Lektorbladet #6 2019

Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | # 6-2019, 18. årgang

Ny ledertrio Rita Helgesen og Helle Nyhuus ble gjenvalgt som leder og 1. nestleder av Landsmøtet i Norsk Lektorlag. Øystein Hageberg er nyvalgt som 2. nestleder.

Landsmøtet 2019 side 16–23 Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen

Skarpe skillelinjer

Lav lektorfullføring

Lærerorganisasjonene trekker i hver sin retning i skolepolitikken.

Side 14

Lektorutdanningene sliter med høyt frafall til tross for godt kvalifiserte studenter.

Side 28

2

leder lb # 6-19

6-19

Testbremsene

Redaktøren har ordet Inger Johanne Rein

DET ER 18 ÅR siden den første PISA-undersøkelsen, og resultatet som sjokkerte den gangen, blir møtt med et skuldertrekk nå. De norske PISA-resultatene går litt opp og litt ned og ligger midt på treet. Publiseringen av PISA-tallene er sjelden noen festforestilling i Norge, men den gir verdifull informasjon om hvor godt norske 15-åringer tilegner seg den kunnskapen og kompetansen de trenger i lesing, naturfag og matematikk.

Likevel er det mange store aktører som vil dra i bremsene: Senterpartiet mener PISA ikke har svar på utfordringene Skole-Norge står overfor. SV synes PISA sier lite om kvaliteten i norsk skole. Landets største lærerorganisasjon synes vi har nok kunnskap om norsk skole gjennom andre undersøkelser, og at PISA ikke måler alle kvaliteter og resultater i skolen. Elevorganisasjonen føler ikke eierskap og tillit til PISA-undersøkelsene og tar derfor funnene med en klype salt.

Hva er alternativet; at skoler og kommuner vurderer seg selv? Den eksterne kontrollen – enten den skjer gjennom eksamen, PISA eller nasjonale prøver – er i sin natur hensynsløs, og tilpasses verken spesielle forhold, lokale satsinger eller utfordrende elevgrupper.

Om ikke noe annet har PISA vist hvilken betydning lesing har for læring i andre fag, og det er derfor nedgan-

gen i leseferdigheter er urovekkende.

26 prosent av guttene og 12 prosent av jentene leser under kritisk nivå, og vil slite med å gå videre i skoleløpet eller i yrkeslivet.

Tidligere har flere trøstet seg med at Norge gjør det bedre i «voksen-PISA» (PIAAC), men det er verdt å merke seg at leseferdighetene blant norske 16–24-åringer i forrige undersøkelse lå klart lavere enn OECD-gjennomsnittet.

Neste PIAAC-undersøkelse skal gjennomføres i 2020/21, og vil si oss noe om hvordan det går med 15-åringenes leseevner som voksne.

Ja, skolen er så mye mer enn hva PISA tester, men det har en åpenbar verdi å følge utviklingen av norske elevers ferdigheter i grunnleggende kunnskap over tid – så da er det dumt å brekksladde nasjonen ut av PISAsamarbeidet.

God lektorjul!

Sang rundt juletreet i familier med en lektor i sin midte Mel. «En bussjåfør, en bussjåfør»

1 En lektorjul, en lektorjul, det er en jul man går i skjul.

Og har man ikke gått i skjul, så er det ingen lektorjul!

En lektorjul, en lektorjul, det er en jul man går i skjul.

3 Litt lektorfri, litt lektorfri, det er litt tid som flyr forbi Og har man ikke lektorfri, gir rettebunken ikke fri!

Litt lektorfri, litt lektorfri, det er litt tid som flyr forbi

2 Et lektorhjem et lektorhjem, det er et hjem med kontordør på klem.

Og har man ikke kontordør på klem, så har man ikke et lektorhjem!

Et lektorhjem, et lektorhjem, det er et hjem med kontordør på klem.

4 Litt nyttårsfri. Litt nyttårsfri, for lektor’n er det rettestri Og har man ordentlig rettestri, så er det ikke nyttårsfri!

Litt nyttårsfri, litt nyttårsfri, for lektor’n er det sjelden fri

Med gode ønsker til alle lektorer der ute om noen gode og avslappende juleferiedager med ordentlig fri!

Lektoren

# 6-19

Innhold

4–7/16–23 Landsmøtet 2019 100 delegater fra hele landet møttes til landsmøte og lektorkonferanse i Oslo 14. og 15. november.

2

Leder

4

Landsmøtetalen til Rita Helgesen

8

PISA-resultatene

8

Orden og atferd i Rogaland

9

Arbeidstidsavtalen prolongert

10 Fagfornyelsen – første

læreplaner klare

11 Saers tapte ankesak 12 Advarer mot skolekutt 14 Skarpe skillelinjer i

utdanningspolitikken

10–11 Fagfornyelsen fortsetter De første læreplanene i fagfornyelsen er ferdige, men det er fortsatt mange læreplaner i prosess.

16 Lektorkonferansen 18 Landsmøtet 2019 22 Glimt fra landsmøtet 24 Kurs for tillitsvalgte 2020 25 Cand.smile.

26 Ad fontes!

Innlegg av Anita Sævik og Erik Andreas Heyerdahl Holth

28 Vanskelig å komme inn

– lett å droppe ut

30 Nokut-konferanse om

25 På møte sitter nissen Vi følger planen om at vi ruller ut Nissma InPacks den 20. desember.

lektorutdanningene

31 Eventyrleg synergi mellom

bokmål og nynorsk Innlegg av Lise Lunde Nilsen

32 Juridisk talt

Ytringsfrihet, kommuner og tvangsmidler

34 Opplæringslovens

mobbeparagraf Innlegg av Atle Måseide

36 Tariffspalten

Computer says no

28–30 Lektorutdanningene under lupen Nokut har sett på lektorutdanningene i en fersk rapport. Leder av Lektorstudentene og Lektorlaget deltok i debatt.

37 Et rungende ja til

fremmedspråk Innlegg av fremmedspråk­ lærerne ved Hamar katedralskole

39 Kva er undervisning

Innlegg av Øyvin Danielsen

40 Lektorquizen 41 Medieplan 2020 42 Kontaktinformasjon

4

landsmøtet 2019 lb # 6-19

Tale til landsmøtet KJÆRE LANDSMØTE , kjære stortingspolitikere, kjære fag­

foreningskolleger:

Politisk leder har ordet Rita Helgesen

Er det egentlig noen igjen som ikke snakker om kompetanse?

Det virker ikke slik. Norge har fått kompetansepolitisk råd og nasjonal kompetansepolitisk strategi. Kompetansebehovutvalget forteller oss gjennom offentlige utredninger hvilken kompetanse vi trenger. Arbeidslivets har fått sin kompetan­ sereform, ingen skal gå ut på dato, alle skal «Lære hele livet».

I det offentlige ordskiftet hører vi jevnlig at det er kompetan­ sesamfunnet vi skal leve av etter oljen.

I kompetansesamfunnet er arbeidslivet kunnskapsintensivt. Arbeidsoppgavene spesialiseres mer og mer, det krever stadig bedre fagkunnskap. Vi lektorer elsker solid fagkunnskap, den er grunnlaget for både utdannelse og dannelse og fremmer vitenskapelig tenkemåte, demokrati og likestilling.

– Det var ikke mange andre som så betydningen av at kunnskap selvsagt hører med når du definerer kompetanse og dybdelæring.

Fagfornyelsen – endringene som nå rulles ut i norsk skole – er tett på lektorsjelen. Nye læreplaner skal gi elevene bedre fagkunnskap og et godt grunnlag for dybdelæring. Med kompetansebegrepet på alles lepper kan ordet lett bli tøyd, vridd og vrengt på til det er tømt for innhold.

I fagfornyelsen var man faktisk i ferd med å definere kompetansebegrepet uten kunnskap. Jeg kan her og nå ubeskjedent avsløre at Norsk Lektorlag skal ha en stor del av æren for at det ikke skjedde.

Det var ikke mange andre som så betydningen av at kunnskap selvsagt hører med når du definerer kompetanse og dybdelæring. Men vi gav oss ikke. Gjennom hele fagfornyelsen har Lektorlaget vært fanebæreren for at kunnskap rett og slett er det grunnleggende kjerneelementet i all kompetanse.

Når samfunnsendringer går raskere og raskere, trenger arbeidslivet mer omstillingsevne. Det krever mer kompetanse og mer kreativitet, og det fungerer bare om du har solide fagkunnskaper i bånn. Stortinget har forstått dette, og lagt tydelige premisser for fagfornyelsen. Verdiløftet skal skje gjennom fagene. Tverrfaglige temaer innlemmes i fagene der det er naturlig, og på fagenes premisser.

Allikevel har svært mange åpent og skjult prøvd seg på små og store omkamper med Stortingets premisser. Noen skole­ eiere har lyst til å misbruke tverrfaglige temaer til å gjeninnføre prosjektundervisningen. Mange interesseorganisa­sjoner

og grupperinger vil ha sine hjertebarn og særskilte temaer inn i fagene. Det har gått så langt at mange nå tror livsmestring skal bli et eget skole­fag, selv om det ikke er slik.

Fagfornyelsen har vært en stor og inkluderende prosess. Alle har fått si sitt. Det er positivt, men samtidig svært krev­ende. Et viktig mål har vært å slanke proppfulle læreplaner, så elevene får bedre tid til å lære det viktigste. Da må kompetansemålene være konkrete og tydelige. Det hjelper ikke å fjerne halvparten av dagens kompetansemål om de egentlig stappes inn igjen i den andre enden, fordi kompetansemålene som er igjen, gjøres så utydelige og vidåpne at de rommer minst like mye som før. Fasiten får vi på mandag, da legges første pulje av de nye læreplanene frem.

Skal fagfornyelsen lykkes, trenger vi flere lektorer og lærere med solid fagkompetanse. Vi vet at kompetente lærere gir bedre læring hos elevene.

Lektoreffekten er dokumentert. I tillegg til at elevene lærer bedre, vet vi også at faglig trygge lærere bidrar til sosial mobilitet hos elevene, lektorer er med på å utjevne elevenes sosiale forskjeller.

– Mens samfunnet trenger mer fagkompe­tanse i arbeidslivet, har vi fått mindre av det samme i skolen.

Selv om vi vet dette, har ikke norsk skole spesielt kompetente lærere.

Den ferske TALIS-rapporten viser for eksempel at norsk ungdomsskole har ti prosent lavere lektorandel enn snittet i OECD, og er langt lavere enn Sverige og Finland.

I videregående skole er lektorandelen under 40 prosent. Finland har til sammenligning 100 prosent lektordekning. Der er det vanlig at lektorene har

lb # 6-19 politisk leder

Skal fagfornyelsen lykkes, trenger vi flere lektorer og lærere med solid fagkompetanse. Vi vet at kompetente lærere gir bedre læring hos elevene.

mastergrad i undervisningsfaget fra første klasse.

Det er et stort paradoks at mens andelen av befolkningen i Norge med høyere utdanning på master- og doktor­ gradsnivå har økt kraftig de siste førti årene, har utviklingen i videregående skole gått motsatt vei. Mens samfunnet trenger mer fagkompetanse i arbeidslivet, har vi fått mindre av det samme i skolen, som legger grunnlaget for høyere utdanning.

Og det er store forskjeller i Norge.

I Oslo og Akershus er lektorandelen på videregående skole mellom 50 og 60 prosent, i Nordland og Finnmark ligger den på 30. Også når vi korrigerer for andelen yrkesfag og sammensetningen av studieretninger, er forskjellene store.

Da har Vestfold, Møre og Romsdal og Telemark svakest lektordekning, med over 30 prosent færre lektorer enn Akershus, som ligger på topp. Og da havner Finnmark og Nordland midt på treet, mens Troms kommer nest høyest

ut. Kontrollert for elevmasse faller også Oslos lektordekning fra topplassering ned i midtsjiktet.

– Elevene fortjener kompetente lærere i alle fag.

Hvorfor skal noen fag være mindre viktige B-fag?

Kompetansekravene til undervisning som ble vedtatt for få år siden, er en beskjeden start på de kompetansekrav­ ene norsk skole trenger for å ruste elevene for fremtiden. De første skoleårene vil elevene i grunnskolen møte lærere med grunnleggende faglig fordypning i tre fag. I mat og helse underviser 69 prosent av lærerne i barneskolen uten ett eneste studiepoeng i faget, i kroppsøving er det 55 prosent. Blir det god undervisning i folkehelse og livsmestring av det? Selvsagt ikke, men vi har ingen kompetansekrav.

Undervisningen om bærekraftig utvikling skal gis av naturfaglærere

der 46 prosent er uten studiepoeng i naturfag. Elevenes utdannelse og dannelse skjer i en skole der seks av ti kunst- og håndverkslærere og 55 prosent av musikklærerne mangler fagkompetanse på barnetrinnet.

Norsk Lektorlag mener elevene fortjener kompetente lærere i alle fag.

Hvorfor skal noen fag være mindre viktige B-fag? Folk flest er enige med Lektorlaget.

Fire av ti spurte mener at lærernes faglige fordypning for å undervise på barnetrinnet må være minst ett år, tre av ti vil ha to år. På ungdomstrinnet vil over halvparten av de spurte ha lærere med to års faglig fordypning. Og for videregående skole mener mer enn ni av ti at dagens kompetansekrav er for lave.

Innføringen av dagens relativt beskjedne kompetansekrav i tre fag har vakt mye strid fordi de fra 2025 skal gjelde alle lærere i grunnskolen.

Få har fått med seg at de ikke gjelder i videregående. Der vil elevene i flere

5

6

landsmøtet 2019 lb # 6-19

tiår fremover bli undervist av lærere som ikke møter kompetansekravene.

De som ble ansatt før 2014, er unntatt kravene så lenge de arbeider.

Derfor trenger norsk skole en langtidsplan for opptrapping av kompetansekrav.

– Vi vil ha mer tid til det viktigste som skjer i skolen – undervisningen og for- og etterarbeidet.

Men det hjelper ikke med all verdens kompetanse i lærerstanden om man ikke har tid. Skal norske elever få bedre faglig fordypning, må lektorene også få tiden tilbake.

Denne uken startet arbeidstidsforhandlingene i skolen. Norsk Lektorlag vil ha mer tid til det viktigste som skjer i skolen – undervisningen og for- og etterarbeidet som hører til. Vi vil ha mindre tid til pålagt samarbeid og fellesmøter som går utover kvaliteten i undervisningen.

Skal man lykkes med fagfornyelsen, må man ha tid til å forberede og følge opp det som skjer i undervisningen.

Tid til faglig fordypning.

Faglig samarbeid er viktig. Ikke fellesmøter der man får meningsløse oppgaver hvis møtet ikke trengs. Det høres utrolig ut, men det skjer i norsk skole.

Når tiden avsatt til både planlegging, vurdering og tilbakemeldinger fylles av stadig flere felles aktiviteter, spiser det av tiden lærerne har avsatt for å kunne gi elevene undervisning og tilbakemeldinger av høy kvalitet, og av tiden som er avsatt til faglig oppdatering. Arbeidsgiversiden har motsatt syn. De skriver i sitt tilbud at fagfornyelsen bør gi større rom for samhandling i profesjons­fellesskapet.

– Lektorene har tapt stort på den sentrale lønnsdannelsen i skolen.

Skal norske elever få flere kompetente lektorer og lærere, må det også lønne seg å bli lektor. Utdanner du deg til lektor på normert tid, har du fem år uten inntekt og 320 000 kroner i gjeld før du

har tjent din første krone. På samme tid har en ufaglært butikkmedarbeider allerede tjent 1,8 millioner kroner før lektoren har fått sin første heltidsjobb.

De fleste er samstemte i at kompetente lærere er bra for elevene, men er allikevel ikke villige til å betale for det.

Lektorene har tapt stort på den sentrale lønnsdannelsen i skolen. Lektor­ ene faller fra i lønnsutviklingen blant akademikere i kommunesektoren, og er den gruppen akademikere som har hatt dårligst lønnsvekst siden 2005.

Alle andre akademikere som er ansatt i kommunesektoren, har rast forbi, til forskjell fra lærerne har de kollektiv lokal lønnsdannelse. I snitt tjener du mer som rådgiver i kommunal sektor enn som lektor i videre­gående skole. Vi unner selvsagt rådgiverne hver krone, men bør vi ikke også unne ungene våre kompetente lærere?

– Åpenhet om læreres kompetanse og fagprofil er svært viktig for å øke bevisstheten om betydningen av kompetente lærere.

I tillegg trenger vi åpenhet om læreres kompetanse. Når elever eller foreldre lurer på hvilken utdanning og faglig fordypning lærere på videregående skole i Hordaland fylkeskommune har, er svaret undervisningsstilling. Ufaglærte, allmennlærere og lektorer med tillegg – undervisningsstilling er kompetansenivået elever og foreldre får vite om. Elever på Metis videre­gående, en privat videregående skole i samme fylke, får vite om læreren har bachelor eller master, om hun er adjunkt, lektor eller cand.philol.

Andelen lærere som underviser selv om de ikke møter kompetansekravene for ansettelse, ser ut til å ha bitt seg fast. Norsk Lektorlag mener åpenhet om læreres kompetanse og fagprofil er svært viktig for å øke bevisstheten om betydningen av kompetente lærere.

Og også her er folket enig, seks av ti vil ha åpenhet om læreres kompetanse, de vil vite hvilken faglig fordypning læreren har.

For Norsk Lektorlag arbeider hele tiden for å heve det faglige nivået i norsk skole, og for at akademisk arbeidskraft verdsettes høyere.

– Norsk Lektorlag er Norges raskest voks­ende fagforening, og vi fortsetter å vokse.

Det ser ut til at medlemmene liker det vi gjør, for Norsk Lektorlag er Norges rask­est voksende fagforening, og vi fortsetter å vokse. Vi nærmer oss 13 prosent vekst i 2019, for en medlems­ nær organisa­sjon er veksten så sterk at det skriker i sømmene på sekretariatet.

Statistisk sentralbyrå bekrefter at vi er Norges raskest voksende fag­forening.

De yrkesaktive medlemmene oppgir lektoridentiteten som en av de viktigste årsakene til at de velger Norsk Lektorlag. Det samme gjør studentene.

