5 minute read
Skarpe skillelinjer i utdanningspolitikken
from Lektorbladet #6 2019
by Lektorbladet
Mens Norsk Lektorlag har vedtatt å heve kompetansekravene i skolen, vil Utdanningsforbundet nå fjerne kravet om mastergrad for praktisk-pedagogisk utdanning. På flere områder går de to organisasjonene i hver sin retning.
AV | Bjørgulv Vinje Borgundvaag
UTDANNINGSFORBUNDET har også programfestet at både kravet om grunnleggende matematikk-kunnskaper for lærerstudenter og de grunnleggende kompetansekravene for alle grunn skolelærere skal reverseres. For inntakskrav i videregående skole går også Utdanningsforbundet i motsatt retning av Norsk Lektorlag.
Kraftige korreksjoner
På landsmøtet i starten av november fikk sentralstyret i Utdanningsfor bundet flere kraftige korreksjoner til sitt forslag til nytt utdanningspolitisk program. Ambisjonene for kompetansenivået blant lektorer og lærere ble justert ned etter debatten på lands møtet. Sentralstyrets formulering om at de fleste lærere i fremtiden bør ha mastergrad, ble ikke strøket, men bør ble endret til vil ifølge den foreløpige vedtaksprotokollen.
Landsmøtet fjernet allikevel intensjonen, og påla samtidig sentralstyret å arbeide for å reversere masterkravet til opptak til PPU. Utdanningsforbundet programfestet samtidig reverseringskrav for at de grunnleggende kompetansekravene skal gjelde alle lærere fra 2025. Dette var i tråd med sentralstyrets anbefaling.
Overrasket over vedtakene
Rita Helgesen er overrasket over flere av vedtakene, og synes PPU-reverseringen rimer dårlig med et vedtak om at forbundet skal ivareta mangfoldet blant medlemmene når det gjelder utdanning. – Det har vært kjent lenge at Utdanningsforbundet ikke vil ha grunnleggende kompetansekrav for alle lærere fra 2025, og at deler av organisasjonen er mot at alle som vil bli lærere, må ha basis-kunnskaper i matematikk. Det er allikevel overraskende at Utdan ningsforbundet nå aktivt vil reversere stortingsvedtakene som gir elevene mer faglig kompetente lærere, uttaler Helgesen.
– Flertallet av lektorer med praktiskpedagogisk utdanning underviser i ungdomsskole og videregående skole. En bachelor-grad gir ikke den samme faglige fordypningen som et masterstudium. Når fagfornyelsen nå skal gi elevene bedre dybdelæring og faglig innsikt, trenger vi høyere kompetansekrav i skolen, ikke lavere, påpeker hun.
Helgesen mener en reversering av kunnskapskravene til undervisere også vil bidra til å holde læreryrkets status nede. Den årlige undersøkelsen om yrkesgruppers status i befolkningen viser at lektoryrket har dobbelt så høy status som læreryrket. Mens rundt fire av ti mener lektoryrket har høy status, falt andelen som mener at lærer er et høystatus-yrke, fra 22 til 17 prosent fra 2018 til 2019.
Uenige om opptak til vgs.
Utdanningsforbundet gikk også i stikk motsatt retning av Norsk Lektorlag i politikken for videregående skole. Der Norsk Lektorlag nå har program festet behovet for differensierte opptakskrav og poenggrenser, særlig for studieforberedende programmer, vil Utdanningsforbundet arbeide mot innføringen av en nasjonal karakterbasert inntaksordning i videregående skole.
Lektorlagets vedtak er i tråd med anbefalinger fra Stoltenberg-utvalget, som har anbefalt å utrede en nedre karaktergrense på for eksempel 35 grunnskolepoeng for studieforbere dende program, og tilsvarende regler for yrkesfag. – En kunnskapsbasert tilnærming viser at det faglige nivået fra grunnskolen har stor betydning for mulig heten til å lykkes i videregående skole. Noen kaller det strukturell mobbing når det tas opp elever i videregående opplæring som mangler grunnleggende ferdigheter. Det må vi unngå, avslutter Helgesen.
Norsk Lektorlag har også programfestet at elever uten nødvendige faglige forutsetninger må få tilbud om et tilpasset studieprogram eller et ekstra forberedelsesår.
Sentrale punkter i Norsk Lektorlags utdanningspolitiske program
Kompetanse
• Lektor- og lærertittelen må beskyttes og innføring av en sertifiseringsordning vurderes.
