KrFs medlemsblad Idé nr 2 2020

IdĂŠ

Medlemsmagasin for Kristelig Folkeparti 02/2020

KrF vil sikre alle en trygg og verdig alderdom

Nytt programforslag er klart Julehandel pĂĽ gjenbruksbutikk

Innhold — Idé 02/2020

NYTT PROGRAMFORSLAG ER KLART

GAMLE INGEBORG BLE REDNINGEN FOR OLAUG

LEDER GLOBALT VAKSINESAMARBEID

S. 4-7

S. 20-21

S. 22-23

Programkomitéen har lagt frem sitt forslag. - Et sentrumsorientert partiprogram som er tydelig forankret i våre kristendemokratiske verdier, sier komitéleder Erik Lunde.

3 Hilsen fra generalsekretæren 4 Et tydelig sentrumsorientert program 8 Kvoter eller fri fordeling av foreldrepermisjon?

10 Oppfordrer til å kjøpe bærekraftige julegaver 12 Torhild Bransdal om sykdommen, livet og politikken

Les historien om Olaug Bollestad og den eldre damen fra nabolaget, som fikk bety en stor forskjell for henne i oppveksten.

14 Fjerner fedrekvotefellen 16 En velferdsstat som spiller på lag med sivilsamfunnet 18 Derfor treng vi KrF 20 Gamle Ingeborg blei redninga for Olaug 22 Dag Inge Ulstein leder globalt vaksinesamarbeid

Norge har fått en lederrolle i den globale dugnaden for å sikre en rettferdig fordeling av vaksiner.

Les intervju med utviklingsminister Dag Inge Ulstein, om hans politiske engasjement og arbeidet for de mest sårbare.

24 Hundre dager med demonstrasjoner i Hviterussland 26 Hvordan feirer du jul?

28 Hilsen fra KrFU 30 Landskonferansen 2021

REDAKTØREN HAR ORDET — ELISABETH LØLAND

Gammel, men god som gull Mange av de sangene jeg husker best fra barndommen lærte jeg i søndagsskolen.

Nå har jeg selv små barn og har gleden av å bli kjent med noen av sangene på nytt. Det er fantastisk å få oppdage barnesanger som forteller barn at de er verdifulle og hører til i fellesskapet.

I en av sangene synger barna at «jeg er liten, men god som gull». Budskapet er enkelt, men sterk. Du hører til. Du er god nok. At du er et lite barn kan ikke holdes mot deg. For en verdifull melding til våre barn.

Vi trenger en slik sang også for de som er i andre enden av livet. Kanskje trenger de gamle minst like mye som barna å høre det: Du hører til. Du er god nok. At du er gammel kan ikke holdes mot deg. Du er «gammel, men god som gull». Meldingen er like verdifull for våre eldre.

I dette nummeret av Idé deler nestleder Olaug Bollestad historien om Ingeborg, en

2

eldre kvinnen i nabolaget. Ingeborg så den lille jenta Olaug, som hadde alt for mye å bære.

Et barn som bare trengte litt av en voksens tid - og å få høre at «det er ikke din skyld at mor er syk». Det er ikke noe igjen etter Ingeborg. Ingen gravsten eller minnested. Men om du leser Olaugs historie vil du se at hun har satt varige spor i et menneskes liv.

Jeg tror det er mange Ingeborger der ute.

Eldre mennesker som noen kanskje mener er gått ut på dato, men som utgjør forskjellen i livet til mennesker rundt seg.

Om vi får lov til å bli gamle skal vi alle kanskje oppleve også å trenge hjelp til gjøremål som vi mestrer i dag. I et individualistisk samfunn som vårt er det tungt for mange. Derfor er jeg glad for å tilhøre et parti som vet at vår verdi ikke måles i hva vi mestrer, men er gitt oss uten forbehold. Menneskeverdet gjelder alle aldre.

God lesning!

Ansvarlig redaktør: Elisabeth Løland, elo@krf.no. Redaksjonssjef: Anders Våge, ava@krf.no. Redaksjonsråd: Jakob Bjørnøy, Mie Inchley, Elisabeth Løland og Anders Våge. Foto forside: Astrid Waller. Design: Lisa Landvik Berge, Opplett. Tips: Send dine tips til ide@krf.no. Annonser: Send en epost til ide@krf.no. Trykk: 07 Media . Opplag: 14 000. Utgiver: Kristelig Folkeparti

Generalsekretæren har ordet

Geir Morten Nilsen

Foto: Privat

Hva betyr KrF for deg?

De færreste kunne forestille seg hvordan 2020 skulle bli. Det finnes knapt noen som er upåvirket av korona. Hele verden har måttet tilpasse seg en ny hverdag. Mange er hardere rammet enn oss i rike Norge, men også vi har mistet noen av våre. Familier står igjen med en tom plass rundt bordet til julemiddagen. Mange er bekymret for familiens økonomi.

Liv og helse kommer først. Tøffe tiltak har vært nødvendig for å beskytte de mest utsatte. Dette er et verdivalg. Det gir oss også mulighet til å reflektere over hvordan det må oppleves der det er helt andre grunner til forbud mot å samles.

Vi skal ikke reise langt for å møte mangel på demokrati og frihet, se bare senere i dette bladet. Jeg er takknemlig for å bo i et land der vi har frihet til å mene, tro og ytre oss.

Dette er grunnleggende i vårt frie demokrati, bygget på vår kristne kulturarv.

Jeg husker de første samtalene jeg hadde med vår partileder før jeg ble generalsekretær. KrF har

alltid stått meg nær, men det var først etter disse samtalene med Kjell Ingolf Ropstad at jeg virkelig kjente gløden - at nå er det på tide å reise seg for KrF. Det var gjennom samtaler og relasjon at det ble satt en glød i meg. Engasjement smitter ofte når en kommer nær. I 2020 har vi lært å holde en meters avstand.

Gjerne to. Kommer en for tett, er det lett å bli smittet. Ofte er det slik med politisk engasjement også. Når en kommer tett på blir en smittet.

Ofte er det gjennom en relasjon at engasjementet skapes. Det betyr at ditt engasjement er smittsomt.

Det som engasjerer deg kan smitte over til å bety noe for de rundt deg.

Jeg vil oppfordre deg til å bruke det engasjementet og komme tett på noen du har en relasjon til, og la det smitte – selv om det må skje med fysisk avstand.

For meg er verdigrunnlaget til KrF det viktigste. Kampen for menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalterskapet. Når verdier blant velgere måles er det én ting som skiller seg ut blant KrFere: vi er

idealistiske. Det som kjennetegner KrFere er at vi bryr oss om andre enn oss selv. Dette kommer blant annet tydelig til uttrykk i statsbudsjettet for 2021, hvor KrF har sørget for at Norge også neste år tar imot 3000 kvoteflyktninger og gir 1 % av BNI i bistand. For KrF er det ikke et alternativ å legge solidariteten med verdens fattigste til side midt i en global pandemi. FrP ville kutte bistanden med over 11 milliarder kroner, men KrF har ikke en krone å avse til FrP på dette. Hver eneste av de 38,1 milliardene kroner skal brukes på bistandsarbeid. Det var nettopp dette engasjementet for andre hos partilederen som smittet meg for en tid tilbake, og etter å ha blitt kjent med flere kan jeg se at hele partiet er gjennomsyret av det.

Det gjør meg stolt!

Vi nærmer oss valgåret 2021.

Jeg vil oppfordre deg til å tenke gjennom hva KrF betyr for deg. Ta det engasjementet med deg inn i valgkampåret, og gi det videre.

Med ønske om en velsignet julefeiring.

3

– Et tydelig sentrumsorientert program

Les hele programforslaget på KrF.no!

Nå kan du lese programkomiteens rykende ferske forslag til partiprogram. – Det er tydelig forankret i våre kristendemokratiske verdier, sier komitéleder Erik Lunde.

Tekst og foto: Jakob Bjørnøy

Et år har gått siden programkomiteen startet arbeidet med å utforme sitt forslag til partiprogram.

Resultatet er et spisset, tydeligere program med betraktelig færre antall sider enn tidligere. I motsetning til tidligere, har ikke komiteens arbeid dreid seg om å oppdatere det forrige programmet, men har ført hele det nye programmet i pennen fra bunnen av med nytt språk og nye formuleringer.

– Vi legger nå frem et programforslag som er tydelig forankret i våre kristendemokratiske verdier og

4

prinsipper. Et tydelig sentrumsorientert program som viser at vi klarer å gi relevante svar på utfordringer som samfunnet vårt står overfor, sier Lunde.

Listen er lang over innspillsgivere.

Partiorganisasjonen ved både enkeltmedlemmer og utvalg, men og organisasjoner, bedrifter og andre interessegrupper. Lunde er tilfreds med resultatet.

– Med dette programmet ser vi for oss et Norge som klarer omstillingen i retning av et mer bærekraftig samfunn. En omstilling hvor vi

kutter klimagassutslipp og tar vare på ressursene vi har til alles beste på en ansvarlig måte. Nå legger vi frem et forslag. Men det er jo bare begynnelsen. Det er nå det virkelig begynner når folk kommer med sine innspill. Jeg håper at programmet vil bli enda bedre og at det kommer flere kreative innspill og løsninger i neste runde, sier Lunde.

– Er du nervøs for hvordan programmet vil bli mottatt?

– Nei, jeg er ikke nervøs. Alltid litt spent, men ikke nervøs, avslutter han.

Erik Lunde

Ingelin Noresjø

Edel-Marie Haukland

Hans Olav Syversen

Leder av programkomiteen

KrFs nestleder

KrFUs leder

Statssekretær ved Statsministerens kontor

Ola T. Lånke

Oddbjørg Minos

Tore Storehaug

Rebekka Ljosland

Tidligere stortingsrepresentant

Representant fra KrF Kvinner

Stortingsrepresentant

Tidligere helsebyråd i Bergen

Utdrag fra programforslaget: • Følge opp Paris-avtalen og sikre at Norge kutter sine egne klimagassutslipp i tråd med målet om å begrense og stabilisere den globale oppvarmingen til 1,5°C. • At Norge skal være et foregangsland for utviklingen av en sirkulærøkonomi og redusere det materielle forbruket.