Det er flott at vi blir større. Det gir økt kraft og økt innflytelse i utviklingen av norsk skole. Dette er viktig, for utfordringene i norsk skole handler ikke bare om rekruttering, lønn og arbeidstid.

– Skolene kartlegger farene og risikoen ved vold og trusler for dårlig.

Rett bak dere, på Oslo handelsgymnasium på andre siden av gaten, ble en lektor skadet for livet. Han ble angrepet av en elev. Skolen er dessverre en altfor farlig arbeidsplass. Tall fra grunnskolen viser at 14 prosent av lærerne – over dobbelt så mange som ellers i arbeidslivet – rapporterer om vold og trusler på arbeidsplassen.

Nesten ni av ti skoler som er kontrollert, har fått pålegg av Arbeidstilsynet – fordi skolene kartlegger farene og risikoen ved vold og trusler for dårlig.

Skoleansatte får for dårlig opplæring og trening i dette, uttaler Arbeidstilsynets direktør.

Lektoren som ble angrepet på Oslo handelsgymnasium, saksøkte arbeidsgiveren om oppreisning. Dommen sier: «Retten sitter med det generelle inntrykk at pendelen nok har svingt

lb # 6-19 landsmøtet 2019

langt i retning av å hensynta elevenes interesser, både materielt og prosessuelt, på bekostning av hensynet til å ivareta de ansattes sikkerhet.»

Tingretten mener kommunen satte elevenes interesser foran ansattes sikkerhet og opptrådte kritikkverdig, men frikjente allikevel arbeidsgiveren for grov uaktsomhet. Lektoren har anket til lagmannsretten, og venter nå på ny kjennelse.

Denne tragiske saken synliggjør behovet for å diskutere hvilke tiltak som er nødvendige for å sikre at lektorer og lærere har en trygg arbeidsplass i skolen. Arbeidstilsynets funn viser dessverre at vold og trusler i skolen er et alvorlig arbeidsmiljøproblem som må forebygges bedre.

Ett av forslagene landsmøtet skal ta stilling til, er om elever i videregående skole som utviser adferd til skade for lærere og medelever, lettere bør kunne fratas vanlig skoleplass.

En ekstra ulykke i overfallet på Oslo handelsgym var at lektoren ikke var fagorganisert noe sted da overfallet skjedde. Han manglet tryggheten og rettighetene som følger med når du organiserer deg. Fagforeninger bygger på prinsippet om at du må ha forsikring før skaden skjer. I en tid der graden av fagorganisering synker, må vi formidle bedre hvor viktig det er å ha den forsikringen det er å være medlem av en fagforening.

– Lektorer og lærere står til tider nærmest rettsløse slik paragraf 9 a praktiseres.

Den forsikringen trenger du også når du blir truet med å miste jobben fordi du skal ha krenket en elev – uten at du forstår eller får vite hvorfor. Grunnen kan ha vært at du ba en elev i tysk-klassen om å snakke høyt – hun skulle jo lære tysk. Men eleven ville ikke snakke høyt, og melder deg for krenk­elser. Grunnen kan også ha vært at eleven mener du himlet med øynene i timen. Du får ikke innsyn i saken, og du får ikke kontradiksjon. Dette er ikke

Lyttende skolepolitikere og fagforeningskollega. Fra venstre Marit Arnstad (Sp), Roy Steffensen (FrP), Anne Finnborud (Skolenes landsforbund) og Mona Fagerås (SV).

ville historier, det er faktiske hendelser i norsk skole der klager og misnøye fra elevene behandles som mobbesaker.

Lektorer og lærere står til tider nærmest rettsløse slik paragraf 9 a praktiseres. To saker har allerede gått til sivilombudsmannen. En evaluering av mobbeloven bekrefter at loven har utilsiktede konsekvenser, og at manglende partsrettigheter er problematisk.

– Hva skal vi arbeide for innen vurdering, kompetansekrav, læremidler eller arbeidsmiljø?

Fremover er det flere store og viktige kamper. Fagfornyelsen går inn i siste fase, og allerede ved årsskiftet legger Lied-utvalget frem sine forslag til endringer i videregående skole. På samme tid vil forslag til ny opplæringslov sendes på høring.

Opplæringslovutvalget har i sine foreløpige vurderinger lurt på om de skal ta noen timer fra hvert fag og innføre en fleksitidskvote rektor kan bruke som det passer. En slags ymsepost uten faglig innhold. Det gjenstår å se om dette faktisk blir sendt på høring, men

det er liten tvil om at en slik ordning effektivt vil underminere fagfornyelsen slik Stortinget har vedtatt den. Vi venter også på at endringer i vurderingsforskriften og eksamensordningen skal på høring.

Ett av forslagene som kan bli en realitet, er at elevene selv skal få velge eksamensfag, eller at stryk på eksamen ikke lenger skal telle, men nulles ut hvis du har ståkarakter til standpunkt.

Tverrfaglige eksamener og mappevurdering har også blitt foreslått.

Dette landsmøtet skal stake ut kursen for Norsk Lektorlags skole- og utdanningspolitikk i årene fremover.

Hva skal vi arbeide for innen vurdering, kompetansekrav, læremidler eller arbeidsmiljø?

Uansett hva landsmøtet vedtar, kan dere være trygge på at Norsk Lektorlag fortsetter å kjempe for høyere kvalitet i norsk skole. For at alle elever møter en skole der de kan tilegne seg kunnskap og utvikle ferdigheter for videre utdanning, yrkeskarriere og livsmestring. Nøkkelen til en god skole er å gi elevene flere kompetente lektorer og lærere.

7

8

aktuelt lb # 6-19

PISA 2018

Middelmådige resultat, og det går nedover med lesinga Sju av ti gutar les berre viss dei må. Det er kanskje ikkje så rart at det går nedover med leseferdigheitene til norske elevar.

AV | Inger Johanne Rein HOVUDBILDET I PISA -undersøkinga først: Norske elevar presterer i snitt svakare i lesing og naturfag samanlikna med PISA-undersøkinga i 2015.

Resultata for matematikk er uendra.

Jentene er for første gong betre enn gutane i alle tre faga.

Meir skjerm, mindre lesing Det mest urovekkjande med PISAundersøkinga i år er at stadig færre 15-åringar les på fritida. Det er skjermbruken som aukar. Det er ein større del enn tidlegare som ikkje les på fritida – 68 prosent av gutane og 48 prosent av jentene les berre viss dei må. Det er skjønnlitteratur og sakprosa det vert brukt mindre tid på – og det er nettopp denne opplevingslesinga som er godt eigna til å øve elevane opp i konsentrasjonsevne og til å bli uthald­ande lesarar.

22 prosent av norske 15-åringar oppgir at dei les meir enn ein halv-

time om dagen i fritida si, medan annankvar elev (51 prosent) ikkje les på fritida. I 2009 var det berre 40 prosent av elevane som sa at dei ikkje las på fritida.

Mange på kritisk lågt nivå Ein av fem norske elevar er på dei lågaste nivåa i lesing, eit såkalla «kritisk nivå». Desse 15-åringane er på den nedre grensa av det dei treng av lesekompetanse for vidare skulegang og arbeidsliv. Elevar på dette nivået har problem med å forstå lengre tekster – særleg dersom innhaldet er ukjent.

Denne gruppa av lågtpresterande elevar har blitt større i Noreg sidan målingane i 2015 og 2009. 26 prosent av gutane er lågtpresterande og 12 prosent av jentene. I tillegg er det eit poeng at gutane som presterer på lågaste nivå, skårar endå dårlegare enn jentene på lågaste nivå.

PISA måler kompetansen til 15-åringar i lesing, matematikk og naturfag.

Hovudområdet i 2018 var lesing.

Viktige funn i PISA 2018: • Det er tilbakegang i lesing og naturfag.

• Resultata i matematikk er stabile.

• Resultata ligg på eller over OECD-gjennomsnittet.

• Jenter presterer betre enn gutar på alle fagområda.

• Det er store kjønnsskilnader i lesing. 26 prosent av gutane er lågtpresterande i lesing, mot 12 prosent av jentene.

• Arbeidsroa er betre i norsktimane.

• Heimebakgrunnen betyr mindre for resultata i Noreg enn fleire andre OECD-land.

Ferdigevaluert i orden og åtferd Fleirtalet av lærarane som har kutta karakterar i orden og åtferd, er positive til forsøket.

Kvar tredje lærar opplevde likevel at forsøket påverka ordenen og åtferda til elevane negativt, og at arbeidssituasjonen til læraren vart forverra.

FORSØKET MED Å fjerne karakterar i orden og åtferd ved seks vidaregåande skular i Rogaland tyder på at gevinsten er større enn kostnaden. Dette er konklusjonen i ein sluttrapport frå Læringsmiljøsenteret i november 2019.

Rapporten viser at fjerning av karakterar i orden og åtferd styrkjer ein praksis som byggjer sterkare relasjonar mellom lærarar og elevar. Gjennom samtalar og rettleiing klarer å ein

å stimulere elevane på ein positiv måte når det gjeld orden og åtferd.

Eit klart fleirtal av lærarane ved skulane som har hatt forsøket i tre år eller meir, opplever at den nye ordninga gjer det lettare å hjelpe elevane med å utvikle god sosial kompetanse.

Eit klart fleirtal av lærarane ved skulane som har hatt forsøket i tre år eller meir, opplever at den nye ordninga gir dei betre høve til å bidra til at elevane utviklar god sosial kompetanse.

Trass i at fleire er fornøgde, er det ein stor andel lærarar som ikkje er positiv til forsøket. Ein av tre lærarar ved dei skulane som har hatt forsøket lengst oppfattar ei negativ endring av elevane sin orden i samband med forsøket.

Ein stadig større del av desse lærarane opplever meirarbeid knytt til samtalar med elevane sidan 2017.

Over halvparten av lærarane oppgir at forsøket har gitt ein auke i arbeidsmengda.

lb # 6-19 aktuelt

ARBEIDSTIDSAVTALEN I SKOLEN

Forlengelse uten endringer Det blir ingen endring i arbeidstidsavtalen i skolen de neste to årene.

Partene var for langt unna hverandre.

AV | Inger Johanne Rein

KS OG arbeidstakerorganisasjonene har de siste ukene forhandlet om en ny arbeidstidsavtale for lærerne. Forhandlingene har pågått siden 12. november, men siden partene stod langt fra hverandre, ble det mandag 9. desember enighet om må prolongere avtalen.

Ulike retninger – Dette har vært krevende forhandlinger. For oss var det viktig å beholde forhandlingsretten på skolene, samt å finne en løsning for å hindre timekutt.

Vi kunne ikke godta KS’ tilbud. Partene stod så langt fra hverandre at det var umulig å bli enig om en ny avtale, uttaler Rita Helgesen, som ledet forhandlingene for Norsk Lektorlag. Hun konstaterer at KS og lærerorganisasjonene ønsker å trekke arbeidstidsavtalen i ulike retninger, og at det da tross alt er bedre å beholde en avtale som i store trekk fungerer.

forhandlinger, uttaler seniorrådgiver og forhandlingsansvarlig for KS-området Tonje Leborg.

Skjerme arbeidstiden Norsk Lektorlag la i sine krav vekt på at arbeidstidsavtalen mye tydeligere enn i dag må skjerme tid til undervisning og lærernes behov for individuelt undervisningsrettet arbeid. Norsk Lektorlag og de øvrige Akademiker-

foreningene er opptatt av å stanse timekuttene. I et av kravene ble det derfor foreslått å avtalefeste en definisjon av undervisningsbegrepet, og at undervisningspersonalet må råde over alle timene fagets læreplan legger opp til.

– Nå er viktig å få ro i skolen og tid til å sette i gang det viktige arbeidet med de nye læreplanene i fagfornyelsen, sier Helgesen.

KS og fagfornyelsen KS har i forhandlingene vært særlig opptatt av fagfornyelsen, siden de nye læreplanene innebærer store endringer for skolene. Regjeringen har lagt opp til at skolene skal forberede seg til omstillingen med de ressursene som de har i dag. I det første kravet fra KS står det at fagfornyelsen må føre til «større rom for samhandling i profesjonsfelles­skapet», og at skole­ ledere må «gis større mulighet til å utøve pedagogisk ledelse og legge til rette for skoleutvikling og pedagogisk utviklingsarbeid».

– For Norsk Lektorlag har det vært viktig å beholde retten til å avtale gode løsninger på den enkelte skole i lokale

Rita Helgesen signerer prolongering. – Partene stod så langt fra hverandre at det var umulig å bli enige om en ny avtale, sier Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen.

9

10

aktuelt lb # 6-19

Ferdig med 40 læreplaner Nye læreplaner for grunnskolen og videregående skole skal tas i bruk fra skolestart høsten 2020.

– Skal fagfornyelsen lykkes, må vi nå få en langtidsplan for opptrapping av kompetansekrav.

ARBEIDET MED FAGFORNYELSEN har vært en åpen og involverende prosess.

I alt har det kommet inn over 20 000 innspill til de nye læreplanene. Norsk Lektorlag har gjennom hele prosessen påpekt at kompetansemålene må være konkrete, og har advart mot at for åpne og utydelige kompetansemål kan øke forskjellene i skolen, fordi lærerens tolkning av kompetansemålene blir avgjørende for hva elevene lærer i faget.

Fortsatt for åpne Tilbakemeldingene fra flere av fagutvalgene i Lektorlaget er at det fortsatt – i de endelige læreplanene – er for åpne kompetansemål. Det blir pekt på at dersom man skal få til dybdelæring, må man ta svært lett på andre tema når det fortsatt er så mange og åpne kompetansemål.

– Skal fagfornyelsen lykkes, må vi nå få en langtidsplan for opptrapping

– Skal fagfornyelsen lykkes, må vi nå få en langtidsplan for opptrapping av kompetansekrav. Dét var det klare meldingen til kunnskapsministeren fra Rita Helgesen da de nye læreplanene ble lagt frem.

av kompetansekrav. I barneskolen underviser mellom 40 og 70 prosent av lærere uten studiepoeng i en rekke fag, i ungdomsskolen er lektorandelen under OECD-snittet og i videregående skole gjelder kompetansekravene bare en del av lærerne, sier Rita Helgesen.

Færre innspill i programfag Parallelt med publiseringen av de nye læreplanene fortsetter prosessen med å fornye læreplanene i programfagene i videregående skole.

– De som sender innspill til læreplanene i programfagene har gode muligheter til å påvirke innholdet, sier Wenche Bakkebråten Rasen. Hun forteller at flere av programfagene har fått færre enn fem innspill til nå i de innledende rundene før forslag til læreplaner ble sendt på høring. Frist for å kommentere læreplanene er 25. februar, så det er rom for både faggrupper og enkeltpersoner å påvirke.

Pulje 1 har høringsfrist 25. februar 2020: – Læreplaner i idrettsfag – Læreplaner i medier og kommunikasjon – Læreplaner i musikk, dans og drama – Læreplaner i kunst, design og arkitektur Pulje 2 har høringsfrist fra september til desember 2020: – Studiespesialiserende, programområde for realfag – Studiespesialiserende, programområde for språk, samfunnsfag og økonomi – Kunst, design og arkitektur – Medier og kommunikasjon – Musikk, dans og drama, programområde for musikk/ dans/drama

lb # 6-19 aktuelt

Saers tapte ankesak Den voldsutsatte lektoren Clemens Saers tapte i ankesaken mot Oslo kommune. Nå vurderer han om han skal ta saken inn for høyesterett.

ANKESAKEN GIKK OVER fire dager i november, og dommen falt 5. desember. Borgarting lagmannsrett mener at skole­ledelsen ikke utviste grov uaktsomhet, og Clemens Saers må dermed betale Oslo kommunes saksomkostninger.

– Saers tap i retten er nedslående.

Norsk Lektorlag er svært bekymret for utryggheten lektorer og lærere kjenner på kroppen i norsk skole. Skoleeiere tar ikke vold og trusler mot undervisningspersonalet på alvor, uttaler generalsekre­tær i Norsk Lektorlag Nina Sandborg.

Gikk til sak Clemens Saers ble angrepet i klasserommet på Oslo handelsgymnasium 15. mai 2014 av en elev fra en annen klasse.

Den 18-årige eleven ble dømt til fengsel og samfunnsstraff. Saers ble tilkjent oppreisningserstatning, erstatning for inntektstap og yrkesskadeerstatning.

Saers gikk våren 2018 til søksmål mot arbeidsgiveren sin fordi han mente skole­ledelsen ikke hadde gjort en god nok risikovurdering, og for at det ikke ble opplyst om farepotensialet til eleven.

Avvist i to rettsinstanser Søksmålet ble avvist i Oslo tingrett i 2018. og nå har også lagmannsretten konkludert med at det ikke var snakk om grov uaktsomhet – og dermed erstatningsansvar for Oslo kommune.

Fra dommen kan vi lese at lagmannsretten fant det kritikkverdig at rektor ved Oslo handelsgymnasium ikke informerte alle skolens lærere om det farepotensialet gjerningsmannen utgjorde. Taushetsplikten gjelder ikke like sterkt for ansatte som for elever/ foresatte når en elev utgjør en fare.

Saers er fornøyd med at også lagmannsretten kom til at det var et sikkerhetsmessig behov for å informere alle skolens lærere om eleven som angrep ham, og at lagmannsretten fant det kritikkverdig av skoleledelsen ikke hadde gjort det. Lagmannsretten mener videre at skoleledelsen var godt kjent med at den 18-årige eleven hadde et aggresjonsproblem og et eksplosivt temperament.

Vurderer høyesterett Saers opplyser nå at han nå vil bruke tid på å vurdere om lagmannsrettens

Medlemskap og rettigheter • Clemens Saers ble angrepet 15. mai 2014 • Han meldte seg inn i Norsk Lektorlag 25. august 2014.

• Saers var fagorganisert i Utdanningsforbundet fra 1977 til 2014, men meldte seg ut noen måneder før angrepet 15. mai.

– Det er ikke lange prosesser for å bli meldt inn i Norsk Lektorlag.

Innmelding skjer elektronisk via våre nettsider, det kan ikke gjørs muntlig eller via en tillitsvalgt. Det tar vanligvis en dag å få bekreftet medlemskapet, opplyser Sandborg.

