14
aktuelt lb # 6-19
Skarpe skillelinjer i utdanningspolitikken Mens Norsk Lektorlag har vedtatt å heve kompetansekravene i skolen, vil Utdanningsforbundet nå fjerne kravet om mastergrad for praktisk-pedagogisk utdanning. På flere områder går de to organisasjonene i hver sin retning. AV | Bjørgulv Vinje Borgundvaag
UTDANNINGSFORBUNDET har også programfestet at både kravet om grunnleggende matematikk-kunnskaper for lærerstudenter og de grunnleggende kompetansekravene for alle grunnskolelærere skal reverseres. For inntakskrav i videregående skole går også Utdanningsforbundet i motsatt retning av Norsk Lektorlag.
Kraftige korreksjoner På landsmøtet i starten av november fikk sentralstyret i Utdanningsforbundet flere kraftige korreksjoner til sitt forslag til nytt utdanningspolitisk program. Ambisjonene for kompetansenivået blant lektorer og lærere ble justert ned etter debatten på landsmøtet. Sentralstyrets formulering om at de fleste lærere i fremtiden bør ha mastergrad, ble ikke strøket, men bør ble endret til vil ifølge den foreløpige vedtaksprotokollen. – Forestill dere hvordan Lektorlaget vil utnytte en revers fra Utdanningsforbundet på dette feltet, advarte Trond Uthus fra talerstolen på Utdanningsforbundets landsmøte. Landsmøtet fjernet allikevel intensjonen, og påla samtidig sentralstyret å arbeide for å reversere masterkravet til opptak til PPU. Utdanningsforbundet programfestet samtidig reverseringskrav for at de grunnleggende kompetansekravene skal gjelde alle lærere fra 2025. Dette var i tråd med sentralstyrets anbefaling.
Overrasket over vedtakene
Uenige om opptak til vgs.
Rita Helgesen er overrasket over flere av vedtakene, og synes PPU-reverseringen rimer dårlig med et vedtak om at forbundet skal ivareta mangfoldet blant medlemmene når det gjelder utdanning. – Det har vært kjent lenge at Utdanningsforbundet ikke vil ha grunnleggende kompetansekrav for alle lærere fra 2025, og at deler av organisasjonen er mot at alle som vil bli lærere, må ha basis-kunnskaper i matematikk. Det er allikevel overraskende at Utdanningsforbundet nå aktivt vil reversere stortingsvedtakene som gir elevene mer faglig kompetente lærere, uttaler Helgesen. – Flertallet av lektorer med praktiskpedagogisk utdanning underviser i ungdomsskole og videregående skole. En bachelor-grad gir ikke den samme faglige fordypningen som et masterstudium. Når fagfornyelsen nå skal gi elevene bedre dybdelæring og faglig innsikt, trenger vi høyere kompetansekrav i skolen, ikke lavere, påpeker hun. Helgesen mener en reversering av kunnskapskravene til undervisere også vil bidra til å holde læreryrkets status nede. Den årlige undersøkelsen om yrkesgruppers status i befolkningen viser at lektoryrket har dobbelt så høy status som læreryrket. Mens rundt fire av ti mener lektoryrket har høy status, falt andelen som mener at lærer er et høystatus-yrke, fra 22 til 17 prosent fra 2018 til 2019.
Utdanningsforbundet gikk også i stikk motsatt retning av Norsk Lektorlag i politikken for videregående skole. Der Norsk Lektorlag nå har programfestet behovet for differensierte opptakskrav og poenggrenser, særlig for studieforberedende programmer, vil Utdanningsforbundet arbeide mot innføringen av en nasjonal karakterbasert inntaksordning i videregående skole. Lektorlagets vedtak er i tråd med anbefalinger fra Stoltenberg-utvalget, som har anbefalt å utrede en nedre karaktergrense på for eksempel 35 grunnskolepoeng for studieforberedende program, og tilsvarende regler for yrkesfag. – En kunnskapsbasert tilnærming viser at det faglige nivået fra grunn skolen har stor betydning for muligheten til å lykkes i videregående skole. Noen kaller det strukturell mobbing når det tas opp elever i videregående opp læring som mangler grunnleggende ferdigheter. Det må vi unngå, avslutter Helgesen. Norsk Lektorlag har også programfestet at elever uten nødvendige faglige forutsetninger må få tilbud om et tilpasset studieprogram eller et ekstra forberedelsesår.
