En velferdsstat som spiller på lag

Ønsker en velferdsstat som spiller på lag med sivilsamfunnet

Bør den norske velferdsmodellen endres for å løse problemene med utenforskap? Erik Lunde har skrevet bok der han tar til orde for nettopp det.

Tekst: Anders Våge

Sammen er vi mer alene er tittelen på boken, som ifølge forfatteren selv inneholder «en dose velferdsstatskritikk fra et sentrumsståsted». - Det er viktig med en sunn kritisk holdning til både stat og marked. Både individualismen som preger samfunnet, men også velferdsstaten, har noen problematiske sider. Den underkjenner noe grunnleggende ved det å være menneske, nemlig at vi ikke bare er uavhengige og selvtilstrekkelige, men også sårbare og avhengig av andre, forklarer Lunde.

Statsindividualisme Et sentralt tema i boken er hvordan de norske og svenske velferdsmodellene gjennom 60- og 70-tallet utviklet seg i en retning som kalles for statsindividualisme. - Statsindividualisme er en betegnelse på politikk hvor staten tar et veldig stort ansvar for å frigjøre individet fra avhengighet og

Både individualismen og velferdsstaten har noen problematiske sider

forpliktelser overfor andre. Staten skal sørge for at mennesker er mest mulig uavhengig. For å få det til har man blitt nødt til å svekke alt som ligger mellom individet og staten - de sosiale nettverkene, frivillighet, lokalsamfunn og sivilsamfunn. Fordi disse felleskapene skaper en slags avhengighet, betraktes de gjerne som ulikhetsskapende. I statsindividualismen har det oppstått en sosial kontrakt hvor individet får nesten ubegrenset frihet i bytte mot nesten ubegrenset forpliktelse til staten. Vi har blitt løst fra én type avhengighet, men i realiteten oppstår en annen, forklarer Lunde.

Hvorfor bør vi være kritiske til statsindividualismen? Er det ikke bare et gode at vi har velferdsordninger som gir oss mest mulig autonomi? - Til en viss grad er det det. Alle er nok for en viss grad av statsindividualisme. Men er det én ting historien har lært oss, så er det at vi bør være varsomme med å gjøre oss for avhengig av staten. Hva skjer i det øyeblikket staten ikke lenger er den storebroren man trenger?

Ensomhet i Norge Selv om de fleste nordmenn har erfart at velferdsstaten kan gi god støtte og omsorg, mener Lunde det er viktig å huske at den offentlige,

Hva skjer i det øyeblikket staten ikke lenger er den storebroren man trenger?

institusjonaliserte omsorgen aldri fullt ut kan erstatte den kjærligheten man får av mennesker i nære relasjoner. Det er i de sosiale nettverkene vi får den emosjonelle støtten vi trenger for å mestre livet.

Målinger fra Statistisk Sentralbyrå viser at nordmenn tilbringer stadig mer tid alene. Vi har fått mer fritid, men bruker mindre tid på sosialt samvær. Over 900 000, hver femte nordmann, bor alene. I byene er andelen høyere. Et hovedtema i boken er ensomhet som et økende samfunnsproblem, og at velferdsstatens sikkerhetsnett aldri kan bli så finmasket at det fanger opp alle som står i fare for å havne i utenforskap. - Årsakene til utenforskap er veldig sammensatt. Men det hjelper ikke på at vi har en velferdspolitikk som i liten grad legger opp til at velferdsordninger og system skal spille på lag med nettverkene rundt oss.

Foto: Jakob Bjørnøy — Sammen er vi mer alene. Utgitt på Vårt Land forlag.

KrF sitter på en nøkkel Lunde forklarer at det over lengre tid har vært en tverrpolitisk vilje til å bruke penger på å bekjempe utenforskap. Likevel har man ikke klart å snu den negative trenden. Til tross for massive satsninger er det stadig flere mennesker som faller gjennom det offentlige sikkerhetsnettet. Løsningen mener han ligger i å styrke de naturlige sosiale felleskapene. - Vi må se nærmere på hvordan vi kan innrette velferdsordningene slik at de spiller på lag med nettverkene rundt oss. Vi bør være kritiske til å overføre mer ansvar fra familie og sosiale nettverk til det offentlige, og samtidig må vi være villige til å tilbakeføre en del av anForfatter: Erik Lunde, KrF-politiker og teolog svaret andre veien. Det handler om å styrke familier, frivillige organisasjoner og lokalsamfunn hele veien. Det vil være et langsiktig prosjekt,

KrF har alltid vært opptatt av det som ligger mellom markedet og staten

men krever en mentalitetsendring hvor vi kanskje må tillate litt mer mangfold i samfunnet.

Er det kanskje slik at KrF, med sin kristendemokratiske ideologi, er i en særposisjon til å fremme politikk som kan løse utfordringene med økende utenforskap? - Jeg tror i hvert fall vi sitter på en viktig nøkkel. Vi har alltid vært opptatt av det som ligger mellom markedet og staten. Menneskesynet vårt er hverken individualistisk eller kollektivistisk. Politikk som løfter sosiale nettverk og sivilt samfunn er noe vi trenger mer av, og et engasjement som KrF har hatt lenge. Kanskje kan vi bli enda tydeligere på det.