• Sikre ulike naturtyper og biologisk mangfold, og trappe opp restaurering av tapt natur.

• Føre en verdibasert utenrikspolitikk som tar utgangspunkt i globale felles interesser, som fred og sikkerhet, menneskerettigheter og demokrati, sosial og økonomisk utvikling og klima.

• Føre en samstemt politikk for å oppfylle FNs bærekraftsmål, ved å utrydde fattigdom og oppnå sosial, økonomisk og demokratisk utvikling i fattige land.

• I alle saker følge barnekonvensjonens prinsipp om at alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn.

Del 1: «Vi vil skape en bedre fremtid» – Det føles som jul og påske og helligetrekongers-dag på samme tid!

KrFU-leder og programkomité-medlem, Edel-Marie Haukland, er begeistret for å nå kunne legge frem et ferskt programutkast. Programforslagets første overordnede visjon er at «vi vil skape en bedre fremtid». Her berøres alt fra klima, miljø og bærekraft, utenrikspolitikk, demokratiutvikling til å investere i neste generasjon.

– KrF har alltid tatt ansvar for neste generasjon. Det er en del av forvalteransvaret vårt. Det handler om at Krf har en sterk rettferdighetssans, hvor vi er opptatt av rettferdighet både på tvers av

landegrenser, men og på tvers av generasjoner, forteller Haukland.

Hun forteller videre at dette er saksfelt KrF har jobbet med over flere tiår, og at vi har vist både i og utenfor regjering, fra lokalt til internasjonalt plan, at vi kan gjøre ord om til handling.

– Dette programmet er ikke en festtale. Dette er vår visjon for samfunnet vårt.

Hun ser frem til programprosessens neste steg.

– Vi har hatt gode debatter i komiteen, og nå er jeg spent på hvordan det blir mottatt. Jeg gleder meg til å diskutere forslaget på landsmøtet. Det blir artig!

• Skape en skole som gir eleven både utdannelse og dannelse.

• Gi rammevilkår til universitetene, høyskolene og forskningsinstitu­sjonene som gjør det mulig å gi høyere og utdanning og drive forskning på høyt internasjonalt nivå, og et tilbud av høy kvalitet over hele landet.

KrF har alltid tatt ansvar for neste generasjon.

Det er en del av forvalteransvaret vårt.

5

Del 2: «Vi vil bygge et varmere samfunn» – Programmet har en god balanse mellom å anerkjenne kraften i hvert enkelt individ og deres ansvar samtidig som vi trenger et sikkerhetsnett rundt oss. Det trenger ikke nødvendigvis være staten. Det kan like godt være nærmiljøet, frivillige eller ideelle organisasjoner, sier Ingelin Noresjø, komitémedlem og partiets nestleder.

Hun hører til tider fortellinger om mennesker som plasserer ansvaret for å se og følge opp de som faller utenfor samfunnet hos staten alene.

– Det innebærer en ansvarsfraskrivelse. Det gjør at vi tar avstand fra problemstillinger fordi “dette skal jo staten fikse”. Da glemmer vi de nære felleskapenes avgjørende funksjon. Det å se seg selv om del av løsningen, sier Noresjø.

Programforslaget er i følge henne nemlig bygget på synet om at mennesket i seg selv har en ukrenkelig verdi, og at mennesket best realiserer seg selv i felleskap med andre. I felleskap med frihet og ansvar.

– Og det grunnleggende felleskapet er familien. Ingen stat kan erstatte den.

– I praktisk politikk handler det om hvor mye vi skal regulere med lov fra et statlig nivå ned til samfunnets små felleskap. At kommunene selv bør få lov til å utforme sine egne tilbud, at familiene selv må få bestemme over sin hverdag, at frivilligheten fortjener tillit til å virke i samarbeid med disse, er gode nøkler for kristendemokratisk politikk og et Norge der vi tar ansvar for hverandre.

Utdrag fra programforslaget: • Sikre likestilling, likeverd og like muligheter for alle, uavhengig av hvem man er og hva slags egenskaper man har.

• Føre en politikk som reduserer og opprettholder små økonomiske forskjeller i det norske samfunnet.

• Prioritere det forebyggende folkehelsearbeidet, ved å legge til grunn prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må.

• Forsterke løftet for psykisk helse og rusomsorg.

• Legge til rette for at eldre kan leve et aktivt liv, gjennom å ta i bruk eldre som ressurs og skape flere møteplasser og bekjempe ensomhet.

• Sikre en eldreomsorg med høy kvalitet, gjennom varierte botilbud, tilstrekkelig bemanning og omsorg for hele mennesket.

• Slippe de frivillige kreftene fri og stimulere til økt frivillighet og sivilt engasjement på flere arenaer.

• Gjennomføre et lokaldemokratiløft for å sikre at beslutningene fattes nærmere der folk bor.

• Hegne om den kristne og humanistiske arven som samfunnets verdigrunnlag.

• Føre en human, rettferdig og ansvarlig asylpolitikk som styrker asylsøkeres rettsikkerhet, samtidig som de reduserer antall søknader fra personer uten beskyttelsesbehov.

Foto: Øyvind Ganesh

6

Utdrag fra programforslaget: • Føre en ansvarlig og forutsigbar økonomisk politikk som gir trygghet for innbyggere og bedrifter over hele landet.

• Fortsette omstillingen økonomien slik at den stimulerer til et grønt skifte og grønn konkurransekraft.

• Legge til rette for en kultur for entreprenørskap og nyskaping som gir lønnsomme, grønne arbeidsplasser over hele landet.

• Ha et særlig fokus på landbruk, skogbruk, fiskeri og havbruk som distriktsbaserte næringer med stort vekstpotensial basert på bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser.

• Sikre tilstrekkelig fornybar kraft for å en grønn omstilling og elektrifisering av alle sektorer.

• Legge til grunn at storskala petroleumsaktivitet på norsk sokkel går inn i en sluttfase.

Del 3: «Vi vil bygge og trygge hele landet» – Vi er et parti som tenker forvaltning. Det er noe i den gamle tesen om at man skal overlate gården i bedre forfatning enn man tok den over i. Det er et godt forvaltningsprinsipp fra norske bønder, som kan stå som en god illustrasjon på vår økonomiske politikk, forteller Hans Olav Syversen som i dag er KrFs statssekretær på Statsministerens kontor.

Han forteller at programmet inneholder en økonomisk politikk som er inspirert av Hans Nielsen Hauges idealer om en økonomisk utvikling som er verdibasert og ikke profitt-basert.

– Det handler om å skape gode

arbeidsplasser og sosiale ordninger innenfor et system som også verdsetter private initiativ, sier Syversen.

Særlig betydningen av de små og mellomstore bedrifter, har fått oppmerksomhet i programutkastet.

– Vi vet hvor viktige disse bedriftene er for utviklingen av hele landet, forteller han.

Syversen forteller at ved å gjøre programmet tydeligere og kortere, er det uungåelig at noen vil savne enkelte deler.

– Men jeg tror likevel vi har greid å gi en retning som gjør at folk tenker at «ja, dette er solid KrFpolitikk», avslutter Syversen.

• Skape verdens mest miljøvennlige transportsystem, ved å elektrifisere transportsektoren, fremme nullutslippsløsninger og bekjempe lokal luftforurensing.

• Styrke samfunnets evne til å forebygge og håndtere kriser og katastrofer.

• Opprettholde et sterkt forsvar av Norge, og en forsterke tilstedeværelsen i nordområdene.

Det handler om å skape gode arbeidsplasser og sosiale ordninger innenfor et system som verdsetter private initiativ

7

Kvoter til far og mor, eller fri fordeling av foreldrepermisjonen?

Rebekka Ljosland (30) og Ida Lindtveit Røse (28) er helt enige om at vi må kvitte oss med den rigide tredelingen av foreldrepermisjonen.

De er bare litt uenige om erstatningen.

Tekst: Mie Inchley

KrFs helt ferske programutkast går inn for fjerning av dagens tredeling, men flertallet vil forbeholde 10 uker hver til begge foreldre. Ljosland stemte for flertallsløsningen.

Mindretallet vil la foreldrene dele permisjonen helt fritt. Den endelige avgjørelsen om hvilken løsning KrF vil legge seg på blir det derfor opp til landsmøtet å avgjøre.

– Prinsipielt mener jeg at dette kan foreldre løse helt selv. Likevel har jeg etter hvert landet på en ti ukers kvote for begge foreldre, fordi det finnes mange eksempler der menn forteller at det er vanskelig i en del bransjer å få aksept for pappapermisjon. Noen arbeidsgivere går så langt som å spørre om de kan betale ekstra for at far skal droppe permisjonen. Jeg mener det er viktig for barnet med tilknytning til begge foreldre, og dette må vi sikre, sier Ljosland.

Lindtveit Røse stiller seg bak mindretallet. – Jeg deler mye av Rebekkas bekymring, men tenker også at vi må komme oss litt forbi tanken om at kvoter er alfa og omega for likestilling i foreldreskapet og arbeidslivet. Kvoten påvirker hvor mye permisjon far tar ut, fordi de fleste gjør det som er forhåndsbestemt i NAV-systemet. Men statistikken viser samtidig at dette ikke

8

nødvendigvis fører til større deltakelse i arbeidslivet blant kvinner.

Det er fleksibiliteten vi mangler. For konsekvensen når far ikke får benyttet sin kvote blir at familien rett og slett mister disse ukene. Og hva slags valg har familiene da? Enten må mor ta masse ulønnet permisjon, eller så må barnet begynne i barnehagen etter åtte måneder.

Det er ingen god regning å sende til landets familier synes jeg.

Det er fleksibiliteten vi mangler

De virker strengt tatt ikke så uenige. Begge snakker om at det må være mulig for kvinner å gå tidlig ut i jobb om de ønsker det, at det skal være mulig for menn å være mer hjemme, og at det ikke finnes en oppskrift som passer absolutt alle. Som unge, yrkesaktive mødre har de også selv tatt valg som «ikke passer helt inn boksen.»

Kritikken som svir mest Ljosland ble Norges yngste byråd noensinne som 25-åring, er tidligere leder av Bergen KrFU, sitter i KrFs programkomité og jobber i ledelsen ved Haraldsplass diakonale sykehus.