11

Vold og trusler

n ot volden i skole Krever tiltak m et av en elev, som senere klasseromm ble angrepet i tt.

Clemens Saers el av Oslo tingre skjer en endring måneders fengs før jeg ser at det ble dømt til seks Saers. med denne saken r, sier Clemens - Jeg er ikke ferdig av voldelige eleve en tering hånd i Oslo-skolen og Tekst og foto Inger

Johanne Rein

laringer

e vitnefork overfallet på Saers Sprikend ble tiltalt for dette hånd over strupen av Eleven som Eleven tok en hadde noen inn på hver side et halvt år siden tilfeller av trusler, et er nesten ett og ium som ved å presse fingrene rundt strupehodet, og to andre handelsgymnas k på ham i Han klemte tok elever fra Oslo en elev tok kvelerta - strupehodet. var læreren som på Oslo handels vred. i retten på at det t disse klasserommet trakk det ut og holdt vitnet Retten oppfatte falt dommen fra strupen, og han kvelertak på ham. gymnasium. I august struerte.

– Jeg hørte et knepp jeg mistet bevisstne som oppkon 6 måneders at fikk klaringe lenge så eleven vitnefor agn , og hardt og i Oslo tingrett før, han så t vekt på at vitneuts Retten la derimo er fortsatt arbeidsu mmet, heten, sier han. klassero i fengsel. Saers oppinne er var ens vei, men han fra to jenter, som samme gjorde er sakte på bedring n han har vært forklaring. Det Saers prosesse elev i en og støtter av det, den strupeho rørt over aktørene psykiske Reddet met oppfattet også nterte skadene på er de fysiske og inne i klasserom matisk grep de dokume gjennom. Én ting men Elevene ige om posttrau en somalisk jente etter voldshendelsen, uttalelser fra sakkynd situasjonen, og skadene han fikk som angrep, møtt farlige av hendelsen. else som følge en kost på eleven han ikke har blitt at hive var å stresslid over ved også inn skuffet som han er av dem til å slippe taket. på om jentene og støtte fra flere – Jeg var spent ham på den måten Han med mer empati å vitne i retten. llere. og fikk sin inngripen, tørre med å støttespi til mitt hans kom livet vært – Hun reddet rt over til stede truet til å endre han opplever burde er dypt impone å vite at de ble prøvd forteller han. Saers kjente mener ke jenta, som han met historien sin. så frykter den unge somalis Overfalt i klasserom . jentene ikke vitnet, til 15. mai 2014. forsiktig og disse n tilbake gå Hadde beskjede gått fri.

Men la oss først rett etter som angrep ham kunne i midten av mai, han at eleven som Det er en onsdag trollører er godt i gang Clemens Clemens Saers mot rektor – og billettkon rektors Saerspå storefri. Lektor bestå- Trusler inne sliter med over Utdanningsetaten i en liten klasse hendelsen, er eleven men føler irkningene truslerettervSkuffet med undervisningen gym- Rett etter å bli trodd i retten, av åover framsetter en rekke er glad ved Oslo handels ha blitt kontor, hvor han utsatt for Han har henfra skolen. Han ende av tre elever elev saken. g En med vold utvisnin døren. ferdig om av en elev. banker på det blir snakk ingsetaten jeg seg slett ikke nasium idet det seg, vil idet ganger til Utdann hvor du bor. Hvis har tre andre med vendt seg flere er lett å finne ut annet: ved skolen, som ut av skolen.» skylder «Det i Osloskolen, blant ombarna elever som til en elev som ville jeg tatt og etterlyst tiltak til rette for inn i klasserommet hartiltalen, både var deg, del av skadet eller Vil utdanningsdirektøren legge skadeen ville ikke Saers tillate, ut–kan truslene eråogså medeleveetter, der han penger. Dette kommegitt et tilbud til elever med og for å Disse e dagen r og/eller Utd hendels blir til kon annings i undervisningen sammen med en mot læreat re?det kludslik at de ikke går i etat fordi det var midt er trusler en svar ogeframsett kdett e og farligenatferd, erer jeg med at er i brev er kom sine. agerend som gir Også arbeidsg plek til ham og han tar kvelertaenkeen billettko beskytte elevene ntroll. se spør arbeid, iver kun i lt tilfe at klasser? ører som mørk i blikket, små vanlige ham t ikke kontroll er Han flere lle dembeha noe mer og deres l, og at hver gsdirektøren sørge for at ansatte – Jeg oppfatte inn til elever inge å drepe må ser , sier han ndles for – Vil utdannin t Vans t ham å komme truer han medn spesiell pros . – Når på dette som en disse seg. Det ville ikke tillate å få tid blir informer å skyve her enhver edyre for tilkelig sjon til finner at begge systemfei vi har en er skoler berørte for. Jeg prøvde ansatte . Oslo tingrett Eleven fikk hjelp internved l i skolen. skolepol informa jeg hadde ansvar i videregå den, familier fengsels særligstraff. advokath g forom – Vi - enke grunnla jeg rakk å lukke vil imid gir utag før ende opp itikk der alle skal ene men jelp. eren døra, hendels lt for Saer lertid se Dette var de elever. nivå de ham ut læring, Saers. inn lene bør nærmer s. ikke like er på. Da uan på meg, forteller – Jeg meld ta e får vi man sett hvilket ikke heng gikk han til angrep te meg ut bere dska inn den ne tem på om skoge elever er med vinteren av Utda pspl atik ken i undervi nningsfo blir frus som 2014, og i sin i mai 2015 an, skriver de sningen, trerte – rbundet hadde ikke meg over i et svar . og dette og som Skol rukket å til Norsk brev Han syne en skal vil gå ut 10 05/2015 melde Lektorlag Siden hend ikke være over noen s ikke dett lov, og da dette en friso elsen skjed . respons e hvor skjed ne han derm fra Utdann er en tilfredss alt skal de. den de før innm der alt er tillende feies und ed avsk å ha hatt ingsetate gode sak elding, året fra er tepp – Jeg vet et møte n, og selv er skol – å få alle bistand. et for med dire at jeg ikke etter fremdele en, elever gjen sier ktøren, s ikke han var med synes han skjedde, sier han nom Saers men han. svar på har fått , men poen lem da dette er løsninge er en så hvo noen fullg elevene, spesiell gterer at n kan møte utfo rdan Utd ann ode er sak – og som er dette ings rdringen forbause svake fagli være å gi disse så alvorlig gerende med vold etaten skal t over at – Jeg har g – , og som et eget at han opp når ikke Lekt posttrau i er utatilbud, Saers er han ba matisk stres Oslo-skolen. sert stem en egen om en sam orlaget stilte oppgitt rettssake mekapas slidelse, avdeling over at at hvis tale i fork n med en redu itet, . det og jeg han han bare ant av av deres går uken smerter i strupeho hadde vist ble møtt med da han jurister. logoped tlig til beh - Burd sto uten eleven resp og osteopat andling e bli infor for døra samtale ekt av egen – det siste hos – mert , eller gått med han, lomme.

Hvis man må jeg beta inn i en så hadd – Vi kan Slik jeg vet e ikke dette le er ikke ha har opp farlig, har at det er en elev en skole skjedd. levd dett vold på ikke da som tåler e, rett både lære skolen som skal annerledes enn trusl til å bli er og samfunn re og eleve informe ikke godt et utenfor. rt om dett r en ha a trusler Vi e? spør nulltolera fra elev Saers. er, og vi nse for vold og lære skal både mot re, sier medeleve han. r

D

05/2015

11

Faksimile fra Lektorbladet 5, 2015.

dom skal ankes til Høyesterett. Så langt har søksmålet og rettsrundene kostet ham over én million kroner.

– Jeg har ikke tatt denne saken for egen vinnings skyld, men for å få slått fast at denne måten å behandle lærere på ikke er akseptabel og må få rettslige konsekvenser. Jeg er nå pensjonist, men tusenvis av lærere kommer etter meg og de skal ikke få oppleve det jeg opplevde, uttaler Saers i en presse­ melding.

Var ikke medlem – Saers meldte seg inn i Norsk Lektorlag over tre måneder etter overfallet. Vi har derfor ikke gitt juridisk bistand til hans sivile krav om oppreisningserstatning.

Det har vært en vanskelig avgjørelse, men som forvalter av medlemmenes kontingent må vi følge prinsippet om at du må være organisert for å få juridisk bistand. For å illustrere med et bilde fra dagliglivet: Du kan ikke tegne forsikring etter at skaden har skjedd, sier lektorlagets generalsekretær.

Både Norsk Lektorlag, Utdanningsforbundet og Lærernes yrkesforbund har bidratt til anken i lagmannsretten med skriv som støttet Saers og pekte på at saken er prinsipielt viktig. Sandborg beklager at lektorlagets skriftlige innlegg i lagmannsretten ikke bidro til et annet resultat. Hun sier fagforeningen nå vil gå nøye gjennom dommen.

12

aktuelt lb # 6-19

Advarer mot skolekutt Flere fylker vil kutte i budsjettene for videregående skole. I Møre og Romsdal hadde Lektorlagets medlemmer ytringsaksjon 25. november, men også i Nordland og Rogaland er det foreslått kutt.

AV | Bjørgulv Vinje Borgundvaag

FYLKESUTVALGET I Møre og Romsdal hadde lagt frem en omfattende kuttliste foran sitt møte 26. november.

Forslaget var å la videregående skole ta mye av kostanden når et fylkesbudsjett med store samferdselsinvesteringer skulle salderes. Fylkesleder Pål Aarsæther reiste mandag til Molde for å overlevere Lektorlagets protest mot de foreslåtte kuttene.

Demonstrasjon Norsk Lektorlag hadde punktdemonstrasjon på Fagerlia videregående skole, der fylket vil fjerne forskerlinja og redusere studietilbudet på flere studie­retninger. Arbeidsplasstillitsvalgt Hilde Roald er bekymret for fagmiljøene ved skolen. Hun mener det er urimelig at de videregående skolene som ligger i nye Ålesund kommune,

Delegasjonen fra Møre og Romsdal overrakte en bekymrings­ melding til kunnskapsminister Jan Tore Sanner da statsråden besøkte landsmøtet. Fra venstre Siv Bente Ringseth, Lin-Marita Sandvik, Målfrid Tornes og Pål Aarsæther.

skal ta nesten halvparten av de foreslåtte kuttene.

I Volda deltok Lektorlagets medlemmer i en fellesaksjon sammen med kolleger fra Creo og Utdanningsforbundet.

Hovedtillitsvalgt i Norsk Lektorlag Møre og Romsdal, Olav Myklebust, var først ut: – Møre og Romsdal fylkeskommune er på førsteplass i å ha høyest gjeld i

lb # 6-19 aktuelt

Hovedtillitsvalgt i Norsk Lektorlag Møre og Romsdal, Olav Myklebust, holdt appell i en felles protestaksjon i Volda.

landet og i å spise opp fondene sine på raskest mulig måte, sa Myklebust.

Fylkesutvalget i Møre og Romsdal foreslår etter møtet å skjerme deler av yrkesfagene og de estetiske fagene fra kutt. Det ligger fortsatt inne som forslag at fylkestinget i desember skal legge ned IB-linjen i Spjelkavik og forsker­ linjen ved Fagerlia videregående skole.

Kutt i Rogaland

Norsk Lektorlag Møre og Romsdal har startet en ytringsaksjon med foto.

Ytringene fra medlemmene i Møre og Romsdal er tilgjengelige på Norsk Lektorlags facebookside og kan sees på bit. ly/lektorstemmaMR.

Urolig leder Leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen ser med uro på skolekuttene som ser ut til å bre om seg i fylkene. – Utdan-

ning er vårt viktigste velferdsgode, og uten tvil den viktigste oppgaven fylkene har ansvar for. Det er kortsiktig og uklokt å gjennomføre kutt som reduserer mulighetene for god kompetansebygging i hele landet.

Sjansene for frafall øker også hvis stadig flere elever presses inn i de mest teoretiske linjene i videre­gående opplæring bare fordi dette er de billigste elevplassene.

I Rogaland har fylkesleder Helena Eracleous Hallgren frontet kritikken av kuttforslagene, – Det er ikke greit å kutte i videregående skole fordi samferdselen i Rogaland er dyr. Særlig når en skoleplass i 2018 var 5,8 prosent billigere enn landsgjennomsnittet, skriver Hallgren. (Hele innlegget kan leses på lektorbloggen.no) Hallgren påpeker samtidig at kuttene rammer de svakeste. Et forslagene i Rogaland er å doble antall kontakt­ elever fra 15 til 30 på vg2 og vg3. Med en kontaktlærerressurs på ca. 5 prosent, blir det fire minutter i uken til hver elev.

Kutt i Nordland I Nordland har fylket foreslått å legge ned 29 linjer ved videregående skoler i fylket. Her er politikerne svært uenige om dette er nødvendige kutt. Det ble også arrangert fakkeltog der flere hundre møtte frem for å protestere.

Norsk Lektorlag hadde punktdemonstrasjon på Fagerlia videregående skole. Arbeidsplasstillitsvalgt Hilde Roald helt foran.

13

14

aktuelt lb # 6-19

Skarpe skillelinjer i utdanningspolitikken Mens Norsk Lektorlag har vedtatt å heve kompetansekravene i skolen, vil Utdanningsforbundet nå fjerne kravet om mastergrad for praktisk-pedagogisk utdanning.

På flere områder går de to organisasjonene i hver sin retning.

AV | Bjørgulv Vinje Borgundvaag

UTDANNINGSFORBUNDET har også programfestet at både kravet om grunnleggende matematikk-kunnskaper for lærerstudenter og de grunnleggende kompetansekravene for alle grunnskolelærere skal reverseres. For inntakskrav i videregående skole går også Utdanningsforbundet i motsatt retning av Norsk Lektorlag.

Kraftige korreksjoner På landsmøtet i starten av november fikk sentralstyret i Utdanningsforbundet flere kraftige korreksjoner til sitt forslag til nytt utdanningspolitisk program. Ambisjonene for kompetansenivået blant lektorer og lærere ble justert ned etter debatten på landsmøtet. Sentralstyrets formulering om at de fleste lærere i fremtiden bør ha mastergrad, ble ikke strøket, men bør ble endret til vil ifølge den foreløpige vedtaksprotokollen.

– Forestill dere hvordan Lektorlaget vil utnytte en revers fra Utdanningsforbundet på dette feltet, advarte Trond Uthus fra talerstolen på Utdanningsforbundets landsmøte.

Landsmøtet fjernet allikevel intensjonen, og påla samtidig sentralstyret å arbeide for å reversere masterkravet til opptak til PPU. Utdanningsforbundet programfestet samtidig reverseringskrav for at de grunnleggende kompetansekravene skal gjelde alle lærere fra 2025. Dette var i tråd med sentralstyrets anbe­faling.

Overrasket over vedtakene

Uenige om opptak til vgs.

Rita Helgesen er overrasket over flere av vedtakene, og synes PPU-reverseringen rimer dårlig med et vedtak om at forbundet skal ivareta mangfoldet blant medlemmene når det gjelder utdanning.

– Det har vært kjent lenge at Utdanningsforbundet ikke vil ha grunnleggende kompetansekrav for alle lærere fra 2025, og at deler av organisasjonen er mot at alle som vil bli lærere, må ha basis-kunnskaper i matematikk. Det er allikevel overraskende at Utdanningsforbundet nå aktivt vil reversere stortingsvedtakene som gir elevene mer faglig kompetente lærere, uttaler Helgesen.

– Flertallet av lektorer med praktiskpedagogisk utdanning underviser i ungdomsskole og videregående skole.

En bachelor-grad gir ikke den samme faglige fordypningen som et masterstudium. Når fagfornyelsen nå skal gi elevene bedre dybdelæring og faglig innsikt, trenger vi høyere kompetansekrav i skolen, ikke lavere, påpeker hun.

Helgesen mener en reversering av kunnskapskravene til undervisere også vil bidra til å holde læreryrkets status nede. Den årlige undersøkelsen om yrkesgruppers status i befolkningen viser at lektoryrket har dobbelt så høy status som læreryrket. Mens rundt fire av ti mener lektoryrket har høy status, falt andelen som mener at lærer er et høystatus-yrke, fra 22 til 17 prosent fra 2018 til 2019.

Utdanningsforbundet gikk også i stikk motsatt retning av Norsk Lektorlag i politikken for videregående skole.

Der Norsk Lektorlag nå har programfestet behovet for differensierte opptakskrav og poenggrenser, særlig for studieforberedende programmer, vil Utdanningsforbundet arbeide mot innføringen av en nasjonal karakterbasert inntaksordning i videregående skole.

Lektorlagets vedtak er i tråd med anbefalinger fra Stoltenberg-utvalget, som har anbefalt å utrede en nedre karaktergrense på for eksempel 35 grunnskolepoeng for studieforberedende program, og tilsvarende regler for yrkesfag.

– En kunnskapsbasert tilnærming viser at det faglige nivået fra grunn­ skolen har stor betydning for muligheten til å lykkes i videregående skole.

Noen kaller det strukturell mobbing når det tas opp elever i videregående opp­ læring som mangler grunnleggende ferdigheter. Det må vi unngå, avslutter Helgesen.

Norsk Lektorlag har også programfestet at elever uten nødvendige faglige forutsetninger må få tilbud om et tilpasset studieprogram eller et ekstra forberedelsesår.

lb # 6-19 aktuelt

Sentrale punkter i Norsk Lektorlags utdanningspolitiske program Kompetanse

Faglig arbeid i skolen

• Lektor- og lærertittelen må beskyttes og innføring av en sertifiseringsordning vurderes.

• Norge trenger en forpliktende langtidsplan for høyere kompetansekrav i skolen.

• Kompetansekravene bør tilsvare fagets nivå. I grunn­ skolen bør alle undervisere ha minst ett års faglig fordypning (60 studiepoeng) i sine undervisningsfag.

• I videregående skole må dagens krav om 60 studiepoeng omfatte alle lærere.

• Lektorer og lærere som settes til å undervise i fag der de mangler fordypning, må få rett til nødvendig videre­ utdanning innen ett år. Som et langsiktig mål bør alle som underviser i programfag, og etter hvert alle undervisere i videregående, ha minst 90 studiepoeng fordypning i undervisningsfaget. Videreutdanningssystemet og lektorprogrammene må utvikles i tråd med dette.

