KrFs medlemsblad Idé nr 1 2021

Idé

Medlemsmagasin for Kristelig Folkeparti 01/2021

- Vi går mot et viktig verdivalg

Bli kjent med KrFs stortingskandidater Slik kan du bidra i valgkampen

Innhold — Idé 01/2021

SISTE INNSPURT FØR VIKTIG VERDIVALG

PRESENTASJON AV KRFS LISTETOPPER

BLI MED I VALGKAMPEN

S. 4–5

S. 6–11

S. 18–21

Kjell Ingolf Ropstad går inn i valgkampen med optimisme og alvor.

– Det er helt klart mye som står på spill.

Bli kjent med kandidatene som topper KrFs stortingslister, og hvilke saker de vil være opptatt av på Stortinget.

3 Hilsen fra generalsekretæren 4 Kjell Ingolf: - Vi går mot et viktig verdivalg 6 Bli kjent med KrFs listetopper 12 KrF vil skape et mer aldersvennlig samfunn

14 Skjebnevalg for kontantstøtten 16 Jorunn Lossius: - Det handler om rettsvernet for det ufødte liv 18 Praktiske tips til valgkampen 20 Hvordan drive valgkamp på nett 22 Slik fungerer utjevningsmandatene

Idé-redaksjonene gir deg tips til hvordan du kan bidra i valgkampen, både fysisk og digitalt.

24 Last ned KrFs valgkampapp 26 Demokratiprosjekt i Etiopia 28 Hilsen fra KrFU 31 Hilsen fra KrFK

REDAKTØREN HAR ORDET — ELISABETH LØLAND

For noen år siden kjøpte jeg en bukett røde og hvite roser på en liten butikk på hjørnet, tok dem i hendene og gikk for å treffe noen venner.

Innehaveren av butikken lot som om det ikke var noe spesielt med akkurat denne buketten, men så fort jeg kom utenfor døra kjente jeg at pulsen steg. Jeg skjerpet alle sanser og prøvde å gå normal samtidig som jeg fulgte med i sidesynet.

Det hadde nettopp vært valg, og jeg var i Minsk i Hviterussland. Det autoritære regimet hadde nok en gang jukset seg til en såkalt valgseier.

Opposisjonens farger var rødt og hvitt. Det var ikke ufarlig å vise sin støtte ved å bære blomster i symbolske farger.

Det viste seg å være fånyttes å følge med i sidesynet, jeg var snart omringet av politi. Som utlending var jeg heldig og slapp unna med en utspørring. Mine venner, som hadde deltatt i valgkampen, fikk verre behandling den høsten.

2

Når det nærmer seg valg vandrer ofte tankene til blomsterbuketten i Minsk. Jeg blir takknemlig for å kunne stå time etter time på stand uten å frykte annet enn å bli litt øm i føttene. Og spør noen «hvorfor driver du valgkamp» er det enkle svaret: fordi jeg kan.

Dette valget er det mye på spill for landet vårt og for KrF. Det er små marginer, og hver stemme teller. Det har aldri være en bedre grunn til å engasjere seg for partiet enn nå. Ikke fordi KrF er viktig i seg selv, men fordi vi trenger partiet for å påvirke når viktige avgjørelser skal tas.

I denne utgaven av Idé kan du lese om noen av de sakene som blir avgjort i valget – og om hva du kan gjøre for å bidra til å gi KrF en sterk stemme. Her er det forslag for alle!

Godt valg!

Ansvarlig redaktør: Elisabeth Løland, elo@krf.no. Redaksjonssjef: Anders Våge, ava@krf.no. Redaksjonsråd: Jakob Bjørnøy, Mie Inchley, Elisabeth Løland og Anders Våge. Foto forside: Astrid Waller. Tips: Send dine tips til ide@krf.no. Annonser: Send en epost til ide@krf.no.

Design og trykk: 07 Media . Opplag: 14 000. Utgiver: Kristelig Folkeparti

Generalsekretæren har ordet

Geir Morten Nilsen

Foto: Privat

Verdt å kjempe for «Værsåsnill, ikke gi slipp på kontantstøtten, vi er så mange som trenger den! I år stemmer hele familien på KrF på grunn av den».

Meldingen tikket inn etter en sen kveld på kontoret på slutten av sommeren.

Debatten om kontantstøtten blusset opp. Høyre har snudd og er imot. Arbeiderpartiet garanterer at de vil fjerne hele ordningen hvis de får mulighet. Igjen sitter småbarnsfamilier og lurer på om de blir tvunget til å sende ettåringen i barnehagen selv om de veldig gjerne skulle ventet litt.

Når det norske folk går til urnene i september er det et verdivalg, og det er ikke bare kontantstøtten som står på spill. Våren viste med all tydelighet at det er behov for et sterkt KrF i norsk politikk.

Jeg må si jeg har vært ufattelig stolt av å tilhøre et parti som vet at vårt ansvar ikke tar slutt ved svenskegrensa. Gjennom pandemien har vi fått et nytt ord i det norske språket: «vaksinenasjonalisme».

Ordet oppsto da man diskuterte

hvordan Norge skulle stille seg til fordeling av vaksiner i verden. For KrF er det en selvfølge at verdens rikeste land har et ansvar for å stille opp for verdens fattige i en pandemi. Det er det smarteste å gjøre fordi ingen er trygge før alle er trygge – men det handler først og fremst om menneskeverd og rettferdighet.

Det er blitt klart at fire av fem partier på venstresiden går til valg på å svekke rettsvernet for ufødt liv med en utvidelse av grensen for selvbestemt abort. Da er KrF en klar stemme for rettsvernet for ufødt liv og mot de utvidelsene som er foreslått.

I løpet av våren har det vært flere episoder der lokale myndigheter har kuttet støtte til kirker, lag og foreninger basert på hva de mener.

Forslagene er mange om at vi også på nasjonalt nivå skal utelukke de som har visste standpunkt. Så lenge KrF har en hånd på rattet blir de ikke vedtatt.

Da meldingen fra familien som gjerne ville ha en litt senere barne-

hagestart enn flertallet tikket inn var svaret enkelt: «det er klart vi skal kjempe for kontantstøtten!».

Selv fikk jeg en herlig påminnelse: Det er mange som heier når KrF tar kampen for småbarnsfamiliene, for trosfriheten, for våre eldre.

For noen måneder siden spurte vi forfatter og regissør Bobbie Peers om han kunne tolke KrFs politikk og lage en film av det. Det har aldri blitt gjort før. Peers kjente ikke godt til KrF, men han begynte å lete etter kjernen i partiet. Det han fant var hjerteslagene. Hjertet som er utgangspunktet for livet – fra start til slutt. Og hjertet som slår litt ekstra fort de øyeblikkene som virkelig betyr noe. Filmen kan du se på KrF. no/hjerteslag.

Det er mye på spill dette valget, og hver stemme teller. For KrF står det om et så lite antall stemmer at hvert standbesøk, hvert husmøte og hvert leserinnlegg er viktig. Tusen takk til alle dere som stiller opp i valgkampen! Det blir helt sikkert slitsomt i perioder – men KrFs verdier er verdt å kjempe for!

3

Kjell Ingolf Ropstad: – Vi går mot et viktig verdivalg KrFs partileder går inn i valgkampen med stor optimisme og stort alvor.

– Hvem som får sitte i de 169 stolene har stor betydning.

Tekst: Jakob Bjørnøy. Foto: Astrid Waller.

– Det er helt klart mye som står på spill.

Det er sen sommer når Idé møter Kjell Ingolf Ropstad på hans kontor i Barne- og familiedepartementet.

Partilederen sitter på en svart skinnstol rundt et konferansebord av tre. I to og et halvt år har Ropstad sittet i statsrådsstolen. Det er fra dette kontoret KrF-lederen har gjennomført en historisk økning av barnetrygden for de minste barna, både en og to ganger. Det er fra dette kontoret han har økt engangsstønaden til foreldrene som har minst og gitt et fritidskort til titusener av norske barn og unge. Men velgernes mandat nærmer seg slutten for denne perioden. Om under en måned skal de på ny avgjøre hvem som skal overta regjeringslokalene de neste fire årene.

– Når jeg ser tilbake på alt vi har fått til sammen i regjering, blir jeg så utrolig stolt. Men så samtidig ligger det et stort alvor i nettopp det. Vi har virkelig fått oppleve at det er ikke er likegyldig hvilke partier som får bestemme hva som skal bli norsk politikk, sier Ropstad.

Når han ser på landets største opposisjonsparti sine ambisjoner for departementet han selv styrer, aner han en helt annen kurs. Fritidskortet skal i søppelbøtten, kontantstøtten skal skrotes, engangsstønaden skal kuttes i og barnetrygden skal fryses fast.

– Får vi et rødgrønt styre, med Arbeiderpartiet i spissen, får vi en regjering som rett frem vil stryke

4

viktige poster i barnefamilienes økonomi og innsnevre foreldrenes valgfrihet. Det vil innebære et betydelig verdiskifte i norsk familiepolitikk, sier Ropstad.

Vil strupe trosstøtte Han er bekymret for trossamfunnenes vilkår dersom de rødgrønne kommer til makten. For kort tid nærmest kappet partiene på venstresiden om å foreslå høyest antallskrav på medlemmer i trossamfunn for å motta økonomisk støtte.

– I behandlingen av trossamfunnsloven gikk de rødgrønne inn for å kutte støtten til de minste menighetene. Dersom Senterpartiet hadde fått gjennomslag for sitt forslag ville hele 356 menigheter mistet all statlig støtte. Med Arbeiderpartiets forslag ville nesten tre fjerdedeler mistet støtten.

