Bedre skolestart for de minste - Barna starter tidlig med å bli testet, og det er mindre fri lek enn det i utgangspunktet skal være. Hans Fredrik Grøvan gjør skolestarten bedre for seksåringer. Tekst: Tove Welle Haugland — Foto: KrF
Hans Fredrik Grøvan har selv vært grunnskolelærer og rektor. Hans bakgrunn fra skolen er noe av det som ligger til grunn for hans engasjement for en god skolepolitikk. KrF har spesielt løftet viktigheten av en bedre overgang fra barnehage til skole. - Det handler om de aller minste barna i skolen. Allerede fra innføringen av reform 97 var KrF skeptisk til hvordan dette ville slå ut. Hva med dem som ikke var skolemodne? Det var mange spørsmål som gjorde at vi den gang stemte mot innføringen av seksårsreformen, og som gjorde at vi nå 20 år senere vil evaluere denne ordningen, sier Grøvan. - I 1997 gikk de første 6-åringene inn skoleporten for å lære, men da dreide det seg i stor grad om lek og fysisk aktivitet. Nå har det gått 20 år, tidlig skolestart gjelder for alle, men mye er forandret. Derfor måtte vi ta grep.
28
For lite lek og for mye stillesitting Det foreligger foreløpig lite forskning på skolestartens effekt på barna, forteller Grøvan, men peker på at både reportasjer viser og foreldres melder at barna er under et stort press. - Barna starter tidlig med å bli testet, og det er mindre fri lek enn det i utgangspunktet skulle være. Barna øver mer på å sitte stille enn på å lære gjennom lek. Den kunnskapsintensive læringen overskygger alt annet og klassegruppene har blitt altfor store, sier han bekymret. Hvordan ser en god skolestart ut? - En bedre overgang mellom barnehage og skole er viktig å få til. Skolen skal være tilpasset barna, ikke omvendt. Barna har mye energi og er nysgjerrige. De er stadig i utvikling. Det å lære gjennom lek er kanskje det vi har mistet mest av i dagens første skoleår.
KrF har fått gjennomslag for at 6-årsreformen skal evalueres, og Grøvan ser frem til rapporten og håper den vil gi oss noen svar. - Samtidig ønsker vi å gjøre det enklere å tilrettelegge for fleksibel skolestart, sier han. KrFs store seier, lærernormen, er helt avgjørende for å gi barna en bedre start og god oppfølging. Ved skoleårets start august 2018 skulle det maksimalt være 16 elever for hver lærer fra 1. til 4. trinn. Fra 5. til 10. trinn er tallet 21 elever for hver lærer. Fra august i år skjerpes normen ytterligere. - Det skal da maksimalt være 15 elever for hver lærer på 1.–4. trinn, og fra 5.–10. trinn blir tallet 20 elever per lærer. Vi trenger flere lærere som kan se hver enkelt. Derfor har finansiering av lærernomen hvert år vært en kjempeviktig prioritering for KrF. Vi er stolte av de gjennomslagene vi har fått for å sikre elevene nok lærere, avslutter Grøvan entusiastisk.
