlsrådene og styret sammenstilt svarene og kommet med anbefalinger i tråd med svarene vi fikk.

Vi takker for det store engasjementet!

22 | Polarposten | Nr. 1-2021

Her er resultatene fra undersøkelsen og de nye anbefalte valpeprisene: VURDERINGER AV ANBEFALT VALPEPRIS Når vi ba om tilbakemeldinger fra oppdretterne av våre raser, var det med et ønske om å legge oss på en anbefalt valpepris som oppdretterne kunne kjenne seg igjen i. Derfor har vi lagt vår anbefalte pris på snittet av det opp­dretterne selv mente var riktig pris på rasene. Tallene for hver rase finner dere nedenfor.

Helsetester (både avlskrav og anbe­ falinger) er tatt med i betraktningen hos mange oppdrettere også. Vi ønsker at oppdretterne skal følge BÅDE krav og anbefalinger. På samojedhund er det krav om utstilling, HD-røntgen, øyelysing og gonioskopi. Øyelysing flere ganger på ­avlsdyr og krav til gonioskopi hvert tredje år på avlsdyr. På grønlandshund er det krav om utstilling og HD-røntgen. Rasen har ikke ytterligere anbefalinger. Yakutian laika har krav til utstilling og HD-røntgen.

De har imidlertid anbefalinger om øye­ lysing, gonioskopi og test mot døvhet.

Vi takker for alle tilbakemeldinger og ­setter nå strek for et arbeid som vi har holdt på med siden før jul 2020.

HVA INNEHOLDER VALPEPRISEN? Vi spurte oppdretterne om hva de mener valpeprisen skal inneholde. De tingene flest nevnte i sine svar: • Registrering i NKK • Chip • Vaksiner • Vaksinasjonsattest/pass • Friske foreldre som følger klubbens avlskrav • Sosialisering/preging • En sekk med fôret valpen har spist • Informasjonshefte/informasjon om fôring, preging, helse etc.

GRØNLANDSHUND Hele 12 oppdrettere av grønlandshund svarte på vår undersøkelse. Det setter vi stor pris på.

Høyeste ønsket pris: 18 000,Laveste ønsket pris: 10 000,Gjennomsnitt: 14 500,Anbefalt valpepris på grønlandshund: 14-15 000,SAMOJEDHUND 15 oppdrettere av samojeder svarte på vår undersøkelse. Det setter vi stor pris på.

Høyeste ønsket pris: 20 000,Laveste ønsket pris: 15 000,Gjennomsnitt: 17 000,Anbefalt valpepris på samojedhund: 16-18 000,YAKUTIAN LAIKA To oppdrettere (av tre) av yakutian laika svarte på vår undersøkelse. Det setter vi stor pris på.

Høyeste ønsket pris: 18 000,Laveste ønsket pris: 17 000,Gjennomsnitt: 17 500,Anbefalt valpepris på yakutian laika: 16-18 000,-

NOEN TRENINGSBILDER FRA HØSTEN:

For oss var det viktig at hundene var mye s­ am men, så vi gikk også mang e turer sammen.

Endelig sledeføre! Lan gtur på

Så kom holka… vi har ikke vogn, og trehjuling på is med 4 hunder er ikke veldig trygg, så vi prøvde oss med sykkel og på den lille snøen som var der.

Trening med 6-spannet!

24 | Polarposten | Nr. 1-2021

Hamar!

Veien til

Synnfjell Rundt ... ... den er ikke rett og enkel. Den er nesten som selve ­løypa. ­ Ganske lang, opp og ned, med løssnø, ­passeringer, fantastisk utsikt, gode ­øyeblikk, usikkerhet og tunge stunder. Spesielt når en bor på ­Østlandet, rett ved ­kysten, på et nydelig sommersted.

Da blir veien lengre til ­treningsmuligheter.

TEKST Wiebke Höfers

En bruker kanskje mer tid på veien enn selve treningen. Og løpet. Men er det ikke det det handler om? Veien er målet.

Mitt mål var å klare å gjennomføre et fjelløp på 50 km med to av mine hun­ der og forhåpentligvis 2-4 til. Når jeg meldte meg på, var det ikke sikkert at jeg fikk låne nr. 5 og 6. Og hvis mine to ikke gikk sammen med 3 og 4, hva så? Jeg bestemte meg før jeg meldte meg på, at jeg skulle gjennomføre uansett. Målet var satt. Gjennomføre Synnfjell Rundt.