Begge partiene ville ha mer tilsyn og styring av menigheter.

– Her står vi midt i et av dette valgets verdivalg. Vi har dessverre sett eksempler på hvordan partiene på venstresiden har brukt den offentlige støtten som redskapfor å fortelle menigheter hva som er rett og galt når det gjelder organisering. Jeg mener vi som folkevalgte må gi trossamfunn den tilliten de fortjener og den friheten de skal ha innenfor trosfriheten, sier Ropstad.

Turen går fra statsrådskontoret, ned mot resepsjonen og ut av departementets massive svingdører.

Sammen skal vi kjempe for at Norge skal ha et sterkt verdiparti i årene som kommer.

Verdiparti Et steinkast unna regjeringskontorene ligger Stortinget. Solen ligger tungt over hovedstaden når partilederen vandrer over Eidsvolls plass. Daglig kapres denne plassen av demonstranter og aktivister med hver sine budskap til de folkevalgte i nasjonalforsamlingen.

Høye, buede vinduer gir innsikt til stortingssalen hvor 169 personer flytter Norges lover hver dag.

– Hvilke verdier som skal få prege de avgjørelsene bestemmes av hvem som får sitte i de stolene der. Det har en stor betydning, sier Ropstad. Året var 1933 første gang en representant fra KrF satt seg ned i en av nasjonalforsamlingens stoler.

Nils Lavik var første til å bli valgt inn. I hans samtid var det primært økonomi og fordeling av materielle goder som var de mest definerende sakene for partiene som kjempet om makten. Men Lavik ville løfte et annet perspektiv; hvilke verdier skal få prege landet vårt?

Partilederen utenfor Stortinget. – Helt fra den tid frem til i dag har KrF løftet viktige verdier på dagsorden. Uten KrF er dette verdier som vil forsvinne ut av Stortinget.

– Helt fra den tid frem til i dag har KrF løftet viktige verdier på dagsorden. Uten KrF er dette verdier som vil forsvinne ut av Stortinget. Som et kristendemokratisk verdiparti i sentrum av norsk politikk, er KrF helt unik. Vi følger verken høyresidens individualisme eller venstresidens kollektivisme.

Nei, vi tror på at mennesket er skapt med et ukrenkelig menneske-

verd, skapt med frihet, ansvar og til felleskap med andre. Våre verdier har fra første stund skint gjennom; nestekjærligheten, solidariteten og forvalteransvaret.

Det er verdier som Norge trenger fremover, sier Ropstad.

Og det nettopp disse verdiene partilederen nå skal kjempe for.

Det er an alvorstynget men optimistisk partileder som nå går inn i

en viktig valgkamp.

– Vi har et utrolig dyktig lag med oss på alle nivåer med folkevalgte, tillitsvalgte og ansatte, ute i fylkene, på landskontor, storting og regjering. Sammen skal vi kjempe for at Norge skal ha et sterkt verdiparti i årene som kommer. Det trenger Norge, og det er jeg overbevist at mange vil se når vi viser det til dem.

5

Bli kjent med KrFs listetopper Tekst: Maria Elisabeth Selbekk.

Maria Moe, 27 (førstekandidat i Østfold) Hjemkommune: Råde Utdanning/yrke: Nesten ferdigutdannet jurist, politisk rådgiver for Kjell Ingolf Ropstad i Barneog familiedepartementet Familie/sivilstatus: Gift Favoritt-fritidsaktivitet: Være sosial, trene og være ute i naturen

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Å treffe masse flotte KrF-ere!

Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– At alle barn skal ha en trygg oppvekst, og internasjonal rettferdighet.

Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Norge trenger et parti som bygger på de kristne verdiene, menneskeverdet, nestekjærligheten og forvalteransvar. Derfor trenger Norge et sterkt KrF også i årene fremover.

6

Kjell Erland Grønbeck, 55

Oddbjørn Nørstrud, 22

(førstekandidat i Buskerud)

(førstekandidat i Telemark)

Hjemkommune: Øvre Eiker Utdanning/yrke: Adjunkt/faglærer elektro Familie/sivilstatus: Gift Favoritt-fritidsaktivitet: Disc golf, sang og musikk

Hjemkommune: Notodden Utdanning/yrke: Student Familie/sivilstatus: Kun sønn og bror. Ingen videre familie.

Favoritt-fritidsaktivitet: Frisbeegolf

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Å møte folk rundt i fylket for å prate om hvor viktig det er å stemme KrF ved dette valget.

Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– Psykisk helse for hele familien Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Abortloven står for fall, og flere partier ønsker å flytte denne grensen til uke 18 og uke 22. I år er det kun KrF som kjemper for barnet i mors liv og menneskeverdet. Hvis KrF faller under sperregrensen, vil ingen andre partier kjempe denne saken. Det samme gjelder for kontantstøtten. Derfor bør man stemme KrF ved dette valget.

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Jeg ser mest fram til å treffe folk og lære mer om utfordringene som menneskene i Telemark møter i hverdagen.

Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– Psykisk helse, klima og miljø og et mangfoldig og levende landbruk.

Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Fordi vi trenger et parti på Stortinget som setter mennesker foran milliarder og systemer. Det partiet er KrF!

Jorunn G. Lossius, 41

Olaug Bollestad, 59

Anders Tyvand, 41

(andrekandidat i Agder)

(førstekandidat i Rogaland)

(førstekandidat i Vestfold)

Hjemkommune: Lillesand Utdanning/yrke: Stortingsrepresentant for Aust-Agder Familie/sivilstatus: Gift, to barn på 16 og 13 år Favoritt-fritidsaktivitet: Være med familie og venner. Løping og bading

Hjemkommune: Gjesdal Utdanning/yrke: Intensivsykepleier og økonomi og administrasjon.

Landbruks- og matminister Familie/sivilstatus: Gift, fire voksne barn og to svigerbarn Favoritt-fritidsaktivitet: Sammen med flokken min, gjerne ute på tur

Hjemkommune:Tønsberg Utdanning/yrke: Medieviter og faglærer i musikk. Statssekretær i Samferdselsdepartementet Familie/sivilstatus: Gift med Eirill, tre barn Favoritt-fritidsaktivitet: Spille piano og være på båttur med familien

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Å reise rundt å treffe andre KrFere og velgere der ute. Å snakke om KrFs gode løsninger og satsninger, og fortelle om viktigheten av et sterkt KrF også i årene som kommer.

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Jeg ser fram til menneskemøtene og å vise frem KrF sin flotte politikk

Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– De sakene der vi ser det vil bli en helomvending dersom det skulle bli et regjeringsskifte. Jeg frykter at en rødgrønn regjering vil bety overstyring av familiene, trossamfunnene og frivilligheten.

Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Fordi det er et verdivalg. Det har vi fått tydelig bekreftet denne våren med venstresidas hårreisende landsmøtevedtak om utvidelse av abortgrensene til uke 18 og 22.

Vi trenger et KrF som står opp for ufødt liv og for menneskeverdet!

Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– Det å legge til rette for et samfunn som både har plass for og bruk for alle. Det andre er en landbruk- og næringspolitikk som skaper arbeidsplasser og bruker våre ressurser på en bærekraftig måte. Det gir arbeid til den enkelte og ikke minst at vi har noe å leve av.

Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Fordi Norge trenger et sterkt verdiparti som KrF. Er du opptatt av at alle er like mye verdt, at vi skal ta ansvar for hverandre både i Norge og verden og bruke ressursene våre på en bærekraftig måte, så er KrF partiet for deg!

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Jeg gleder meg til å møte velgere på stand og få snakke med folk om det de er opptatt av. Og så gleder jeg meg til å kjenne på den gode lagånden i KrF-laget!

Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– Vi må skape en skole som bygger på styrkene til hvert enkelt barn, og som ikke bare dreier seg om at elevene skal få best mulig karakterer. For mange opplever skolen som en evig oppoverbakke.

Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Fordi vi må ha et parti på Stortinget også i fremtiden som legger det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret til grunn for politikken. KrF er ingen selvfølge. Vi må stemmes på!

7

Dag Inge Ulstein, 40 (førstekandidat i Hordaland) Hjemkommune: Bergen Utdanning/yrke: Teologi/Arbeidsog organisasjonspsykologi.

Utviklingsminister Familie/sivilstatus: Gift med Ingjerd, fire barn Favoritt-fritidsaktivitet: Gjerne fjellturer med familien, eller henge på slep etter Ingjerd på en kveldsjogg. Vi er begge veldig glad i å invitere venner på middagsbesøk – så det har vi savnet veldig nå koronatiden.

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Reise rundt å treffe mennesker på ordentlig – og ikke bak en skjerm på Teams eller Zoom. Rett før sommeren fikk jeg servert kaffe, vafler og pølse på stand hos noen herlige KrF-ere i Skånevik. Det var lenge siden sist, og jeg gleder meg til flere vaffelhjerter i august!

Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– Internasjonal rettferdighet. I lang tid gikk det riktig vei – antallet fattige i verden ble kraftig redusert. Men den siste tiden har antallet mennesker som sulter doblet seg. Derfor er jeg utrolig stolt av å være en del av et parti som ser utover Norges grenser. I regjering har KrF fått gjennomslag for å gi krisepakker til verdens

8

fattige under pandemien, mens vi ser andre kutte drastisk for å prioritere kun egne innbyggere.

