Kvoter eller fri fordeling av

Kvoter til far og mor, eller fri fordeling av foreldrepermisjonen?

Rebekka Ljosland (30) og Ida Lindtveit Røse (28) er helt enige om at vi må kvitte oss med den rigide tredelingen av foreldrepermisjonen. De er bare litt uenige om erstatningen.

Tekst: Mie Inchley

KrFs helt ferske programutkast går inn for fjerning av dagens tredeling, men flertallet vil forbeholde 10 uker hver til begge foreldre. Ljosland stemte for flertallsløsningen. Mindretallet vil la foreldrene dele permisjonen helt fritt. Den endelige avgjørelsen om hvilken løsning KrF vil legge seg på blir det derfor opp til landsmøtet å avgjøre. – Prinsipielt mener jeg at dette kan foreldre løse helt selv. Likevel har jeg etter hvert landet på en ti ukers kvote for begge foreldre, fordi det finnes mange eksempler der menn forteller at det er vanskelig i en del bransjer å få aksept for pappapermisjon. Noen arbeidsgivere går så langt som å spørre om de kan betale ekstra for at far skal droppe permisjonen. Jeg mener det er viktig for barnet med tilknytning til begge foreldre, og dette må vi sikre, sier Ljosland.

Lindtveit Røse stiller seg bak mindretallet. – Jeg deler mye av Rebekkas bekymring, men tenker også at vi må komme oss litt forbi tanken om at kvoter er alfa og omega for likestilling i foreldreskapet og arbeidslivet. Kvoten påvirker hvor mye permisjon far tar ut, fordi de fleste gjør det som er forhåndsbestemt i NAV-systemet. Men statistikken viser samtidig at dette ikke nødvendigvis fører til større deltakelse i arbeidslivet blant kvinner. Det er fleksibiliteten vi mangler. For konsekvensen når far ikke får benyttet sin kvote blir at familien rett og slett mister disse ukene. Og hva slags valg har familiene da? Enten må mor ta masse ulønnet permisjon, eller så må barnet begynne i barnehagen etter åtte måneder. Det er ingen god regning å sende til landets familier synes jeg.

Det er fleksibiliteten vi mangler

De virker strengt tatt ikke så uenige. Begge snakker om at det må være mulig for kvinner å gå tidlig ut i jobb om de ønsker det, at det skal være mulig for menn å være mer hjemme, og at det ikke finnes en oppskrift som passer absolutt alle. Som unge, yrkesaktive mødre har de også selv tatt valg som «ikke passer helt inn boksen.» Kritikken som svir mest Ljosland ble Norges yngste byråd noensinne som 25-åring, er tidligere leder av Bergen KrFU, sitter i KrFs programkomité og jobber i ledelsen ved Haraldsplass diakonale sykehus. Lindtveit Røse ble tidenes yngste statsråd da hun steppet inn for Kjell Ingolf Ropstad mens han var i pappapermisjon. Hun er tidligere leder for KrFU og jobber nå som gruppeleder i Viken.

Til sammen har de fire døtre, to hver, og de to yngste ble til og med født samme dag i januar i år. Lindtveit Røse var selv i permisjon med en baby på 4,5 måneder da hun fikk spørsmålet om å vikariere for Ropstad. Hun fant ut at det puslespillet skulle hun og familien klare. – Men jeg fikk mye kritikk, ja. Folk jeg ikke kjente mente jeg skulle «slutte å ta vare på mine egne barn bare fordi Kjell Ingolf skulle hjem og gjøre det samme», og at det ikke var mulig å kombinere å være statsråd med å ha en baby hjemme. Men jeg kan si såpass som at det var mulig. Heldigvis fikk jeg også mye støtte og heiarop, ikke minst fra KrF-miljøet.

Ljosland forteller at kritikken som svir mest er den som handler om hva som blir best for barna. Hun blir avbrutt av en plutselig tegning

Bilde til venstre: Foto — Gjermund Øystese. Bilde til høyre: Foto —Jakob Bjørnøy

i fanget på den andre siden av skjermen. – Jeg har en litt forkjølet fireåring her, ler hun, før hun på sømløst mammavis fortsetter: – Selv om du har tenkt gjennom dette mange ganger og har funnet en god løsning, så er det uansett bare vondt at folk skal pirke borti det du selvfølgelig har et litt sårt forhold til. Alle vil vel være mest mulig sammen med barna sine!

Støtte og veilede, ikke bare regulere og bestemme Lindtveit Røse sier hun ser mye politisk vilje til å regulere og bestemme at familier skal være sånn og slik, men at iveren etter å støtte og veilede ofte er mye mindre. – Første gangen vi fikk barn var jeg så heldig at Oppegård, etter KrFs initiativ, nettopp hadde innført foreldreveiledningskurs gjennom helsestasjonen. Om man ikke har akutte eller alvorlige behov så trenger man jo likevel litt hjelp og veiledning – bare rett og slett for å høre «gjør jeg det riktig?» Når eldstedatteren blir misunnelig for eksempel, hvordan er det best for meg å hjelpe? Man vet jo ikke alltid sånt av seg selv. – KrF er kanskje det eneste partiet som tar til orde for å støtte opp om og hjelpe familiene. Når SV kaller det moralistisk å tilby samlivskurs blir jeg altså så provosert! For det beste vi som foreldre kan gjøre for barna er jo å ha det bra sammen.

Ljosland forteller at Bergen i 2018 innførte tilbud om samlivskurs for alle førstegangsforeldre, etter at KrF trumfet det gjennom i kommunebudsjettet.

Samlivskurs er vinn-vinn, for barna, samfunnet og foreldrene selv

– Det er ikke et signal om at alle foreldre skal holde sammen for enhver pris, langt ifra. Men et samlivskurs gir foreldre som kan ha det bra sammen verktøy til få det bra. Det er jo vinn-vinn-vinn, for barna, for samfunnet og foreldrene selv.

Rebekka med datteren Ingrid, på vei til samling med programkomiteen i Oslo. (Foto: Privat)