• Lektorer med mastergrad eller hovedfag skal som hovedregel tildeles undervisning i hovedfaget sitt.

Relevant fagkompetanse i undervisningsfaget skal foretrekkes. Det skal være samsvar mellom lærerens faglige fordypning og undervisningsfagene.

• Rektors vurdering av hva som er relevant undervisnings­ kompetanse, må kvalitetssikres gjennom nasjonale retningslinjer.

• Fellestid i skolen skal hovedsakelig gå til faglig utviklings­ arbeid og profesjonsfaglig samarbeid på faglærernes premisser. Kollegialt samarbeid mellom faglærere styrker skolekvaliteten og bør enkelt kunne gjennom­ føres også digitalt og på tvers av skoler og skoleslag.

• Opplæringsloven må definere undervisningsbegrepet slik at skoleeieren ikke kan definere aktiviteter utenfor faglærernes pedagogiske opplegg som undervisning.

• Norsk Lektorlags definisjon av undervisningsbegrepet: Undervisning er opplæring av og arbeid sammen med elever som tar utgangspunkt i fagets læreplan, er en del av lærerens pedagogiske opplegg, medfører for- og/eller etterarbeid og danner grunnlag for vurdering i faget.

Etter- og videreutdanning og karriereveier • Lektorer og lærere har like stort behov for jevnlig faglig oppdatering som personer i en rekke andre yrker der dette er lovpålagt. Relevant etter- og videreutdanning på faglig tilfredsstillende nivå må tilbys alle i skolen.

• Det må utvikles et helhetlig system i skolen med faglige karriereveier som ikke leder ut av klasserommet.

Arbeidsforholdene og lønnssystemet må gjøre det mulig å rekruttere og beholde de beste lærerne og lektorene i klasserommet.

Ytringsfrihet • Skoleeieren og skoleledelsen bør oppmuntre ansatte til å delta i den offentlige debatten. Skolens ansatte kan fritt snakke om skolepolitikk og forhold ved skolen som ikke er taushetsbelagt, når de ikke ytrer seg på vegne av arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren kan ikke generelt kreve bruk av tjenestevei før ansatte uttaler seg offentlig.

• Lektoren har en profesjonell plikt til å bidra med egne faglige vurderinger og til saklig opplysning i offentlig­ heten om hverdagen i skolen. En slik plikt strider ikke mot arbeidstakerens lojalitetsplikt.

Kvalitet i videregående skole • Skal alle elever ha forutsetninger som gir dem utbytte av å følge opplæringen i videregående skole, trengs det differensierte opptakskrav og poenggrenser for ulike studieretninger. Elever uten de nødvendige faglige forutsetningene må få tilbud om et tilpasset studiepro­ gram eller et ekstra forberedelsesår.

• Skal yrkesfag være attraktivt, må samfunnet sørge for nok læreplasser og lærere som har både fagutdanning, pedagogisk utdanning og arbeidserfaring fra fagretningen de underviser i. Elever i arbeidslivspraksis skal følges opp av en faglig kompetent lærer i tett samarbeid med virksomheten.

Lektorutdanning og PPU • Det bør være høye opptakskrav til all lærerutdanning.

I fagene man ønsker å studere og undervise i, bør det minst forventes middels høyt nivå.

• Lektorprogrammene må få de samme økonomiske insentivene som lærerutdanningene, og all lærer­ utdanning skal vurderes jevnlig gjennom et nasjonalt kvalitetssikringssystem.

Praktisk-pedagogisk utdanning • PPU-studiene bør få større nasjonal oppmerksomhet.

Kvaliteten på PPU-programmene ved universiteter og høyskoler må inn i et nasjonalt kvalitetssikringssystem.

• Et lønnet turnusår der teoridelen leveres av universitetsog høyskolesektoren, bør prøves ut som en av flere piloter for å høste erfaringer som kan videreutvikle dagens PPUstudium. Målet er å gi bedre praksisordninger og å utvikle samarbeidet mellom praksisskolene og UH-sektoren.

Les Norsk Lektorlags nye utdanningsplitiske program på bit.ly/lektorprogram

15

16

aktuelt lb # 6-19

Psykolog Trygve Børve traff en nerve med sitt foredrag «Om ungdommers opplevelse av stress, og skolens rolle i dette.».

Godt besøkt lektorkonferanse Det var mange spennende innlegg på årets lektorkonferanse «Curlingskole eller kunnskapsskole?».

PSYKOLOG TRYGVE BØRVE fikk mange gjenkjennende nikk fra salen da han sa at barn og unges evne til å tåle har blitt dårligere.

– Mange elever er ikke villige til å oppleve ubehag for å lære noe. De har en forventning til livet, ofte skapt av foreldrene. De tror at livet bør være en lykkereise, men det de da opplever, er en lykkebrist. Livet blir ikke slik de trodde det skulle være, sa han. Psykologen mente at symptommengden er som før, men at evnen til å tåle er dårligere.

Prestasjonsforeldrene Lektor Kristin Ask var ikke så sikker på at det er de unge som jager prestasjoner.

– Ungdommer i dag, ofte kalt generasjon prestasjon, er en konsekvens av oss foreldre. Det er foreldre som er

generasjon prestasjon. Foreldre som sier at du kan bli akkurat hva du vil!

Det unge får dermed i realiteten ansvar for egen lykke på allerede høye skuldre, sa Ask i sitt innlegg.

Ask mener også at åpenheten om psykisk helse kan være et tveegget sverd.

– Elevene i dag har eksamensangst, sosial angst, de er ikke bare nervøse.

De blir opplært i diagnoser. De med særskilte behov og tunge diagnoser bør få et eget tilbud. Noen faller fra, mens noen strever seg syke. Da hjelper det ikke at enkelte foreldre beskriver karakterer fem som et problem, sa Ask. Hun la til at det er en stor utfordring når noen foreldre tror at tilpasset undervisning betyr undervisning slik at eleven får karakteren 6.

Lite om eksamen Kunnskapsminister Jan Tore Sanner ble intervjuet av ordstyrer Aslak Bonde.

– Fagfornyelsen er et svar på skolens behov for mindre stofftrengsel i læreplanene, men også en respons på samfunnsutviklingen, sa han, og la til at det har vært viktig med en bred involvering i fagfornyelsen.

– Det kom 22 000 innspill i første runde, men jeg kan love dere at det ikke var så mange forslag om hva som skal ut av læreplanene, sa han.

Statsråden ville ikke si så mye om hva som kommer av endringer i eksamen.

– Vi skal mene noe i løpet av vinteren, og det skal dere også få. Vi som er for eksamen, må være opptatt av at eksamen skal være relevant, sa han.

lb # 6-19 lektorkonferansen 2019

Så mye vil dere vite, så lite forteller jeg. Sanner ville ikke avsløre noe om hva som skjer på eksamensfeltet etter fagfornyelsen.

Aslak Bonde ledet debatten med engasjerte paneldeltagere.

Sittende fra venstre: Guri Melby (V), Torberg Falck (NTNU), Trygve Børve (psykolog), Rita Helgesen (NL), Kristin Ask (lektor), Rahman Chaudhry (tidl. EO) og Nina Sandberg (Ap)

17

18

landsmøtet 2019 lb # 6-19

Rita Helgesen gjenvalgt Politisk leder Rita Helgesen fikk fornyet tillit som leder, og Norsk Lektorlag har vedtatt nytt utdanningspolitisk program.

AV | Inger Johanne Rein NESTEN HUNDRE DELEGATER deltok på Norsk Lektorlags landsmøte 14. og 15. november. Rita Helgesen ble enstemmig gjenvalgt som politisk leder, og fikk med seg Helle Kristin Nyhuus og Øystein Hageberg som henholdsvis første og andre nestleder. Nytt sentralstyre ble også valgt ved akklamasjon.

Det var adskillig mer debatt om andre saker som ble lagt fram for landsmøtet. Nytt utdanningspolitisk program ble behandlet over to dager, og det var flere forslag til kutt, endringer og tillegg før landsmøtet vedtok den politiske kursen for organisasjonen.

Landsmøtet ble orientert om en organisasjon med stor medlemsvekst, sunn økonomi og god oppbygning av fond.

Noen av sakene på landsmøtet: Fortsatt toårig landsmøteperiode

Landsmøtet fikk et forslag på bordet om å gå over til treårige landsmøtepe-

rioder. Flere gikk på talerstolen og støttet tanken om treårig perioder, men at det på grunn av regionreformen bare bør være to år til neste landsmøte.

Landsmøtet vedtok også å endre organisasjonsstrukturen til Norsk Lektorlag i tråd med regionreformen, og dermed er det mange fylkeslag som skal slås sammen etter 2020. Det kom også signal fra flere delegater at landsmøtet må gå over to fulle dager.

Frikjøp av første nestleder Et forslag om å vedta frikjøp av nest­ leder i neste periode falt med stemmetallet 44–44, landsmøtet vedtok i stedet at sentralstyret nå skal vurdere denne muligheten i kommende landsmøteperiode.

– Landsmøtet har gitt et tydelig signal, og sekretariatet vil nå starte prosessen foran sentralstyrets vurderinger av hvordan og på hvilket tidspunkt fri-

kjøp av første nestleder best kan skje, sier generalsekretær Nina Sandborg.

Poenggrense i videregående Poenggrenser for opptak til videregående skole var et av punktene som skapte heftig debatt på landsmøtet da nytt utdanningspolitisk program skulle behandles. I tråd med Stoltenberg-utvalgets anbefalinger foreslo sentralstyret å programfeste differensierte poenggrenser og opptakskrav for at alle elever skal ha utbytte av videregående opplæring.

Elever uten faglige forutsetninger skal samtidig få tilbud om et tilpasset studieprogram eller et ekstra studieår. Hans Mogens Kvassheim fra Rogaland foreslo å stryke punktet, mens Oslo-delegat David Løvbræk ville presisere at poenggrenser er særlig viktig for studieforberedende programmer. Landsmøtet vedtok med stort flertall sentralstyrets forslag, med Løvbræks tillegg.

lb # 6-19 aktuelt

Opptrapping av kompetansekrav

Hovedmål vedtatt

Norsk Lektorlag vil ha en forpliktende opptrappingsplan for kompetansekrav i norsk skole. 60 studiepoeng faglig fordypning må gjelde alle lærere og alle fag i grunnskolen og videregående skole, og et krav om 90 studiepoeng fordypning i undervisningsfaget bør være et langsiktig mål i videregående skole. Videreutdanningssystemet og lektorprogrammene bør utvikles i tråd med dette. Lektorer og lærere som må undervise i fag der de mangler fordypning, må få rett til nødvendig videreutdanning innen ett år.

Landsmøtet vedtok følgende hovedmål for landsmøteperioden 2019–2021:

Orden og adferd Det ble mye debatt om karakterene i orden og atferd. Flere av delegatene fra Rogaland, som har deltatt i forsøk med å fjerne karakterene, snakket varmt for å tenke nytt. Et stort flertall av landsmøtet stemte likevel for å beholde karakterene i orden og atferd i skolen.

God stemning blant landsmøtedelegatene.

Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen.

Samfunnet verdsetter kunnskap og fagkompetanse høyt både profesjonelt og økonomisk.

Lønns – og arbeidsvilkår Norsk Lektorlags hovedmål er at: • arbeidstidsordningen respekterer lektorens faglige autonomi og lokal medvirkning. Tid til undervisning prioriteres; • våre medlemmer har gode rammevilkår for faglig utvikling og karriere; • våre medlemmer har konkurransedyktig lønn. Kollektive lokale forhandlinger er ett av flere nødvendige virkemidler.

Kunnskaps- og utdanningspolitikk Norsk Lektorlags hovedmål er at: • utdanningssystemet har høy kvalitet. Det stilles høye krav til undervisningskompetanse på alle trinn i alle fag, på lektorutdanningene og ved praktisk pedagogisk utdanning; • Norsk Lektorlag fremmer verdien av kunnskap, dannelse og ytringsfrihet i den offentlige debatten;

Rita Helgesen fikk fornyet tillit som øverste politisk leder i Norsk Lektorlag. Med seg fikk hun Helle Christin Nyhuus som første nestleder, og Øystein Hageberg som andre nestleder. Alle ble valgt ved akklamasjon.

• vårt politiske arbeid synliggjør betydningen av akademisk arbeidskraft og er bygget på forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.

Organisasjonsutvikling og rekruttering Norsk Lektorlags hovedmål er at: • Norsk Lektorlag er en medlemsnær organisasjon, har et godt tilbud av faglige og privatøkonomiske medlemsfordeler, og gir raskt kyndig bistand; • rekruttering, skolering og støtte til tillitsvalgte prioriteres høyt. Vårt tillitsvalgtapparat er godt utbygd med engasjerte, kompetente tillitsvalgte; • organisasjonen har høy faglig og fagpolitisk aktivitet og yter god støtte til fylkeslagene; • Norsk Lektorlag har høy medlems­ vekst med hovedvekt av lektorer og studenter ved lektorprogrammene og PPU.

19

20

landsmøtet 2019 lb # 6-19

Resolusjon fra Norsk Lektorlags landsmøte 2019:

Ikke fjern undervisningstimer fra fagene!

Timekuttene må fjernes – elevene skal få lovpålagt undervisning!

NORSKE ELEVER HAR lovfestet rett til et minstetall undervisningstimer i hvert skolefag. Allikevel brer planlagt borttelling av undervisningstimer seg stadig mer i Skole-Norge. NIFU har dokumentert at sju av ti videregående skoler i realiteten planlegger å gi elevene færre timer enn loven krever.

Når en norskklasse planlegges med 26 arbeidstimer mindre enn forskriften sier, øker presset betraktelig.

Skidag, FN-dag, miljø-uke, valgvake – tiltakene er mange, men de kobles ikke til fagene. Noen fylker kutter bare for å spare, med elevene som salderingspost.

På ett skoleår kan elevene miste opptil to ukers undervisning.

Når skolen kutter i timene, skal elevene fortsatt lære det samme. Læreren må fortsatt ta samme ansvar, men alle må gjøre det på færre timer. Læreren pålegges på toppen av det hele ekstra vikartimer eller undervisning i andre fag. Det sier seg selv at undervisningen blir dårligere.

Fagfornyelsens nye læreplaner saboteres effektivt så lenge denne

økonomisk motiverte elevtime-reduksjonen får fortsette. Elevene får ikke dybde­læring og faglig innsikt når tiden de får med læreren, bare fortsetter å skrumpe inn på mange skoler. Og dette skjer uten at de nasjonale politikerne, skole­eierne eller fylkesmennene som tilsynsmyndighet reagerer. Det skjer selv om skolen ikke har hjemmelsgrunnlag til å la skoleaktiviteter telle som undervisning hvis de ikke kan defineres som opplæring i kompetansemål i fag.

dette åpenbart, det burde det være for skoleeierne også. For praksisen med timekutt bryter opplæringsloven, og elevene er de største taperne.

Elevene må dokumentere sitt fravær, mens mange av skolene ikke klarer å dokumentere at elevene får undervisningen de har krav på. Noen hevder det nye datasystemet Visma Inschool skal løse problemet, i prøvefylket har det vært en katastrofe.

Hva er konsekvensene?

1. Opplæringsloven må definere undervisningsbegrepet, alle aktiviteter må innpasses i fagenes læreplaner.

2. For å planlegge og dokumentere undervisningen, må skoleeier ha systemer som virker.

3. Å frata elevene undervisning er lovbrudd som må få konsekvenser. Myndighetene må være krystallklare på at det er ulovlig å planlegge med færre timer, og slå ned på praksisen.

Undersøkelser som Ungdata forteller at ungdommer oftere føler seg stresset på skolen. Blir det lettere eller vanskeligere for elevene når de må nå målene sine på færre timer? Mer må gjøres på kortere tid, lekser og prøver gir mer stress og lektoren får mindre tid til å følge opp hver elev.

FAFO-rapporten «I fraværsgrensens dødvinkel» dokumenterer at undervisning virker. Desto mer elevene er på skolen, jo mer lærer de. For lektorer er

Norsk Lektorlag har konkrete grep for å få bukt med timekuttene:

Lektorlagets første resolusjon DET BLE EN prinsipiell diskusjon om bruken av resolusjoner siden Norsk Lektorlag ikke har hatt tradisjon for å ha resolusjoner på tidligere lands­ møter. Vestfold sendte inn forslag om å vedta en resolusjon som konsekvensene av timekutt, og at Norsk Lektorlag må si nei til borttelling av timer og et ja til at elevene skal få den undervisningen de har krav på etter opplærings­ loven.

Sentralstyret ønsket i utgangspunktet at det ikke skulle stemmes over en resolusjon, men at organisasjonen i stedet skulle jobbe politisk med saken på annet vis. Flere av delegatene tok til orde for at behandling av resolusjoner på landsmøtet kunne vitalisere debattene og bevisstgjøre medlemmer om politikken til Norsk lektorlag. Det ble dermed vedtatt at landsmøtet skulle vedta sin første resolusjon.

Vestfold Lektorlag fikk gjennomslag for at landsmøtet i Norsk Lektorlag vedtok sin første resolusjon.

Her er Vestfoldbenken representert ved delegatene Hennig Wold og Jan Fredrik Vogt.

lb # 6-19 landsmøtet 2019

Gullugle og æresmedlem Tidligere generalsekretær Otto Kristiansen ble utnevnt til æresmedlem i Norsk Lektorlag for sin innsats gjennom mer enn 20 år.

TIL STÅENDE OVASJON fikk Otto Kristiansen, som gikk av som

generalsekretær i 2018, overrakt gullugla som symbol på at han nå er organisasjonens tredje æresmedlem.

– Otto har vært en helt sentral person for Norsk Lektorlag siden han som eneste ansatte var generalsekretær for en organisasjon som talte 525 medlemmer. Han har vært en motivator som nyter stor respekt, sa Rita Helgesen.

En rørt Kristiansen takket for æren, og sa at det var et lykke­treff at han meldte seg inn 1. januar 1998 og at han takket ja til å bli Norsk Lektorlags første generalsekretær.

Han la vekt på at dette ikke har vært et enmannsshow og benyttet anledningen til å takke både tillitsvalgte, enkeltmedlemmer og sekretariatsansatte.