Tore Storehaug, 29

Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Fordi KrF sin stemme trengs på Stortinget. Uten et KrF på Stortinget vil debattene mangle en viktig stemme, vedtakene vil føre Norge i feil retning, og statsbudsjettet vil sette kroken på døra for mange organisasjoner og ordninger som betyr mye for mange mennesker landet over. Flere mennesker må forstå hva som står på spill.

Vi trenger en stor KrF-gruppe på Stortinget for å få gjennomslag i kampen for verdens fattige, valgfrihet for familiene, støtte til kristne organisasjoner, friskolene, trosfrihet, og en rekke andre saker hvor KrF er helt avgjørende.

Heimkommune: Askvoll Utdanning/yrke: Lærar, stortingsrepresentant for Sogn og Fjordane Familie/sivilstatus: Gift, har hund og stasjonsvogn på plass Favoritt-fritidsaktivitet: Jakt, fiske, turar i marka og PC-spelet Age of empires 2

(førstekandidat i Sogn og Fjordane)

Kva ser du mest fram til i valkampen?

– Det blir kjekt å treffe folk.

På reisene i valkampen får ein snakke med mykje bra folk som gjer smått og stort for å gjere samfunnet vårt endå litt betre, det er alltid inspirerande.

Kva politiske saker engasjerer deg mest?

– Å gje folk ein skikkeleg start på livet gjennom god familiepolitikk og ein skule som let born vere born, og at Noreg skal vere eit land som stiller opp for verdas fattige gjennom bistand og rettferdig klimapolitikk.

Kvifor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Fordi eg vil ha eit land som kjenner våre kulturelle røter og som veit kva eit menneske er verdt.

Dess større KrF blir dess meir vekt får vi inn i sakene som set dette i spel dei neste fire åra.

Ingelin Noresjø, 45

Truls Olufsen-Mehus, 39

Øyvind Håbrekke, 51

(førstekandidat i Nordland)

(førstekandidat i Troms og Finnmark)

(førstekandidat i Trøndelag)

Hjemkommune: Fauske Utdanning/yrke: Master of business administration (MBA), jobber som statssekretær i samferdselsdepartementet Familie/sivilstatus: Gift med Torbjørn, tre barn Favoritt-fritidsaktivitet: Oppdage og bestige nye fjelltopper

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Jeg ser fram til menneskemøtene og til å lære mer. Som politiker blir du aldri utlært - du bare får mer og mer lyst til å bli kjent med hva som fungerer bra i samfunnet og hva vi absolutt må jobbe for å endre.

Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– Med basis i KrFs grunnverdier: nestekjærlighet, det kristne menneskesynet og forvalteransvaret, er alle politikk-områder interessante. Men jeg er veldig opptatt av sosial ulikhet, eldre, trosfrihet og næring kombinert med samferdsel.

Hjemkommune: Hammerfest Utdanning/yrke: Gründer Familie/sivilstatus: Gift, tre barn Favoritt-fritidsaktivitet: Fiske og dataspill

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Å bli ferdig med den så vi kan levere vårt program til folket, ikke bare snakke om det.

Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– Jeg er mest engasjert i verdispørsmål og familiepolitikk, men har aller mest ekspertise på næringsutvikling.

Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Vi trenger et tydelig verdiparti på Stortinget fordi verdispørsmål blir ikke mindre relevant de neste fire årene.

Hjemkommune: Oslo Utdanning/yrke: Faglig leder i Tankesmien Skaperkraft.

Familie/sivilstatus: Gift, fire barn Favoritt-fritidsaktivitet: Løping

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Jeg gleder meg mest til å komme ut og lære om bedrifter og hverdagsliv i bygdene og lokalsamfunnene i hele Trøndelag.

Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– Familiens plass i samfunnet, menneskeverdet og demokratiet.

Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Fordi ethvert levende samfunn må bygges nedenfra. Derfor er familiene, organisasjonslivet og frivilligheten, det vi kaller sivilsamfunnet, nøkkelen til å bygge gode samfunn.

Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– KrF står foran et skjebnevalg og Norge trenger virkelig et sterkt KrF. Jeg håper kristen-Norge står sammen i år og velger KrF. Det er jeg ikke redd for å si.

9

Ida Lindtveit Røse, 28

Harry Valderhaug, 55

(førstekandidat i Akershus)

(førstekandidat i Møre og Romsdal)

Hjemkommune: Nordre Follo Utdanning/yrke: Gruppeleder for KrF i Viken Familie/sivilstatus: Gift, to barn Favoritt-fritidsaktivitet: Skitur på silkeføre

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Møte velgere, tillitsvalgte og engasjerte i KrF. Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– At familiene skal få mer valgfrihet, og at Norge skal ta et sterkt lederskap for å løse globale kriser som klima, fattigdomsbekjempelse og mennesker på flukt.

Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Fordi vi trenger et sterkt sentrumsparti som KrF i norsk politikk. For å sikre familiene valgfrihet, en god eldreomsorg og et sterkt internasjonalt ansvar.

10

Heimplass: Valderøya i Giske kommune Utdanning/yrke: Økonomi BI / finansiell rådgjevar, ordførar i Giske Favoritt-fritidsaktivitet: Fotball og bordtennis er favorittsport

Kva ser du mest fram til i valkampen?

– Håpar å få godt fram KrF sine viktige kristne grunnverdier som basis for det gode programmet og politikken vi går til val på. Vidare å få profilert dette godt saman med det KrF faktisk har fått til med og i regjering.

Kva politiske saker engasjerer deg mest?

– Eg er spesielt oppteken av å jobbe for næringslivet sine vilkår og få fram kor viktig verdiskapinga er for å sikre og utvikle gode tenester og velferd for dei eldre, dei sjuke og for familiar med barn/unge. Og å få fram kor viktig frivilligheita er for folk og lokalsamfunna våre, og at vi har eit ansvar for å dele av vår tid, ressursar og goder med dei som treng det – både i og utanfor landet vårt.

Kvifor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Vi treng Krf fordi vi treng eit parti på Stortinget som held høgt og tydeleg opp det kristne menneskesynet om kvart menneske sin uendeleg store verdi, der fokus på menneskeverd, nestekjærleik og forvaltaransvaret stend sentralt i politikkutforminga.

Ei stemme til Krf er ekstra viktig no fordi dei kristne verdiane er i spel på fleire og fleire område i landet vårt, og eit sterkt KrF på Stortinget kan vere med å sikre dei kristne verdiane sin plass i samfunnet vårt.

Kjell Ingolf Ropstad, 36

Espen Andreas Hasle, 48

Charlotte Veland Hoven, 35

(førstekandidat i Agder)

(førstekandidat i Oslo)

(førstekandidat i Innlandet)

Hjemkommune: Kommer fra Evje og Hornnes, men bor i Oslo.

Utdanning/yrke: Barneog familieminister Familie/sivilstatus: Gift med Arnbjørg og har to barn.

Favoritt-fritidsaktivitet: Elgjakt!

Hjemkommune: Oslo Utdanning/yrke: Prest og politiker (gruppeleder for KrF i Oslo bystyre) Familie/sivilstatus: Gift, fire barn Favoritt-fritidsaktivitet: Tennis, bading og sigar

Hjemkommune: Hamar Utdanning/yrke: Barneskolelærer Familie/sivilstatus: Gift, barn på 6, 9 og 10 år Favoritt-fritidsaktivitet: Sove ute i hengekøye! (Har gjort det hver måned i over to år)

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Få reise rundt i hele Norge og treffe mennesker – ikke bare se de på en skjerm. Det siste har det blitt nok av under pandemien.

Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– At barn og unge skal få en trygg å god oppvekst. Det er den beste investeringen vi som samfunn kan gjøre!

Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Det er viktig fordi vi trenger et slagkraftig parti på Stortinget som sloss for familiene, for de eldre og for kristne verdier.

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Jeg ser mest fram til å møte mennesker og lytte til hva som opptar dem.

Hva ser du mest frem til i valgkampen?

– Spennende debatter og samtaler om de viktige sakene KrF kjemper for.

Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– Måten våre eldre blir behandlet på, unger som havner utenfor i samfunnet, kampen mot klimaendringene og retten til å tro og praktisere tro fritt!

Hvilke politiske saker er det som engasjerer deg mest?

– Å gjøre førsteklasse til førskole, kampen for at barn i mors mage skal ha et rettsvern, kontantstøtte eller familienes valgfrihet på alle områder, verdig alderdom, trosfrihet.

Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Fordi de kristne verdiene, menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar aldri har vært viktigere. KrF har en unik rolle i norsk politikk!

Hvorfor er det viktig å stemme på KrF i år?

– Det er viktig fordi vi har en unik posisjon i norsk politikk, der vi står ganske alene på barrikadene for å kjempe for hvert hjerteslag, for å bevare familienes mulighet til å velge hvilke løsninger som passer best, for barna, men også som pårørende. Og like viktig er KrF sin posisjon til å forsvare trosfriheten. Den blir stadig oftere forsøkt svekket og jeg er oppriktig bekymret for hva som vil skje med kristendommen, og troens plass i samfunnet hvis KrF ikke er en del av norsk politikk.

11

Vil skape et aldersvennlig samfunn.

- KrF mener at alderdommen først og fremst handler om å leve. Vi har en visjon om at Norge skal være verdens beste land å bli eldre i.

Tekst: Jørgen Reymert Jensen. Foto: Astrid Waller.

Det sier landbruksminister og 1. nestleder i KrF, Olaug Bollestad.