• Norge trenger en forpliktende langtidsplan for høyere kompetansekrav i skolen.
• Kompetansekravene bør tilsvare fagets nivå. I grunnskolen bør alle undervisere ha minst ett års faglig fordypning (60 studiepoeng) i sine undervisningsfag.
• I videregående skole må dagens krav om 60 studiepoeng omfatte alle lærere.
• Lektorer og lærere som settes til å undervise i fag der de mangler fordypning, må få rett til nødvendig videreutdanning innen ett år. Som et langsiktig mål bør alle som underviser i programfag, og etter hvert alle undervisere i videregående, ha minst 90 studiepoeng fordypning i undervisningsfaget. Videreutdanningssystemet og lektorprogrammene må utvikles i tråd med dette.
• Lektorer med mastergrad eller hovedfag skal som hovedregel tildeles undervisning i hovedfaget sitt. Relevant fagkompetanse i undervisningsfaget skal foretrekkes. Det skal være samsvar mellom lærerens faglige fordypning og undervisningsfagene. • Rektors vurdering av hva som er relevant undervisningskompetanse, må kvalitetssikres gjennom nasjonale retningslinjer.
Etter- og videreutdanning og karriereveier
• Lektorer og lærere har like stort behov for jevnlig faglig oppdatering som personer i en rekke andre yrker der dette er lovpålagt. Relevant etter- og videreutdanning på faglig tilfredsstillende nivå må tilbys alle i skolen.
• Det må utvikles et helhetlig system i skolen med faglige karriereveier som ikke leder ut av klasserommet. Arbeidsforholdene og lønnssystemet må gjøre det mulig å rekruttere og beholde de beste lærerne og lektorene i klasserommet.
Ytringsfrihet
• Skoleeieren og skoleledelsen bør oppmuntre ansatte til å delta i den offentlige debatten. Skolens ansatte kan fritt snakke om skolepolitikk og forhold ved skolen som ikke er taushetsbelagt, når de ikke ytrer seg på vegne av arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren kan ikke generelt kreve bruk av tjenestevei før ansatte uttaler seg offentlig.
• Lektoren har en profesjonell plikt til å bidra med egne faglige vurderinger og til saklig opplysning i offentligheten om hverdagen i skolen. En slik plikt strider ikke mot arbeidstakerens lojalitetsplikt.
Faglig arbeid i skolen
• Fellestid i skolen skal hovedsakelig gå til faglig utviklingsarbeid og profesjonsfaglig samarbeid på faglærernes premisser. Kollegialt samarbeid mellom faglærere styrker skolekvaliteten og bør enkelt kunne gjennomføres også digitalt og på tvers av skoler og skoleslag.
• Opplæringsloven må definere undervisningsbegrepet slik at skoleeieren ikke kan definere aktiviteter utenfor faglærernes pedagogiske opplegg som undervisning.
• Norsk Lektorlags definisjon av undervisningsbegrepet:
Kvalitet i videregående skole
• Skal alle elever ha forutsetninger som gir dem utbytte av å følge opplæringen i videregående skole, trengs det differensierte opptakskrav og poenggrenser for ulike studieretninger. Elever uten de nødvendige faglige forutsetningene må få tilbud om et tilpasset studieprogram eller et ekstra forberedelsesår.
• Skal yrkesfag være attraktivt, må samfunnet sørge for nok læreplasser og lærere som har både fagutdanning, pedagogisk utdanning og arbeidserfaring fra fagretningen de underviser i. Elever i arbeidslivspraksis skal følges opp av en faglig kompetent lærer i tett samarbeid med virksomheten.
Lektorutdanning og PPU
• Det bør være høye opptakskrav til all lærerutdanning. I fagene man ønsker å studere og undervise i, bør det minst forventes middels høyt nivå.
• Lektorprogrammene må få de samme økonomiske insentivene som lærerutdanningene, og all lærerutdanning skal vurderes jevnlig gjennom et nasjonalt kvalitetssikringssystem.
Praktisk-pedagogisk utdanning
• PPU-studiene bør få større nasjonal oppmerksomhet. Kvaliteten på PPU-programmene ved universiteter og høyskoler må inn i et nasjonalt kvalitetssikringssystem.
• Et lønnet turnusår der teoridelen leveres av universitetsog høyskolesektoren, bør prøves ut som en av flere piloter for å høste erfaringer som kan videreutvikle dagens PPUstudium. Målet er å gi bedre praksisordninger og å utvikle samarbeidet mellom praksisskolene og UH-sektoren.