– Nå som alle lærere tar mastere, er det viktig at dere ikke glemmer hvorfor Norsk Lektorlag ble reetablert i 1997. Lær av historien, legg vekt på faglighet og dannelse, vær skolepolitisk ukorrekte og si alltid fra når keiseren ikke har klær på, var den klare oppfordringen til landsmøtedelegatene.

Otto Kristiansen er Norsk Lektorlags tredje æresmedlem.

Vil fortsette i jobben Einar Steffenak vil kunne jobbe etter fylte 70 år – og fikk med seg landsmøtet på at det må jobbes for å oppheve aldersgrensen i offentlig sektor.

Einar Steffenak er fornøyd med responsen fra landsmøtet i kampen mot aldersgrensen.

STEFFENAK HOLDT EN tordentale mot en absolutt pensjonsalder i Statens Pensjonskasse.

– Snart får jeg sparken. Om gode 1,5 år. Hva har jeg gjort?

Kommet «dritings» på jobben? Nei. Sendt slibrige meldinger?

Nei. Antastet andre ansatte eller elever? Nei. Min forbrytelse er at jeg fyller 70. Og at jeg jobber i staten eller har Statens Pensjonskasse som min tjenestepensjonskasse, sa han fra talerstolen på landsmøtet.

Steffenak tok til orde for at Norsk Lektorlag må kreve at pensjonsalderen må gjøres mer fleksibel, og at arbeidsføre og arbeidsvillige får lov til å bruke sin arbeidskraft, ikke minst med tanke på at det er mangel på den kompetansen han og flere andre lektorer besitter.

Han fikk landsmøtet med seg på et vedtak om at Norsk Lektorlag skal jobbe for et offentlig pensjonssystem som motiverer til å stå lenger i jobb, og at aldersgrensen i offentlig sektor må oppheves.

21

22

landsmøtet 2019 lb # 6-19

Glimt fra landsmøtet Alle foto fra Landsmøtet og Lektorkonferansen: Hans Kristian Thorbjørnsen

Det skoleres i debatteknikk fra ordstyrerne. Fra venstre Roger Johnsen (møtesekretær), Kristin Beate Auestad og Harald Peter Stette.

Lektorstudenter ved fotoveggen.

Fra venste Tuva Todnem Lund, Steinar Timenes og Halvard Bøe Hinnaland.

Sentralstyret avgir stemmer.

Vest-Agderdelegatene diskuterer.

Fra venstre Linda Gunneklev Mølland og Marit Wrånes Eivindson.

lb # 6-19 aktuelt

Pausemat og mingling. Her er det kaffepause for oslodelegatene Karoline Torkildsen og Tonje Haugen Mehl.

Gjensynet: Jon Sand og Otto Kristansen er tidligere kollegaer i sekretariatet, men møtte på landsmøtet som hhv. delegat fra Oslo og æresmedlem.

Latter på trønderbenken. Katrine Dalbu Alterhaug og Edvard Dyrendahl.

23

24

organisasjonsnytt lb # 6-19

KURS FOR TILLITSVALGTE I 2020 15.–16. JANUAR

26. AUGUST

Sted: Quality Hotell 33 Målgruppe: nye tillitsvalgte og nye hovedtillitsvalgte i alle tariffområder

Sted: Scandic Oslo City Målgruppe: tillitsvalgte

Grunnkurs for tillitsvalgte

På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger. Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til Norsk Lektorlags orga­ nisasjonsstruktur, politikk og historie.

Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper samt praktiske case-oppgaver. Alle tillitsvalgte bør gjennomføre dette kurset så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset.

Frist for påmelding: 22. desember 10. MARS

Dagsamling: arbeidstid Sted: Scandic Oslo City Målgruppe: tillitsvalgte i KS-området Samlingen er knyttet til de lokale forhandlingene om arbeidstid.

Kurset er rettet mot tillitsvalgte i KS-området, og temaet for samlingen er Arbeidstidsavtalen SFS 2213. Du vil få en innføring i avtaleverket og forhandlings­ ordningen. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

2.–3. APRIL

Ansettelser og omorganisering Sted: Quality Hotell 33 Målgruppe: tillitsvalgte i KS-området Kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen.

Kurset gir en grundig gjennomgang av regelverket rundt ansettelser, omstilling og nedbemanning. I tillegg gis det en innføring i kompetansekravene for undervisning samt minstelønnssyste­ met i Hovedtariffavtalen. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

Dagsamling: Lokale lønnsforhandlinger

Kurset er knyttet til de lokale pottfor­ handlinger for undervisningspersonale i KS-området. Det er et dagskurs som gir en innføring i forhandlingsbestem­ melsene samt tips og råd til selve forhandlingssituasjonen. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

10.–11. SEPTEMBER

Inkludering og diskriminering Sted: Quality Hotell 33 Målgruppe: tillitsvalgte Dette kurset bygger på grunnkurset og passer for deg som er tillitsvalgt i skolen.

Kurset gir deg en forståelse for tillitsvalg­ tes rolle i saker knyttet til diskriminering og inkludering. Vi gir en grundig innføring i regelverket rundt graviditet og omsorg, seniorrelaterte saker og arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. I tillegg vil vi få en grundig innføring i IA-avtalen. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

21.–22. SEPTEMBER

15.–16. OKTOBER

Avtaleverket Oslo kommune Sted: Torggt. 2 i Oslo Målgruppe: tillitsvalgte i Oslo kommune Kurset er rettet mot deg som er tillitsvalgt i Oslo kommune og som har vært på grunnkurset. Hovedinnhold på kurset vil være en grundig gjennomgang av Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen (dokument 24 og dokument 25) for Oslo kommune. Dette kurset gir en grundigere forståelse for trepartssamarbeidet og tillitsvalgtes rolle. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

24.–25. NOVEMBER

Ytringsfrihet og påvirkning Sted: Quality Hotell 33 Målgruppe: tillitsvalgte, fylkesledere og fagutvalgsmedlemmer På dette kurset vil du lære om ytringsfri­ het i skolen og få en grundig innføring i ytringsfrihetens prinsipper. Du vil også få opplæring i hvordan du kan være med på å medvirke på arbeidsplassen, og hvordan du kan bruke media som påvirkningskanal – både de sosiale og tradisjonelle media. Kurset består av foredrag og case-oppgaver.

Grunnkurs for tillitsvalgte Sted: Quality Hotell 33 Målgruppe: nye tillitsvalgte og nye hovedtillitsvalgte i alle tariffområder På dette kurset vil du først og fremst få forståelse for rollen som tillitsvalgt og dens muligheter og begrensninger. Målet med kurset er at du skal kunne utøve oppgaven som tillitsvalgt på en trygg og profesjonell måte ved å ha oversikt over arbeidslivets parter, avtaler, lover og begreper, samt å ha grunnleggende kjennskap til Norsk Lektorlags orga­ nisasjonsstruktur, politikk og historie.

Kurset er satt sammen av foredrag i større og mindre grupper samt praktiske case-oppgaver. Alle tillitsvalgte bør gjennomføre dette kurset så fort de har blitt valgt. Alle de øvrige kursene bygger på grunnkurset.

Frist for påmelding annonseres senere.

Påmeldinger er bindende.

Norsk Lektorlag dekker reiseutgifter for billigste reisemåte. Bruker du egen bil, må sekretariatet godkjenne det på forhånd.

Når du får bekreftet en plass på kurset, bestiller du og betaler reisen selv, og sender reiseregningen til Norsk Lektor­ lag etter gjennomført kurs. Sekretariatet reserverer hotellrom for deg.

Hvilket avtaleverk du er omfattet av, er avgjørende for dine permisjonsrettig­ heter. For tillitsvalgte i KS-området gjelder hovedavtalen § 3–6, i Oslo kommune § 16 e. Kontakt sekretariatet dersom du ikke selv finner ut av dine permisjonsrettigheter.

Cand.smile.

På møte sitter nissen HAR ALLE FÅTT kaffe og knusk tørr kringle? Det er bra. Da tror jeg at vi starter. Hallo, alle sammen. Det er en glede å ønske velkommen til disse nisseutviklingsdagene. Vi har tre veldig spennende dager foran oss, med et tett program. Hva sa du? Om dere får bruke tiden til å samarbeide om å lage gaver, pakke inn og planlegge reiserute?

Jeg skjønner ikke spørsmålet. Dette er utviklingsdager som vi i ledelsen er enige om. Det du nevner, får dere bruke den egendisponible tiden til.

Nå etterpå skal vi ha kurs i Nissma InPacks, NIPS. Det er det nye systemet til en halv milliard kroner som alle nissene skal ta i bruk. Det har dere sikkert hørt om. NIPS har allerede vært prøvd ut en periode i Akershus, det er en nisse i Drøbak som driver og tester. Det virker ikke helt som det skal, men det er sagt at det skal virke når vi får det, så da får vi stole på det.

Så blir det lunsj, og etterpå skal vi prate om regionisseformen og hva det betyr i praksis for den enkelte av oss.

Dere vet, det at noen har bestemt at Nordpolen skal slås sammen med Sydpolen og Kaliningrad Oblast.

I morgen starter vi med foredrag fra en fyr som har skrevet bok om relasjonsinnpakking. Han skal snakke om hvordan ulike personer er ulike typer innpakningspapir. Som at noen er røde, noen er snømønstret, noen bare ER gullfarget pakkebånd og sånn. Kjempespennende. Jeg har ikke hørt foredraget selv, men alle som har hørt det, sier at han er en SKIKKELIG nisse. Etterpå skal vi gå sammen i grupper med folk vi ikke jobber sammen med til daglig, og snakke om hva dette betyr for hver og en av oss.

Materialromsforvalterne må huske på at de i løpet av morgendagen må se over og rydde på materialrommet. Er

alle VHS-kassettene om innpakningsteknikk i sine cover? Virker tv-en på rullebordet? Dere må også gjøre en vurdering om vi bør oppgradere plansjene til nyere kart. Noen klager på at det ikke er så lett å planlegge reiseruten etter kart der det bare står «Sovjetunionen».

Den tredje dagen skal vi først ha foredrag om Pakkefornyelsen, og etter lunsj kommer det en nisse fra en helt annen bransje og snakker om hvordan bittorrent er en måte å dele opp store pakker

med informasjon i mange små og distribuere dem over internett. Spennende program, folkens, spennende program!

Jo, det var sant. Nå holdt jeg på å glemme det viktigste. Vi følger planen om at vi ruller ut Nissma InPacks den 20. desember, klar til årets sesong. Og så skrur vi over bryteren og bytter system den 23. desember. Og så får alle det de ønsker seg til jul.

Knut mot havet

26

aktuelt lb # 6-19

Anita Sævik

fagutvalsleiar for religion og etikk, Norsk Lektorlag

Erik Andreas Heyerdahl Holth

fagutvalsmedlem i religion og etikk, Norsk Lektorlag

Ad fontes!

Religion og livssyn i fagfornyinga Mange har vore spente på dei nye læreplanane i KRLE / religion og etikk: Blir dette eit irrasjonelt synsefag, eller eit analytisk vitskapsfag?

OVERORDNA DEL GIR klart svar: «Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål, utvikler vitenskapelig og kritisk tenkning og handler med etisk bevissthet» (1.3). For vårt blikk er dette eit kjernepunkt: Vi kan ikkje tolke kva som helst ut av læreplanen – i tråd med personlege eller ideologiske preferansar. Gjennom heile læreplanverket, på alle nivå, blir det presisert at «Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen» (Om faget). Dette verdigrunnlaget, som har heimel i opplæringslova § 1-1, gir oss både kart og kompass for vårt oppdrag: «å undersøke virkeligheten» saman med elevane.

Kva betyr så dette for KRLE / religion og etikk? Eit første spor å følge er metode.

Metode Sjølv om det er didaktisk metodefridom i norsk skole, skal opplæringa skape «forståelse av at metodene for å undersøke virkeligheten må tilpasses det vi ønsker å studere, og at valg av metode påvirker det vi ser» (Overordna del 1.3).

Dette er ikkje minst relevant innanfor dei humanistiske tolkingsfaga, der tolking kort og godt kan definerast som val av kontekst. Når kompetansemålet er å «utforske og reflektere over eksistensielle spørsmål og svar» (vg3), kjem vi ikkje utanom samanhengen mellom

verdsbilde, menneskesyn og etikk, og det melder seg eit metodisk kjernespørsmål: Kva blir lagt til grunn for vår livstolking?

Som renessansehumanistane peika på primærkjeldene som grunnlag for eit rasjonelt forhold til sant og verkeleg (aletheia), bør vi gjere det, og her er vi også ved eit anna kompetansemål på vg3: å «analysere og vurdere ulike kilder til kunnskap om religioner, livssyn og etikk». For å bli kjent med den kristne Gudsopenberringa, må vi lese Bibelen og den kristne læretradisjonen.

Det humanistiske manifest gir oss ein nøkkel til sekulærhumanismen; Kor­ anen og Hadith til islam: Tripitaka til buddhismen; Darwin og Freud til naturalismen; Nietszche og Foucault til postmodernismen ..., og slik kan vi fortsette. Den amerikanske litteratur-, filosofi- og teologiprofessoren James W. Sire gir oss ein mønsterverdig metode i sin Worldview Catalogue: The Universe Next Door (2009). Her blir aktuelle religiøse og ikkje-religiøse livssyn stilt eit sett like spørsmål der svara dannar omrisset av eit verdsbilde, med tilhøyrande menneskesyn og etikk: 1. What is prime realitiy – the really real?

2. What is the nature of external reality, that is, the world around us?

3. What is a human beeing?

4. What happens to a person at death?

5. Why is it possible to know anything at all?

6. How do we know what is right and wrong?

7. What is the meaning of human history?

8. What personal, life-orienting core commitments are consistent with this worldview?

(Op.cit. s. 22 f.)

Desse basisspørsmåla kan sjølvsagt stillast til alle livsoppfatningar, og dekker mange kompetansemål i KRLE / religion og etikk, inkludert religionsog livssynskritikk (forstått som vurdering eller bedømming). Mange av dei aktualiserande kompetansemåla krev tverrfaglege perspektiv, og dette er ei heilt sentral kjelde til utforsking av den kulturen vi faktisk lever i.

Tverrfaglege perspektiv For å «drøfte menneskeverd og natur­ ens eigenverdi i møte med teknologisk utvikling» (kompetansemål på vg3) er det ein fordel å ha innsikt i naturvitskaplege emne. Gjennom norskfaget er elevane fortrulege med retorikkens analysekategoriar etos, logos, patos og

Ad fontes, latinsk uttrykk som betyr «til kildene» (eller «til utspringene»).

kairos, og når vi skal «ta andres pers­ pektiv og håndtere meningsbrytning om religion, livssyn og verdispørsmål» (vg3), melder også topos seg. Denne siste kategorien kan definerast som intellektuell og ideologisk «ståstad», og topos gir oss ofte perspektivet i vår livs­tolking.

Vi skuldar elevane våre – internettgenerasjonen – eit sobert forhold til læreplanmåla, og for å utforske andre kompetansemål melder også fleire fag seg: historie, filosofi, psykologi, biologi, fysikk, kjemi ..., og sjølvsagt ulike samfunnsfag. Berre tida set grenser for tverrfaglege perspektiv. Og nettopp tid er sjølvsagt eit problem med så få undervisningstimar som KRLE / religion og etikk har: Læreplanane opnar for eit mangfald av innfallsvinklar og perspektiv som bør stimulere til interesse for dette fagfeltet. Tverrfaglege perspektiv er då også ein sentral kompetanse i faget.

Kompetanse Dei som har interessert seg for fagfornyinga, er ganske sikkert fortrulege med djupnelæringsdefinisjonen: «Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger» (Kompetanse i fagene, Overordnet del 2.2). Dette ligg tett opp til kompetansedefinisjonen.

Medan «kunnskap» er definert som «å kjenne til og forstå fakta, begreper, teorier, ideer og sammenhenger innenfor ulike fagområder og temaer», er kompetanseomgrepet vidare:

Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdig­ heter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.

Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.

Dette gir ei heilskapleg tolking av læreplanmåla, og Overordna del presiserer: Forståelse av kompetansebegrepet må ligge til grunn for skolens arbeid med læreplaner og vurdering av elevenes faglige kompetanse. Fagenes kompetansemål må ses i sammenheng med hverandre i og på tvers av fag. Kompetansemålene må også forstås i lys av formålsparagrafen og de øvrige delene av læreplanverket.

Slik vi kan sjå det, er dette eit heilt sentralt punkt i fortolkinga av læreplanane: Vi er einige med politisk leiar i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, i at «lærerens tolkning av kompetansemålene blir avgjørende for hva elevene lærer i faget». Viss vi ikkje får ei felles heilskapleg forståing av at kompetanse­ måla må lesast kontekst­uelt, dvs. med neksus mellom formålsparagrafen, Overordna del og dei ulike tekstane i læreplanen, blir det store sprik i undervisning og evaluering av faget. Forskjellane i skolen blir større, både når det gjeld innhald og omfang, og dette vil ikkje minst vise seg til eksamen.

Læreplan­ens kompetanseomgrep bør derimot hindre dette – at vi kjem langt ut på viddene i eit irrasjonelt synsefag, og her kan også verdi­grunnlaget hjelpe

oss. For at KRLE / religion og etikk skal bli eit framtidsretta fag i tråd med fagfornyingas intensjon om eit verdiløft, må også eit minste felles multiplum av desse verdiane ligge til grunn for undervisninga.

Verdigrunnlaget Vårt fag representerer altså ikkje berre analyse og kritisk refleksjon. Det representerer også syntese – tradisjon og fornying, fellesskap og samhald – slik det er formulert i vår felles grunnlov, formålsparagrafen: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, neste­ kjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

(Opplæringslova § 1-1).

Som vi ser er også denne læreplanen forankra – i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Eller som vi les i kompetanseavsnittet i Overordna del (2.2): «Lærere og ledere i skolen må jevnlig reflektere over sammenhengen mellom opplæringen i fag og de overordnede målene, verdiene og prinsippene for opplæringen.»