KrF ønsker et samfunn hvor eldre og pårørende skal kjenne at det er trygt. Derfor vil partiet tenke nytt om eldreomsorg og seniorpolitikk.

Hvorfor er seniorpolitikk viktig for deg?

– Jeg ønsker et samfunn som verdsetter de eldre. Et samfunn som kan diskutere seniorpolitikk

12

uten å omtale eldre som en byrde.

Det er viktig at eldre ikke skal føle seg som en byrde, for det er de ikke. Jeg mener det er nok utenforskap blant eldre som det er. De eldre fortjener å bli verdsatt som verdiene de er i samfunnet.

KrF ønsker å skape et aldersvennlig samfunn. Et samfunn som legger til rette for den enkeltes behov for fellesskap, aktivitet og trygghet. KrF ønsker et samfunn

som anerkjenner de eldres verdi som ressurser, og legger til rette for at eldre kan leve aktive liv. På samme måte ønsker KrF at dersom sykdom og skrøpelighet rammer, så skal den enkelte oppleve god omsorg i tråd med egne behov.

Vil verdsette pårørendes innsats Partiet mener den offentlige omsorgen må styrkes og forbedres.

Men KrF peker også på at den uformelle omsorgen og frivilligheten er en viktig del av løsningen for en varm og trygg omsorg for våre eldre. Omsorgen pårørende bidrar med utgjør (omregnet til årsverk) nærmere 136.000 årsverk.

Til sammenligning er antall årsverk i den kommunale omsorgstjenesten rundt 145.000.

KrF anerkjenner og verdsetter innsatsen pårørende legger ned.

Derfor foreslår paritet en egen pårørendestøtte, det vil si en kontantstøtte for pårørende til eldre med omsorgsbehov.

Hvorfor ønsker KrF en slik ordning?

– Pårørendestøtten kan muliggjøre at flere eldre opplever seg trygge og innlemmet i et lite fellesskap, samtidig som den offentlige helsetjenesten skal ivareta den enkeltes behov på riktig nivå uavhengig av om den eldre bor tett på sine pårørende eller ikke, sier Bollestad.

– Det er ikke slik at denne løsningen vil passe for alle, men KrF ønsker å gi pårørende større frihet til å være der for sine nærmeste.

Ofte fremstilles kontantytelser til privatpersoner som en trussel mot arbeidslinja. Men tallene viser at

Pårørendestøtten forklart

eller på annen måte har dokumenterte omsorgsbehov, som eksempelvis psykiske

KrF har foreslått å innføre en ny støtteordning for pårørende,

helseplager.

•

Pårørende skal kunne

med følgende hovedpunkter:

bistå med praktisk hjelp

•

Pårørendestøtten skal være en

for den eldre. Dette kan

statlig, skattefri ordning hvor

være oppgaver som

man mottar 7.500 kroner per

dagligvarehandel og

måned. Inntekten skal regnes

andre ærender, enkelt

som pensjonsgivende. Barn,

vedlikehold av boenhet,

barnebarn eller andre nære

rekreasjonsmuligheter,

pårørende kan få økonomisk

måltider og fellesskap.

bidrag for å ta en større del av

•

•

Det vil være slik at tyngre

omsorgsoppgaven for eldre

omsorgsoppgaver som krever

utenfor institusjon. For å kunne

stor tilstedeværelse og at

motta støtten må den eldre ha

den pårørende er nødt til

et dokumentert omsorgsbehov.

å redusere sin deltakelse i

De må også bo i tilknytning til

arbeidslivet, tilsier at andre

sine pårørende, slik at jevnlig

offentlige ordninger som

oppfølging er mulig.

pleiepenger, omsorgslønn

Kontantstøtten vil rammes

eller institusjonsplass er mer

inn til å gjelde pårørende til

egnet enn pårørendestøtten.

eldre over 75 år, som enten

Pårørendestøtten skal ikke

mottar helsetjenester og/

erstatte disse ordningene, men

eller annen bistand i hjemmet

være et supplement.

Omsorgsytere må verdsettes og anerkjennes for sin innsats.

familier og pårørende tar et utrolig stort omsorgsansvar for sine nærmeste. Noen står i en spagat mellom arbeid, foreldre og egne barn, og har måttet redusere egen jobbinnsats. KrF mener at en slik pårørendestøtte vil gi valgfrihet, også når det er nødvendig å jobbe redusert i en periode, og at en pårørendestøtte dermed vil føre til at flere orker å stå lengre i jobb, fremfor å falle helt ut av arbeidslivet, forklarer Bollestad.

– Omsorgsyterene skal ikke plasseres i skammekroken fordi de bryter med arbeidslinja, derimot mener jeg at de skal verdsettes og anerkjennes for sin innsats.

Den usynlige omsorgen Pårørendestøtten vil være med å bygge den sosiale infrastrukturen i Norge. Legge til rette for nærhet, kjærlighet og omsorg. De aller fleste eldre ønsker å bo hjemme så lenge det er mulig, selv når helsen svekkes. Mange pårørende tar et stort omsorgsansvar for sine nærmeste. Det kalles den usynlige omsorgen. Den usynlige omsorgen må verdsettes i større grad enn i dag, mener Bollestad.

– Omsorg fra familie og de nærmeste bidrar til trygghet, aktivitet og meningsfulle dager. Det kan ikke telles i timer, kroner og øre.

Men den kan likevel anerkjennes og verdsettes i større grad enn i dag.

13

Skjebnevalg for kontantstøtten Ved høstens valg står kontantstøttes fremtid på spill. Partier på både venstreog høyresiden vil frata familiene valgfrihet. KrF er garantist for ordningen.

Tekst: Thea Myhr. Foto: Astrid Waller.

Et flertall av partiene på Stortinget ønsker nå å skrote kontantstøtteordningen. Både Arbeiderpartiet, Rødt og SV, i tillegg til Venstre og Høyre, har programfestet å avvikle kontantstøtten. KrFs partileder er krystallklar på at KrF vil kjempe for kontantstøtten og granaterer at den beholdes så lenge KrF er i regjering.

Viktigheten av valgfrihet For KrFs partileder Kjell Ingolf Ropstad er kontantstøtten først og fremst viktig for å gi reell valgfrihet til familier. Han mener at det å ønske å fjerne kontantstøtten er et tegn på manglende tillit til at foreldre kan ta gode valg for sin familie.

– I motsetning til andre partier, har vi i KrF tillit til at familiene selv vet hva som er best for dem. Alle barn er forskjellige og familier er i ulike situasjoner. Derfor må vi som samfunnet legge til rette for at foreldre kan ta de valgene de mener er best for sine barn, sier Ropstad – Det er foreldrene og ikke politikerne som vet hva som er best for det enkelte barnet. Noen barn trenger litt lengre tid hjemme med foreldre, mens andre løper inn i barnehagen når de er ett år. For meg er ikke det viktigste at alle bruker kontantstøtten, men at foreldre har valgmuligheten. For noen vil det passe å bruke kontantstøtte med barn nr 1, mens det på barn nr 2 kanskje ikke er aktuelt. Det skal ikke jeg som politiker bestemme.

Fjernes kontantstøtten fratas for-

14

eldre muligheten til å organisere hverdagen til det beste for sin familie, uttaler Ropstad.

Familiene et mål i seg selv Partilederen har tatt til orde for at det trengs et skifte i norsk politikk – fra arbeidslinja til familielinja.

Moderne familiepolitikk handler ikke om at alle skal måtte gjøre det samme og løpe i samme fart.

Dagens familier ønsker seg fleksibilitet og et arbeidsliv som er tilpasset familielivet.

- Noen mener det er problematisk at kontantstøtten gjør at noen foreldre velger å tilbringe mer tid med ettåringen fordi det gir mindre tid til arbeidsgiver. Å få flere ut i arbeid er viktig, men det at småbarnsforeldre blir hjemme noen måneder lengre med barna sine truer ikke velferdsstaten. Både systemet og arbeidslivet må tilpasse seg familie -livet, ikke omvendt, sier partilederen.

Han ønsker en familiepolitikk på familiens premisser, og mener man bør være forsiktig med å misbruke familiepolitikk som et middel til å oppnå andre politiske mål. Samfunnsutfordringer som for eksempel integrering løses ikke ved å frata foreldre denne muligheten.

– Det er viktig at vi legger til rette for god integrering, men det løser vi ikke med å fjerne kontantstøtten slik venstresiden vil ha det til. KrF i regjeringen har bidratt til å gjennomføre et integreringsløft, med blant annet gratis kjernetid i SFO og redusert foreldrebetaling i barne-

hagen for familier med dårlig råd.

Slike tiltak bidrar til økt integrering av innvandrerkvinner. Å fjerne kontantstøtten vil bare frata familier en viktig ordning, sier Ropstad.

Kritisk til ventestøtte Enkelte partier foreslår i stedet for kontantstøtte en ventestøtte for foreldre som står i kø for barnehageplass.

– Kontantstøtten gir foreldre mulighet til å ta valg for sine barn

– enten en god, trygg barnehageplass eller noen måneder ekstra hjemme hvis det er til det beste for barnet. En ventestøtte vil frata foreldrene dette valget, og presse alle til å starte i barnehage når de får plass, sier Ropstad.

Foreldres muligheten til å velge er det viktige for KrF. – For meg er ikke det viktigste at alle bruker kontantstøtten. Det viktige for er at du har valget om å gjøre det. For noen vil det kanskje være best å bruke kontantstøtte med barn nr 1, mens det på barn nr 2 ikke er aktuelt. Andre vil tilbake i jobb når barna fyller ett år. Alle familier er forskjellige og må få muligheten til å ta valg for sin egen hverdag, slår Ropstad fast.