Lindtveit Røse ble tidenes yngste statsråd da hun steppet inn for Kjell Ingolf Ropstad mens han var i pappapermisjon. Hun er tidligere leder for KrFU og jobber nå som gruppeleder i Viken.

Til sammen har de fire døtre, to hver, og de to yngste ble til og med født samme dag i januar i år.

Lindtveit Røse var selv i permisjon med en baby på 4,5 måneder da hun fikk spørsmålet om å vikariere for Ropstad. Hun fant ut at det puslespillet skulle hun og familien klare.

– Men jeg fikk mye kritikk, ja. Folk jeg ikke kjente mente jeg skulle «slutte å ta vare på mine egne barn bare fordi Kjell Ingolf skulle hjem og gjøre det samme», og at det ikke var mulig å kombinere å være statsråd med å ha en baby hjemme. Men jeg kan si såpass som at det var mulig. Heldigvis fikk jeg også mye støtte og heiarop, ikke minst fra KrF-miljøet.

Ljosland forteller at kritikken som svir mest er den som handler om hva som blir best for barna. Hun blir avbrutt av en plutselig tegning

Bilde til venstre: Foto — Gjermund Øystese. Bilde til høyre: Foto —Jakob Bjørnøy

i fanget på den andre siden av skjermen. – Jeg har en litt forkjølet fireåring her, ler hun, før hun på sømløst mammavis fortsetter: – Selv om du har tenkt gjennom dette mange ganger og har funnet en god løsning, så er det uansett bare vondt at folk skal pirke borti det du selvfølgelig har et litt sårt forhold til. Alle vil vel være mest mulig sammen med barna sine!

kaller det moralistisk å tilby samlivskurs blir jeg altså så provosert!

For det beste vi som foreldre kan gjøre for barna er jo å ha det bra sammen.

Ljosland forteller at Bergen i 2018 innførte tilbud om samlivskurs for alle førstegangsforeldre, etter at KrF trumfet det gjennom i kommunebudsjettet.

Støtte og veilede, ikke bare regulere og bestemme Lindtveit Røse sier hun ser mye politisk vilje til å regulere og bestemme at familier skal være sånn og slik, men at iveren etter å støtte og veilede ofte er mye mindre.

– Første gangen vi fikk barn var jeg så heldig at Oppegård, etter KrFs initiativ, nettopp hadde innført foreldreveiledningskurs gjennom helsestasjonen. Om man ikke har akutte eller alvorlige behov så trenger man jo likevel litt hjelp og veiledning – bare rett og slett for å høre «gjør jeg det riktig?» Når eldstedatteren blir misunnelig for eksempel, hvordan er det best for meg å hjelpe? Man vet jo ikke alltid sånt av seg selv.

– KrF er kanskje det eneste partiet som tar til orde for å støtte opp om og hjelpe familiene. Når SV

Samlivskurs er vinn-vinn, for barna, samfunnet og foreldrene selv

– Det er ikke et signal om at alle foreldre skal holde sammen for enhver pris, langt ifra. Men et samlivskurs gir foreldre som kan ha det bra sammen verktøy til få det bra.

Det er jo vinn-vinn-vinn, for barna, for samfunnet og foreldrene selv.

Rebekka med datteren Ingrid, på vei til samling med programkomiteen i Oslo. (Foto: Privat)

9

Oppfordrer til å kjøpe bærekraftige julegaver Stadig flere velger å legge julehandelen innom bruktbutikker. – Å kjøpe brukte julegaver er en fin måte å glede andre uten å bidra til økt forbruk, sier partileder Kjell Ingolf Ropstad.

Tekst og foto: Jakob Bjørnøy

– Vi har satt frem julepynten litt ekstra tidlig i år, forteller Kirsten Hjemdal, med det Idés utsendte tror er et lunt smil bak det lyseblå munnbindet.

Ja, det norske folk trenger all julestemning en bare klarer å skape i år, men for Hjemdal og de andre frivillige som driver gjenbruksbutikken Galleri Normisjon, er det ikke manglende julestemning som er den største bekymringen.

– Det er i tilfelle vi blir nødt til å stenge ned ekstra i ukene frem mot jul, sier Hjemdal.

Bruktbutikken er som de fleste virksomheter preget av pandemien, men med god avstand, munnbind

10

og spritstativ, er det ingenting i veien for at partileder Kjell Ingolf Ropstad får komme og handle en julegave til sin fire år gamle datter.

Lekene under treet trenger ikke være nye, så lenge de er nye for barna

– Lekene under juletreet trenger jo ikke være nye, så lenge de er nye for barnet som får dem. Å gi brukt til jul sparer både lommeboken og miljøet, sier han.

Han mener flere burde vurdere å kjøpe brukte julegaver i år. Som landets forbrukerminister er Ropstad bekymret for en utvikling hvor vi får et umettelig behov for å hele tiden kjøpe nye ting.

– Da er det å kjøpe brukt til hverandre en fin måte å glede andre uten å bidra til økt forbruk, sier han.

Fire-fem kunder romsterer rundt i den avlange butikken som er fylt til randen med møbler, klær, sko, serviser, glass, leker, bøker, lamper og

masse mer når Kjell Ingolf kommer på besøk. Butikken ligger kun et steinkast unna KrFs landskontor, og er en av Normisjons syv gjenbruksbutikker rundt om i landet.

Overskuddet fra bruktbutikkene går både til Normisjons internasjonale prosjekter med blant annet fattigdomsbekjempelse og kamp mot sosial urettferdighet, men og til barne- og ungdomsarbeid i Norge.

Til grunn ligger FNs bærekraftsmål, og daglig leder, Anita Næss Thorängen er stolt av å fortelle at Normisjon bidrar på alle områdene som bærekraftsmålene berører.

Det er de rundt 30 frivillige som står for den daglige driften av butikken. De aller fleste av dem bruker av sin pensjonstilværelse for å bidra inn i arbeidet. Blant dem er Kirsten.

Som tidligere indremisjonsarbei-

der og frivillig i både Normisjon og Bibelskolen i Grimstad, er hun godt kjent med konseptet frivillig arbeid.

– Men da jeg ble pensjonist tenkte jeg at jeg ikke skulle være frivillig i en gjenbruksbutikk. Så en dag fant jeg et bilde av bruktbutikken i medlemsbladet vårt. Da tenkte jeg «oi».

Det ville hun visst likevel. Da gikk hun straks innom butikken og spurte dem om de hadde behov for mer hjelp.

– Og det hadde de, sier hun.

Kjell Ingolf og Kirsten setter seg ned for å ta en prat.

– Hva er det som er kjekt med å være frivillig her, spør Kjell Ingolf lyttende fra en grønntrukket, barokk godstol.

– Det er sosialt. Jeg har noe å gå til. I denne sammenhengen betyr jeg noe. Jeg kan være et ansikt som

folk kjenner igjen. Både med de jeg jobber med, men og med de som kommer innom, forteller Kirsten.

– Ja, det må jo være meningsfylt å bidra på denne måten, sier Kjell Ingolf.

– Ja, ellers hadde jeg jo ikke gjort det, forteller hun.

– Får du noe tid til å drikke litt kaffe av og til da, spør Kjell Ingolf.

– Nei, det er ikke mulig, sier hun kontant og ler.

– Men jeg liker veldig godt å jobbe med noe praktisk. For meg er det helt supert å være her, sier Kirsten.

Julegavejakten nærmer seg slutten. Kjell Ingolf har funnet et puslespill i tre som Kirsten slår inn på kasseapparatet.

– Tusen hjertelig takk. Og takk for godt arbeid, avslutter ministeren.

11

– Hvis jeg bare kan gjøre livet lettere for ett menneske, så har jeg gjort noe viktig.

For Torhild Bransdal er det umulig å ikke være engasjert. Dersom hun visste at livet ville være over i morgen, hadde hun gjort som Martin Luther: plantet et tre. Eller helst fire-fem trær.

Tekst: Mie Inchley / Foto: Tove Welle Haugland

- Det er et utrolig godt svar av Luther. Vi kan ikke bare sette oss ned og gi opp. Vi må bruke anledningene vi har til å gjøre en forskjell, sier Bransdal.

Spørsmålet er relevant, for i 2018 fikk hun den alvorlige kreftdiagnosen tykktarmskreft med spredning til lever og lunger, og tiden hun har igjen kan i verste fall bli kort. Det kommer an på hvor lenge kroppen hennes responderer på behandlingen, som legene tydelig sier kun er livsforlengende. Heldigvis har både behandlingen og bivirkningene spilt på lag, og hun har stort sett klart å være på jobb som stortingsrepresentant for KrF.

Cellegift under genseren – Via de elektroniske løsningene som kom på plass på grunn av koronaen har jeg sittet med celle-

12

gift og vært med på møter hjemmefra og fra overalt.

Dagens intervju tar vi også på Teams, selv om Torhild for en gangs skyld jobber fra Stortinget og ikke hjemmefra. Før korona holdt hun til og med innlegg fra talerstolen med cellegiften pumpende fra en veske hun skjulte under en romslig genser.

De færreste visste om det.

Det som kommer i morgen, må jeg faktisk tenke på i morgen

Men Torhild presiserer at hun ikke ville ha jobbet om hun ikke følte hun kunne yte fullt. – I min jobb er det ikke noe som heter 50, 30 eller 70 prosent. Jeg mener at enten må jeg jobbe fullt, eller så må jeg la være. Jeg har ansvar overfor så utrolig mange, jeg kan ikke tillate meg å ikke ha kapasitet nok.

– Jeg håper så inderlig at jeg får såpass lang tid at jeg kan fullføre denne stortingsperioden. Det er så utrolig meningsfylt for meg å jobbe.

Jeg kunne likevel aldri ha fortsatt slik som dette om jeg hadde en ektefelle som motsatte seg det, men mannen min er jo helt motsatt.

Torhild ler. – Han var så glad da jeg reiste, jeg var nok mye mer brysom å ha hjemme! Han sier at «jeg ser jo hva du trives best med å gjøre og hvordan du fungerer, så dette gagner oss alle sammen».

