3.3 Faktaboka - En veileder for god, fremtidsrettet havneplanlegging

Deler av HFL har derfor skapt diskusjoner og usikkerheter, og det arbeides fremdeles med å få en avklaring på hva dette kan innebære for havn/kommune og brukere på kort og lang sikt. For NHKF er situasjonen avklart, og NHKFs engasjement ga endringer:

Anløpsavgiften i Narvik Havn KF forsvinner Konsekvens: • Ingen finansiering av lokal havnemyndighet – denne avvikles. • Alle havnebåter selges. • Hvis situasjoner oppstår med dregging mv. hva da – hvem tar ansvar lokalt? • Kompetanse for oljevernberedskap innøvd over flere år forsvinner. • Inngått avtale med Forsvaret – FLO – avvikles. • Hvem har ansvaret for at alt dette kan skje …. ?

Anløpsavgiften eller tilsvarende (farvannsavgiften) beholdes i Narvik Havn KF. Resultat: • Som en særordning begrunnet i den omfattende internasjonale og økende tunge bulktrafikk som befinner seg nettopp her - ca. 21 mill. tonn i 2018 med 5-10% årlig vekst. • Avtale med Forsvaret – FLO – kan opprettholdes og ivaretas godt og grundig til Norges beste.

NHKF bestilte også, som en følge av uroen rundt lovarbeidet, en vurdering av den nye havne- og farvannslovens betydning for havnekassen og forvaltningen av denne med særlig sikte på spørsmålet om å ta utbytte36 .

3.3 Faktaboka - En veileder for god, fremtidsrettet havneplanlegging

Faktaboka kan være en viktig referanse og tiltakskilde for arbeidet med en havneplan eller strategiplan. Den skal gi et bilde av det som har skjedd, skjer og kan ha betydning for havnens drift og utvikling på sikt. Den kan derfor gi innspill til planprosessene enten det gjelder en Havneplan eller Strategiplan. Den kan også i kraft av sitt innhold stille spørsmålet om behovet for en havneplan. Mange av temaene i en slik plan er tatt opp i Faktaboka. Havneplanen trekker normalt opp de nødvendige tiltak og oppgaver som vurderes viktige å gjennomføre innenfor en gitt tidshorisont. Havnens visjon, forretningsidé og formål, gitt i strategiplanen, følges opp, som retningsgivende overskrifter.

I denne delen av Faktaboka vil det konsentreres om de momenter som er viktige å ha med i arbeidet med en havneplan/strategisk plan. NHKFs utkast til strategiplan for 2019-2022 foreligger, men selve planen skal være et internt dokument for havnens ledelse og de ansatte innenfor de tidsrammer den er gjeldende, og er derfor ikke inkludert i eller vedlagt Faktaboka. En strategiplan er et dokument for havnas indre liv og gir en retning og rekkefølge for tiltak og utviklingsarbeid som skal gis prioritet. Planens hensikt og ønsket resultat er å være en veiviser og et styringsverktøy for NHKFs utvikling.

Utvikling og tiltak knyttet denne, kan være gitt i en havneplan. Basert på planarbeid i flere havner, gir oversikten nedenfor en generell opplisting av oppgaver som kan knyttes til planprosessen hva angår Havneplan og Strategiplan.

36 «Ny havne- og farvannslov av 21. juni 2019 nr. 70 – betydningen for havnekassen og dennes forvaltning hva gjelder utbytte (August 2019)» - Advokat Brynjar Østgård, Advokatfirmaet Østgård DA

INNHOLDET I EN HAVNEPLAN INNHOLDET I EN STRATEGIPLAN

Havneplanen – Dyptpløyende hva angår tiltak i havnen. Oppfølgingsoppgaver og krav. Strategiplanen – Gi de rette «overskrifter» å leve etter og ta grep om tema gitt i Havneplan. Faktaboka kan være nyttig hva angår prioriterte oppgaver.

Hva skjer? Gjennomgang av gjeldende offentlige planer og utredninger av betydning for NHKF. Om den strategiske planen: Visjon, forretningside, Formål.

Gjennomgå areal- og bygningsstatus Mangler og nye tiltak.

Arealstatus og -potensialer, kort/lang sikt. Kapasiteter og dimensjonering (Statistikk)

Naboskap – kommuner/havner Samarbeid, oppgavedeling og konkurranse NHKFs posisjon lokalt - nasjonalt. Organisering internt. Overordnede mål og tilhørende strategier. Eiers oppgaver og oppfølgingsansvar

Oppgaver og tiltak som skal prege planperioden. Kan være gitt i en Havneplan.