Foto: Jakob Bjørnøy.

Fakta om kontantstøtten • Gis til foreldre med barn mellom ett og to år som ikke eller bare delvis benytter barnehageplass som er finansiert med statlig tilskudd.

• Konstøtten er i dag på 7500 kr per måned.

• Per mars 2021 var det 13 994 mottakere av kontantstøtte, som utgjør 28,3 prosent av barn i kontantstøttealder

15

- Det handler om rettsvern for det ufødte liv Når en fødsel starter i uke 23 i svangerskapet kjemper legene for barnets liv.

Når flere partier nå går til valg på fri abort til uke 18 og 22 engasjerer det mange, uavhengig av politisk ståsted.

Tekst: Thea Myhr. Foto: Jakob Bjørnøy.

Jorunn Lossius, familiepolitisk talsperson i KrF, peker på at de foreslåtte utvidelsene av grensen for selvbestemt abort utfordrer synet på at også det ufødte barnet har en verdi som gir det rett på et visst vern.

– Den medisinske utviklingen gjør at vi er i stand til å redde flere og flere av de barna som blir født veldig tidlig i svangerskapet. Vi kan komme i en situasjon hvor man på det ene rommet i sykehuset gjør alt for å redde et tidlig født barn, samtidig som man på et annet rom utfører abort på et foster som kun er noen få dager yngre – helt uten at det er finnes noe rettsvern for dette barnet. Det bekymrer og opprører meg, sier stortingsrepresentant Jorunn Lossius.

Kriterier understreker at fosteret har verdi Dagens grense for fri abort går ved uke 12 i svangerskapet. Fra uke 12 og frem til uke 18 kan man ta abort etter visse kriterier. Det er to leger oppnevnt til en nemnd som sammen med den gravide vurderer om kriteriene er oppfylt. Etter uke 18 er det strenge kriterier og det er helt unntaksvis at man utfører abort så sent i svangerskapet.

På denne måten har det ufødte barnet et økende rettsvern. At det finnes kriterier som blir vurdert av fagpersoner er en understreking av at det ufødte barnet har en verdi og et krav på beskyttelse. Nemndene skal også fungere som en

16

støtte for den gravide, som ofte er i en vanskelig situasjon de gangene det kan være aktuelt med en abort så sent i svangerskapet.

– Dette rettsvernet bygger på at samfunnet har en erkjennelse av at barnet i mors liv har et selvstendig menneskeverd, forklarer Lossius.

Hun påpeker at den gravide alltid vil være vår viktigste allierte når vi ønsker å verne det ufødte livet.

– Ingen lov kan erstatte omsorg og støtte for de kvinnene som skal bære barna frem, sier hun. Hun er likevel bekymret for hvordan det vil påvirke vårt syn på de ufødte barna dersom vi svekker fosterets rettsvern så radikalt som flere nå foreslår.

– Derfor sier KrF tydelig nei til en utvidelse av abortgrensen og en svekkelse av rettsvern for ufødt liv.

Løser ikke dilemmaene Abort sent i svangerskapet innebærer store etiske dilemmaer og dypt eksistensielle spørsmål.

Lossius understreker at det er ingen som har enkle svar på hvordan samfunnet skal møte dette, og opplever at man på begge sider av debatten har respekt for at det kan være snakk om svært krevende situasjoner for de kvinnene og familiene som vurderer en slik abort.

– Jeg forstår at de som foreslår en utvidelse har et ønske om å lette situasjonen for de kvinnene og parene som av ulike grunner ønsker en abort sent i svanger-

skapet, men dilemmaene blir ikke borte ved å legge hele ansvaret for en slik avgjørelse på den gravide.

Tvert imot, sier Lossius.

Radikale forslag ikke uventet Det er flere partier som nå går inn for å utvide grensen for fri abort. AP og MDG ønsker å innføre selvbestemt abort frem til uke 18.

SV og Rødt foreslår å sette grensen til det tidspunktet hvor barnet kan overleve utenfor mors mage – i dag er det uke 22. Lossius er bekymret for at et eventuelt regjeringsskifte denne høsten vil føre til en radikal utvidelse av abortloven.

– Med disse utvidelsene svekkes fosterets stemme og rettsvern kraftig. Med SVs forslag kan det bli nesten helt borte.

– Det er dessverre ikke uventet at disse partiene nå samlet går inn for en slik utvidelse, sier Lossius.

Hun viser til at partiene som ønsker en liberalisering av abortlovgivningen har jobbet med dette lenge.

Arbeiderpartiet hadde spørsmålet oppe for to år siden og SV vedtok en utvidelse til uke 16 allerede i 2005.

Nemndene representerer rettsvernet Forslaget om å utvide grensen for fri abort omtales ofte som forslag om å «fjerne nemndene». – Jeg tror mange har fått et skjevt bilde av hva en abortnemnd egentlig er, sier Lossius.

I en nemnd får kvinnen samtale

Det er et stort flertall i befolkningen som ikke vil utvide dagens lov.

med kompetente veiledere, en gynekolog og en legespesialist med erfaring og kompetanse i denne typen medisinske vurderinger med høy risiko. I samråd med den gravide skal de vurdere svangerskapsavbruddet. Nemndsbehandling skal sikre at alle relevante medisinske og menneskelige momenter kommer frem før beslutningen tas.

– Spørsmål om abort sent i svangerskapet er krevende. Ofte henger det sammen med medi-

sinske kompliserte spørsmål, eller at den gravide er kommet en i en svært vanskelig livssituasjon.

Flere kan bli stående alene. Det er viktig at valget gjøres i dialog med andre. Kvinnen skal føle seg sett, støttet og hørt hos en nemnd, samtidig som de dype etiske vurderingene som situasjonen krever blir gjort profesjonelt – Det er i tillegg en understreking av at det er to parter i en slik situasjon – den gravide og barnet, og at fosterets rettsvern øker utover i svangerskapet. “Fjern nemndene” betyr nok i praksis ofte “fjern fosterets rettsvern”, sier Lossius.

Vil jobbe forebyggende Det er bred politisk enighet i Norge om at det er ønskelig å få ned aborttallene. KrF er tydelige på at det viktigste og mest effektive er å jobbe forebyggende. Gravide skal møte helsepersonell som gir god

veiledning og informasjon. Familier med dårlig økonomi skal få støtte slik at ingen opplever at de må velge bort et barn fordi man ikke har råd.

– Det er mange som er enige med KrF når vi advarer mot denne radikale utvidelsen. Fagpersoner har ved flere anledninger reist de etiske spørsmålene knyttet til dette og det er et stort flertall i befolkningen som ikke vil utvide dagens lov, sier Lossius.

– Det vi nå vet om barnet i mors liv, tilsier at barnet bør få et større vern, ikke mindre. Mange kvinner er på sitt aller mest sårbare i forbindelse med graviditet, spontanaborter og aborter – og hver historie er unik. Det skal vi ha stor respekt for, samtidig som vi skal løfte frem at en abort alltid vil handle om to liv, og også det ufødte livet har en verdi som må gjenspeiles i lovgivningen.

17

22 tips til en kreativ valgkamp Enten du skal stå på stand eller ikke; det er egentlig ganske lett å bidra til en artig og effektiv valgkamp. Om du har mye eller lite tid, om du kan mye om politikk eller ikke, så er ditt bidrag verdifullt. Bare kreativiteten setter grenser, og sammen skal vi farge Norge gult! Her kommer noen tips.

Tekst: Mie Inchley.

1. Gjør det kjent at du akter å stemme KrF ved å benytte deg av KrFs profilbilderammer på Facebook, slik at andre kan bli inspirert til å gjøre det samme.

2. Kle deg i noe fra nettbutikken vår (krfbutikken.no) – det er en rimelig sikker samtale-

18

starter, eller strikk deg et KrF-pannebånd etter mønsteret du finner på Motimate*, til bruk på kjøligere dager.

3. Bak en langpannekake, klipp ut KrF-logo i papp og dryss melis over til krampa tar deg.

Tilby kake til venner eller på

jobben, og ikke glem å legge ut bilder av hele prosessen på sosiale medier.

4. Du møter aldri så mange mennesker på kort tid som i morgenrushet. Ta med deg en venn eller to (og kanskje langpannekaken?) og del ut løpesedler ved et kollektiv-

5.

6.

7.

8.

9.

10.

knutepunkt en kort time før jobb.

Legg penner eller antibacservietter med KrF-logo på tilfeldige steder på jobben, eller på andre offentlige steder.

Still deg opp foran matbutikken med et lass KrFhandlevognmynter, siden nesten ingen har mynter nå til dags. Medfører stor sjanse for en KrF-prat med takknemlige folk. Om butikken ikke lenger benytter slike mynter til handlevognene, er også dette en flott samtalestarter!

Lag en (lett) quiz med politisk innhold til din lokale KrF-stand. Sørg for en passende premie, og del bilder av stolte vinnere i sosiale medier.

Bytt nettverkspassordet ditt til «StemKrF». Alle som leter etter tilgjengelige nettverk i nærheten vil få det opp på lista.

Bor du sammen med andre som innehar stemmerett?

Lag et fint fruktfat med mange bananer. Skriv «Stem KrF» med en sløv blyant på skallet. Etter noen timer blir den usynlige skriften leselig.