Noe blir dødelig uvesentlig Torhild forteller at sykdommen har endret henne ganske mye. – Jeg har alltid planlagt alt mulig. Før ville jeg ha tenkt på både i morgen og overimorgen, 14 dager og to måneder framover. Men da jeg ble syk ble det så mye å håndtere. Man lurer på om døden kommer nå eller senere, og man frykter det ukjente.

Så jeg klarer ikke å ta innover meg mer enn det jeg har i dag. Det som kommer i morgen må jeg faktisk tenke på i morgen.

Engasjementet skrur seg til enda et hakk: – Noe blir også så dødelig uvesentlig når man er alvorlig syk!

Jeg minnes da det store samtaletemaet var at folk ikke fikk reist på hytta eller over grensa for å handle, og da tenkte jeg «noe så uvesentlig i denne situasjonen!».

Nå er hun såpass engasjert at høyttaleren på datamaskinen skurrer litt. – Det er jo mange alvorlig syke mennesker rundt omkring, og for dem er koronaen virkelig er en trussel for livet.

Jeg tar motet til meg og spør om hun er redd for å dø.

– Jeg er nokså overbevist om hvor jeg skal havne så jeg er ikke redd for å dø, men jeg har ikke lyst til å dø. Tidligere har jeg hatt en forferdelig frykt for selve dødsopplevelsen, men så fikk jeg sitte ved dødsleiet da min mor døde. Det er noe av det vakreste jeg noen gang har opplevd, rett og slett. Jeg blir helt matt når jeg tenker på det, sier hun og lener seg tilbake i stolen.

– Idet hun døde kom det en slik fred inn i rommet, du var ikke i tvil om hva det var. Etter det er jeg ikke redd for å dø, men jeg vil ikke dø enda. Man sier jo gammel og mett av dage, der er ikke jeg, sier hun og smiler bredt.

– Jeg har aldri vært noen fantastisk husmor og mannen min har laget all mat i 30 år, men da jeg var veldig syk fant jeg ut at dette med matlaging var noe jeg skulle gjenerobre – av rent egoistiske grunner. Jeg trengte å mestre noe. Jeg klarte å koke grøt en dag, og da ble jeg altså så stolt at jeg nesten svevde.

«Gurimalla, dette mestret jeg faktisk», tenkte jeg, og jeg ble så glad.

Helt euforisk!

Så hvis du ikke finner på noe annet når du er ferdig på Stortinget, så kan du kanskje bli stjernekokk?

– Nei, det spørs nok, altså. Men jeg skal nok finne noe å være opptatt av, det er jeg avhengig av. Dessuten er familien min veldig viktig for meg. Men også dette å få våkne til en ny dag, hoppe ut av senga, det gir meg stor glede. Tenk at jeg får være i så god form som jeg er, at

jeg ikke er psykisk nedbrutt, at jeg har en tro og kan snakke med Gud. Jeg ber om helbredelse, men jeg ber også om at Guds vilje må skje.

Og så ber jeg om at jeg må settes i stand til å ta det som kommer, rett og slett. Jeg har lagt det der, sier Torhild.

Torhild Bransdal 64 år Gift, to barn, to barnebarn Stortingsrepresentant for Vest-Agder siden 2017 Ordfører i Vennesla 1999-2017 (Norges lengstsittende kvinnelige ordfører)

Matlaging måtte gjenerobres Torhild sier det ikke ligger for henne å bare sette seg ned, at hun er altfor utålmodig, altfor rastløs, og at det hadde gjort henne apatisk.

Undertegnede er derfor i ferd med å bli bekymret for hva som vil skje hvis hun ikke lenger kan mestre jobben, men bekymringen viser seg å være ubegrunnet:

Torhild smetter på seg et munnbind og stikker av gårde. Det skal voteres på Stortinget.

13

Vil fjerne «fedrekvotefellen» Mange fedre har mistet foreldrepenger som følge av et firkantet regelverk.

Nå vil barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad endre regelverket.

Tekst: Kristine Banggren Gripsgård — Foto: Astrid-Therese Theisen

- Vi vil gjøre foreldrepengeordningen enda bedre, enklere og mer tilpasset familienes behov. På den måten kan enda flere foreldre være sammen med barna sine i en viktig periode av livet.

Nytt lovforslag Statsråden har nylig sendt på høring et nytt lovforslag. Forslaget innebærer at foreldre får mulighet til å utsette foreldrepengene slik de selv ønsker, frem til barnet fyller tre år. Det er en kjent sak at enkelte fedre har tapt foreldrepenger fordi de har søkt om utsettelsen for sent.

Endringen vil gjøre at fedre slipper å miste foreldrepenger fordi de har søkt for sent.

- Alle familier er forskjellige, og de vet selv hva som fungerer best for dem. Denne endringen vil gjøre det enklere og mer fleksibelt for familiene, sier Ropstad.

- En verdifull tid Kjell Ingolf og kona Arnbjørg har to barn, og er midt i de travle småbarnsårene samtidig som Kjell Ingolf er partileder. Nylig var han i pappapermisjon med sønnen Bjørn Willhelm.

- Jeg vet hvor verdifull den tiden er for å bli ordentlig kjent med barnet sitt. Men jeg vet også hvor krevende og hektisk småbarnsperioden er. Jeg tror forslaget om fri utsettelse av foreldrepengene vil gjøre det enklere for familiene å få hverdagen til å gå opp.

14

Nå er lovforslaget på høring.

Det er Stortinget som må vedta endringene.

Økt engangsstønad For KrF har barnefamiliene vært en helt sentral prioritering i tiden etter at budsjettsamarbeidet med regjeringen begynte i 2013. Særlig har bekjempelse av barnefattigdom vært et politikkområde med mye fokus. Både kontantstøtten og engangsstønaden ble økt betydelig.

I Norge er det mange studenter og andre med barn som ikke har tjent opp rettigheter til å få utbetalt foreldrepenger. Dette kan føre til svært trange økonomiske rammer for dem det gjelder. I 2013, da KrF begynte å forhandle med Solberg-regjeringen, var denne stønaden på 35.000 kroner.

-I statsbudsjettet for neste år legges det opp til at studenter og andre som ikke har opptjente rettigheter vil få utbetalt 90.300 kroner. Barnefamiliene og bekjempelse av barnefattigdom har vært en soleklar prioritering for KrF, sier Ropstad.

Historisk økning i barnetrygden KrF har også fått til viktige endringer for barnefamiliene etter at partiet gikk inn i regjeringen. I 2019 økte barnetrygden for første gang etter at den hadde stått stille siden 1996. Barnetrygden for barn over seks år er nå 1054 kroner. For barn under seks år er den i 2020 økt

til 1354 kroner i måneden. For statsbudsjettet i 2021 legges det opp til en ytterligere økning på 3600 kroner i året for barn opp til seks år.

Dessuten settes det også av 180 millioner kroner for å gi enda flere barn et fritidskort. I 2019 ble Arendal og Vadsø valgt som pilotkommuner for prøveordningen. Nå skal både bevilgningen trappes opp og ordningen nå ut til flere.

- Målet er at alle skal ha mulighet til å delta på minst én fritidsaktivitet. Jeg vil at enda flere barn skal oppleve mestring og inkludering, sier Ropstad.

Dette er saken: • I Norge får småbarnsfamiliene foreldrepenger under foreldrepermisjonen • I dag sier loven at foreldrepengene må tas ut sammenhengende.

Det betyr at en av foreldrene må motta foreldrepenger for at de ikke skal miste dager. Foreldrene kan utsette foreldrepengene inntil barnet fyller tre år, men det er mange begrensninger og vilkår som må være oppfylt.

• Mange foreldre opplever at fleksibiliteten ikke er god nok. Dagens regler kan oppfattes som rigide.

• I dag er det et krav at foreldrepengene kan utsettes dersom man er i heltidsarbeid, men ikke i deltidsarbeid.

Studier er heller ikke en adgang til utsettelse av foreldrepengene.

• Forslaget som er på høring innebærer at foreldre selv kan utsette foreldrepengene, uavhengig av hva de gjør under utsettelsen.

15

Ønsker en velferdsstat som spiller på lag med sivilsamfunnet Bør den norske velferdsmodellen endres for å løse problemene med utenforskap? Erik Lunde har skrevet bok der han tar til orde for nettopp det.

Tekst: Anders Våge

Sammen er vi mer alene er tittelen på boken, som ifølge forfatteren selv inneholder «en dose velferdsstatskritikk fra et sentrumsståsted».

- Det er viktig med en sunn kritisk holdning til både stat og marked.

Både individualismen som preger samfunnet, men også velferdsstaten, har noen problematiske sider.

Den underkjenner noe grunnleggende ved det å være menneske, nemlig at vi ikke bare er uavhengige og selvtilstrekkelige, men også sårbare og avhengig av andre, forklarer Lunde.

Statsindividualisme Et sentralt tema i boken er hvordan de norske og svenske velferdsmodellene gjennom 60- og 70-tallet utviklet seg i en retning som kalles for statsindividualisme.

- Statsindividualisme er en betegnelse på politikk hvor staten tar et veldig stort ansvar for å frigjøre individet fra avhengighet og

Både individualismen og velferdsstaten har noen problematiske sider

16

forpliktelser overfor andre. Staten skal sørge for at mennesker er mest mulig uavhengig. For å få det til har man blitt nødt til å svekke alt som ligger mellom individet og staten de sosiale nettverkene, frivillighet, lokalsamfunn og sivilsamfunn. Fordi disse felleskapene skaper en slags avhengighet, betraktes de gjerne som ulikhetsskapende. I statsindividualismen har det oppstått en sosial kontrakt hvor individet får nesten ubegrenset frihet i bytte mot nesten ubegrenset forpliktelse til staten.

Vi har blitt løst fra én type avhengighet, men i realiteten oppstår en annen, forklarer Lunde.

Hvorfor bør vi være kritiske til statsindividualismen? Er det ikke bare et gode at vi har velferdsordninger som gir oss mest mulig autonomi?

- Til en viss grad er det det. Alle er nok for en viss grad av statsindividualisme. Men er det én ting historien har lært oss, så er det at vi bør være varsomme med å gjøre oss for avhengig av staten. Hva skjer i det øyeblikket staten ikke lenger er den storebroren man trenger?

