Vi m\u00E5 v\u00E5ge \u00E5 v\u00E6re uenige

- Vi må våge å være uenige

Hvem hadde sett for seg alt KrF skulle igjennom det siste halvåret? Ikke engang den avtroppende partilederen, viser det seg. Men han angrer ikke på at han satte i gang prosessen.

– Vi må ikke være redde for å diskutere. Det var noe frigjørende med debatten vi hadde, sier Knut Arild Hareide, som mener høsten har vært revitaliserende, selv om den også ble tøff.

– KrF-ere tenker at det var krevende, og det var det fordi vi var uenige. KrF-er mot KrF-er er vi ikke vant til. Men det var ikke mye stygt, og du finner ikke mange sitater fra KrF-ere som var over streken. Jeg tror ingen andre politiske partier hadde gjennomført en så grunnleggende strategisk prosess på en så fin måte som KrF gjorde.

Journalister sier til ham at de menneskelige relasjonene står sterkere hos KrF enn i andre partier.

– Jeg tror det er fordi mange er glade i KrF. Det gjør også at det har vært sårt. Men jeg mener faktisk at måten KrF har gjennomført prosessen på, fortjener terningkast fem. Å diskutere ting vi er rykende uenige i bør vi gjøre mer av framover, også når det gjelder våre kjernesaker, understreker han.

Måtte ta et valg Knut Arild liker å se framover, og ønsker ikke å dvele for lenge ved fortiden. Idé ber ham likevel reflektere rundt høsten, da det var KrF minutt for minutt i alle kanaler fra landsstyretalen 28. september og til landsmøtet 2. november, og KrFs inntreden i Solberg-regjeringen 22. januar.

- Etter valget i 2017 følte jeg at jeg hadde gjort en dårlig jobb. Men trass i det dårlige valget, fikk vi en spennende politisk posisjon på vippen, som ga oss store politiske gjennomslag.

Han ramser opp flere av gjennomslagene KrF fikk, som lærernorm og bedre pleiepengeordning. Da stortingspresidenten måtte gå av pga byggeskandalen og KrF var tungen på vektskålen. Og daværende justisminister Sylvi Listhaugs Facebook-oppdatering, og mistillitsforslaget.

- Dette var saker folk nikket til. Vi hadde gjort et godt politisk arbeid og fulgte programmet, der vi fikk støtte av regjering noen ganger og opposisjonen andre ganger. Men opplevelsen blant mange var at vi vinglet. Det vil jeg si er feil, men med våre 4,2 prosent klarte vi ikke å sette agendaen. De 95,8 prosentene var bedre på å definere KrF enn vi var selv.

- For meg ble samarbeid viktig etter valget i 2017. Avhengig av hvor vi landet, ville vi få en tydelighet rundt vårt politiske prosjekt. Så da jeg talte til landskonferansen i januar i fjor, visste jeg at vi skulle ha debatten, men vi måtte ta et modig valg.

Knut Arild Hareide på en av mange turer i partiet

Øyvind Ganesh

Måtte være tydelig

Utover våren var det nestleder Kjell Ingolf Ropstad som påvirket ham mest, forteller han. Ropstad hadde vært i pappaperm og hans analyse var at vi ikke kunne være der vi var. Det ble også Hareides analyse.

- Jeg sa til stortingsgruppen før sommeren hva jeg tenkte og hva mitt alternativ var.

Når bestemte du deg for at det var et regjeringssamarbeid med Sp og Ap du ville anbefale?

Agnete Brun

Jeg tror ingen andre politiske partier hadde gjennomført en så grunn leggende strategisk prosess på en så fin måte som KrF gjorde.

- Jeg var usikker helt fram til den siste helgen før landsstyremøtet 28/9 hva jeg skulle si. Ordet tåkefyrste var blitt klistret til meg, og spørsmålet var om jeg skulle holde enda en tale der jeg skisserte ulike alternativer, uten å gi anbefaling. Jeg forstår det kom overraskende at jeg ga en så tydelig anbefaling og hva den var. Men alle i KrF visste alle at debatten ville komme høsten 2018.

Har konklusjonen vært klar for deg hele tiden? Eller var det bokprosessen som overbeviste deg?

- Boka har blitt urettferdig framstilt i media. Men jeg synes jeg kunne gitt Høyre en bedre framstilling i boka. For jeg opplever at Høyre på en del områder har nærmet seg KrF siden 2005, innrømmer han, og peker på kommuneøkonomi og tilnærming til sosiale spørsmål.

- Det reelle partiet på vippen i 2013-2017 var Venstre og etter 2017 KrF. Derfor ble vår vippeposisjon en posisjon der den reelle avklaringen tvang seg fram. Jeg tror det var riktig å gjøre en avklaring. Da vi måtte ta et valg, var det to åpenbare strategiske valg med fordeler og ulemper ved begge alternativ. Vi har fått en mulighet til å markere oss tydelig. Vi hadde to alternativer, og jeg hadde lovet at det ene alternativet skulle ikke jeg gi velgerne. Hadde det ikke vært for FrP, hadde jeg valgt sentrum-Høyre.

Burde tatt debatten før

Burde samarbeidsvedtaket før 2017-valget vært annerledes?

- Ja, det ble for utydelig. Mye av denne debatten kunne vi tatt før 2017-valget og jeg tror vi hadde stått oss på det. Strategien i 2013 var veldig samlende, men vi glemte at landskapet hadde endret seg siden da. Tanken var å lage et samlende vedtak, og i mitt hode fungerte 2013-vedtaket, så jeg ville gjenta det. Jeg tenkte vi skulle rydde unna samarbeid og få fokus på politikken. Men det greide vi ikke. Så selv om vi var bedre forberedt og hadde et bedre apparat i 2017 enn i 2013, var det på topplan i partiet at det strategiske bommet. For i dette gamet kan vi gjøre feil, sier han.