Gode aktiviteter for barn på standen gir lettede foreldre en pause hvor de blir ståen-

11.

12.

13.

14.

15.

16.

de for en liten prat. Hva med erteposekasting eller tegnekonkurranse? Sørg for veldig mange premier. Ta bilde og legg ut på sosiale medier (men husk å selvsagt spørre de du tar bilde av).

Det ser alltid bedre ut med mange enn få på stand. Om du er litt sjenert, kan du kanskje steke vafler eller administrere barn som konkurrerer om å lage flottest tegning?

Dersom du havner i en diskusjon der du blir i tvil om du husker alle KrFs gode argumenter: bruk Motimates politiske oppslagsverk på mobilen.

Hvilke utfordringer finnes lokalt? Lag løpesedler til postkasseaksjon med KrFs svar på akkurat det folk er opptatt av der du bor, eller bruk postkortene fra juniaksjonen med en personlig hilsen om å stemme KrF i år.

Ring en venn som ellers ikke kommer seg til valglokalet og tilby skyss. Det er ikke sikkert de stemmer KrF, men kanskje!

Spill inn en personlig hilsen og legg ut på sosiale medier om hvorfor du stemmer KrF i år.

Send en SMS til noen venner som du tror kan være på vippen til å stemme KrF

17.

18.

19.

20.

21.

22.

og si at i år trenger vi alles stemmer!

Heng opp KrF-plakat eller legg flyere tilgjengelig på toalettet, til alle gjestene dine.

Kall opp ditt nye kjæledyr etter KrF-profiler, eller eventuelt gi et litt mindre nytt kjæledyr nytt navn. Ring lokalavisa med tips, ta søte bilder og del, del, del i sosiale medier.

Dersom du ikke selv skal stå på stand, gi dine lokale KrFfolk en oppmuntring når du ser dem ute!

Snakk varmt om våre listekandidater. Vis at du er stolt av dem og at vi står sammen!

Gjør det til en vane å dele og kommentere på poster for lokallag og KrFs hovedkonto på Facebook fram til valget.

Spredning av budskapet vårt skjer ikke av seg selv, og hver eneste deling og kommentar bidrar til å gjøre oss synligere.

Og om du enda ikke har fått det med deg: smil bredt og ta bilder av alt det kreative du gjør. Del deretter generøst i sosiale medier!

*Motimate er vår læringsplattform, og finnes på adressen https://krf.no/kurs

19

Hvordan drive valgkamp på internett Valgkamp handler om å overbevise flest mulig om at de bør stemme KrF. I sosiale medier kan vi nå mange mennesker på én gang, om vi utnytter mulighetene som finnes på smarte måter. Men dette klarer ikke vi som jobber med KrFs sosiale medier alene. Vi trenger deg!

Tekst: Mie Inchley. Foto: Privat.

Nordmenn flest liker seg på Facebook. Så mange som 83% av oss har en konto der, og brukere er fordelt på alle aldersgrupper. Det er et hav av innhold, og vi blar oss forbi 91 meter i gjennomsnitt hver dag. Dette tilsvarer lengden på en fotballbane. Det sier seg selv at vi ikke rekker å registrere alt sammen.

Hvilket innhold som blir godt synlig er helt avhengig av hva slags

- Vi har bestemt oss for å dele og kommentere over en lav sko, sier valgkampleder i Agder, Raymond Bærø.

20

respons innholdet får fra brukerne.

Poster som de fleste bare går forbi uten å kommentere, like eller dele, «dør» raskt og blir borte. Det er ikke sikkert vennene dine på Facebook ser det samme som du ser når du åpner appen, men sjansene for dette øker kraftig om du deler eller interagerer på andre måter.

Agders metode Dette har blant annet KrF i Agder tatt på alvor.

– Vi har nå bestemt oss for å dele og kommentere over en lav sko på alt innhold fra lokallagets Facebook-side, selv om mange av oss vanligvis er ganske kresne på hva vi deler. Nå er det jo valgkamp, sier Raymond Bærø, valgkampleder i Agder.

Statistikken viser faktisk at KrF på grunn av dette grepet når ut til hele 80 % flere i Agder enn det neste partiet på lista klarer.

– Særlig har en del av våre eldre medlemmer, som kanskje ikke har så mye erfaring med Facebook, fått seg noen gledelige overraskelser. De ser hvor effektivt dette er og hvor enkelt det kan være å bidra til valgkampen på denne måten. Og mange av dem får mye god respons også.

På spørsmål om han har noen tips til folk som synes dette høres inspirerende ut, blir Raymond ivrig.

– Gjør det enkelt! Gjør det til en

vane å gå inn på lokallagets side hver dag, og også KrFs hovedside, og skriv «Så bra!», «Jeg heier på dere!», «Stå på!» eller hva som helst, i kommentarfeltet. Om du deler posten er det enda bedre, fordi da får flere se den. Og å trykke på «liker-knappen» tar i alle fall ingen tid.

Han har også et tips til de som administrerer lokallagssider.

– Lag en enkel video hvor du viser hvordan man deler og kommenterer på poster, og legg den ut på siden. Slik kan flere lære seg hvor enkelt dette er, og dere får et mye større korps som kan hjelpe til.

Visninger på Facebook Noen interaksjoner teller mer enn andre (men alle teller!)

1. Del posten 2. Se en videopost helt til slutten av videoen 3. Skriv en kommentar, og svar gjerne andre 4. Trykk på liker/hjerte/ wow – reaksjonen under posten

For meg er det en verdi å stå for det jeg mener...

Trude Brosvik deltar ofte i kommentarfelt, og er opptatt av å holde en god tone.

Posten + kommentarfeltet = oppfattet budskap Å legge igjen en hyggelig og oppmuntrende kommentar er altså veldig enkelt. Det er også viktig at de som kikker igjennom kommentarfeltet ser at vi er et stort lag som heier på hverandre og er positive. Så mange som 7 av 10 som besøker et kommentarfelt skriver nemlig ingenting selv. De som uttaler seg negativt, kan være vriene å overbevise. Likevel er svarene de får av stor verdi, fordi de 7 av 10 som bare leser kanskje ikke har bestemt seg enda. Da kan et hyggelig, etterrettelig og informativt svar øke sjansene for at de lander på KrF i dette valget.

Kommentarfelt -ambassadøren KrF har mange gode kommentarfelt-ambassadører (selv om vi trenger mange, mange flere!), både i sosiale medier og i avisenes kommentarfelt. En av dem er Trude Brosvik. Hun er for tiden listekandidat for KrF i Sogn og Fjordane,

og bruker mulighetene som finnes i sosiale medier til å diskutere politikk.

– For meg er det en verdi å stå for det jeg mener, enten andre er enige eller ikke, sier hun.

– Noen ganger leser jeg ting hvor jeg tenker at dette kan ikke stå uimotsagt, noen er nødt til å reagere! Særlig hvis det dreier seg om utsagn fra folk som mange hører på. Ofte ser jeg da at folk modererer seg og tenker seg om, fordi de får se en sak fra litt flere vinkler.

Hun forklarer at hun forsøker å holde en god tone, og at hun alltid er bevisst på at hun representerer KrF. – Og om jeg føler jeg mangler gode argumenter, bruker jeg de politiske temasidene på Motimate eller slår opp i KrFs program.

Man kan fort bli nedslått over tonen og negativiteten i enkelte kommentarfelt, og man kan noen ganger lure på om det er noen vits i å ta til motmæle. Dette har Trude også kjent på.

– Jeg tror likevel det er viktig å være til stede, ikke minst for alle

de som ikke har gjort seg opp en mening enda. Men jeg bruker ikke mye tid på folk som bare vil krangle, eller folk som åpenbart representerer et annet parti. Hvis det blir ufint sier jeg bare takk for praten, vi stopper denne diskusjonen nå.

Også Trude har noen tips til de som ikke har så mye erfaring, men som har lyst til å prøve seg.

- Det er lurt å ha noen, kanskje fra lokallaget ditt, som du kan be om assistanse fra hvis det begynner å koke litt eller du føler deg usikker. Om flere er med å svare, føler man seg mye tryggere.

Og husk at du ikke behøver å la deg diktere på hva du svarer på.

I stedet for å hele tiden havne i forsvarsposisjon, for eksempel når folk vil holde deg ansvarlig for regjeringens politikk, vis heller til alt vi har sagt vi vil satse på i programmet vårt. Det er ikke så dumt det programmet, avslutter Trude med et stort smil.

21

Utjevningsmandater – kort forklart Valgordninger og politiske systemer kan virke komplisert. Vi forklarer høstens valg, sperregrensen og utjevningsmandater for deg som er litt usikker.

Tekst: Thea L. Myhr. Bilder: Stortinget.

Det er 169 seter på Stortinget. 150 av disse er distriktsmandater som fordeles mellom de 19 valgdistriktene, etter folketall og areal.

På valgdagen stemmer du på ditt partis kandidater i det valgdistriktet du bor i. Mandatene i valgdistriktet fordeles proporsjonalt etter partienes oppslutning i distriktet.

Hva er egentlig sperregrensen?

I tillegg til de 150 distriktsmandatene er det 19 såkalte utjevningsmandater. Sperregrensen er terskelen for hvor stor oppslutning et parti må ha for å være med i kampen om disse. Per i dag er grensen fire prosent. Hensikten med sperregrensen er å unngå at det blir for mange små partier, som igjen kan gjøre det vanskelig å danne regjeringer.