Ensomhet i Norge Selv om de fleste nordmenn har erfart at velferdsstaten kan gi god støtte og omsorg, mener Lunde det er viktig å huske at den offentlige,

Hva skjer i det øyeblikket staten ikke lenger er den storebroren man trenger?

institusjonaliserte omsorgen aldri fullt ut kan erstatte den kjærligheten man får av mennesker i nære relasjoner. Det er i de sosiale nettverkene vi får den emosjonelle støtten vi trenger for å mestre livet.

Målinger fra Statistisk Sentralbyrå viser at nordmenn tilbringer stadig mer tid alene. Vi har fått mer fritid, men bruker mindre tid på sosialt samvær. Over 900 000, hver femte nordmann, bor alene. I byene er andelen høyere. Et hovedtema i boken er ensomhet som et økende samfunnsproblem, og at velferdsstatens sikkerhetsnett aldri kan bli så finmasket at det fanger opp alle som står i fare for å havne i utenforskap.

- Årsakene til utenforskap er veldig sammensatt. Men det hjelper ikke på at vi har en velferdspolitikk som i liten grad legger opp til at velferdsordninger og system skal spille på lag med nettverkene rundt oss.

Foto: Jakob Bjørnøy — Sammen er vi mer alene. Utgitt på Vårt Land forlag.

Forfatter: Erik Lunde, KrF-politiker og teolog

KrF sitter på en nøkkel Lunde forklarer at det over lengre tid har vært en tverrpolitisk vilje til å bruke penger på å bekjempe utenforskap. Likevel har man ikke klart å snu den negative trenden.

Til tross for massive satsninger er det stadig flere mennesker som faller gjennom det offentlige sikkerhetsnettet. Løsningen mener han ligger i å styrke de naturlige sosiale felleskapene.

- Vi må se nærmere på hvordan vi kan innrette velferdsordningene slik at de spiller på lag med nettverkene rundt oss. Vi bør være kritiske til å overføre mer ansvar fra familie og sosiale nettverk til det offentlige, og samtidig må vi være villige til å tilbakeføre en del av an-

svaret andre veien. Det handler om å styrke familier, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn hele veien.

Det vil være et langsiktig prosjekt,

KrF har alltid vært opptatt av det som ligger mellom markedet og staten

men krever en mentalitetsendring hvor vi kanskje må tillate litt mer mangfold i samfunnet.

Er det kanskje slik at KrF, med sin kristendemokratiske ideologi, er i en særposisjon til å fremme politikk som kan løse utfordringene med økende utenforskap?

- Jeg tror i hvert fall vi sitter på en viktig nøkkel. Vi har alltid vært opptatt av det som ligger mellom markedet og staten. Menneskesynet vårt er hverken individualistisk eller kollektivistisk. Politikk som løfter sosiale nettverk og sivilt samfunn er noe vi trenger mer av, og et engasjement som KrF har hatt lenge. Kanskje kan vi bli enda tydeligere på det.

17

Derfor treng vi KrF Vi har tatt ein prat med eit utval KrF-are, og stilt dei nokre spørsmål om bakgrunnen for deira engasjement for partiet, og kva dei trur blir viktig for KrF framover.

Tekst: Henrik Peder Govertsen

1. Kvifor treng Norge KrF i tida framover?

2. Kva KrF-saker er du spesielt oppteken av?

3. Kva var bakgrunnen for at du engasjerte deg i partiet?

Trude Brosvik (59)

Kyrkjeverje, gruppeleiar for Vestland KrF og lokallagsleiar 1. Norge treng KrF fordi dei gode politiske løysingane ligg i sentrum og fordi KrF bygger på eit kristent verdigrunnlag. Polarisering frå både høgre- og venstresida tiltar, og jo lenger ut på kantane du kjem, dess meir finn du det eg vil kalle eit ”tvilsamt menneskesyn”.

2. For meg er fordelingspolitikk viktig. Det å ha eit sosialt hjarte og ansvar, og leve det ut. Eg åtvarar sterkt mot individualisme på kostnad av fellesskapet. Vi må forvalte klima, natur og den rikdommen vi har fått. Og så er det viktig for meg å ha eit parti med eit verdigrunnlag som er tufta på verdiar

18

som ikkje forandrar seg heile tida.

Uttrykket vil forandre seg, og måten vi møter nye utfordringar på må forandre seg dersom politikken skal vere relevant, men i botn ligg det ein grunnplanke. Samtidig trur eg vi må leggje vekk og ikkje vere så opptekne av dei sakene vi har tapt, men evne å fornye oss inn mot der folk er i liva sine i dag.

3. Det var samansett, men i botn var eit sterkt engasjement for folk, bygd og urettferd. Eg var oppteken av likestilling, frigjeringskamp og menneskeverd. At det vart KrF var tilfeldig. Eg vart utfordra, og sett opp på KrF-lista utan å vere medlem. Og etter ein periode syntest eg dette var meiningsfullt, så eg sa ja til å vere med videre. Og no har det blitt snart 40 år.

Det er viktig å ha eit sosialt hjarte, og leve det ut

med Hans Nielsen Hauge som eit av forbilda. Og så heng jo verdiskaping og næringspolitikk tett saman med andre viktige områder, som utdanning og familiepolitikken inn mot næringslivet.

Magne Supphellen (52)

Professor (NHH), sentralstyremedlem og nestleiar i Øygarden KrF

eit betre samfunn. Utan KrF så ville og ein rekke grupper mista politisk støtte.

1. KrF er det einaste partiet som tek direkte utgangspunkt i kristne grunnverdiar. Verdiar som gjer eit fantastisk utgangspunkt for ein aktiv og kreativ verdiskaping med fokus på grasrota og berekraftige løysningar, samtidig som dei også gjer retning for fordelinga og bruk av verdiane som skapast, der dei som treng det mest skal prioriterast. Så vi treng KrF for å byggje

2. Eg nemnte jo verdiskaping og fordeling. KrF har alltid hatt bra politikk på begge områda, men har nok hatt størst tyngde på det som handlar om fordeling. Eg brenn nok mest for verdiskapingsbiten. For å ha ein politikk for dei svakaste er det og heilt avgjerande at KrF har ein fagleg truverd og kreativ politikk på verdiskaping.

Og der har vi ein unik tradisjon,

Charlotte V. Hoven (34)

overgangane gjere livet ekstra vanskeleg. Der må vi komme på banen med gode tiltak for å hjelpe. For meg er det også utruleg viktig at vi tar barn og unge si psykiske helse på alvor. Den situasjonen vi ser nå etter lang tid med unntakstilstand er alvorleg. Det ser vi på statistikken og på signal frå førstelinja. Vi treng å finne praktisk politikk som kan sikre at det skjer noko raskt for dei som varslar at dei ikkje har det bra.

Lærar, gruppeleiar i Innlandet KrF og Hamar KrF. Førstekandidat for KrF i Innlandet.

1. Vi treng KrF i heile landet, i alle kommunar, og særleg på Stortinget, for vi har nokre verdiar som ikkje kjem på dagsorden dersom vi ikkje er der. Mi oppleving av politikken er at vi er forsvarar av det som har vore ryggrada i det norske samfunnet lenge, men som er i fare for å bli borte. Familieverdiane våre og den kristne og humanistiske trusarva er viktige.

I tillegg tenker eg at vårt forsvar av valfriheit og frivilligheit gjer ein forskjell for mange.

2. Eg er mest oppteken av oppvekstpolitikk, særleg skule. Eg er også veldig oppteken av dei ekstra sårbare overgangane i livet.

Særleg det første skuleåret, men og overgangen til studieliv eller yrkesliv, og overgangen frå yrkesliv til pensjonsalder. Mange meistrar desse overgangane godt, men for dei som har det tungt kan desse

3. I botn var ein veldig sans for desse verdiane som samfunnet vårt treng. Samtidig såg eg at det var eit uforløyst potensial i partiet på å utvikle den sida med verdiskaping. Eg såg det var eit moglegheitsrom som eg hadde lyst til å vere med å fylle. Eg trur vi treng sentrumsalternativet i norsk politikk. Vi vil jobbe nedanfrå, med utgangspunkt i talentar og ressursar lokalt i heile landet, og dra med oss inn ein god etikk, og ein motivasjon som er større enn eiga lommebok. Vi er ikkje eit kompromiss mellom høgre- og venstresida, men ein heilt annan veg.

3. Eg flytta tilbake til Hamar etter studietida i Oslo, og valkomiteen tenkte nok at her er det unge krefter vi er interessert i. Så det var litt tilfeldig. Men det ga veldig meirsmak, både på det organisatoriske og det politiske, og det blei lett å sei ja til å stå på lista. Eg har stor tru på programmet vårt, det er kort og konkret. Det er viktig at vi både klarar ivareta dei gode kjerneverdiane samtidig som vi klarar å vere nytenkjande, og henge med i et samfunn som er i utvikling. Der synast eg programkomiteen har gjort ein veldig god jobb.

19

Gamle Ingeborg blei redninga for Olaug

- Mange eldre har mykje meir å bidra med enn dei kanskje trur, seier Olaug Bollestad. Då ho vaks opp, var det fleire eldre menneske som blei viktige i livet hennar.

Tekst: Erlend Kjærnsrød — Foto: Øyvind Ganesh Eknes

KrF-nestleiaren vaks opp på Jørpeland i Rogaland. Ho har fleire gonger dei seinare åra fortalt om korleis mora hennar fekk ein fødselsdepresjon då ho vart fødd.

- Mora mi var psykisk sjuk, så plutseleg kunne det gå fleire veker utan at ho snakka til oss ungane.

Eg tenkte ofte på om det var min feil, om det var noko eg hadde gjort gale. Det var vondt og gjorde meg usikker, fortel Olaug.

Faren arbeidde på stålverket på staden og var ein av bautaene i livet

20

Ho trygga meg på at det ikkje var min feil at mor var sjuk

hennar. Men også ei av dei eldre kvinnene på bedehuset blei særs viktig for Olaug.

- Det er ikkje noko att etter ho, inga gravstein, ikkje noko minnesmerke eller noko slikt. Men sånne menneske som Ingeborg Sørhus, dei skulle ha vore på ein pidestall, utbryt Olaug engasjert.

