RSA Bil: – Læringskurven har vært veldig bratt

BYD ETP3. (Foto: BYD)

// VERKSTEDDRIFT TEMA

– Læringskurven har vært veldig bratt

De siste månedene har salget av elvarebiler for alvor begynt å blomstre, og ligger nå rundt 20 prosent av de månedlige nyregistreringene. Også her kreves det både større og mindre forandringer og tilpasninger. En aktør som satser tungt på dette markedet, er RSA Bil, med sin satsing på kinesiske Maxus og BYD varebiler. Hvordan opplever de skiftet?

AV FRANK WILLIKSEN

– Den største utfordringen har nok vært å møte kompetansekravene. Vi begynte jo i korona-perioden, og mye kursing har gått på Teams, noe som helt klart er en utfordring. Det blir aldri helt det samme som fysisk tilstedeværelse, fastslår Rune Hegstad, direktør detalj i RSA Bil-kjeden, som for tiden omfatter 11 verksteder.

– Med elbiler handler veldig mye om data, alt er mye mer software-orientert, så læringskurven vår har vært veldig bratt. Å bevege seg i en såpass bratt motbakke sliter litt på organisasjonen. At vi har så

Maxus e-Deliver 9. (Foto: Maxus)

mange språk representert – der ikke alle er like gode i engelsk – har også vært en utfordring som har vært krevende å møte, tilføyer han.

LÆRTE MYE – FORT

– Hvordan har de ansatte taklet dette? – Veldig bra! Vi har en gjeng av fantastiske folk som virkelig har stilt opp for å få ting til å gli så velsmurt som mulig.

Forutsetningene har ikke vært bare gode. Vi fikk en veldig kald januar og februar, og vi vet jo alle litt om hva som skjer med kombinasjonen av batterier og kulde. Du kan vel si at vi lærte veldig mye om strøm på veldig kort tid, både om tilgang og riktig lading. – Dette har vel også vært nytt og annerledes for brukerne? – Ja da. Det har ikke vært helt uproblematisk for dem heller. Overgangen fra diesel til elbil er veldig stor for mange. Mange hadde ikke nok strøm ut fra veggen, mens andre opplevde andre typer nybegynnerproblemer, sier Rune Hegstad.

SKOLETRETTE DATA-GENIER?

Han er veldig godt fornøyd med samarbeidet med Posten i Oslo, som var tidlig ute med å satse på elektriske varebiler fra RSA. – I den verste kuldeperioden hadde vi to mann som mer og mindre kontinuerlig var hos Posten for å sikre at ting fungerte – ikke minst ved å forvisse seg om at biler faktisk ladet. – Hva betyr teknologiskiftet for deres egen rekruttering? – Vi møter jo nye problemstillinger her også. Når vi skal søke etter en ny person som skal feilsøke på elbil, skal vi da lete etter en som har primært bilteknisk kompetanse – eller bør vi kanskje se etter skoletrette data-genier? Kan det siste være den beste løsningen, undrer han.

DATATEKNOLOGISKE UTFORDRINGER

– I dag bruker vi for mye ubetalt tid på feilsøking, rett og slett fordi vi ikke er kompetente nok. Utdanningen vil nok endres etter hvert, og misforstå meg rett: Fagbrev vil alltid være viktig.

Utfordringene hittil har ikke handlet om det å skru på bilene, men langt mer om datateknologi. Selvsagt må han vite hvordan man skifter bremseskive og -klosser, men jeg tror for min del ikke vi greier å skaffe nok rene bilmekanikere til å håndtere alt endringene fører med seg. Da kan løsningen være å være villig til se på alternative muligheter.

Rune Hegstad, direktør detalj i RSA-Bil-kjeden.

Hvorfor må for eksempel en kundemottaker ha bilteknisk kunnskap? Er det ikke slik at kunder vel så mye ønsker å bli møtt av et hyggelig og smilende vesen enn av rent formell teknisk kompetanse?

Det vi ønsker oss som kunder er jo hyggelig behandling, og oppfølging i tråd med hva som blir lovet, fastslår Rune Hegstad.

PLASSER TIL OPPDATERING

– Har teknologiskiftet noen innvirkning på arealbehovet til verksteder? – Forskjellen her er vel mest at vi ikke lenger behøve så skreddersydde arealer. Til elbiler trengs jo eksempelvis ikke utstyr som oljeutskiller og enkelte andre spesialiteter.

Derimot ser vi at vi behøver mer plass til biler som står på tunge oppdateringer. Da er det viktig at vi ikke bruker en plass med løftebukk til dette, men finner et sted der det er hensiktsmessig at slike biler kan stå for eksempel over natten, uten å legge beslag på viktig verkstedplass.

Vi har nettopp bygd om avdelingen vår på Romerike, og der har vi satt av egne plasser for oppdatering.

INFRASTRUKTUR DYREST

– Hva med utstyr og verktøy? – Vi trenger helt klart en del nytt testutstyr, men jeg er mer bekymret for alt spesialverktøy vi må anskaffe til fossile biler som vi selger stadig færre av. – Er strømforsyningen et kurant tema? – Den største kostnaden som er tatt, er strøm til bygget, ja. Her kan mulighetene variere fra distrikt til distrikt, og verst er det for dem ligger i områder der kapasiteten er sprengt, og det faktisk er for lite strøm tilgjengelig. Her i Ensjøveien, eksempelvis, måtte vi oppgradere ganske mye for å få strøm nok.

I det hele tatt har investeringene til infrastruktur – les strøm – vært mye større enn til verktøy og annet utstyr, sier han videre.

FORHANDLERE FORTSATT

– Med redusert servicebehov og mindre serviceomfang – vil det bli færre verkstedjobber? – Jeg tror ikke vi vil se store utslag her. Vi er ikke redd for arbeidstilgang, både befolkning og bilpark vokser jo. Langt mer engstelig er jeg for at vi klarer å holde tritt når det gjelder kompetanse, slutter Rune Hegstad, som tror biler fortsatt mest vil bli solgt hos forhandlere. – Netthandel med bil vil det nok bli noe av, men det vil alltid være behov for forhandlere med både salgshall og verksted. Folk må ha et sted å komme med bilen sin. Vi må heller øke attraktiviteten vår ved å ta tilbake mer av det vi har gitt fra oss av verdikjeden til andre. n TEMA // VERKSTEDDRIFT