Distriktsmandater og utjevningsmandater er likeverdige seter i nasjonalforsamlingen, men fordeles ulikt. Distriktsmandatene tildeles etter antall stemmer i valgdistriktet, mens utjevningsmandatene fordeles på bakgrunn av det totale antall stemmer partiene får på landsbasis. De 19 utjevningsmandatene fordeles mellom partiene med over fire prosent av stemmene og som har fått et lavere antall distriktsmandater enn det oppslutningen på landsbasis skulle tilsi. Utjevningsmandatene bidrar dermed til å utligne skjevheter i representasjon etter at distriktsmandatene er fordelt.

Det er ett utjevningsmandat fra hvert valgdistrikt. Hvilke distrikter

22

partiene får utjevningsmandater fra avgjøres ut fra hvor partiene får høyest antall stemmer som ikke førte til et vanlig distriktsmandat.

Hvor de andre partiene får inn sine utjevningsmandater påvirker også fordelingen, noe som gjør det svært vanskelig å forutsi hvilke distrikter som vil gi utjevningsmandat til et gitt parti.

Konsekvenser av utjevningsmandater Utjevningsmandatene er viktig for å gjøre Stortinget mest mulig representativt. Uten utjevningsmandatene kunne et parti for eksempel fått seks prosent av stemmene nasjonalt, men med velgere såpass spredt at partiet likevel ikke oppnår noen distriktsmandater.

For de små partiene har utjevningsmandatene derfor stor betydning for innflytelsen på Stortinget.

Hvilke partier som havner over eller under sperregrensen vil også kunne bli direkte utslagsgivende for hvem som kan danne regjering etter valget.

For tiden har KrF åtte seter på Stortinget, hvorav fem er utjevningsmandater. For KrF sin del er det derfor helt avgjørende å komme over sperregrensen for å beholde utjevningsmandatene og den gjennomslagskraften partiet har i dag. Både for KrF og andre partier som ligger nært sperregrensen kan det være snakk om noen få tusen stemmer som blir utslagsgivende, og dermed får stor betydning den politiske makten i Norge de neste fire årene.

23

Last ned KrFs valgkamp-app En stor satsning denne valgkampen er å gjøre viktig informasjon mer tilgjengelig enn noen gang. Derfor har vi, som første parti i Norge, tatt i bruk læringsappen Motimate. Appen ble lansert på landskonferansen i januar og har i dag over 1000 KrF-brukere.

Tekst: Daniel Kollerud Overskott

Nøkkeltall om Motimate •

I dag har vi litt over 1000 KrF-brukere: 428 tillitsvalgte og 248 folkevalgte

•

Det er tatt 4959 «moties» (kurs) mellom

Appen inneholder «motis», som er småkurs som kan tas på 1-20 minutter på telefonen. Her finner du det viktigste innholdet for valgkampen, blant annet et oppslagsverk for våre politiske saker. I tillegg finner du podcaster, quizer og underholdende presentasjoner.

Alt er strukturert på en slik måte at

24

du enkelt finner det du er på jakt etter.

Hensikten med denne satsningen er å styrke kompetansen blant frivillige og politikere, samtidig som det skal være underholdende og enkelt å finne frem i alt fra politikk til personalhåndbok og valgkampmateriell. Motimate er viktig for

1. februar og 1. august •

Over 4000 tilbakemeldinger på motiene med snitt på over 4 av totalt 5 stjerner

De fleste førstekandidatene i valgdistriktene har gitt et lite innblikk i hverdagen deres og forteller hvorfor de er engasjert for KrF. Morsomt, lærerikt og kontaktskapende!

I vår ble det arrangert tematiske seminar over Zoom som har blitt gjort om til lydfiler i Motimate.

oss i denne valgkampen og flere hundre tar den aktivt i bruk hver måned.

Den har blitt så populær at vi har åpnet opp for at vanlige medlemmer kan få tilgang. Derfor inviterer vi deg til å bli med!

Måten du gjør dette på er å først gå inn på www.krf.no/kurs.

Det meste av det som ble sagt på vårens landskonferanse er tilgjengelig som lydfil.

I en av motiene får du et innblikk i Olaugs hverdag. Hvorfor løper de rundt stuebordet her?

Deretter oppretter du en brukerprofil. Når du har fylt ut skjemaet vil du få en mail med instruksjon til hvordan man finner Motimate på PC og mobil.

Bli med gratis!

WWW.KRF.NO/KURS

25

Demokratiprosjekt i Etiopia

Arbeider for at kvinner og ungdom skal inkluderes i politikken I sommer ble det avholdt valg i Etiopia - det første tilnærmet demokratiske valget på 25 år. KrFs demokratiprosjekt har som mål å styrke de etiopiske partiorganisasjonene og bidra til økt deltakelse blant kvinner og unge.

Tekst: Anders Våge.

KrF har avtale med Norad om finansiering av demokratiprosjekter i flere samarbeidsland. Etiopiaprosjektet ble startet i 2020 og strekker seg i første omgang over en periode frem mot 2023.

– Etiopia er et land med en autoritær fortid. Fra 1995 til 2018 var det ett parti som styrte, og landet har ikke hatt mulighet til å utvikle demokratiske tradisjoner.

Innad i partiene ser vi for eksempel at det mangler en del forståelse på forskjell mellom parti og stat, sier KrFs prosjektkoordinator Evan Wilson.

Demokratireform I 2018 var det store protester i Etiopia, som ledet frem til et maktskifte og en rekke påfølgende demokratiske reformer. Det ble gjort vedtak om valgreform og at kvinner skulle utgjør halvparten av regjeringens medlemmer.

– Samfunnet ble åpnet opp nærmest over natten, men når man ikke har fått utviklet gode stabile rammer for demokrati får man også en del utfordringer, forklarer Wilson.

I Etiopia er det over 100 millioner innbyggere og et stort mangfold av religioner og folkegrupper. De siste årene har man sett tendenser til økende polarisering innad i landet.

26

KrF samarbeider med 13 politiske partier i Etiopia og bidrar med ekspertise på partibygging, representasjon og demokratiskolering. Prosjektet har spesielt fokus på kvinner og ungdom.

– Kvinner har tradisjonelt sett ikke deltatt i politiske diskusjoner, og systemet har vært veldig patriarkalsk. Ungdom har heller ikke hatt noen plass i det politiske systemet,

sier Wilson – Man har ikke hatt noe system for å inkludere disse gruppene i politikken – slik som ungdomspartier, kvoter, kvinneorganisasjoner eller skoleringsprogrammer.

På sikt vil manglende representasjon føre til at det politiske systemet ikke gjenspeiler befolkningen, og dermed mister legitimitet.

Deltakere på seminar i regi av KrFs demokratiprosjekt i Etiopia

Skolering av kvinner og unge I forkant av valget ble det avholdt et stort seminar for å trene opp kvinnelige toppkandidater. KrFs demokratiprosjekt og lokale samarbeidspartnere stod for innholdet, og det var 75 kvinnelige kandidater som deltok. Innholdet var praktisk rettet, med fokus på grunnleggende kunnskap om hvordan drive valgkamp og hvordan nå ut med politiske budskap.

– Tilbakemeldingene har vært gode, og vi opplever at mange ønsker mer kunnskap og flere slike samlinger, sier Wilson.

Ved oppstarten av prosjektet ble det utarbeidet en forskningsrapport med grunnlag i en omfattende datainnsamling.

Rapporten ble laget i samarbeid med de 13 etiopiske partiene, og målet var å gi kunnskap om status for ungdom og kvinners deltakelse i de politiske prosessene. Rapporten munner ut i en rekke anbefalinger om hvordan de politiske partiene bør jobbe for å inkludere disse gruppene i partiapparatet. Målet for resten av prosjektperioden er å hjelpe de politiske partiene med å følge anbefalingene i rapporten. Wilson sier at prosjektet har et langsiktig mål om å styrke de demokratiske prosessene og den demokratiske deltakelsen i Etiopia.

– Demokratiutvikling tar tid, og vi er bare i starten av en lang prosess.

På sikt vil manglende representasjon føre til at det politiske systemet ikke gjenspeiler befolkningen

27

Hilsen fra KrFU Kjære kristendemokrater, KrFU har rusta seg klare til valgkamp over det ganske land. Siste landsstyremøte før valgkampen tok vi en runde hvor vi delte hva som motiverer oss. Jeg håper svarene som kom opp der kan gi deg inspirasjon til tiden som ligger foran oss, både før og etter 13. september.

Tekst: Edel-Marie Haukland, KrFU-leder.

Det første som motiverte var de unge listetoppene. For dette kan jeg ikke si ofte nok. Gjennom nominasjonsprosessene alene har vi vist at KrF ikke er en organisasjon som kun fenger eller har plass til de av oss som er eldre. Tvert om er vi et lag som på tvers av generasjoner jobber som et lag for de verdiene vi tror på.

KrFU har tre valgkampsaker denne høsten. Den ene er blitt skummelt reaktualisert gjennom FNs klimapanels rapport om klimakrisen og hvor dypt vi sitter i det. Om ikke dødelige flommer og skogbranner var overbevisende nok har vi det svart på hvitt. Klimakrisen er her, og det er ikke bare verdens fattigste som betaler prisen. Det er ikke lengre snakk om neste generasjon, det er fullt og helt opp til oss.

Klimapolitikken trenger et parti som tenker internasjonalt, lokalt og privat på samme tid.