Han tar selvkritikk på at samarbeidsvedtaket ikke ble diskutert på landsmøtet i 2017.

- Det burde vi gjort. Det ble opplevd som at det ble landet i november av landsstyret og at vi forsøkte å legge lokk på det.

Diskusjonen rundt retningsvalg har gått på dypet for veldig mange?

- Ja, og det tror jeg vi alle vi tre i partiledelsen undervurderte. Da det kom opp, betydde det mer enn vi ville innrømme.

Mange av oss synes det er både ubehagelig og uriktig å bli plassert som rød eller blå, når man har opplevd seg som i sentrum hele tiden.

- Det er veldig viktig at vi slutter med den kategoriseringen. Pressen gjør det, men vi må ikke gjøre det selv.

- Når jeg er ute og reiser nå, argumenterer jeg ikke for mitt ståsted med mindre jeg får direkte spørsmål. Jeg snakker ikke om høsten og den debatten, for den er vi ferdig med. Men det jeg sier er: Samme hva vi mente om retningsvalg ville alle som var sterkt uenig med deg det beste for KrF og for landet. Ikke glem det! Det tror jeg vi glemte litt i kampens hete.

- Så sier jeg at hvis vi skulle gjort et strategisk valg for 2021 og landet på å gå inn i Solberg-regjeringen da: Ville det vært forståelig for velgerne at vi etter 8 år utenfor den regjeringen skulle gått inn i valget i 2021? Det tror jeg ikke hadde vært troverdig.

Vil ha med alle

- Til alle KrFs medlemmer vil jeg si at ja, det er lov å være skuffet, det er lov å bruke tid. Men jeg er veldig glad for at så mange sier at det partiet står for er viktigere og vi skal gjøre en jobb. Mitt ønske er at alle de som brenner for KrF blir med videre. Vi skal ikke drive fraksjonsvirksomhet. Jeg var med på konferansen Drivkraft. Det som var så bra var at folk sa: Nå blir jeg med i KrF. Jeg fortsetter. Jeg tenker at vi ikke må stemple folk ut, men stemple folk inn i KrF.

- Og det må jeg si: Samme hvem som vant, hadde det skjedde en avskalling. Potensialet til fornyelse er der samme hvem som vant. Med den strategien vi hadde, gikk vi sakte, men sikkert nedover, og vi fikk ikke nye velgere. Jeg tror at noe av vår jobb var å skape et alternativ der det ble skapt større entusiasme. Vi trengte større tydelighet, større entusiasme, flere nye, og da måtte vi ta et valg.

Er det rart å ikke være partileder?

- Jeg blir oppriktig provosert når folk sier nå er du bare på stortinget. Stortinget er et fantastisk sted å være. Jeg kjenner at jeg er en del av et kollegium. Men jeg mente at når vi tok det valget, var ikke jeg riktig kaptein. For jeg ville ikke hatt troverdigheten.

Føler du at du har blitt kastet?

- Nei, kommer det kontant. – Jeg er ikke blitt kastet. Jeg var opptatt av at KrF skulle ta det valget de mente var rett. Jeg visste at tapte jeg, så var jeg ikke den rette til å lede partiet.

Tomas Leikvoll

Var det derfor du også sa nei til å bli parlamentarisk leder?

- Jeg var mer usikker på det, for jeg tenkte at det var en rolle jeg kunne være i for å samle partiet. Jeg tenkte mye på det, og diskuterte mye med partiledelse og stortingsgruppe. Men jeg landet på at det ikke ville være rett verken for KrF eller for meg.

Hva slags rolle har du nå?

- Nå er jeg en av 169 representanter, med alle de mulighetene det gir. Og selv om jeg sitter i utenriks- og forsvarskomiteen, så har jeg reist mest på KrF-møter. Jeg har ikke reist til Barcelona, men til Balestrand. Jeg har besøkt de fleste fylkene nå. Min første utenlandstur tar jeg etter at listearbeidet er ferdig. Jeg opplever at KrF-erne

Sjelen vår er ikke hvem vi samarbeider med, men vi er et parti der det er noe som er større enn meg og mitt. var slitne etter prosessen før jul. Nå er det større entusiasme i organisasjonen. Meningsmålingene nå på 4,9 og 5,3 prosent ville være en opptur inn mot kommunevalget. I mars 2019 ligger vi faktisk bedre an enn det vi gjorde i slutten av september 2017, påpeker han.

Hvordan vil du oppsummere årene siden du ble partileder i 2011?

- Jeg føler veldig på takknemlighet for alle mulighetene KrF har gitt meg. Alle møtene med KrF-ere som er engasjert, gjør en forskjell og som skaper en begeistring er det jeg tar med meg. Det er folk som stiller opp, som bryr seg om samfunnet, og har mange jern i ilden. Folk kan si til meg at «deg Hareide kan du få billig, men den lokale KrF-eren liker jeg», sier han og smiler.

Han er imponert over hvor mye tid og krefter KrF-ere legger ned, men har ikke dårlig samvittighet for det. Engasjementet i KrF gir dem en rikdom, mener han.

- Og det er noe av det jeg oppsummerer med KrF, nemlig at sjelen vår er ikke hvem vi samarbeider med, men vi er et parti der det er noe som er større enn meg og mitt. Det er en hjørnestein i det vi står for. KrF er kanskje det mest antipopulistiske partiet, og det skal vi være stolte av.

- Suksessoppskrifter for andre partier tror jeg ikke nødvendigvis er den samme for oss. Når KrF har gjort det bra har det vært på en verdibølge, ikke populisme. Det er suksessoppskriften vår.