28

lektorutdanningene lb # 6-19

LEKTORUTDANNINGEN:

Vanskelig å komme inn, lett å droppe ut Da Nokut i november gjorde opp status for landets lektorutdanninger, fikk rapporten det megetsigende navnet «Høyt opptaksnivå, lav fullføring». En rekke problemer med lektorprogrammene belyses, og kan kanskje forklare stort frafall.

AV | Roger Johnsen

HOVEDTREKKENE I RAPPORTEN er ganske tydelige. Studentene som starter på lektorprogrammene hver høst er godt kvalifiserte, med høye karakterer fra videregående skole – 47,1 karakterpoeng, sammenlignet med 45,4 for alle masterprogrammer. De fleste lektorprogrammene har mer enn én kvalifisert førstevalgssøker per studieplass.

Samtidig utmerker lektorstudentene seg med en mye lavere fullføringsgrad enn andre masterstudenter. Mens for eksempel masterløp i farmasi har 71,5 prosent gjennomføring på normert tid, og teknologifag har 51,6 prosent, har lektorprogrammene i snitt 30 prosent gjennomføring på normert tid, og 40 prosent på normert tid pluss ett år.

Veldig mange lektorstudenter ender altså opp med ikke å fullføre, og de fleste som forlater studiet, går over til andre høyere utdanninger. Litt over halvparten av dem som slutter, gjør det etter første studieår. Enkelte veiledes kanskje bort fra studiet fordi de ikke egner seg som lærere, men Nokut belyser problemer med programmene på flere områder som kan være mulige årsaker til frafallet. Samtidig mener de det kan være et samfunnsproblem at skolene går glipp av så mange høyt kvalifiserte lærere.

Timeplankrasj Rapporten forteller at lektorstudentene er mindre tilfredse med den administrative tilretteleggingen av

studieprogrammet enn andre masterstudenter. Kommunikasjonsproblemer er en gjenganger, både mellom avdelingene på studiestedet og mellom studiested og praksisskole. Mange føler at studiet deres «faller mellom to stoler», de går glipp av viktig informasjon, og opplever at de skulle vært to steder samtidig. En student opplevde at universitetet sa de hadde rett til fri fra praksis når de hadde undervisning på campus, men følte seg likevel presset av praksisskolen til å møte opp der.

Nokut sier at til tross for at det helt klart er en utfordrende jobb for studieadministrasjonen å koordinere timeplanene til lektorstudentene, må institusjonene ta mer tak i disse konfliktene.

skulle gjøre der. Noen studenter måtte undervise i andre fag enn studiefagene, slik at for eksempel biologistudenter måtte undervise i matematikk.

Studentenes opplevelse av praksisperiodene er veldig avhengig av praksislæreren de får tildelt – de som syntes de hadde hatt en god praksis­ lærer, sa seg fornøyde med praksisen, og de som syntes de hadde hatt en dårlig praksislærer, sa seg misfornøyde.

Nokut viser til en utredning av Turid Hegerstrøm, som reiser spørsmål om kvalitet, kvalitetskontroll og læringsutbytte når utbyttet fra praksisperiodene blir beskrevet av studentene som «tilfeldig, lotteri, flaks og hell». Av alle lektorstudentene var de ved UiA og UiT mest fornøyde med praksisperiodene.

Ujevn kvalitet på praksis

Uklare sammenhenger i studiet

Utfordringer knyttet til praksisperiodene er et kjent tema for lektorstudenter, og ble løftet fram av Nokut.

Lektorstudentene er ifølge rapporten aller minst fornøyde med kommunikasjonen mellom praksis- og studiested.

Eksempler som trekkes fram, er at praksisveiledere og universitet hadde ulike forståelser av hva som skulle gjennomgås i praksisperioden, og hvor langt man var kommet i utdanningsløpet. Studentene fikk vite hvor de skulle i praksis i siste liten, praksisskolen hadde ikke fått nok informasjon om hvordan de skulle håndtere studentene, og de måtte selv forklare hva de

Lektorstudentene er mindre fornøyde med den faglige sammenhengen mellom emner på studiet enn snittet for alle masterstudenter. På UiO, UiB og NTNU kan man sammenligne disiplin- og lektorstudentene på realfag, fordi det er mange av begge gruppene.

Disiplinstudentene er betraktelige mer fornøyde enn lektorstudentene, som ønsker en tydeligere sammenheng mellom studiefagene, profesjonsfaget og yrket de skulle forberede seg på.

Ved et flertall av lektorprogrammene var studentene også misfornøyde med sammenhengen mellom teori og praksis. Rapporten slo fast at

lb # 6-19 lektorutdanningene

Andelen masterstudenter som fullførte på normert tid*

80

71,5 %

70

63,9 %

60

51,6 %

50

46,2 % 40 %

40

39,5 %

30 %

30 20 10 0

td.

. g g utd ) p.fa ag o tor r ska nsf e fag n n e u Lek id +1 å t f k i s t urv Sam juridi ert Nat orm

oru

t Lek

fag

ogi

nol Tek

(n

g ke o stis e fag i n k a is Hum estet

asi

m Far

*mellom 2013–2018,tall fra DBH

teoriens relevans for praksis er en vedvarende utfordring i alle profesjonsutdanninger, men gjennomsnittsverdien for lektorstudenter lå godt under gjennomsnittet for andre masterstudenter som hadde praksis. Samtidig mener underviserne at de opplever en bedre integrering av teori og praksis i studieprogrammene enn det studentene gjør, så oppfatningen er ikke den samme blant studenter og undervisere. Nokut spekulerer i om noen lektorprogrammer er flinkere enn andre til å hjelpe studentene med å koble egne praksiserfaringer til refleksjon i en teoretisk ramme.

Lektorstudentene er omtrent like fornøyde som andre masterstudenter når det kommer til teoretiske kunnskaper og deres yrkes- og fagspesifikke ferdigheter. Men når det gjelder det siste, er det veldig store variasjoner mellom de ulike lektorprogrammene. De som er misfornøyde, peker særlig på at de ikke forberedes til det administrative og strukturelle som kreves i lektorjobben, og at studiefagene ikke er relevante nok for arbeidslivet som lektor, fordi innholdet var langt mer spesia-

lisert enn de ville trenge i jobben som undervisere.

Ujevn kvalitet på pedagogikkfag Disiplinstudentene i realfag var jevnt over mer fornøyde med undervisningen enn lektorstudentene i realfag.

Nokut peker her på at en del lektorstudenter sier de er fornøyde med undervisningen i studiefagene, men ikke i pedagogikkfagene. I pedagogikkfagene opplever studentene at underviserne introduserer undervisningsmetoder og virkemidler som er nyttige, men studentene får ikke nok trening i å bruke dem. Underviserne snakker om verdien av aktiv læring, men formidler selv gjennom passiv bruk av forelesninger – dårlig samsvar mellom det underviserne sier og gjør.

Rapporten peker på at lektorstudentene lærer å ha et kritisk blikk på undervisning, noe som rett og slett kan ha gjort dem mer kritiske til undervisningen de får på studiet. Dette kritiske blikket gjør dem bedre i stand til å evaluere og videreutvikle egen undervisning, og videreutvikle lektorutdanningen, mener Nokut.

For dårlig læringsmiljø og -utbytte Å skape tilhørighet og fellesskap på studiet er en utfordring som preger lektorprogrammene. Lektorstudentene er ofte spredt på ulike fakulteter og avdelinger når de tar studiefag. Rapporten sier det kanskje da er ekstra viktig at de inkluderes i et faglig fellesskap med de faglig ansatte på studieprogrammet tidlig i studieløpet. Dette fordi man vet at sosial integrasjon med de fagansatte spiller en viktig rolle for å hindre frafall, mer enn det å bli tidlig kjent og sosialt integrert med andre studenter. Slik faglig integrasjon er noe lektorstudenter i mindre grad enn andre masterstudenter opplever.

I konklusjonen til NOKUTs rapport sier de at bare et fåtall av spørsmålene fra Studiebarometeret har nasjonale snittverdier på under 3,0 (på skalaen 1,0–5,0), og at det derfor er bekymringsfullt at noen lektorprogrammer har verdier på under 2,0 på enkelte områder. Nokut oppfordrer til diskusjon og erfaringsdeling mellom institusjonene og mellom programmer og studieretninger internt, for å finne løsninger på noen av problemene som blir belyst.

29

30

lektorstudentene lb # 6-19

Studentene tok debatten Flere av lektorstudentene satte sitt preg på debatten da Nokut lanserte sin ferske kartlegging av lektorutdanningene .

LEDER AV LEKTORSTUDENTENE nasjonalt, Henriette Sandberg, deltok i debatt sammen med Pedagogstudentenes leder Frank Aleksander Bræin. De to fikk spørsmål om gjennomførings­ tallene.

I skvis Henriette Sandberg pekte på at frafallet av studenter har flere årsaker: Noen studenter slutter fordi de finner ut at læreryrket ikke er noe for dem, mens det er i den andre gruppen det bør tas grep. Lektorstudentene havner ofte i skvis mellom ulike institutter, og opplever at det ikke er noen som har ansvaret. Det er også flere som ikke synes det er god nok kvalitet på profesjonsfagene.

For disse studentene kan veien til en disiplinær master være kort.

Frank Aleksander Bræin mener oppfølging av studenter er viktig. Han pekte også på at flere studenter i større grad finner identiteten i disiplinmiljøet fordi man møter praksis og det profesjonsfaglige veldig sent i studiet.

– Det er viktig å jobbe med lektor­ identiteten. Studentene må føle til­ hørig­het, og vite hvem de kan kon­takte

når det er problemer, sa Sandberg og viste til at Lektorstudentene ved NTNU knytter det sosiale og faglige sammen gjennom ulike kurs som lønnskurs, jobbsøkerkurs, rosa kompetanse og besøk av Camilla Stoltenberg.

Samtale med rektor og lektor Deretter fulgte en samtale med politisk leder i Norsk Lektorlag, Rita Helgesen, og rektor ved Bjerke videregående skole, Synnøve Aas Gulvik. Helgesen la vekt på at det var gjenkjennelige funn i Nokut-rapporten, og at dette er noe vi har hørt fra lektorstudentene i

PPU i 2020 NOKUT SKAL SE på praktisk-pedago­gisk utdanning (PPU) i 2020. De har frem til nå rettet mest oppmerksomhet mot grunnskolelærer­ utdanningene. Med denne nye rapporten har de startet kartleggingen av lektor­utdanningene, og det neste er PPU, slik at de får kunnskap fra hele lærerutdanningsfeltet.

– Jeg er glad for at Nokut skal se på PPU. Det er her det uteksamineres flest lektorer. Og kvaliteten på PPU, ikke minst pedagogikken, er ikke god nok, og dette er en felles utfordring for både PPU og lektorutdanningen.

Dette bør Nokut ta tak i, sa Rita Helgesen.

Lektorstudentene var selvsagt til stede da lektorutdanningene skulle diskuteres. Fra venstre Henrik Sanne Haugli, Henriette Sandberg, Frida Rasmussen og Kristin Tormodsdatter Hylland.

flere år. Helgesen er kritisk til at studentene i sine første praksisperioder ikke blir satt foran elevene, men sitter bak i klasse­rommet og observerer. Koblingen til profesjonen kommer for sent og ikke godt nok.

Større sjokk i vgs.

Gulvik var enig i at studentene må tidligere inn og møte elever direkte. Hun sa også at hun trodde praksissjokket var større i videregående skole.

– Jeg er aldri redd for at de nyutdannede lektorene ikke skal holde mål faglig, men de er ofte ikke forberedt på å håndtere elevene. Jeg ser veldig mange fine økt-planer, men det de sliter med, er å komme i posisjon til å undervise, sa hun. Hun sa også at det er stor variasjon i uteksaminerte kandidater, og at noen aldri har tatt vikartimer, mens andre har fått øve mye gjennom vikarjobbing, sa hun. Hun la til at kontaktlæreroppgavene kan oppleves som enorme for ferske lærere.

lb # 6-19 leserinnlegg

Eventyrleg synergi mellom bokmål og nynorsk «ME FÅR BARE GÅ I GANG , for me e nødt

te å ha det.» Slik begynte norsklæraren til sonen min norsktimane med nynorsk sidemål då sonen min gjekk i ungdomsskolen.

Innlegget til Helge Kyvik i Lektorbladet nr. 5 minner meg om denne læraren.

Det er heldigvis ikkje ofte ein ser eit så negativt syn på sidemålsundervisning som dette frå ein norsklektor. Med eit så negativt syn på norskfaget, er det ikkje rart om elevane blir oppgitte og negative. Eg tolkar innlegget hans at sidemålsundervisninga gjeld nynorsk.

Eg har stikk motsette erfaringar med nynorsk som sidemål, erfaringar frå barneskolen.

2

Eg har vore med på å utvikla fleire prosjekt der tidleg start med nynorsk var viktig. Elevane skulle bli kjende med begge målformene gjennom tekstar, litteratur, språk- og kulturhistorie.

I staden for at det skulle bli vanskeleg for elevane å arbeida med begge målformene, blei det tvert om.

Det blei ein synergi mellom bokmål og nynorsk der elevane blei svært medvitne og merksame på likskapar og forskjellar. Dei oppdaga likskapar i grannespråka og. «På svensk heiter det og mjølk slik som farmor seier, men eg seier melk.» Liknande kommentarar var ofte å høyra blant elevane.

Desse elevane har vore heldige, for dei har fått god sidemålsundervisning

både på ungdomstrinnet og vidare­ gåande seinare i skoleløpet av flinke og språkinteresserte norsklærarar som kunne følgja opp norskundervisninga frå barnetrinnet.

Prosjekta ligg på Nynorsksenteret sine heimesider: «Haugtussa som barnelitteratur» «Frå norrønt til nynorsk. Kvifor har me både bokmål og nynorsk» Lise Lunde Nilsen pensjonert norsklektor Stavanger

aktuelt lb #

Skolelaboratoriet ved NTNU tilbyr temadager, etter- og videreutdanningskurs https://www.ntnu.no/skolelab

Våren 2020 tilbys blant annet etterutdanningskurset

Bærekraftig utvikling i havet

Morgendagens utfordringer i havet, hvordan løser vi dem?

Skal havet forbli bærekraftig for kommende generasjoner, må det tas grep blant oss som enkeltpersoner både lokalt, nasjonalt og globalt. Vi vil under samlingen og gjennom felt- og laboratoriearbeid, se tilbake på resultatene av 50 års forsøpling av havet, og hvordan den påvirker næringskjeden. Praktiske eksempler viser hvordan dette kan overføres til klasserommet.

kursted: Mausund i Frøya Kommune.

Alle lærere som underviser i temaet bærekraftig utvikling, kan delta på etterutdanningskurset. https://www.ntnu.no/web/ skolelab/l-reraktiviteter (under fanen Etterutdanningskurs)

påmelding: https://www.skolelab.no/ adminside/kurs/ innen 13.03.20.

kursdato: 15.04.20-17.04.20 (felles avreise fra Trondheim på ettermiddagen 14.04.20) kursavgift: kr. 3000,- I tillegg kommer reise, overnatting og mat som dekkes av hver enkelt deltaker

31

32

juridisk talt lb # 6-19

Ytringsfrihet, kommuner og tvangsmidler Én ting er kommuner som nekter å forholde seg til offentlige ansattes ytringsfrihet. Noe annet er det når den samme kommunen nekter å forholde seg til at Sivilombudsmannen krever ytringsfrihet for en av kommunens ansatte. Det vitner om en arroganse som er få forunt, og som fra et statsrettslig perspektiv er dypt problematisk.

Advokat. Leder av juridisk kontor Else Leona McClimans

DETTE HANDLER OM offentlig ansattes ytringsfrihet på fritiden, og hvor langt den egentlig går.1 En ungdomsskolelærer som også er FrP-medlem skrev en kommentar på Facebook en sen kveld. Under et bilde av Sumaya Jirde Ali og Sylvi Listhaug som var etterfulgt av en påstand om at Ali og Listhaug ble forskjellsbehandlet i media, skrev læreren i kommentarfeltet: «Fjern bildet til venstre vær så snill…! Jeg blir dårlig av den skapningen-!». Det var Jirde Ali som var avbildet til venstre. Upassende og usmakelig kommentar, mente mange, inkludert kommunen. Kommunen mente læreren hadde brutt de rettmessige forventningen arbeidsgiver må kunne ha til lærere, og ga henne en advarsel. Læreren protesterte. Hun mente at hun hadde rett til å skrive hva hun ville på fritiden, og at uttalelsen lå innenfor grensen for hva offentlig ansatte lovlig kan ytre seg om. Læreren klaget til

Sivilombudsmannen, og fikk medhold i at det ikke fantes rettslig grunnlag for disiplinærreaksjonen. Sivilombudsmannen ba kommunen om å trekke advarselen tilbake.

Men det vil kommunen ikke.

Utrolig mye dumt Og det er her saken begynner å bli rettslig interessant. Uttalelsen fra Sivilombudsmannen er trygt innenfor de rammene domstolene har gått opp i saker om ytringsfrihet og politisk syn, nemlig at undervisningspersonale kan si utrolig mye dumt og upassende på fritiden så lenge de ikke bedriver politisk agitasjon i klasserommet.

Hvorfor vil da ikke kommunen følge Sivilombudsmannens anbefaling? Dét er uklart.

Læreren selv kan vanskelig tvinge arbeidsgiver til å trekke tilbake advarselen gjennom domstolsbehandling ettersom den trolig ikke har hatt negative konsekvenser for henne. 2 Som disiplinærstraff er dessuten advarselen gjort ganske så virkningsløs gjennom Sivilombudsmannens grundige behandling av saken.

Skjermbilde fra Facebook. Det var under dette bildet kommentaren ble skrevet av læreren.

lb # 6-19 juridisk talt

Hindre urett Formålet med Sivilombudsmannens virksomhet er å hindre at det begås urett i den offentlige forvaltning mot den enkelte borger, samt bidra til at menneskerettighetene respekteres.3 Det er ikke ofte forvaltningen velger å overse ombudsmannens uttalelser.