- Eg meiner at Ingeborg blei ei redning for meg. Det at ho hadde tid, og at ho såg ei ung Olaug som hadde så mange spørsmål og tankar, det var utruleg verdifullt for meg.

Ikkje stilen det kjem an på Olaug fortel at Ingeborg Sørhus slett ikkje var særleg ”hipp” eller ”kul”. Ho gjekk alltid to skritt bak mannen sin David, det var David som klipte håret hennar, og ho sa aldri noko på møta på bedehuset.

- Heller ikkje heime var det spesielt råflott eller stilig. Men ho hadde ein divan og eit bord med småkaker og sitronbrus. Og så hadde ho tid, omsorg og klokskap. Og det var akkurat det eg trengte.

Det var ei krevjande tid for ei ung jente, og Olaug fortel at livet potensielt kunne ha tatt heilt andre retningar, om det ikkje hadde vore for Ingeborg.

- Eg hadde mykje sinne i meg på den tida. Og det var så mykje eg ikkje forstod, både av det med mor sin sjukdom, og av ting dei sa på møta på bedehuset. Men Ingeborg kunne forklare. Ho trygga meg til dømes på at det ikkje var min feil at mor var sjuk, og det var viktig.

Olaug fortel at ho på den tida gjekk med flanellskjorte, boots og rufsete hår, og sikkert kunne oppfattast litt rebelsk.

- Ingeborg var jo ei godt vaksen dame, og ho kunne veldig fort ha tenkt: ”eg har ikkje noko å kome med til ei sånn ung jente. Eg kjenner ikkje kulturen hennar. Ho synst nok ikkje at det er interessant å snakke med ei gammal dame som meg”, fortel Olaug.

- Eg er evig takksam for Ingeborg, for at ho likevel torde. At ho tok det skrittet og inviterte meg inn. At ho valde å bruke tid med meg.

han armen rundt meg, såg meg i auga og sa: ”jysla godt sagt”, fortel Olaug.

- Eg veit ikkje om han nødvendigvis var heilt einig med meg, men det viktigaste for meg var at det var ein av veteranane som såg meg og oppmuntra meg til å seie det eg meinte. Den måten å møte unge menneske på håpar eg at eg og kan bidra med når eg vert gammal.

Vi må leggje til rette for overføring av visdom og livserfaring

Eldre har mykje å kome med Olaug trur mange unge i dag kan setje veldig pris på å møte og snakke med eldre menneske.

- Eg er så opptatt av at vi ikkje må tenke på eldre som uinteressante eller irrelevante. Det gjeld ikkje minst dei eldre sjølv. Dei må ikkje avskrive seg og trekke seg attende.

Kanskje i endå større grad enn før bur familiar spreidd i ulike delar av landet. Det kan vere langt mellom besteforeldre og barnebarn. Og fleire gamle har ikkje eigne barnebarn heller. Olaug Bollestad meiner dei likevel kan bety mykje for unge som dei har rundt seg.

- Eg tenkjer det er kanonviktig at vi som samfunn legg til rette for at dei livserfaringane, den kunnskapen og den visdommen som mange eldre sit på, at den kjem vidare til generasjonane som kjem etter oss, seier Olaug.

- Kanskje er det ikkje alle som klarer å henge med på all den nyaste teknologien, musikken eller kles�stilen. Sjølv om det er mange eldre som får god sving på iPad-en og etter kvart. Men i ein hektisk kvardag trur eg mange unge kan synast det er verdifullt å treffe nokon som har tid til dei. Til å sjå dei og snakke med dei. Akkurat som Ingeborg var der for meg.

Søndagsskulelæraren Georg Olaug skapte også furore første gong ho var innom bedehuset som ung tenåring. Det var årsmøte der, og ho gjekk opp og sa akkurat kva ho meinte då dei diskuterte aldersgrense for å kunne stemme på bedehuset. Då blei det liv i debatten. Då ho kom ned på plassen sin igjen, var det søndagsskulelæraren Georg, ein annan av dei eldre på bedehuset, som sat ved sida av ho.

- Georg kunne ha sagt: ”sjå kva for spetakkel du har skapt!” Då hadde eg gått ut dørene og aldri kome attende. Men i staden la

21

Ulstein og WHO-direktør Tedros Adhanom Ghebreyesus før pandemien. Foto: Utenriksdepartementet

Leder globalt vaksinesamarbeid - Dette er den eneste planen verden har for å komme ut av pandemien sammen. Det finnes ingen plan B, forteller Dag Inge Ulstein.

Tekst: Anders Våge

Sammen med Sør-Afrika har Norge fått i oppgave å lede det internasjonale samarbeidet «Access to covid-19 Tools Accelerator (ACT-A)».

Samarbeidet ble til på initiativ fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og Europakommisjonen, og er en koalisjon bestående av stater, forskere, organisasjoner, filantroper og representanter fra industri og næring. Arbeidet skal sørge for at hele verden får tilgang til vaksiner, medisiner og test-utstyr, og at lokalt helsevesen verden over styrkes for å håndtere pandemien.

- Det handler om logistikk,

22

infrastruktur, og at vi utdanner nok helsearbeidere til å kunne rulle ut vaksinasjonsprogrammer. Det er en enorm logistikkoperasjon som skal gjennomføres det neste halvåret, sier Ulstein.

Som utviklingsminister følger han arbeidet tett. Ulstein forteller om hektiske og meningsfulle dager.

Nylig ble han oppringt av WHO-direktøren mens han stod hjemme på kjøkkenet og laget spagetti til familien. Arbeidet Norge har fått i oppgave å lede er en global dugnad, og viser hvor avhengig vi er av internasjonalt samarbeid.

- Det er ikke nok å utvikle vaksiner. Vi må vaksinere en stor andel av verdens befolkning for at vi også skal være trygge her. Så lenge det oppstår utbrudd så vet vi at viruset vil fortsette å spre seg. Da må vi også tenke på sårbare grupper i fattige land, flyktningleirer, kritisk helsepersonell og humanitære arbeidere som står i frontlinjen der det er krig og konflikt. Vi må sørge for at alle blir vaksinert, sier Ulstein.

Trenger 270 milliarder Nå jobbes det med å innhetene økonomiske midler til å finansiere

arbeidet. ACT-A mangler rundt 270 milliarder norske kroner. For å sikre fremdriften trengs det 42 milliarder kroner innen utgangen av 2020.

- Det er dette beløpet vi trenger for å få kontroll på pandemien, altså for å få nok vaksiner, tester og bygge ut helsesystem verden over.

Det høres mye ut, men utgjør bare 0,25 prosent av det som G20-landene allerede har brukt på krisepakker i sine egne økonomier. Dette er den beste investeringen å gjøre for å få tilbake internasjonal mobilitet og handel. Og heldigvis er det flere og flere som ser det, forklarer Ulstein.

Katastrofe for verdens fattige Selv om pandemien rammer hardt i Norge og den vestlige verden, mener Ulstein det er viktig å være klar over de mer langsiktige konsekvensene i utviklingsland.

- Tiltakene mot korona får enormt dramatiske konsekvenser i disse landene. Ni av ti barn er ikke på skolen, og vi vet at mange dessverre ikke vil komme tilbake. På de siste fem månedene er den globale fattigdomsbekjempelsen satt 6-7 år tilbake i tid. Det er 150 millioner flere mennesker som har havnet i ekstrem fattigdom på grunn av pandemi og nedstengning, og det har blitt en dobling av antall mennesker som lever med en akutt matmangel, forteller en bekymret Ulstein.

- Disse tallene viser hvor vanvittig dramatisk situasjonen er for mange, og da blir bistand relativt sett bare enda viktigere.

Førstekandidat I høstens valg stiller Ulstein som KrFs førstekandidat i Hordaland. Engasjementet for de sårbare er noe som har fulgt han helt siden han startet sin politiske karriere i 2011, da han ble utfordret til å engasjere seg i valgkampen for Bergen KrF. Et par år senere ble han utnevnt

Ulstein sier at kampen for de fattige, nasjonalt og internasjonalt, er noe han vil ta med seg inn i valgkampen. I tillegg nevner han psykisk helse, klima, grønne løsninger, trygg oppvekst, verdig alderdom og et tydelig kristent verdigrunnlag.

Engasjement som smitter

Tallene viser hvor vanvittig dramatisk situasjonen er

til sosialbyråd. Som fersk politiker fulgte han nyhetssendingene om den første båten med flyktninger som gikk ned i Middelhavet, utenfor Italia-kysten.

- Jeg husker jeg satt og tenkte at det var fryktelige scener, likevel kjente jeg på en distanse til det som skjedde. Neste dag på jobben ringte det en bergensmor. Hun fortalte at gutten hennes var om bord på den båten som gikk ned, sammen med fetteren sin. Han var på vei til Bergen. Plutselig kom det som var litt fjernt veldig nært.

Samme dag møtte jeg det eritreiske miljøet i Bergen. Det var utrolig sterkt, og et av de stoppunktene som har vært definerende for mitt politiske engasjement.

Det er lett å merke at Ulstein er en mann med et ektefølt engasjement. Som minister har han vært opptatt av å spre engasjementet videre til nye generasjoner, gjennom skolebesøk og andre møtepunkt med barn og unge.

- Ungdommer er ikke bare morgendagens ledere, men noen av de viktigste stemmene vi har i dag. Å møte engasjerte ungdommer er noe som inspirere meg tilbake.

KrF har så utrolig mye god politikk. Å formidle dette videre og vekke engasjement blant unge er noe jeg brenner for, sier Ulstein.

Har du et konkret tips til unge mennesker som vil forandre verden?

Det viktigste er kanskje å søke mer kunnskap om det man brenner for, og så la engasjementet styre veivalg man tar, f.eks. knyttet til utdanning og yrke. Det er mange som deler ting på sosiale medier, og det er lett å bare fortelle hvor fryktelig verden er. Men gå heller aktivt inn for å gjøre en forandring og spør «hva kan jeg bidra med?».

Det er faktisk fullt mulig, og det finnes mange organisasjoner hvor man kan være med og utgjøre en forskjell.