KrFU løfter også psykisk helse som hovedsak dette valget. Lange køer, vanskelige systemer og avslag på henvisning er ikke ukjent for de som har klart å be om hjelp. Det er mange som lider i det stille, unge som gamle. Dette er et samfunnsproblem som ikke løses over et statsbudsjett alene. I tillegg til å følge opp opptrappingsplanen økonomisk og korte ned ventetiden, er forebygging det viktigste vi gjør.

KrFs tro på hvert menneskes ukrenkelige verdi er radikal, fra begynnelse til slutt er du en uerstattelig del av fellesskapet. Å bygge politikken på det prinsippet er en god start.

Der andre partier nøyer seg med å

være opptatt av de lokale fellesskapene, ser KrF også hvor viktig det er å ta internasjonalt ansvar.

Om det gjelder menneskerettigheter, klimakamp, demokratiutvikling, moderne slaveri, vaksinefordeling, fritt Vest-Sahara, KrFs engasjement strekker seg langt.

Dette motiverer meg. Alt vi har fått til er et bevis for hva som er mulig i fremtida. Å være en idealist, en ungdom med store drømmer for fremtiden er som å ha superkrefter, iallfall når vi skal gå veien sammen.

Mestringsfølelsen, målet om å komme godt over sperregrensen, forbildene i organisasjonen som har lagt grunnlaget for oss, en organisasjon som stadig tiltrekker seg nye og spennende mennesker, gjennomslag og å få gjort noe med den uroen vi kjenner når vi ser urettferdigheten i verden. Alt dette motiverer.

Kristendemokrater drømmer stort og får til noe større. Dette valget er større en vi kanskje klarer å se for oss. Det handler om hvilken fremtid vi skal gå inn i. Nå må vi finne frem all motivasjon vi kan finne, og gå til arbeid. Det er nå det gjelder!

Dette valget er større enn vi kanskje klarer å se for oss

28

ikkje styre dei

KrF vil styrke familiane,

Stem med hjartet

Saman for menneskeverd

eldreomsorg

En bedre

Stem med hjertet

Sammen for menneskeverd

Klipp ut flyers og gi til noen som vurderer å stemme KrF

Foto: Astrid Waller

Foto: Astrid Waller

29

En bedre eldreomsorg

Klipp ut flyers og gi til noen som vurderer å stemme KrF

•

•

•

•

Sikre god bemanning i sykehjem og hjemmetjenester

Sikre pårørende avlastningstimer på resept fra fastlegen

Innføre pårørendestøtte på 7500 kr per måned til de som tar seg av sine eldre

Legge til rette for aktivitet og inkludering i små og store fellesskap

KrF vil:

•

Bygge ut flere sykehjemsplasser og trygghetsboliger

Scan QR-koden om du vil vete meir

KrF vil gje barnefamiliane meir tillit og fridom til å forme sin eigen kvardag.

Småbarnsfasen kan vera ei hektisk tid, og difor er det avgjerande med skreddarsydde løysingar som er tilpassa kvar enkelt familie. Færre A4-løysingar – meir valfridom. Vi vil styrke familiane og ikkje styre dei.

for familiane

Meir valfridom

Foto: Unsplash

Det skal være godt å bli eldre Alderdommen handler først og fremst om å leve. Ingen skal stemples ut på grunn av sin alder, eller engste seg for å bli eldre i Norge.

Scan QR-koden hvis du vil vite mer

•

Bedre omsorgen ved livets siste fase og si nei til aktiv dødshjelp

•

•

•

•

Gje ei ekstra ferieveke per forelder med barn mellom 0 og 10 år

Fortsette styrkinga av barnetrygda til 2000 kr per månad for barn mellom 0 og 6 år, og til 1500 kr per månad for dei mellom 6 og 18 år

Innføre ein makspris på 7000 kr for kvar familie for totale utgifter til SFO og barnehage

Behalde kontantstønaden

Skrote tredelinga av foreldrepermisjonen og utvide ordninga med fire veker, samt gjere fordelinga meir fleksibel for kvar enkelt familie

KrF vil:

•

30

Hilsen fra KrF Kvinner KrFs viktigste valgkamp på lenge pågår nå og vi vil bidra der vi kan.

Tekst: Mariam Rapp, leder av KrF kvinner

KrF Kvinners valgkamparbeid er gjennomført i nært samarbeid mellom KrF Kvinners sentralstyre og våre elleve fylkesledere. Felles planlegging og ideutveksling med lederne, samt Kvinnepolitisk forum, utarbeidelse av leserbrev og valgkampplaner i hvert fylke er hovedaktivitetene. Særskilt i år er at aktiviteter i fylkene følges opp med et større økonomisk tilskudd fra KrF Kvinner og KrF KrF Kvinner startet valgkampopplæringen med digitalt Kvinnepolitisk forum lørdag 17.april med 57 deltagere. Politiske temaer var kvinnehelse og pårørendeomsorg. Professor Eva Gerdts informerte om stor mangel på kunnskap knyttet til kvinners hjertehelse. Pårørendealliansens leder, Anita Vatland, og professor Bodil H. Blix satte fokus på utfordringene med stor privat innsats i omsorgsarbeidet kombinert med full deltagelse i arbeidslivet. Begge disse temaene er nå løftet i KrFs program og er viktige saker å nå ut med. Kvinnehelsesatsning og pårørendedager vil kunne vise frem KrFs integritet og framsyn for mange velgere.

KrF kvinners fylkeslag sender i løpet av valgkampen ut fire leserbrev til lokalavisene. To av disse ble sendt ut

i juni. De to siste sendes ut i august.

Temaene for leserbrevene er: • Vi vet ikke nok om kvinners sykdommer og lidelser - noe som igjen gir begrenset kunnskap hos helsepersonell i møte med pasientens behov. Det trengs forskning som kan bidra til økt kompetanse og bedre behandling.

• KrF Kvinner vil ha krav om samtykke inn i voldtektslovgivningen raskt. Det er på tide å sikre rettsvernet for voldtektsoffer ved å få krav til samtykke inn i lovverket, uten å vente på den samlede gjennomgangen av straffeloven på området • KrF Kvinner vil styrke forebygging av vold og overgrep mot eldre.

Utsatte eldre og deres pårørende har ofte vanskelig for å nå fram til hjelpetilbud. Informasjonen om den nasjonal kontakttelefon «Vern for eldre» må derfor økes både overfor eldre, pårørende og ansatte innen eldreomsorgen.

• KrF Kvinner vil innføre rett til 10 betalte pårørendedager på samme måte som foreldredager/ omsorgsdager for barn. Norge er svært avhengig av privat omsorg.

I årene fremover vil dette behovet øke betydelig. Det er derfor svært viktig at den økonomiske kompensasjonen styrkes, og betalte pårørendedager vil være et viktig og enkelt tiltak å innføre.

KrF Kvinner har laget ny brosjyre som blant annet skal benyttes i valgkampen. Brosjyren løfter fram temaene: Kvinner og Helse, Støtte til pårørende, Kvinner og vold, Kvinner og utenforskap og Kvinners økonomiske frihet.

KrF Kvinner vil: • Kreve at forskning på kvinnehelse skal prioriteres kraftig, og at resultatene er tilgjengelige i en kvinnehelseportal, samt at vulvaklinikker skal etableres ved alle helseforetakene.

• Innføre rett til 10 betalte pårørendedager på samme måte som foreldredager/omsorgsdager for barn.

• Jobbe for at Norge innfører sertifisering av bedrifters lønnsplan (Islandsmodellen) med fokus på likelønn og ufrivillig deltid.

• Jobbe for at pensjonsreformen justeres ut fra et kjønnsperspektiv.

• Jobbe for å gi lettere tilgang til voldsalarmer, samt å gjøre disse sikrere og mer brukervennlige.

Den som utsettes for vold, må ha retten til å bo i hjemmet sitt og at voldsutøver er den som får begrenset sin bevegelsesfrihet og straffes.

• Lovfeste krav til samtykke i voldtekstlovgivningen snarest.

• Jobbe for at engangsstønad økes til 3 G og utbetales over et år, og øke den universelle barnetrygden vesentlig.

• Grunnlovsfeste anerkjennelsen av at fosteret er et selvstendig menneskeliv med rett til liv.

31

Hva skjer?

September 13.

Valgdag 15. Sentralstyremøte 24.

Landsstyremøte

Oktober 15.-17. Landsmøte KrFU 21.

Sentralstyremøte

November 12.-13. Landsstyremøte 15.-18. Høstseminar for ansatte 20.-21. Landsstyremøte KrFU

Tusen takk!

KrF har mange medlemmer som hjelper oss økonomisk.

Det er vi dypt takknemlige for!

Mener du KrF har den beste politikken? Ønsker du å gi en gave til støtte for KrFs valgkamp?

Din gave bidrar til økt synliggjøring av KrFs saker, både nasjonalt og lokalt. Hver krone er kjærkommen og setter oss i stand til å gjøre mer og nå ut med budskapet vårt i valgkampen.

Vipps din gave til 770077 eller søk opp «gaver KrF»

Ny adresse?

Eller vil du ha Idé digitalt?

Har du endret postadresse eller e-post?

Eller vil du ha Idé i digitalt format på e-post i stedet for papirutgave i postkasse? Ta kontakt med oss.

79

RI KE

IN

03

PR

Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

RKET TRY K ME

07

32

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00

TM

4

1

«Gaver KrF» / 770077

MIL JØ

Vipps din gave

NB! Mottar dere flere eksemplarer av Idé i din husstand? Gi beskjed i hvilket navn det skal sendes.

0 E DIA – 2