Narvik Havn KF Med hovedlagerfunksjonene for de største kjedene for forbruks- og mat/dagligvarer lokalisert hovedsakelig Østlandsområdet rammer dette forsyningskjedene mot landet ellers. Her kan det bli endringer over tid, og det bør være et beredskapstema i NTP-rulleringsarbeidet? Havnene kom i fokus da regjeringen fra januar 2014 flyttet Kystverket fra tidligere Kyst- og fiskeridepartementet til Samferdselsdepartementet (SD). Dette ble positivt mottatt fra havnenes, sjøfartsnæringens og de øvrige transportetatenes side. Deretter ønsket departementet å få havnene på plass i det store infrastrukturbildet, og deres eget, interne utkast til havnestrategi foreligger nå, og er grunnlaget for det videre arbeidet. Men, det ligger snubletråder i veien, bl.a. er skip og havn fremdeles hjemmehørende i hvert sitt departement og direktorat. Skipene i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Sjøfartsdirektoratet (Haugesund), havnene i Samferdselsdepartementet (SD) og Kystverket (Ålesund). I og med at forholdet skip/havn representerer en viktig relasjon i utviklingen av havnetjenester, er det viktig at informasjonsflyten er åpen og god. Investeringer i skip og havneanlegg er langsiktige, og det ligger mye arbeid å tilpasse tiltak som sikrer skipene sikker seilas og sikkert opphold ved kai. Nye skipskonsept, som stadig gjør seg gjeldende i tanker, på tegnebrettet og i drift, setter havnene i en situasjon som krever tett samarbeid reder/havn. Planlegging på havnesiden er i likhet med konseptutvikling og bygging på skipssiden, tidkrevende og styres av egne prosesser. Derfor er det viktig at skip, i likhet med togmateriell, trailere og fly hører sammen i ett og samme departement. I dag er skipene utenfor Samferdselsdepartementet.
3.4. Havneutvikling – En kommunikasjons- og informasjonsutfordring 3.4.1. Resultatformidling og kommunikasjon Planprosessene følger normalt vel opptrukne veier fra start til mål, men det vil ofte være nødvendig å gi resultatene en ekstra tyngde eller understreking. Pressemeldinger som fremhever resultater og setter dem i inn i en større sammenheng som øker planarbeidets interesse, kan ha innvirkning på arbeidets videre liv og gjennomføringskraft. Dette er viktig for en havneplan som har intensjoner om å ha interesse for mer det lokale næringsliv. Det som skjer i Narvik havn tilsier at det vil være nødvendig å gi havnens planer en «nivåheving» i planhierarkiet, dvs at de i likhet med planer for annen infrastruktur, i statlig interesse, ses i sammenheng med infrastrukturtiltak og -oppgraderinger av nasjonal betydning. NHKFs funksjon som transitthavn og Narvikterminalens utviklingspotensialer alene, burde gi signaler om dette (Se Vedlegg 7). Kommunikasjon i planarbeidet, og derved påse at viktige deler av arbeidet får den riktige utforming og presentasjon, må tillegges stor vekt. Det er selskap/kommunikatører som er profesjonelle på dette felt, personer som er dyktige til å kommunisere og gi planarbeidets resultater et løft som fanger nødvendig interesse og understreker løsningenes betydning. Et eksempel på dette har NHKF selv initiert gjennom å presentere havnen i flere intervjuer, podkasts, kalt «Havnens Hus» hver på ca 30 minutter. Dette markerer også at havnekontoret har flyttet inn i NHKFs eget hus i Havnegata 2.
58
58
