KrF medlemsblad Idé nr 1 2019

Idé

Medlemsmagasin for Kristelig Folkeparti 01/2019

KrF utgjør en viktig forskjell Vi må våge å være uenige Likeverd i praksis

Idé — 01/2019

Innhold

VI MÅ VÅGE Å VÆRE UENIGE

LIKEVERD I PRAKSIS

SAMMEN FOR VARMERE LOKALSAMFUNN

S. 12

S. 23

S. 30

Vi må våge å være uenige Hvem hadde sett for seg alt KrF skulle igjennom det siste halvåret?

Ikke engang Knut Arild Hareide, viser det seg. Men han angrer ikke på at han satte i gang prosessen.

- Vi kan ikke bare snakke om likeverd og mangfold, vi må også gjøre det i praksis. Derfor trenger vi en likeverdsreform, sier Olaug Bollestad.

Trygg overgang fra barnehage til skole og et seniorvennlig samfunn.

Det er bare to av ingrediensene for å bygge varmere lokalsamfunn, forteller Ingelin Noresjø. Nå er hun innstilt som 2. nestleder i KrF.

3 4 5 6

16 Livskraftig landbruk i hele landet 17 Viktige steg på rett klimaveg 18 Lokalt krafttak for familier og barn 19 Et familievern for fremtiden 20 Fra null til hundre på et par måneder!

21 Barna skal være trygge i barnehagen 22 Tvillinger hører sammen!

24 KrFU med demokratiprosjekt i Libanon 25 KrF Kvinner vil satse på tenåringene 26 Det viktige, men brysomme personvernet 27 Demokrati kommer ikke av seg selv 28 Bedre skolestart for de minste 29 En ny stortingshverdag 30 Sammen for varmere lokalsamfunn 31 Nye partiledere

Hilsen fra generalsekretæren Sammen for et varmere samfunn Noen jenter heter «uønsket» Vi må styrke familiene, ikke styre dem 8 Vi må handle mens vi kan!

10 KrF i regjering - bli kjent med våre folk 15 Utvalgte KrF-seire i regjeringsplattformen

REDAKTØREN HAR ORDET — MONA HØVSET

KrF-hjertene banker fortsatt Entusiasme og frustrasjon, engasjement og matthet, glede og sorg. Jeg tror alle KrF-ere har kjent på et bredt spekter av følelser det siste halvåret. Flere gjør det fremdeles. Partifeller med hjertet på rett sted, som brenner for sine medmennesker og for at de kristne verdiene KrF bygger på skal prege samfunnet vi lever i, ble plutselig motstandere på grunn av retningsvalget.

KrF er et parti som favner bredt, selv om kjernen er den samme; målet om at vi sammen kan skape et varmere samfunn der menneskeverdet er i sentrum. Det var et enstemmig landsstyre enig om 28. september i fjor, men hvordan skulle prosjektet realiseres? Regjeringsalternativet KrF gikk til valg på var ikke mulig å få til. De eneste alternativene var de vi ikke gikk til valg på.

Spørsmålet var om KrF skulle sitte stille ute på vannet og håpe at båten ikke sank, selv om den lakk og det var vann opp til ripa.

2

Partiet var enig om at vi måtte ta et valg.

Fylkesårsmøter ble overført direkte og det var KrF minutt-for-minutt i alle kanaler. På landsmøtet 2. november stemte flertallet for å søke regjeringssamarbeid med Solberg-regjeringen, og 22. januar gikk et delt KrF inn i regjering etter tre ukers forhandlinger på Granavolden gjestgiveri.

Kan vi samles igjen? Det tar tid å leges og samles etter prosessen vi har vært igjennom. Det må vi ha respekt for. Samtidig er det godt å minne oss selv om at vi er enig om det viktigste. Verdiene. Politikken. KrFs betydning for det norske samfunnet. Det var i alle fall veldig tydelig da nærmere 400 KrFere var samlet til landskonferanse i slutten av januar. Det var godt å komme sammen.

Det var godt å snakke om politikken. Det var godt å se KrF-hjertene banke.

For KrF er KrF, uansett hvem vi samarbeider med.

Ansvarlig redaktør: Mona Høvset, mho@krf.no Redaksjonsråd: Andreas Løland og Mona Høvset Foto for­side: Torbjørn Tandberg Design: Lisa Landvik, Opplett.no Tips: Send dine tips til ide@krf.no Annonser: Send en e-post til ide@krf.no Trykk: 07 Media Opplag: 16 500 Utgiver: Kristelig Folkeparti. Utgitt med støtte fra Norad

Generalsekretæren har ordet

Hilde Frafjord Johnson

Foto: Mona Høvset

p

f

Sammen om det viktigste KrFs politiske prosjekt, Sammen for et varmere samfunn, ble enstemmig vedtatt av landsstyret i september. Det skjedde etter en omfattende prosess der partilagene fikk si sitt. Partiet sto samlet om politikken.

Det er en stor styrke selv om det var uenighet om veivalg for å få best mulig gjennomslag. Og det er på basis av denne enigheten vi nå må bygge laget.

Det politiske prosjektet var også grunnlaget for KrFs prioriteringer i regjeringsforhandlingene. Selv om Norge er et godt land å bo for de fleste og mange har det bra, er noe av det beste med Norge under press – tilliten, tryggheten og fellesskapet. Globalt står vi også overfor store utfordringer.

Det er behov for et KrF som tar tak i dette. Det gjelder også for lokalpolitikken. For varmere samfunn kan ikke skapes og styres ovenfra.