Kommunikasjon. Sikre at NHKFs mål blir tatt hensyn til i den regionale og nasjonale transportplanleggingen (Region/Fylke/RTP og NTP).

Investeringsevne/behov. Behovs/etterspørselsanalyse som kan angå NHKF. Havnebrukere – eksisterende/nye. SWOT-analyse Økonomisk status/Verdiforvaltning

Markedsanalyse havnesamarbeid. Pågående prosjekter Prioritering av oppgaver/tiltak med grunnlag i Ringvirknings/GAP-analysen (2019)

Infrastruktursituasjon vei/bane/farled Næringsutvikling innen og i tilknytning til havnen. Forretningsmessige muligheter?

Ringvirkningsanalyse gjennomført for NHKF. Utviklingstrekk. Forutsetninger for Narvik Havn KF å lykkes.

Forurensing/Miljøaspekter

Sikkerhet (ISPS-tiltak/oppfølging) Beredskapsstatus/tiltak

Trafikkutredning - Gods/passasjer/skipsanløp Terminalutvikling, Narvikterminalen i fokus. Ny satsing – fremtidig arealbruk

Bærekraftig havnevirksomhet Grønne tiltak. Miljøsertifisering

Regional infrastruktur. Status. Nye tiltak

Øvrig samfunnsansvar Juridiske forhold/HFL-forhold Ringvirkninger av havnevirksomheten. Forutsetninger for å lykkes.

Varestrømsprognose. Bør gjennomføres. Organisasjon Tilpasse oss markedet

I utgangspunktet er det derfor viktig og riktig å danne seg et bilde av havnas aktivitetsstatus og hvilke utviklingsmuligheter dette gir på kort og lang sikt. Det er gitt at Narvik havn er det viktigste godsknutepunktet bil/bane/båt i nord målt i volum. De viktigste godsslagene er malm/mineraler, fersk fisk/sjømat og dagligvarer/forbruksvarer, og spenner over godstyper fra bulk til containere.

Cruisetrafikken er økende. Havna er internasjonalt kjent og inngår i prioriterte internasjonale transportkorridorer (EUs TEN-T).

Oversikten kan være klargjørende, men planarbeidet kan gi avvik fra ønsket resultat, dvs avdekking av styrke, muligheter, svakheter og trusler.

Det er derfor viktig, eksempelvis gjennom en SWOTanalyse, å ha klarlagt de utfordringer som havnen kan møte i planperioden.

Det kan gi retningslinjer for hvordan arbeidet skal utføres og fordeles internt, ev. gjennom ekstern bistand, og rapporteres underveis.

Det kan her vises til en SWOT-analyse utført i forbindelse med arbeidet for etablering av et IKS for Ofotenregionen i 2011/2012. Se i vedlegg.

Det ble ikke noe regionalt havne-IKS, men interessen for havnesamarbeid var til stede, og er også der i dag.

Når havnesiden skal diskuteres mht til effektivisering og intermodale løsninger, er det ofte havnen selv som leder diskusjonen og må finne sin plass og oppgaver mellom sjø og land. Hvor er de som skal gjøre havnene effektive i dette bildet? Det er samspillet mellom aktørene innenfor sjøtransport som avgjør sjøtransportens konkurranseevne, og havnene spiller her en sentral rolle som terminalledd mellom sjø- og landtransport. Det stilles krav til dette – både hva angår tilrettelegging og effektivitet. Havnene er en funksjon av lasttyper, varetyper, arealtilgang, skipstyper/transportmåter og tilknyttet infrastruktur.

Det er derfor viktig at havnene sikrer seg nødvendig informasjonstilgang og sammen med havnebrukerne (inkl. rederne) satser på utvikling av effektive, intermodale knutepunkt, og at havnene følger gitte rammebetingelser som gir dem insentiver til å fornye seg og til å gi det beste tilbudet og den riktige prissettingen av havnens tjenester. Regjeringen har uttrykt som siktemål å utvikle havnene til det beste for sjøtransporten. Denne havnestrategien er derfor et bidrag i arbeidet med å legge til rette for at mer gods transporteres på sjø. Riksrevisjonen er ikke enig i at Regjeringen har lykkes i denne målsettingen. Slik situasjonen er i dag har klimaendringer over tid ført med seg ras-, flom-, storm- og værskader. Dette har gitt seg utslag i infrastruktursituasjonen, spesielt for vei og bane, og rammer både transporter sør-nord og øst-vest.