Foto: Anders Våge

23

Foto: Privat

- Vi er nødt til å holde barna inne Dag 100 av de hviterussiske demonstrasjonene er passert. Bilder av politivold i gatene og vitnesbyrd om brutale fengslingsforhold fortsetter å prege nyhetsbildet her hjemme. Midt oppe i dette står de hviterussiske barna, som skal prøve å fortsette hverdagen.

Tekst: Julie Viker Aanensen

- De er veldig redde, sier Maksim Hacak om sine tre barn på fire, åtte og elleve år. Maksim er internasjonal leder i BCDY, landets kristendemokratiske ungdomsparti, som KrFU har hatt tett kontakt med i årevis. Han bor sentralt i Minsk med kona Nadia og deres tre barn, og både han og Nadia har vært aktive i hovedstadens mange demonstrasjoner de siste månedene.

- Uansett hvor mye vi prøver å beskytte dem er det umulig at de ikke blir preget av det som skjer. Spesielt

24

ikke når man bor midt i Minsk. Hver dag møter de store politioppbud på vei til skolen, og det er til enhver tid foreldre i barnas klasser som sitter fengslet. På søndag ble to mødre arrestert. Den ene er heldigvis løslatt, men den andre vet vi ikke noe om.

Avlyser kirkebesøk Maksim forteller at de ikke lenger kan ta med barna i kirken på søndagene, på grunn av det store politioppbudet i lokalområdet. Søndag er nemlig også dagen da folk

fra hele landet samles for ukens største demonstrasjoner, og politiet forbereder seg med å stenge av store deler av Minsk sentrum.

- Forrige gang vi forsøkte å gå til kirken ble barna vettskremte.

Politiet var allerede i gang med sine brutale arrestasjoner og vi var nødt til å snu. Vi vet aldri hvordan politiet vil oppføre seg, så vi er nødt til å holde barna mye inne. Vi er spesielt bekymret for vår eldste datter som er høy for alderen. Vi frykter hun kan bli tatt for å være voksen.

Den unge familiens liv er utvilsomt blitt svært begrenset etter valget i august, et valg som Aleksander Lukashenko, landets diktator gjennom 26 år, hevder å ha vunnet med stor margin. De fredelige demonstrasjonene befolkningen svarte med ble møtt med hensynsløs politivold i Belarus gater. Den internasjonale oppmerksomheten som fulgte etter skulle gjøre en hel verden oppmerksom på situasjonen i landet.

Til tross for Lukashenkos standhaftighet har hviterusserne ingen planer om å gi opp. De fortsetter sine fredelige protester over hele landet, til tross for myndighetenes stadig mer brutale tilsvar. Over 30 000 har til nå blitt arrestert og mange sitter fortsatt i overfylte fengsler uten rettskraftige dommer.

En ny hverdag

Demonstrasjonene fortsetter Som følge av den voldelige responsen på befolkningens demonstrasjoner har EU gjennom høsten diskutert forskjellige sanksjonsmuligheter overfor Lukashenko og hans støttespillere.

Både reiserestriksjoner og frys av økonomiske midler har blitt vedtatt, og nylig ble det klart at også Norge slutter seg til sanksjonene.

Maksim tror tiltakene mot Lukashenkos støttespillere kan ha større effekt på situasjonen enn sanksjonene rettet mot diktatoren selv.

- Han vil aldri gi fra seg makten frivillig. Andre regimepolitikere kan derimot bli tvunget til å bytte side om de økonomiske konsekvensene blir for store.

Geir Sigbjørn Toskedal nominerte de hviterussiske opposisjonslederne til Nobels fredspris. Foto: Gunhild Sørås

mot det illegitime regimet i Belarus”. Nominasjonen vakte entusiasme blant hviterussere i Norge, og nådde også Maksim og de andre demonstrantene i Belarus.

- En slik nominasjon er viktig. Den øker oppmerksomheten om det som skjer, samtidig som det gjør at vi ikke føler oss alene. Hvert steg som tas i utlandet hjelper oss.

Lukashenko vil aldri gi fra seg makten frivillig

Toskedals nobelprisnominasjon motiverer En viktig motivasjonsfaktor for demonstrantene er Svetlana Tsikhanouskayas utrettelige engasjement fra sitt eksil i Litauen. Som Lukashenkos hovedmotstander i presidentvalget fikk hun ifølge myndighetene kun 10 % av stemmene. Få nasjoner har derimot godtatt dette resultatet, herunder Norge. I løpet av den korte tiden siden valget i hjemlandet har Tsikhanouskaya møtt statsledere over hele Europa, samtidig som hun har holdt jevnlig kontakt med demonstranter, studenter, fabrikkarbeidere og andre grupper i hjemlandet.

- I dag er hun i større grad en politisk figur enn kun et symbol på endring, slik vi så i begynnelsen, sier Maksim om den unge politikeren.

Også vår egen stortingsrepresentant Geir Toskedal fremhever Tsikhanouskayas betydning for frihetskampen vi nå ser i Belarus.

I oktober nominerte han Tsikhanouskaya og hennes støttespillere Maria Kalesnikava og Veranika Tsapkala til Nobels Fredspris, “for sin kamp for rettferdige valg og inspirasjon til fredelig motstand

Mens hviterusserne fortsetter å ta til gatene for å markere sin misnøye med regimet forsøker foreldre over hele landet å opprettholde en tilnærmet normal hverdag for barna sine.

Maksim forteller at barnas lærere ikke har lov til å diskutere politikk med barna, men at situasjonen som omgir dem likevel blir et naturlig fokus, når demonstrasjonene foregår utenfor skolens vinduer og stadig flere av barnas foreldre arresteres eller kommer hjem med blåmerker og skader. Maksim og Nadia har så langt vært heldige og har kommet fra demonstrasjonene med både helse og frihet i behold.

Nobelnominasjonen gjør at vi ikke føler oss alene

- Likevel har vi vært nødt til å snakke med barna om at det kan komme en dag da en av oss forsvinner for en periode. Det er ikke lett.

Obs: Kort tid før Idé gikk i trykken, kom meldingen om at Lukasjenko selv sier at han vil gå av som president når den nye grunnloven i landet er ferdig. Når grunnloven er på plass, og hvorvidt presidenten faktisk vil gå av, er fortsatt åpne spørsmål.

25

Hvordan feirer du jul?

Hvilke juletradisjoner har politikere?

Og når synes de det er greit å begynne å pynte til jul? Vi har spurt fire av førstekandidatene våre om hvordan de feirer jul og hvilket KrF-gjennomslag de ønsker seg til jul.

1. Hva er din favorittjulesang og hvorfor?

2. Hva er din favorittjulekjeks/kake og hvorfor?

3. Hva spiser du på julaften?

4. Når mener du det er greit å begynne å pynte til jul, begynne å spille julemusikk og kjøpe julegodt i butikken?

Er du en som venter i det lengste, eller starter du julen sent i oktober?

5. Hvilket KrF-gjennomslag ønsker du deg til jul?

Tekst: Maria Elisabeth Selbekk

Espen Andreas Hasle

Bystyrerepresentant i Oslo og førstekandidat i Oslo.

1. Å, det er vanskelig. Jeg er en virkelig julesang-entusiast og elsker juleplater. Jeg kunne valgt «Du grønne glitrende tre god dag, med DeLillos fra NRK-albumet «Når nettene blir lange» fra 1991. Jeg kunne valgt nesten hele «Blue Christmas-albumet til Elvis. I studietiden jobbet jeg blant annet i klesbutikk, og det var ingenting som solgte bukser og skjorter som Elvis-julesanger på CD-spilleren og glade ansatte i butikken. Men min absolutte favoritt må likevel bli «Himmel på jord», skrevet av Jan Vincent Johansen og Amund Enger til en julesangkonkurranse, og der Trond Granlund deltok. Det må være den versjonen, ikke alle andre versjoner.

Foto: Oslo kommune, Sturlason

26

2. Krumkaker! Gode alene, gode med is, gode med krem og syltetøy!

3. I barndommen gikk det i ribbe, men de siste årene har vi variert litt. Kalkun, reinsdyr, hjort, litt forskjellig med andre ord. Dog alltid riskrem med rørt jordbærsyltetøy til dessert.

4. Jeg synes egentlig vi skal holde fast på adventstiden i desember, og så klinke til med jul fra 23.-24. desember og godt ut i januar. Men innser at det er et tapt slag. Så da sier jeg, kjør på.

Alt er lov. Jul er stas!

5. Jeg ønsker meg at vi får henta ut noen av ungene i som er fanga i flyktningeleirer i Moria.

Jeg unner barna som nå går en kald og krevende vinter i møte at de får kommet hit, slik regjeringen har vedtatt.

Foto Ingelin: Øyvind Ganesh Eknes Foto Maria: Jakob Bjørnøy Foto Truls: Zbigniew Wantuch

Ingelin Noresjø

Maria Moe

Truls Olufsen-Mehus

1. Må jeg velge bare en? Av nyere julesanger er det nok Carolas versjon av ”Himlen i min famn”. Av de gamle gode er det ”Mitt hjerte alltid vanker”. Begge er melodiøse og vakre og får meg til å både reflektere over julenatten og Jesu fødsel, samtidig som salmene har en dyp bunn som treffer troen og hjertet.

1. Deilig er jorden, uten tvil. En fantastisk fin sang, som alltid gir meg gåsehud.

2. Er det lov å ha en favoritt som ikke er tradisjonell julekake?

Vi har en oppskrift på litt tørre amerikanske cookies som vi har fått til jul hvert år i mange, mange år. De er min absolutte favoritt.

3. Hver julaften spiser jeg risengrynsgrøt på en låve til lunsj. Til middag er det alltid pinnekjøtt.

Jeg har aner fra Vestlandet, og er derfor heldig og ha vokst opp med den beste julematen, som jo uten tvil er pinnekjøtt.

Og så har jeg en forkjærlighet for kålrabistappe, så spiser alltid store mengder av det. Til dessert er det multekrem, med selvplukkede multer fra fjellet.

4. På egne vegne er jeg ganske streng her. Ingen julemusikk eller julebrus før desember.

Det er kanskje litt småpietistisk, men jeg vil ikke kose meg med advent og jul i et helt kvartal.

