4.2. Maritim beredskap

kreative samarbeids- og utviklingsmuligheter. Denne Faktaboka har vist til en rekke forhold som setter NHKFs aktivitetsnivå på nye oppgaver og spor.

Utfordringen for NHKF er derfor å utvikle dette miljøet steg for steg ut fra det som finnes – og det som kan tiltrekkes. Dette tilsier at havnen ikke lar seg plassere i en gitt havnekategori, men trekker veksler på erfaringer fra mange havner både innen- og utenlands. Internasjonalt prosjektsamarbeid gir impulser å ta med seg inn i nye prosjekter.

For Narvik er intensjonen og utfordringen å finne et godt samarbeidsforhold til CargoNet AS, Nord Norsk Spedisjon AS, Meyerskip AS, NCL, Nor Lines/Samskip, Eimskip, Smyril Line, DBSchenker, PostNord, Bring, LKAB, KIAB m.fl. samt havnens egen organisasjon. Dette representerer et fundament det må bygges videre på.

4.2. Maritim beredskap

4.2.1. En viktig utviklingsramme NHKF fremstår som en av de viktigste havner i beredskapssammenheng her til lands. Dette er gitt av det kontroll-, sikrings- og oppfølgingsansvar som skipstrafikken over havnen fører med seg. Havnen besitter betydelig kompetanse og erfaring med tiltak og håndtering av hendelser innen maritim beredskap. Havnen er også oppdatert og utrustet for dette både til sjøs og på land.

Narvik Havn KF arbeider med ansvar i farvannet og behovet for lokalt kostnadseffektivt oppsyn for å legge til rette for sikker, effektiv og miljøvennlig havnevirksomhet. Skipstrafikken dreier seg i hovedsak om bulkskip, og da skip fra Panamax til Capesize (Se oversikt over skipsstørrelser under). Den store og "tunge" trafikken på Narvik havn gjør også at det i perioder hvor værmelding og værobservasjoner tilsier det, må forsterke vaktholdet knyttet til aktiviteten i havn og farvann.

Narvik Havn KF

Havnen har beredskap knyttet til maritime hendelser på Narvik havn. Slike henvendelser kan for eksempel være knyttet til: • Kollisjoner • Grunnstøtinger • Havari til kai • Andre havarisituasjoner

Spesielt er Narvik Havn KF opptatt av risikoen knyttet til såkalt ankerdregging, det vil si at et skips anker flytter på seg når skipet ligger oppankret. I den forbindelse ønsker havnen å henlede oppmerksomheten mot de risikofaktorer som er beheftet med ankring42. Dette er det viktigste området innenfor beredskap. Et eksempel er gitt i figuren på neste side. Her vises MV Beltnes’ bevegelser (2015).

Vi gjennomfører overvåkning og håndhevelse av ordensforskrift i den hensikt å redusere sannsynligheten for at skip dregger med sitt anker som igjen kan medføre akutt forurensing og andre alvorlige følger. Innenfor dette området bygger vårt konsept på en grunnberedskap som ligger i bunn, og som blant annet er bygget opp av havnas og andres ressurser.

En oversikt over registrerte dregginghendelser siden 2011 er vist i tabellen under.

Antall ankringsdøgn i Narvik havn har økt over de siste 10 årene. Dette sier noe om beredskapssituasjonen i havnens sjøområde. Utviklingen er vist i figuren under.

42 NON-STOP (New smart digital Operations Needed for a Sustainable Transition of Ports). NHKF er assosiert partner i et EU-finansiert Interreg-prosjekt (2019-2023) der dregging og varslingssystemer er ett tema. Dette temaet dekkes av NHKF som eneste bidragsyter fra Norge.

4.2.2. Andre maritime oppgaver Ut over overvåking knyttet til dregging, har Narvik Havn KF beredskap innenfor en rekke områder. Vi arbeider også med rammer for operasjoner, gjennom blant annet ordensforskriften, som regulerer hvordan skipene skal «oppføre seg» i vårt område. Både beredskap og rammer for operasjoner baserer seg på kunnskap og erfaring, som stadig blir oppdatert. Innenfor dette beredskapsområdet har vi et godt samarbeid med havnas aktører, bl.a. terminalene og Kystverkets lostjeneste samt sjøtrafikksentralen i Vardø.

Narvik Havn KF er også et rederi som driver en tilbringertjeneste for los, agent og skipsmannskaper ved hjelp av våre havnebåter. Driften av denne tjenesten medfører at samtlige havneinspektører har gyldige maritime sertifikater.

Narvik Havn KF

Dette gir oss igjen en faglig tyngde som er spesiell i havne-Norge, og som gir oss et godt fundament inn i samarbeid med andre profesjonelle aktører.

I tillegg er det slik at vår båtdrift også medfører at vi rykker ut på oppdrag for HRS/Politiet eller på rene assistanseoppdrag, når situasjonen krever det i den indre del av Ofoten. Vi har for øvrig belegg for å si at vi i gjennomsnitt redder ett menneskeliv i året. Enten som følge av våre operasjoner til sjøs eller på runder i kaiområdene våre.

Selve hjernen i vår samlede beredskapsinnsats er vår havnevaktsentral, hvor vi kan følge med på skip til ankers og våre kaianlegg ved hjelp av radarer, AIS, kamera og andre sensorer. Her er det også mulig å kommunisere direkte med skipene og de andre aktørene i havna.

Havnevaktsentralen og havnevakta vil også være sentral i andre beredskapssituasjoner, slik som innsats knyttet til akutt forurensing. Innenfor dette området har NHKF eget utstyr, statlig utstyr og kompetanse til å utføre innsats i situasjoner til sjøs og i strandsonen.

Narvik Havn KFs sensorpark medfører også at det gjennomføres terminalovervåkning også inn på landsiden. Blant annet driftes overvåkning og innpassering av Bane NOR sin jernbaneterminal. Samlet sett medfører summen av ressurser, erfaring og kompetanse at NHKF har en meget god situasjonsforståelse i Ofoten. Denne situasjonsforståelsen er relevant når Forsvaret skal gjennomføre sine operasjoner, enten det er nasjonale styrker eller i forbindelse med mottak av alliertes materiell og personell. NHKF har også en avtale med Forsvaret hvor denne aktiviteten er regulert, og som i tillegg formaliserer havnens betydning som et foretrukket logistikknutepunkt. I takt med utviklingen både innenfor forsvarssektoren og andre områder har Narvik Havn KF fått en større rolle i tilhørende sjøområder. Blant annet er det inngått avtale om havnesamarbeid med Evenes, i tillegg til at sjøområder og arealer i deler av Tysfjord og Ballangen er innlemmet i strukturen. Dette gir både utfordringer og muligheter fremover. Bildet over viser MS Fløttmann som etter 40 års tjeneste ble tatt ut av drift og solgt i desember 2020.