At kommunen nekter å forholde seg til Sivilombudsmannens uttalelse, er bekymringsfullt fordi det bryter med selve grunnforutsetningen for Sivilombudsmannens mandat. Det bryter også med Stortingets kontroll­funksjon med forvaltningen. Det er en forutsetning for institusjonen Sivil­ombudsmannen at forvaltningen bøyer seg for ombudsmannens uttalelser. Hovedregelen i norsk forvaltningspraksis er derfor at forvaltningen følger ombudsmannens anbefalinger. Noe annet ville undergrave ombudets virksomhet. Og nett-

opp derfor er det alvorlig at kommunen ignorerer Sivil­ombudsmannens uttalelse i denne saken.

En sak for retten?

Ombudsmannsordningen er et alternativ til domstolskontroll. I tilfeller hvor forvaltningen ikke er villige til å innrette seg etter Sivilombudsmannens anbefaling, kan han anbefale søksmål for klageren.4 En slik anbefaling fra Sivilombudsmannen brukes bare i de tilfellene hvor forvaltningen ikke vil bøye seg. I dette tilfellet er nok dette både et viktig og riktig virkemiddel.

Det er derfor å håpe at Sivilombudsmannen bruker dette virkemiddelet så læreren kan kjøre denne viktige prin­ sipielle saken til retten. Så vidt vi vet er læreren uorganisert.

Det er uheldig at spørsmål der om­ buds­mannen og forvaltningen har ulikt

Nytt matematikkurs Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har fått 5 millioner kroner av regjeringen for å lage et landsdekkende nettkurs for søkere som ønsker å forbedre karakteren i matematikk.

Kurset vil være spesielt tilpasset de som ønsker å bli lærere, men som ikke møter kravet om karakter fire i praktisk matematikk. Det nye nettbaserte kurset er gratis og vil i praksis erstatte forkurset i matematikk, som ble innført som et midlertidig tilbud i 2016. Forkurset har bidratt til at flere har fått muligheten til å komme inn på lærerutdanningene, men ordningen har vært kompleks og ressurskrevende. For mange søkere har det vist seg vanskelig å løfte seg fra karakteren tre til fire på så kort tid som det intensive forkurset var lagt opp til. Dette nye tilbudet skal gå over en lengre tidsperiode enn det tidligere forkurset.

Fra 2016 ble det stilt krav om karakter 4 i praktisk mate­ matikk for opptak til grunnskolelærer- og lektorutdanning.

For søkere med samfunnsfaglig eller realfaglig matematikk, er det ingen karakterkrav når man søker på lærerutdan­ ningen.

syn ikke får en rettslig avklaring. Når det gjelder læreres opptreden på sosiale media utenfor arbeidstid, kan det være på tide med en rettslig avklaring.

Det litt ironiske i saken er ungdomsskolelæreren er medlem av det eneste politiske partiet som i Stortinget i ulike sammenhenger ikke har stilt seg bak uttalelser om viktigheten av Ombudsmannens uttalelser. Nå kan det være et poeng for henne at også hennes eget parti støtter opp om Ombudsmannens uttalelser.

Noter 1 Se Sivilombudsmannens sak 2018/4777 2 Se Høyesteretts sak HR-2018-492-U og Rt-2003-408 3 jf. ombudsmannsloven § 3.

4 Rettshjelpsloven § 19 nr 3.

Eksamen i praktiske og estetiske fag Eksamen i praktiske og estetiske fag ble testet ut våren 2019. Muntlig-praktisk eksamen ser ut til å være å foretrekke.

Kunnskapsdepartementet vurderer om de praktiske og estetiske fagene mat og helse, kroppsøving, kunst og håndverk, duodji og musikk skal bli en del av trekkfagsordningen til lokalt gitt eksamen i 10. trinn.

Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag å organisere en utprøving med en eksamensliknende prøve i disse fagene for å kunne ta en beslutning om de skal bli en del av trekkfagsordningen og hvilken type eksamensform dette eventuelt skal bli.

Erfaringene fra utprøvingen viser at en muntlig-praktisk eksamen med forberedelsestid på inntil 48 timer og 45 minutter eksaminering per elev er den mest egnede eksamensformen av de to eksamensformene som ble prøvd ut. Hovedfunnet i rapporten fra Rambøll er at et flertall av lærere som har prøvd ut eksamen i ett av de praktiske og estetiske fagene vil anbefale en muntligpraktisk eksamen.

33

34

leserinnlegg lb # 6-19

Atle Måseide

Pensjonert førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Tromsø.

Opplæringslovens «mobbeparagraf» – nok ein gong Oppleving av krenking føreset eit minimum av moralsk og sosial kompetanse, som i sin tur føreset deltaking i eit sosio-moralsk fellesskap.

OPPLÆRINGSLOVENS § 9 A , pkt. 5, «mobbe­p aragrafen», påbyr at «Den ansatte skal ikke stille spørsmål ved den krenkede elevs subjektive opplevelse. Det foreligger en krenkelse om en elev føler det slik».

All mobbing er krenking, men ikkje all krenking er mobbing. Krenking kan vere tilsikta, men treng ikkje vere det.

Mobbing er tilsikta. Eg brukar difor omgrepet ‘krenking’ i det følgjande.

Det er tre opplagde problem knytte til paragrafen:

1. Kjensle eller subjektiv oppleving av krenking impliserer ikkje at krenking faktisk har funne stad.

2. Ordlyden i paragrafen utelukkar retten til motsegn frå den som blir skulda for krenking.

3. Skolens oppsedingsoppdrag blir undergrave.

Punkt 1 har eg drøfta i Sunnmørsposten 16.10.19: «Eit filosofisk blikk på mobbeparagrafen.»

Nå står dei to siste punkta på dagsordenen.

Retten til motsegn Da referanse til elevens kjensle av å vere krenkt, er tilstrekkeleg grunn til

å slå fast at han/ho faktisk er krenkt, følgjer det: Blir NN på det grunnlaget skulda for å ha krenkt ein elev, er NN skuldig. Og ikkje berre dét: Da elevens kjensle av å vere krenkt er einaste haldepunktet ein legitimt har, følgjer det at NN ikkje har rett til motsegn eller krav om at eleven grunngir skuldinga si.

«Mobbeparagrafen» inneber såleis eit kontant brot med eit elementært rettsstatleg prinsipp, retten til forsvar.

Dét inneber at lærarar som lærarar er rettslause andsynes skuldingar om krenking. Skulding er tilstrekkeleg vilkår for reell skuld.

At lærarar krenker elevar, hender.

Av dét følgjer ikkje at alle lærarar gjer det. Men slik paragrafen er formulert, er alle lærarar potensielle krenkarar.

Overgangen frå mogleg til faktisk krenkar treng berre skuldinga frå éin elev og kjensla eleven hevdar ha av å vere krenkt. Har ein eller fleire elevar ønskje om å bli kvitt ein lærar, er det fritt fram. Kan tilstrekkeleg mange vise til såre kjensler, og lærarens rett til motsegn ikkje eksisterer, er sjansen stor for å lykkast.

At lovgjevar har hatt som mål at paragrafen skulle hindre krenking i skolen, både frå lærarar og elevar, indikerer (i beste fall) følgjande: Over-

tydinga om at ein kjempar for det gode og mot det vonde, har sett evna til prinsipiell tenking ut av spel.

Skolens oppsedingsoppdrag Skolen har to oppgåver som utgjer, eller burde utgjere, ein einskap. Skolen skal vere arena for formidling og tileigning av kunnskapar og kompetansar knytte til kunnskap og ein arena for oppseding, og såleis bidra til at elevane, som det i si tid heitte, vert «gagns menneske».

At elevar skal oppsedast, vil seie at dei skal bli førte inn i samfunnet som sosiomoralsk fellesskap. Å vere «gagns menneske» føreset at ein har internalisert dei sosio-moralske normene i samfunnet ein skal vere deltakar i, og gjort dei til sine eigne. Dette inneber ikkje nødvendigvis ukritisk tilpassing til rådande sed og skikk: Sosio-moralsk kompetanse føreset tileigning av rådande normer, som samstundes er eit nødvendig vilkår for meiningsfull kritikk av desse normene. Utan å kjenne og forstå normene og innhaldet av dei manglar ein grunnlag for reell kritikk.

«Mobbeparagrafen» sitt forbod mot å spørje om elevens grunnlag for å hevde seg krenkt er legitimt, inneber ei bjørneteneste overfor eleven. Krenk­ ing er ein moralsk kategori. Utvidar

lb # 6-19 leserinnlegg

«Mobbeparagrafen» sitt forbod mot å spørje om elevens grunnlag for å hevde seg krenkt er legitimt, inneber ei bjørneteneste overfor eleven.

ein synsfeltet, impliserer paragrafen at elevens subjektive kjensler er gyldig målestav for sosiale og moralske normer og praksisar. Kva ein sjølv føler, ikkje kva sosio-moralsk kompetente deltakarar i fellesskapet meiner, avgjer kva som er moralsk (og juridisk) rett og gale. Dette er inkje anna enn å ta frå, og i beste fall svekke, elevane – og born – sine vilkår for å utvikle sosiomoralsk kompetanse. Har ein ikkje rett til å utfordre dei subjektive kjenslene eller opplevingane til eleven, er ein sam­tidig fråtatt retten til å konfrontere han med normative ordningar i felles­ skapet skolen skal bidra til å føre eleven inn i. Dersom strengt private kjensler kvar einskild til kvar tid har and­synes handlingar og hendingar, var gyldig moralsk mælestav, ville oppseding vere meiningslaus. Skolens oppsedingsoppgåve krev at elevar blir konfronterte med andre perspektiv enn sitt eige og slik blir i stand til å løfte blikket og sjå seg som moralsk aktørar frå andre synsstader.

Sosio-moralsk infantilisering «Mobbeparagrafen» opnar for det vi kan kalle «normativ a-sosialitet». Omgrepet «normativ a-sosialitet» hyser ei sjølvmotseiing, tilsvarande slik «rektangulær sirkel» gjer det. Sosio-moralske normer og ordningar er nemleg utenkelege utan samfunn – og omvendt. Det paragrafen opnar for – at eleven utelukkande basert på ei i prinsipp strengt privat subjektiv kjensle av å vere krenkt, faktisk er krenkt – er difor logisk uråd.

Oppleving av krenking føreset eit minimum av moralsk og sosial kompetanse, som i sin tur føreset deltaking i eit sosio-moralsk fellesskap. Kjensla av

å vere krenkt må difor bli vurdert på bakgrunn av rådande normer i fellesskapet og andre perspektiv på saka: Korleis er grunnen til kjensla å forstå?

Ved at paragrafen impliserer at private kjensler i prinsipp er moralsk ufeilbarlege, slik at mogleg korreksjon frå dei sosiale omgjevnadene må bli illegitim, opnar han for sosio-moralsk infantilisering. Er born tilstrekkeleg lite kognitivt utvikla og difor manglar evna til å distansere seg frå umiddelbare behov, kjensler, vurderingar og meiningar dei måtte ha, manglar dei vilkår for å sjå at andre perspektiv på ei sak er mogleg. Oppsedinga si oppgåve er m.a. å

føre born ut or denne tilstanden og bidra til aukande sosiale og moralske kompetansar. Dét krev at forståinga til borna blir utfordra.

Blir ei handling opplevd som krenkande, spelar den krenkte si normative forståing ei viktig rolle. Meiner andre at handlinga ikkje kan ha vore krenkande, må den krenkte kunne grunngje at vurderinga hans, til skilnad frå dei andre si, er rett, dvs. den som høver til situasjonen. Da må vedkommande ha meir enn kjensla si å vise til. Er dén det einaste, grunngir han i beste fall kjensla med kjensla sjølv. Dét gir ikkje meining.

Utvidar ein synsfeltet, impliserer paragrafen at dei subjektive kjenslene til elevane er gyldig målestav for sosiale og moralske normer og praksisar. (Foto: iStock)

35

36

tariffspalten lb # 6-19

«Computer says no» Visma InSchool skaper stor frustrasjon i videregående skoler der det er innført. Det er minst like problematisk at systemet tolker arbeidstidsavtalen i skolen uten involvering av partene.

Seniorrådgiver Tonje Leborg

I DEN SISTE TIDEN har Norsk Lektorlag fått mange henvendelser om «Visma InSchool» (VIS). Dette er et skoleadministrativt system som ble pilotert på tre videregående skoler i Akershus og Telemark fylkeskommuner i 2018. Fra i høsten 2019 ble det innført i alle de videregående skolene i Akershus.

Etter planen skal det innføres i resten av landets videregående skoler i løpet av de neste årene.

4000 prosent Det vil være en underdrivelse å si at det har vært en problematisk innføring. Vi har fått høre om timeplaner som endrer seg uten forvarsel, elever som forsvinner ut av systemet selv om de vitterlig sitter i klasserommet. Ja, en tillitsvalgt rapporterte om en stakkars elev som hadde fått registrert 4000 prosent fravær. Det er nærliggende å tenke på den noe vrangvillige sekretæren i «Little Britain»-sketsjen som ikke kunne hjelpe til med selv de enkleste ting fordi «computer says no».

Gode målsetninger Ifølge brosjyreteksten skal Visma InSchool fornye, forenkle og forbedre arbeidsdagen til elever, lærere og skole­ administrasjonen. Det skal gi mer elektronisk, automatisert og effektiv arbeidsflyt. Det skal redusere tid som brukes til administrativt arbeid, og frigjøre tid til pedagogiske aktiviteter. VIS skal dessuten gi oversikt over at elevene har fått den opplæringen de har krav på.

Målsetningen er med andre ord til å få gledestårer i øynene av, men når noe er for godt til å være sant, bør man være på vakt.

Ikke Vismas avtale Tekniske oppstartsproblemer er én ting.

Det som imidlertid bekymrer oss mest med VIS, er hvordan programmet tilsynelatende tolker arbeidstidsavtalen som det er tariffpartene som har eierskapet til. Det er partene som kan og skal tolke denne avtalen. Norsk Lektor­lag er i alle fall ikke involvert, og så vidt oss bekjent er heller ingen andre av partene involvert i utarbeidelsen av dette skoleadministrative systemet. Dette er svært uheldig, og vi har blitt oppmerksomme på noen problemer dette har skapt.

Overtid Ett problem vi har fått rapportert, er at VIS ikke åpner for overtidsarbeid. Det er simpelthen ikke mulig å legge inn overtid i systemet. Arbeidstidsavtalen åpner for å avtale overtid over kortere eller lengre tid. Vi vet at det er behov for overtid, og at lærere blir satt til å jobbe overtid, men hva gjør man da når «computer says no»? Får man ikke betalt overtidsarbeidet? Må lærerne eller skolelederne holde et skyggeregnskap for overtidsarbeidet? Her er det all grunn til å følge med.

Computer says no!

Gjennomgangskarakteren i Little Britain (BBC-serie) Carol Beers standardsvar på alle henvendelser.

(Bilde fra YouTube)

lb # 6-19 tariffspalten

«Teknisk undertid»

Timerot

Vi ser også at uløste tariffspørsmål som såkalt «teknisk undertid» blir behandlet og tolket i systemet. Såkalt «teknisk undertid» er differansen mellom stillingsprosenten og den beskjeftigelsen fag- og timefordelingen legger opp til etter årsrammene for fag. Når systemet ikke gjør det mulig å jobbe det minste overtid, vil nær sagt alle lærere i videregående skole ha en liten prosentandel av sin stilling uplanlagt. Hvordan dette løses, varierer, men slik VIS er lagt opp, vil det, slik vi forstår, kunne ligge og flyte som «løse» timer. Dette er ikke en god løsning når arbeidstidsavtalen sier at alle lærere skal ha undervisningen lagt ut på en plan.

Videre hører vi rapporteringer om at fagenes størrelse varierer, og at man ikke får planlagt hele beskjeftigelsen sin siden det er mulig å planlegge med at elevene ikke får alle timene i et fag, og lærerne dermed heller ikke får undervist etter alle timene læreplanen legger opp til. Dette er problematisk, spesielt dersom dette endrer seg etter hvert som året skrider frem. Hva skjer med timer man ikke får avholdt – må de tas igjen, og i tilfelle hvordan?

Protest fra tillitsvalgte

hvor de advarer mot å presse systemet gjennom for tidlig. De mener det er fare for at opplæringsloven brytes, og er bekymret for om maksimumsbestemmelsene for overtidsarbeid brytes, i tillegg til at de er bekymret for arbeidsforholdene med de store utfordringene systemet gir. Vi oppfordrer våre medlemmer og tillitsvalgte til å sende oss bekymringer knyttet til Visma InSchool. Og hvis frustrasjonen blir for stor, anbefaler vi å søke opp «Visma InSchool» på YouTube hvor en lærer har brukt sin frustrasjon kreativt med festlig resultat!

I oktober ble det sendt et brev fra hovedtillitsvalgt i Norsk Lektorlag Akershus sammen med sju andre fagforeninger

Et rungende ja til fremmedspråk!

ALLE SOM INTERESSERER seg for fram-

tidas videregående skole i Norge venter spent på Liedutvalgets innstilling den 17. desember. Her får vi presentert hva utvalget mener om strukturendringer og fagsammensetninger i videregående opplæring. Hva sier utvalget om fremmedspråkenes posisjon i skolen?

Fremmedspråklærerne på Hamar katedralskole mener at fremmedspråk bør være et obligatorisk fag for elever på studieforberedende også i framtidas skole. Vi er bekymret for manglende kunnskaper hos befolkningen. Vi leser med undring at Liedutvalget antyder at enkelte elevgrupper ikke skal ha obliga­torisk fremmedspråk. Skal vi redusere antall språkkompetent ungdom i en verden som skriker etter at mennesker snakker sammen og forstår hverandre? Snarere er det grunner til at også yrkesfagelever burde få muligheten til å velge fremmedspråk (innen f. eks. restaurant, reiseliv, handel).

Hvorfor trenger norske elever å lære seg et fremmedspråk i tillegg til engelsk?

Arbeidslivet preges i økende grad av utenlandske aktører, og språkkunnskaper utover engelsk er høyt verdsatt. Det norske næringslivet trenger personer med kunnskap i flere fremmedspråk.

Språk åpner for mange muligheter. Når man ikke behersker målspråket, kan det ha uønskede utfall for norske virksomheter. Norsk ungdom stiller sterkere i et globalisert arbeidsmarked og for høyere studier i utlandet om de behersker et fremmedspråk utenom engelsk.

