Narvik Havn KF
terminalen utviklet seg til North Port, som i dag har over 2 mill. TEUs19 per år og stadig tar nye transhipment-avtaler i konkurranse med Singapore. Selskapsdannelse: Dette innebærer at havnen endrer status fra en enhet under for eksempel et departement til å være et fullt ut kommersialisert selskap, men fremdeles eiet av det offentlige. Gøteborg er et eksempel på dette. Joint Venture: Et joint venture er en etablering av et driftsselskap mellom havnen og et privat selskap, med sikte på sammen å utvikle og drive havnen innenfor gjeldende lovverk. Det private selskapet yter som en del av sine forpliktelser nødvendig teknisk og management ekspertise. Dette har i akselererende grad blitt aktuelt for containerterminaler. Således opererer PSA Singapore terminaler i 10 havner mens HPH Hong Kong har 17 terminaler. Leasing: Dette innebærer full overføring av spesifikke objekter til et privat selskap, for eksempel et lagerbygg eller en containerterminal, for en bestemt tidsperiode. Denne formen er alminnelig i Norge. Felles driftsselskap: Denne modellen innebærer at det offentlige har ansvaret for selve havnen, mens stevedorvirksomheten drives i selskapsform, ofte i privat regi. Denne modellen var tidligere enerådende i svenske havner. Nå er den kun igjen i Norrlandshavnene, hvor Bottenvikens Stuveri har all godshåndteringen. Felles selskap: Først og fremst med sikte på kostnadseffektivitet har flertallet av svenske havner blitt «bolagisert» gjennom integrering av havn- og stevedor-virksomheten. I praksis innebærer dette at «stuveribolagen» har overtatt hel administrasjon av havnen. Unntak fra dette er for eksempel Gøteborg, hvor havnen kjøpte stuveribolaget i forbindelse med bolagiseringen. Gøteborg Hamn AB eies dermed 100% av kommunen, men drives som et rent privat selskap. I de øvrige svenske havnene er det relativt store variasjoner i eierforholdene.
2.2.
2000-tallet åpner for nye muligheter
Det har over de siste 20 år skjedd en betydelig endring i kysthavnenes status og utvikling både som havner og knutepunkt sjø/land. Faktaboka som daterte sin siste revisjon i 2003, har fanget opp starten på dette, og det er nå gitt at havnene har posisjonert seg ytterligere som viktige bidragsytere og deltakere i grønne transportløsninger. Dette er en del av det grønne skiftet20, der transport og transportsamarbeid utgjør et viktig innsatsområde. Selv om havnene har deltatt aktivt i dette arbeidet, har enkelte, noen få, sett nytten av å sikre og utvikle de sider av havnevirksomheten som har gitt positive ringvirkninger for havnen, kommunen og regionen. Narvik Havn KF har som internasjonal transitthavn på bulksiden, intermodalt transportknutepunkt sjø/bane/vei og tilbyder av banetransport, med Ofotbanen som basis, øst/vest (Norge-Sverige mv) og nord/sør (Sverige-Kontinentet) har skaffet seg et unikt utgangspunkt for videre utvikling av transporttilbudet.
19
ISO standard 20’ container, TEU = Twenty foot Equivalent Unit
20
I 2015 ble «det grønne skiftet» kåret til årets nyord av Språkrådet. Begrepet har fått økt aktualitet som følge av de globale miljø- og klimautfordringene. Det brukes både overordnet om omlegging av samfunnet og mer avgrenset om forandring på spesifikke saksområder og i enkeltsaker. I det første tilfellet betyr det grønne skiftet omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. I det andre tilfellet handler det om en overgang til produkter og tjenester som gir mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Store norske leksikon. Kåre Olerud.
26
26