Fordi jeg elsker fjellet og hadde lyst til å pushe mine grenser og teste meg og hundene. Trener jeg rett? Er de egnet? Er jeg egnet?

Jeg er heldig og har en god venninne som også har to hunder som hun hadde lyst å la få bli med meg og mine på dette løpet.

Så vi hadde et lite 4 spann. Vi trente

mye sammen, kjørte 2 og 2, kjørte alle 4 sammen, mange mil rundtomkring der vi bor, på fjellet og andre steder. Fra høsten av bodde vi 2,5 timer fra hverandre, og da var det ikke like enkelt å trene sammen.

Vi prøvde å kjøre 4-spannet sammen så mye som mulig, og trente ellers hver for oss i ukedagene. Det kreves mye logistikk og tillit for å få til at hundene blir samspilte og godt trent. Jeg som kjører er avhengig av at hun trener sine hunder, og jeg mine. Utallig mange turer i all slags vær og føre gjorde at vi fikk en teamfølelse. Men vinteren kom ikke!

Det ble begynnelsen av desember og vi hadde enda ikke fått trent ordentlig med slede. Det ble mange turer til fots, med sykkel og trehjuling, men vi ønsket oss snø under potene. Når snøen kom, ble det brøyting, det var tungt, gikk sakte og det ble ikke de lengste turene. Det var

enda for lite snø og oppkjøring av løyper i «nærheten» var ikke i gang enda. Jeg var usikker på om jeg hadde tatt meg vann over hodet. Var hundene ikke klare?

Var treningsopplegget vårt ikke bra nok?

Det var 3 uker før løpet, og vi hadde enda ikke fått til langturen på snø, som jeg ønsket vi skulle få til innen 2 uker før. Vi hadde vært på langtur, men snø er noe annet enn barmark. Uken før løpet ble det klart at jeg fikk med to godt trente og erfarne lederhunder som skulle vise oss nybegynnere veien over fjellet. Det var en lettelse for meg. Fordelen var også, at vi hadde trent sammen med de ­hundene gjennom høsten, så de var hverken ukjente for meg eller for 4-spannet. For meg er det viktig at hundene får trent sammen, vært i spann sammen og blir et team.

Polarposten | Nr. 1-2021 | 25

Og så var det løpsdag! Det var meldt -10 på fjellet og ålreit vær. Dagen startet med fôring, lufting, gjøre klar sleden og mye nerver. Jeg gruet meg til starten, og gledet meg til å komme meg ut i løypa og være med hundene, gjøre det vi har trent for og kose oss sammen. Jeg visste ikke hva som ventet meg. Jeg kjente ikke løypa, og så hadde jeg aldri vært på et så langt løp før. Var vi klare? Klarte vi å gjennomføre? Jeg hadde mange tanker i hodet. Og så var det start. Vi var så h ­ eldige og fikk starte som nr. 3, og var derfor tidlig ute i sporet. Løypa var krevende, og det var en del løssnø i sporet. Det var tungt for meg i oppover­ bakkene, og det var tungt for hundene.

Det var langt! Men de jobbet bra. Vi fikk en del passeringer, først passerte vi noen, og etter hvert ble vi passert av mange.

Men vi koste oss.

Og så kom vi i mål! Vi brukte lang tid.

Halvveis ned bakkene gravde jeg frem hodelykta (i fart), men jeg hadde bestemt meg for at vi skulle komme frem før jeg måtte ta i bruk hodelykta. Og det klarte vi! Vi kom i mål, med 6 glade haler, slitne, men lykkelige hunder og en sliten og lykkelig fører! For en tur vi har vært på!

For en opplevelse! Det har vært ­slitsomt, varmt i alt for mange klær, veldig tungt, nytt og lærerikt. For meg og 4 av hundene var dette det første ordentlige hunde­ løpet vi var med på, og målet mitt var å fullføre med et smil og glade, friske hunder. Det fikk jeg til!

Takk for turen, Gucci, Velbe, Fenris, Tig, Hærlig og Max! 26 | Polarposten | Nr. 1-2021

Kickspark for hundetrekk

450 kr En bok for alle polarhundentusiaster!

Eivind Mjærum og Ole Johan Sætre øser av all sin ­erfaring og kunnskap i denne praktboken om samojedhunden.

Boken kan bestilles på leder@polarhund.no