Språk som redskapsfag er selvfølg­ elig vesentlig, dessuten har humanistiske fag andre viktige verdier. Vi er et lite land nord i Europa, og vi må forholde oss til ulike kulturer, ikke bare den angloamerikanske. Viktige kultur­ impulser kommer fra det germanske og latinske kulturområdet. Hvis vi bare konsentrerer oss om å lære de unge engelsk, avskjærer vi dem fra store deler av den europeiske kulturen. Det europeiske kontinentet har vært viktig for norsk kultur, og alle snakker ikke engelsk der.

leserinnlegg

Da utenriksminister Ine Eriksen Søreide den 14. juni i år la fram Norges nye utenrikspolitiske hovedstrategi, var det Tysklands utenriksminister, og ikke den amerikanske, som stod ved hennes side under presentasjonen av Stortingsmeldingen «Samarbeid under press: Hva gjør Norge?». I en uforutsigbar verden er Norge nødt til å utvikle tettere forbindelser til europeiske allierte.

Europarådet anbefaler at europeerne burde kunne snakke to fremmedspråk fra tidlig alder, ved siden av morsmålet sitt. Visjonen er at europeere skal være i stand til å kunne ta utdanning og jobbe med og i andre europeiske land. Norge er et land i Europa og en del av det europeiske samfunnet. Vi stoler på at Liedutvalget støtter denne visjonen. Norske elever trenger å lære fremmedspråk!

Fremmedspråklærerne ved Hamar katedralskole

37

Flere og flere velger Norsk Lektorlag – fordi vi er det naturlige førstevalget for lektorer.

Ronja Kristin og Lars Peder er tillitsvalgte i Norsk Lektorlag. Foto: Eva Rose.

Nyvervede medlemmer får bomullsnettet i velkomstgave.

Verv én

få et solid bomulls­ nett, lektorkrus eller en minnepinne

Verv to

få lektorsekken eller termokrus Alle som verver, er med i trekningen om et gavekort på 5 000 kroner fra Danske Bank.

Kampanjen går ut januar 2020.

G AV E K O R T Verdi: 5 000 kr

GAVE KO RT NR .

SI GN . …………

………………

…… DATO . ……… ……

………………

…

………………

……

norsklektorlag.no/verving eller send LEKTOR <navn> og <e-post> til 1963

lb # 6-19 leserinnlegg

Kva er undervisning?

Når er det ein held på med undervisning?

VI SER EI tydelegare og tydelegare

haldning til, og oppfatning om, kva undervisning er frå arbeidsgjevarane våre, fylket (MRF) og Kommunanes Sentralforbund (KS), som i aukande grad fjernar leiinga for min arbeidsdag frå det eg faktisk held på med. Ifølgje arbeidsleiarane mine er undervisning den tida eg, læraren, oppheld meg innanfor døra til klasserommet. Når eg, læraren, går inn i klasserommet, startar undervisninga, når eg, læraren, går ut av klasserommet, sluttar den.

Eg er norsklærar og religionslærar på ein vidaregåande skule. Denne oppfatninga av når eg held på med undervisning, stemmer ikkje med mi verkelegheit.

Det er eit gap mellom det fylket og KS si oppfatning av kva eg held på med som lærar, og mi oppfatning av det.

Det meste av undervisningstida mi held eg på med på arbeidsbordet mitt i arbeidsrommet til lærarane. Der brukar eg det meste av arbeidstida mi til å gi tilbakemeldingar på tekstar elevane skriv i faga mine, slik at dei kan utvikle tekstane sine. Det er ei ein til ein-undervisning, ei konkret lærar–

elev-undervisning, eg held på med då.

Ho er tidkrevjande, men også den mest effektive undervisninga eg held på med.

Derfor brukar eg så mykje tid på den.

Men i rekneskapen til fylket og KS blir ikkje dette tatt med. Dette er ikkje undervisning, slik dei ser det. Dei ser derimot etter om det ikkje er grunnlag for å trekke meg for undervisningstid, og dermed frigjere arbeidskrafta mi til fri bruk, når elevane har Operasjon dagsverk ein dag, slik at timane mine i klasserommet går ut, eller ein sosial aktivitetsdag, eller ekskursjonar i andre fag. Det har ikkje noko å seie om eg denne dagen les elevtekstar og gir tilbakemelding på dei.

Det som er hovudproblemet i dette, er at lærarjobben ikkje blir sett, at førestillinga om kva undervisning er, fjernar seg frå det læraren held på med og tenker om dette i jobben sin. Det at fylket og KS no stykkar opp det dei kallar arbeidstida til lærarane, i tidsbruk i klasserommet = undervisning, og bortfall av timar, altså frigjort tid = gratis vikarlærar og liknande, gjer at eg som lærar kjenner meg oversett og under-

a

Ny ? gjevar rbeids

Nyle pensj g onist?

graven. Det er lite motiverande å gjere arbeidet mitt, undervisninga mi, som krev mykje av tida mi, når dette ikkje blir sett og ikkje blir respektert.

For å gi respekten tilbake til meg som lærar, forventar eg at stoppeklokka i klasseromdøra blir fjerna, at den individuelle tilbakemeldinga til elevane blir rekna med som undervisning, at undervisningsåret blir rekna ut frå fag, klassar, elevtal og tilmålt timetal til faga, ikkje ut frå eit forventa bortfall av timar. Det handlar om å sjå det arbeidet læraren gjer, det handlar om å respektere læraren sitt ansvar for å gi elevane best mogleg undervisning i det faget ein har fått ansvar for, og også ansvar for å justere opplegget etter det timetalet ein får, etter det fråværet som oppstår undervegs når det gjeld enkeltelevar, i forhold til øvingar ein legg opp til i klasserommet, og i forhold til øvingar i form av skriftlege og munnlege oppgåver utanfor klasserommet som ein gir rettleiing og tilbakemelding på undervegs. Øyvin Danielsen

sse Ny adre t? os eller e-p

Meld frå til post@norsklektorlag.no eller logg inn på Min side.

39

aktuelt lb # 6-19

Antallet voksne som tar videregående skole eller går på et voksenopplæringssenter, økte med 16 prosent fra skoleåret 2017–18 til 2018–19.

Antall deltakere per fylke. 2017–18 og 2018–19 2000 1800

2017–18

1600

2018–19

1400 1200 1000 800 600 400 200 0

Ro ga Tr land øn de lag Os No lo rd l Ak and er s Ho hu rd s Ve alan st -A d gd e Øs r tfo Ve ld st fo M B ør us ld e o ke g R rud om s He dal dm Te ark le Au ma r st -A k gd e Tr Opp r o So ms land gn /R og om Fj sa or d Fi ane nn m ar k

DETTE ER EN ØKNING i antall deltakere på nesten 2200 personer, og utgjør dermed totalt 16 100 personer. Veksten i antall deltakere er størst for helse- og oppvekstfag og studiefor­b eredende utdanningsprogrammer. Prosentvis er økningen størst for teknikk og industriell produksjon og restaurant og matfag.

Ei av årsakene til at flere er registrert i videregående opplæring, kan være at flere nyankomne innvandrere nå har startet på utdanningen sin.

Det er Rogaland og Trøndelag som har flest registrerte deltakere som er 25 år eller over. Troms har hatt den størst økning. Der er det 46 prosent flere voksne i videregående opplæring sammenlignet med 2017–18.

Kilde: Utanningsdirektoratet

Lektorquiz QUIZMASTER | Tonje Leborg

5. Hva kaller vi et positivt helt tall p som ikke inneholder andre faktorer enn 1 og p.

6. Hva er en parallakse?

7. Hvilken sørafrikansk forfatter ga ut boken «No time like the present» i 2013?

8. Hva er present continuous av det engelske verbet «read»?

9. Hva er «jeg gir» på spansk?

10. På fransk?

11. Og tysk?

12. Hva kaller man i jussen en avgjørelse som kan danne mønster for senere avgjørelser av lignende art?

15. Hva heter den norske skihopperen som vant verdenscupen i 2017/18 og 2018/19 samt tok OL-gull i 2018 og VM-gull i 2019?

16. Hva heter TV-serien hvor vi følger dronning Elisabeth II gjennom flere tiår?

17. Fullfør verselinjen: «On the sixth day of Christmas, my true love gave to me …»

18. Hvem er senter i reality-serien «Funkyfam»?

19. Hvor finner du bestemmelsene om lønnsansiennitet?

20. Hvor finner du bestemmelsen om kompetansekrav for undervisning?

Svar

4. Hvem ga ut romanen «Presens maskin» i 2018?

14. Hva markerer de såkalte «snuble­ steinene» i messing som er støpt ned i fortauet i forskjellige byer i Europa?

1.

2.

3.

4.

5.

6.

3. Hva er presens partisipp av verbet «løpe»?

13. Hva kalles det nederste laget av atmosfæren – som går opp til ca. 10 km?

13. Troposfæren 14. Minnesmerker over ofrene for holocaust. De blir som regel plassert utenfor bostedet til deporterte jøder.

15. Maren Lundby 16. The Crown 17. 6 geese a-laying 18. Jørgine Massa Vasstrand 19. Hovedtariffav­talen (Dokument 25 i Oslo kommune) 20. (Forskrift til) opplæringslova

2. Hvilken religion feirer nyttårsfesten divali?

Sigrun Vågeng Hinduismen Løpende Gunnhild Øyehaug Primtall En vinkel mellom to siktelinjer til en stjerne, når stjernen obser­veres fra to forskjellige punkter på jordbanen.

Nadine Gordimer Am/are/is reading Yo doy Je donne Ich gebe Presedens

1. Hva heter NAV-direktøren?

7.

8.

9.

10.

11.

12.

40

lb # 6-19 aktuelt

41

Medieplan 2020 Nr. 1 – februar Materiellfrist 23. januar Trykk 7. februar Utsendelse 13. februar

Nr. 4 – september Materiellfrist 11. august Trykk 21. august Utsendelse 27. august

Nr. 2 – april Materiellfrist 12. mars Trykk 27. mars Utsendelse 2. april

Nr. 5 – oktober Materiellfrist 1. oktober Trykk 16. oktober Utsendelse 22. oktober

Nr. 3 – juni Materiellfrist 14. mai Trykk 29. mai Utsendelse 4. juni

Nr. 6 – desember Materiellfrist 26. november Trykk 11. desember Utsendelse 17. desember

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning | norsklektorlag.no | #4-2019, 18. årgang

Skal elevene få velge eksamen selv?

Nei, mener Norsk Lektorlag.

Tidsskrift for

Kompetansesvikt i grunnskolen

Annonsepriser 10 000,–

Helside:

171 x 226 mm

10 000,–

Bakside:

210 x 210 mm

12 000,–

Halv side:

171 x 113 mm

6 000,–

82,5 x 226 mm 82,5 x 113 mm

ng

subjektivt krenkelses begrep og krav om strakstilta k har svekke rettssikker t heten til lær ere som feil beskyldes aktig for å krenke elever.

210 x 280 + 3mm

Kvart side:

g.no | #52019 , 18. årga

Rettssikke rheten og mobbepar agrafen Et

Kampen om

Helside utf.:

norsklektorla

Snikfilming og spredning

4 500,–

Illustrasjon : Pette

r Andreas Larse

tid

en Nå starter forhandlinge ne om arbeidstidsav talen i skol en.

Side 30

Annonsemål

utdanning |

Lærere henges ut på sosiale medier. Skoleledelsen håndterer det ikke så godt som de burde.

Side 12–13

Altfor mange lærere i grunnskolen har null studiepoeng i faget de underviser i.

Side 8–9

Lektorstudentene Materiellfrist 11. juni Trykk 26. juni Utsendelse 20. august

fag, kultur og

Mer komp

eta

nsekrav Flertallet i befolkningen ønsker stør fordypning re faglig hos lærerne enn det som kreves i dag.

Side 18

Lektorbladet Magasin for fag, kultur og utdanning Norsk Lektorlags medlemsmagasin Seks utgivelser i året • Opplag: 8 200

n/iStock

42

organisasjonsnytt lb # 6-19

Norsk Lektorlags sentralstyre

| 2017–2019 Politisk leder Rita Helgesen Tlf.: 480 69 089 rh@norsklektorlag.no

1. nestleder Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

2. nestleder Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Steinar Timenes (1. vara), Ane Kristin Rogstad, Knut Arild Knutsen, Anne Solbakken (3. vara), David Graatrud, Rita Helgesen (leder), Roar Johnsen, Sigrun Eggereide (2. vara), Øystein Hageberg (2. nestleder) og Helle Christin Nyhuus.

Ikke til stede: Morten Kristensen og Tone Mauritzsen.

Fylkesledere i Norsk Lektorlag Akershus

Møre og Romsdal

Trøndelag

Ingrid Brekke Tlf.: 988 82 111 ingrid.brekke@gmail.com

Pål Aarsæther Tlf.: 413 95 623 pal.aarsether@mrfylke.no

Ingrid Selvig Brøske Tlf.: 476 34 279 ingbro@trondelagfylke.no

Aust-Agder

Nordland

Telemark

Janne Kornbrekke Tlf.: 951 34 911 janne.kornbrekke@moglestu.vgs.no

Ingvill Kalvik Tlf.: 454 91 750 ingvill.kalvik@nfk.no

Live Landfald Nielsen Tlf.: 920 24 639 live.nielsen@vtfk.no

Buskerud

Oppland

Troms

Helle Christin Nyhuus Tlf.: 916 91 536 helle.nyhuus@lektor.no

Ane Kristin Rogstad Tlf.: 936 03 697 ane.kristin.rogstad@oppland.org

Hilde Markussen Tlf.: 481 29 501 hilde.markussen@tromsfylke.no

Finnmark

Oslo

Vestfold

Tone Mauritzsen Tlf.: 922 49 889 tonemaur@online.no

Øystein Hageberg Tlf.: 911 90 396 oystein.hageberg@gmail.com

Jan Fredrik Vogt Tlf.: 402 22 286 janfredrikv@vfk.no

Hedmark

Rogaland

Vest-Agder

Jorunn Tangen Tlf.: 976 72 890 jorunn.tangen@hedmark.org

Helena Eracleous Hallgren Tlf.: 918 49 198 helena.eracleous@gmail.com

Arne Jørgen Løvland Tlf.: 975 05 760 arlo@vaf.no

Hordaland

Sogn og Fjordane

Østfold

Willem von Erpecom Tlf.: 901 25 281 Willem.Erpecom@hfk.no

Aud Sissel Hestenes Tlf.: 57 72 13 00 aud.sissel.hestenes@sfj.no

Gro Joanna Morthaugen Tlf.: 918 10 195 gromor@ostfoldfk.no

Lektorbladet Tidsskrift for fag, kultur og utdanning Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00

Ledere av lokale studentlag Universitetet i Tromsø

Universitetet i Stavanger (UiS)

Malin Wallstad malinw@outlook.com Tlf.: 482 26 078

Halvard Bøe Hinnaland h.hinnaland@gmail.com Tlf.: 465 08 296

Nord universitet, Bodø

Universitetet i Oslo (UiO)

Eugen Sebastian Hovden Haush sebhovden@hotmail.com Tlf.: 934 04 686

Adrian Skogvang askogva@gmail.com Tlf.: 480 51 205

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU)

MF vitenskapelig høyskole

Henriette Sandberg sandberg.henriette@gmail.com Tlf.: 450 15 432

Henrik Sanne Haugli henrik.sanne.haugli@gmail.com Tlf.: 979 53 918

Universitetet i Bergen (UiB)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås (NMBU)

Steinar Timenes steinartimenes@gmail.com Tlf.: 452 91 268

Tuva T. Lund tuvalundjohansen@gmail.com Tlf.: 905 74 074

ISSN: 1503 – 027X Trykk: 07 Media AS – www.07.no Design og sats: Bøk Oslo AS E-post: post@lektorbladet.no Nettside: www.norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag ved generalsekretær Nina Sandborg Redaksjonsråd: Nina Sandborg, Rita Helgesen, Bjørgulv Vinje Borgundvaag Redaktør: Inger Johanne Rein, ijr@norsklektorlag.no Årsabonnement: kr 350,– Annonser: post@lektorbladet.no Korrektur: NTB Arkitekst Forsidebilde: Hans Kristian Thorbjørnsen Redaksjonen avsluttet arbeidet med dette nummeret 9. desember 2019.

Neste utgivelse: Lektorbladet nr. 1/2020 sendes ut 13. februar. Materiellfrist er 23. januar.

Ansatte i sekretariatet Generalsekretær

Spesialrådgiver

Nina Sandborg Tlf.: 24 15 50 03 Mobil: 408 53 800 ns@norsklektorlag.no

Wenche Bakkebråten Rasen Tlf.: 24 15 50 05 Mobil: 980 03 535 wbr@norsklektorlag.no

Advokat og leder av juridisk kontor

Redaktør Lektorbladet

Else Leona McClimans Tlf.: 24 15 50 15 Mobil: 934 87 199 emc@norsklektorlag.no

Inger Johanne Rein Tlf.: 24 15 50 04 Mobil: 995 15 222 ijr@norsklektorlag.no

Advokatfullmektig

Administrasjonskonsulent

Marianne L. Pedersen Tlf.: 24 15 50 09 Mobil: 918 34 335 mlp@norsklektorlag.no

Tone Arntzen Tlf. 24 15 50 00 Mobil: 467 63 530 ta@norsklektorlag.no

Kommunikasjonssjef og politisk rådgiver

Kontoransvarlig

Bjørgulv Vinje Borgundvaag Mobil: 924 22 924 bb@norsklektorlag.no

Hanne Jørgensen Tlf.: 24 15 50 14 Mobil: 994 58 240 hj@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver

Organisasjonsrådgiver

Tonje Leborg Tlf. 24 15 50 10 Mobil: 907 45 612 tl@norsklektorlag.no

Roger Johnsen Tlf.: 24 15 50 08 Mobil: 416 75 224 rj@norsklektorlag.no

Seniorrådgiver Dagne Sigrid Nordli Tlf. 24 15 50 06 Mobil: 990 48 144 dsn@norsklektorlag.no

Adresse: MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Torggt. 2 Telefon: 24 15 50 00 www.norsklektorlag.no post@norsklektorlag.no norsklektorlag @norsklektorlag

Returadresse: Norsk Lektorlag, MBE 326, Postboks 1 Youngstorget, 0028 Oslo