Men jeg mener at alle skal få velge sin egen mengde julekos, så jeg dømmer ikke de som starter tidligere! Skal også innrømme at jeg startet litt tidlig på julefilmene i år.

5. Full utrulling av fritidskortet til alle barn!

1. «O Helga natt» av Jussi Björling. Tonene i denne sangen treffer nerven som fanger opp julestemningen for meg. I tillegg har jeg gode familieminner til sangen.

2. Pepperkake er min favoritt, fordi den har fulgt meg hele livet i advent og juletida. Nå er halve opplevelsen med julebaksten å få bake pepperkaker med barna og så spise de rare formene de lager.

3. Vi bytter på annen hvert år mellom langtidsstekt ribbe og dampet pinnekjøtt. Men jeg foretrekker ribba. Ingen jul uten svor!

4. Siste uka i november starter vi med å skifte gardiner, setter på juleradio og kjøper inn til å koke hjemmelaget rull. Juletreet kommer opp lillejulaften, etter at ungene har lidd seg igjennom lutefiskmiddag.

5. Jeg ønsker meg reversering av endringene i bioteknologiloven og at KrF vil programfeste hva kjønn er og ikke er.

2. nestleder i KrF, statssekretær i Samferdselsdepartementet og førstekandidat i Nordland.

2. Jeg baker alltid, og elsker ”brune pinner” til jul. Det gjør for øvrig hele familien. Det er både litt krydder og karamell i smaken, og det går hjem hos alle.

3. Familien feirer alltid jul i Sverige, og da er det svensk julemat/ koldtbord med juleskinke, Jansons fristelse, kjøttboller, egg, sild, laks og mye mer. I år blir det jul i Norge for første gang, og da blir det nok ribbe på julaften. Men ungene lurer på om det faktisk kan bli ordentlig jul når den må feires i Norge, haha.

4. Jeg har vokst opp med at juletreet skal pyntes lillejulaften, og før det er det advent som gjelder. Men for å få julestemning må julemusikken i gang tidlig, og gjerne litt julebakst. I år blir alt litt annerledes, så da tror jeg tradisjonene vil rokkes litt, og lys og pynt komme fram i begynnelsen av desember.

Politisk rådgiver for Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad og førstekandidat i Østfold.

Fylkesleder i Troms og Finnmark, førstekandidat for Troms og Finnmark

5. Jeg ønsker at Moria-barna kommer hjem til jul.

27

Hilsen fra KrFU-lederen Tekst: Edel-Marie Haukland

Det har vært et utfordrende og fint år for KrFU. Utfordrende av åpenbare årsaker, vi måtte avlyse og digitalisere de fleste møtepunktene våre i år. Jeg savner virkelig å skravle med en ny fylkesleder i kaffepausen på landsstyremøtet, stå tett i tett i matkø og å reise rundt i organisasjonen for å snakke politikk. Men samtidig har vi feira gjennomslag og sett at KrFU ikke bare håndterer en omlegging, men også har gjennomslagskraft når

28

organisasjonsåret ikke blir som vi først hadde tenkt og planlagt.

Det er en vanskelig oppgave å oppsummere 2020. Vi startet året med den tradisjonelle lederkonferansen vår, hvor ledere fra hele organisasjonen samlet seg for å skoleres i organisasjonsarbeid, debatt og politikk. Den tida vi fikk på leirstedet ved svenskegrensa var viktigere enn vi kanskje tenkte over akkurat da.

En måned etter lederkonferansen reiste jeg til Algerie for å besøke flyktningleiren i Sahara-ørkenen, hvor Saharawi-folket har levd i over 40 år. Vest-Sahara er Afrikas siste koloni, okkupert og plyndra av Marokko. Det var en opplevelse som satte spor. Mange av barna blir født for tidlig med alvorlig underernæring, nesten alle kvinner lider av jernmangel. De mangler vann, mat og medisiner. Vi har møtt landmineofre, fredelige aktivister, kunstnere, journalister, studenter, feminister og en ingeniør som lager hus av plastflasker. Alle jobber sammen for en felles sak: å få komme hjem til Vest-Sahara.

Etter 44 år med krig og okkupasjon jobber saharawiene for en fredelig løsning. «Når du kommer hjem til Norge og tar av deg jakken og skoene dine, kjenn etter. Husk den følelsen.» Det sa en vi møtte på senteret for landmineofre, som ikke vet når han skal få komme hjem igjen. Demokratiet er verdt å kjempe for. Her hjemme når pandemien, falske nyheter og polarisering truer.

Og der ute, gjennom FNs sikker-

hetsråd og alle andre steder hvor vi har innpass. Det er verdt å kjempe for Saharawiene i Vest-Sahara, de skeive i Polen og opposisjonen i Hviterussland.

2020 var året organisasjonslivet ble snudd på hodet. Men det var også året vi fikk igjennom at Norge skal hente 50 flytninger fra Moria, til tross for at stortingsflertallet var imot. Dette var året KrFs programkomité gikk inn for en samtykkebasert voldtektsbestemmelse i straffeloven, et viktig tiltak for å forebygge voldtekt og styrke rettssikkerheten, atomvåpenforbud som vil være et viktig verktøy i kampen for en verden uten atomvåpen, og en omstilling av oljenæringa for å sikre norsk økonomi for fremtida og minske klimarisikoen.

Dette var året vi fikk gjennomslag for endringer i BSU-ordningen, økt barnetrygd, karbonfangst- og lagring, fortsatt én prosent til bistand og 3000 kvoteflyktninger i forslaget til statsbudsjett for 2021.

Dette var året KrF vedtok stortingslister hvor man satser på dyktige ungdommer. Det vil partiorganisasjonen se gode frukter av på sikt. Å bygge neste generasjon kristendemokrater vil være avgjørende for å sørge for en levende organisasjon også de neste 87 årene. Vi unge har ambisjoner, ikke bare for vår egen fremtid, men for partiet og fremtidige generasjoner.

Jeg er stolt av organisasjonen vår. Jeg er stolt av politikken vi fører og folka som representerer oss - de i regjeringen, på Stortinget og i

Kjell Ingolf Ropstad deltok på KrFUs lederkonferanse i januar

Digitalt sentralstyremøte

kommunestyrene og fylkes- og lokallag landet over. Jeg er stolt av at vi ikke bare snakker om barns beste og å forvalte arven vår så den blir overlevert neste generasjon i bedre stand enn vi fikk den selv, men at vi investerer i dem og gir dem ansvar.

2021 vil være et avgjørende år for partiet vårt. Når partimålingene peker feil vei, må vi sette blikket dit vi skal. Det er mange flere enn de som stemmer på oss i dag som er godt tjent med et sterkt verdiparti på Stortinget når de store diskusjonene står de neste tiårene. Debatter som utvidelse av abortloven, aktiv dødshjelp og bioteknologi.

Sikkerhetspolitikk, bistand og innvandring. I en verden hvor teknologisk og politisk utvikling skjer i en

rasende fart, trengs verdiene våre.

En ideologisk forankring som kan gi svar på dilemmaer og utfordringer vi ikke har møtt tidligere.

KrF har en leder som er statsministerstolen verdig. Politikken vår, en god miks av idealisme og politisk realisme og samarbeidsevne viser at KrF egentlig er et styringsparti som tar ansvar der det kreves. Vi kan være det brede folkepartiet som tar vår tids store utfordringer på alvor. Vi skal frem til landsmøtet til våren diskutere fremtidens klimaog miljøpolitikk, velferdsordninger og hvordan vi skal ta folks psykiske helse på alvor. KrFU er klar for å utfordre og heie på moderpartiet de neste månedene. For sammen skal vi gjøre et godt valg i 2021!

2021 vil være et avgjørende år for partiet vårt

KrFUs nyvalgte sentralstyre

29

Velkommen til landskonferansen 2021!

Få en pangstart på valgåret og meld deg på KrFs landskonferanse 2021.

Det nærmer seg årets største KrF-konferanse, der du både kan få kunnskap og inspirasjon og knytte kontakter med andre KrF-ere.

Konferansen er lagt til siste helgen i januar, men på grunn av smittesituasjonen vil konferansen i år, til forskjell fra tidligere år, skje på flere ulike lokasjoner samtidig.

30

Lørdag 30. januar vil fem parallelle samlinger finne sted i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Gardermoen. Det vil bli program lokalt, i tillegg til et felles program som streames fra Gardermoen.

Søndag 31. januar legger vi opp til digitale skoleringsbolker som alle kan koble seg på hjemmefra.

Samlingen på Gardermoen inkluderer overnatting, og mulighet for å være fysisk til stede på søndagens skoleringer.

Mer informasjon om påmelding til de ulike stedene finner du på våre nettsider.

Vi følger smittesituasjonen og lokale restriksjoner tett frem mot januar. Ved avlysning vil deltakeravgiften bli refundert.

Vi håper å kunne starte valgåret med en felles inspirasjonssamling, i en litt annen form enn tidligere år.

Les mer og meld deg på: krf.no/landskonferansen

31

Hva skjer?

Desember 16. Sentralstyremøte

Januar 29.

Sentralstyremøte 30-31. KrFs Landskonferanse

Mars 10.

Sentralstyremøte 19-20. Landsstyremøte

April 29.-2.5 KrFs Landsmøte

Tusen takk!

KrF har mange medlemmer som hjelper oss økonomisk.

Det er vi dypt takknemlige for!

Mener du KrF har den beste politikken? Ønsker du å gi en julegave til støtte for KrFs politiske arbeid? Din gave bidrar til økt synliggjøring av KrFs saker, både nasjonalt og lokalt.

Hver krone er kjærkommen og setter oss i stand til å gjøre mer.

Vipps din gave til 770077 eller søk opp «gaver KrF»

Ny adresse?

Eller vil du ha Idé digitalt?

Har du endret postadresse eller e-post?

Eller vil du ha Idé i digitalt format på e-post i stedet for papirutgave i postkasse? Ta kontakt med oss.

79

RI KE

IN

03

PR

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

RKET TRY K ME

07

32

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00

TM

4

1

«Gaver KrF» / 770077

MIL JØ

Vipps din gave

NB! Mottar dere flere eksemplarer av Idé i din husstand? Gi beskjed i hvilket navn det skal sendes.

0 E DIA – 2