– Hvis jeg bare kan gjøre livet lettere for ett menneske, så har jeg gjort noe viktig. For Torhild Bransdal er det umulig å ikke være engasjert. Dersom hun visste at livet ville være over i morgen, hadde hun gjort som Martin Luther: plantet et tre. Eller helst fire-fem trær. Tekst: Mie Inchley / Foto: Tove Welle Haugland
- Det er et utrolig godt svar av Luther. Vi kan ikke bare sette oss ned og gi opp. Vi må bruke anledningene vi har til å gjøre en forskjell, sier Bransdal. Spørsmålet er relevant, for i 2018 fikk hun den alvorlige kreftdiagnosen tykktarmskreft med spredning til lever og lunger, og tiden hun har igjen kan i verste fall bli kort. Det kommer an på hvor lenge kroppen hennes responderer på behandlingen, som legene tydelig sier kun er livsforlengende. Heldigvis har både behandlingen og bivirkningene spilt på lag, og hun har stort sett klart å være på jobb som stortingsrepresentant for KrF.
Cellegift under genseren – Via de elektroniske løsningene som kom på plass på grunn av koronaen har jeg sittet med celle-
12
gift og vært med på møter hjemmefra og fra overalt. Dagens intervju tar vi også på Teams, selv om Torhild for en gangs skyld jobber fra Stortinget og ikke hjemmefra. Før korona holdt hun til og med innlegg fra talerstolen med cellegiften pumpende fra en veske hun skjulte under en romslig genser. De færreste visste om det.
Det som kommer i morgen, må jeg faktisk tenke på i morgen
Men Torhild presiserer at hun ikke ville ha jobbet om hun ikke følte hun kunne yte fullt. – I min jobb er det ikke noe som heter 50, 30 eller 70 prosent. Jeg mener at enten må jeg jobbe fullt, eller så må jeg la være. Jeg har ansvar overfor så utrolig mange, jeg kan ikke tillate meg å ikke ha kapasitet nok. – Jeg håper så inderlig at jeg får såpass lang tid at jeg kan fullføre denne stortingsperioden. Det er så utrolig meningsfylt for meg å jobbe. Jeg kunne likevel aldri ha fortsatt slik som dette om jeg hadde en ektefelle som motsatte seg det, men mannen min er jo helt motsatt. Torhild ler. – Han var så glad da jeg reiste, jeg var nok mye mer brysom å ha hjemme! Han sier at «jeg ser jo hva du trives best med å gjøre og hvordan du fungerer, så dette gagner oss alle sammen».
