Nasjonal ladestrategi og næringstransporten

Næring For Klima-møte om nasjonal ladestrategi:

Under behandlingen av Nasjonal Transportplan vedtok Stortinget at det skal lages en nasjonal ladestrategi i løpet av 2022. Statens vegvesen og Miljødirektoratet har her i oppdrag å utvikle et kunnskapsgrunnlag til nasjonal ladestrategi innen 1. mars 2022. Selve strategien skal lages av departementene.

– Elektrifisert næringstransport nødvendig for å nå nullutslipps-mål

AV TORE RYLANDER, NBF

Alle innlederne som deltok på NFK-møtet la til grunn at det er behov for at næringstransport får en sentral rolle i nasjonal ladestrategi. Manglende lademuligheter er en barriere for å elektrifisere næringstransporten.

Tilgjengelig lading med god kapasitet er viktig for å gjøre lading tidseffektivt, noe som er et viktig bidrag til å gjøre elektriske lastebiler konkurransedyktig økonomisk. Det må legges til rette for minst 350 kW-lading, og gjerne 500 kW, ble det understreket.

Det må også være ladeplasser som er tilpasset tunge kjøretøy med tanke på plass til å lade og manøvrere. Dette er en utfordring i dag, der lastebilene bruker plasser designet for lette kjøretøy.

Det er viktig med fokus også på varebiler, og ikke bare tunge kjøretøy. Større varebiler har også plassutfordringer på eksisterende stasjoner. Næringstransporten kan ikke stå i lang kø bak personbiler. Vi er i dag langt unna å nå målet om kun salg av nullutslippsvarebiler fra 2025, ble det påpekt.

Felles betalingssystem for all DC-lading må på plass. Kortbetaling er lettere å administrere.

I dagens situasjon er svært lite offentlig tilgjengelig hurtiglading i Osloområdet tilpasset tunge kjøretøy, eller næringstransport generelt. Det offentlige må sikre etablering for større ladestasjoner ved trafikknutepunkter og langs hovedveinettet.

Samspillet mellom den geografiske utviklingen i næringsstruktur fremover, og lokalisering av ladepunkter er viktige momenter i en ladestrategi. Trafikverket i Sverige har sett nærmere på dette.

Ladestrategien må dessuten omhandle ladeanlegg på aktørers egne områder (hjemmelading), der næringsaktører ønsker å ha mulighet til å lade selv. Støtte til ladeanlegg for bedrifter som dekker ulike behov kan være en god kompensasjon for lave kjøpsinsentiver (NB: her har Oslo kommune en ny tilskuddsordning). Hjemmelading er, og vil være, den viktigste ladeformen også for næringslivet. Underveislading er likevel helt nødvendig for at næringsaktører skal få logistikkabalen til å gå opp.

Oslo 2019 Tittellysbilde bilde negativ logo og bilde

Næringstransport i nasjonal ladestrategi

29.09.2021

Fagforum vare- og nyttetransport Næring for Klima

I tillegg vil det å legge til rette for hurtiglading ved varelevering og lignende være lurt. Dette kan for eksempel løses gjennom tilskuddsordninger.

Det er mange nyheter i EU-kommisjonens klimapakke «Fit for 55», blant annet at CO2-kravet til nye kjøretøy strammes inn, det blir slutt for salg av lette kjøretøy på fossile drivstoff i 2035, og krav til ladestasjoner og hydrogen med jevne mellomrom langs hovedveiene i Europa.

Energi og klimas korrespondent i Brussel og Euractiv.com er gode kilder til å følge med på EUs klimapolitikk. Sistnevnte får informasjon tidlig, og har gode energi- og transportseksjoner.

Tilbakemelding fra medlemmer bekrefter at det fortsatt er barrierer knyttet til tilgjengelige kjøretøymodeller, for eksempel når det kommer til stort nok lastevolum og modeller egnet til kjøling.

En annen barriere er regelverket rundt å tillate B-klasse førerkort på elektriske kjøretøy opp til 4,25 tonn. Statens vegvesen meldte i gruppediskusjonen at de vil sjekke opp dette igjen, men at saken ligger til EØS-behandling.

Basert på denne oppsummeringen mener NFK at det er

grunnlag for en felles uttalelse fra Næring for Klimas fagforum for vare- og nyttetransport. Her foreligger det et forslag til prinsipper for et slikt innspill: «Medlemmene i Næring for Klima ber om at regjeringen legger fram nasjonal ladestrategi som en stortingsmelding. Ladestrategien må ivareta næringstransportens behov, og bidra til å nå målene i Nasjonal Transportplan (NTP) for nullutslipp i 2025 og 2030 ved at den sikrer tilstrekkelig ladeinfrastruktur i Osloområdet og langs hovedveiene. En nasjonal ladestrategi med vekt på tilstrekkelig utbygging av ladeinfrastruktur langs riksveiene i og mellom byene er nødvendig for at næringstransporten kan elektrifiseres. Uten Tore Rylander er fagsjef elektrifisering av næringstransporten når vi ikke NTP-målene bilsalg i NBF. om nullutslipp i 2025 og 2030. Mangel på tilgjengelig ladeinfrastruktur pekes på som en av de største barrierene for overgang til elektrisk næringstransport, spesielt for lastebiler og varebiler. Utbygd infrastruktur der de største godsstrømmene vil gå, og på innfartsårer til de største byene, vil gi nødvendig forutsigbarhet til næringen for å skaffe elektriske kjøretøy. En god nasjonal strategi, som tar høyde for den geografiske utviklingen i næring framover, vil ikke bare sannsynliggjøre at målene om nullutslipp i NTP nås, men vil også kunne hindre overinvesteringer og «feilplassering» av ladeinfrastruktur. Ladestasjoner som bygges ut må ha god nok kapasitet, både med tanke på effekt og antall ladere. 350 kW er et minimum, og effekter på 500 kW pluss må vurderes framover når teknologien på lastebiler er moden for det. n