Det kan først og fremst bygges nedenfra. Skal vi få dette til trenger hele KrF-laget å spille på lag. På

landsmøtet i april skal vi drøfte hvordan vi kan få det til gjennom et lokalpolitisk manifest, Sammen for et varmere lokalsamfunn.

Lokale forhold og prioriteringer vil alltid variere. Men gjennom manifestet ønsker vi å vise at det er en gul tråd i KrFs politikk – en sammenheng i våre prioriteringer over hele landet.

Dette betyr at KrF slår ring om det som virkelig betyr noe for lokalsamfunnet, verdiforankringen i vår kristne kulturarv, verdier som bygger tillit og som styrker

Den mest sen­trale verdien også i lokalpolitikken er respekten for menneskeverdet. Tar vi vare på det, får vi et varmere lokalsamfunn.

samfunnskontrakten, det som binder oss sammen lokalt. Den mest sentrale verdien også i lokalpolitikken er respekten for menneskeverdet. Tar vi vare på det, får vi et varmere lokalsamfunn.

Det betyr også at det skal være tid til det viktigste, tid til hverandre, enten det er til barna i familien, den enkelte elev i skolen, eller omsorg for de eldre og de som trenger det mest. Vår politikk lokalt skal bestå hverdagstesten i møte med familiene. Det gir en bedre og varmere hverdag.

Lokalt har vi også et ansvar for å bidra til å løse de viktigste utfordringene i vår tid, enten det gjelder klima, flyktninger eller menneskehandel. Som lokalsamfunn i et av verdens rikeste land kan vi ikke være oss selv nok. Nå skal lands -møtet si sitt.

Vi håper vi kan vise at KrF står sammen om det viktigste – over hele landet.

3

Sammen for et varmere samfunn - Vi har trukket politikken mot sentrum. KrF vil fortsette å jobbe sammen for et varmere samfunn, sier Olaug V. Bollestad, etter at partiet har gått i regjering.

Tekst: Erlend Kjærnsrød — Foto: Hans Kristian Torbjørnsen

2018 ble et utfordrende år for KrF. For fungerende partileder Olaug Bollestad har det vært viktig å minne seg selv om det politiske prosjektet som KrF-erne var og er enige om.

- Jeg tror vi alle opplevde at høsten 2018 var veldig krevende for oss som parti. Det skal vi ikke stikke under stol. Det ble mye diskusjon om hvem vi skulle samarbeide med. Men det som ikke fikk like mye fokus, er den politikken som hele landsstyret vårt var enige om at KrF skulle kjempe for, sier hun.

Hun peker på at KrFs landsstyre i september enstemmig vedtok det politiske prosjektet «Sammen for et varmere samfunn». Det var det som ble rettesnoren for KrF-erne i regjeringsforhandlingene.

- I uttalelsen løftet vi behovet for en barnereform, en likeverdsreform og at Norge må ta et globalt ansvar i kampen for klima og miljø og mot internasjonal fattigdom og men neskehandel. Vi pekte også på at et samfunn i forandring trenger solide røtter, i form av de kristne verdiene som har formet Norge, og som vi bør bygge samfunnet på 4

videre framover. Disse områdene mener jeg vi har fått solide gjennomslag på i regjeringserklæringen, utdyper Bollestad.

Folk skal se at KrF utgjør en viktig forskjell!

jeg synes det var så drivende godt sagt: «Vår stolthet ligger i hva KrF står for – ikke hvem vi samarbeider med. Debatten om hvem KrF skal samarbeide med, er ikke en debatt om KrFs sjel. Vår identitet er ikke avhengig av høyre- eller venstre siden. KrFs sjel ligger i den politiske bevegelsen vi er som parti.»

- Det er helt i tråd med slik jeg tenker, sier hun.

Må være takhøyde KrF utgjør en viktig forskjell Bollestad er åpen om at det er saker i regjeringsplattformen hun ville hatt annerledes.

- I forhandlinger er det alltid slik at man må gi og ta, og det er flere ting i plattformen som KrF gjerne skulle endret på. Men vi har god grunn til å være stolte av de seirene vi har fått. I tida framover skal vi jobbe hardt for å få gjennomført de gode gjennomslagene vi har fått i regjeringsplattformen. Folk skal se at KrF utgjør en viktig forskjell!

- Jeg har ofte nevnt det som Knut Arild Hareide sa i sin tale til landsstyret den 28. september i fjor, fordi

- Jeg er opptatt av at det må være takhøyde for uenighet i KrF også framover. Det er rom for å være entusiastisk og det er rom for å være usikker. Vi må være rause med hverandre og gi hverandre tid.

- Men jeg har en oppfordring til oss alle: Nå må vi finne sammen.

Vi må finne det det som forener oss. Jeg er utrolig opptatt av at vi ikke må tillegge hverandre motiver, men huske på hvorfor vi er med i KrF. Hva vi står for som et kristendemokratisk sentrumsparti.

Det er viktig for meg framover, avslutter fungerende partileder Olaug Bollestad.

Noen jenter heter «Uønsket» Kampen mot «gendercide» er de den viktigste likestillingskampen i vår tid, mener Erik Lunde, og roper varsko for alle jentene som sorteres bort i verden.

Tekst: Vegard Heldal — Foto: Mona Høvset

«Regjeringen vil ta et internasjonalt initiativ for å motvirke ‘gendercide’, den systematiske selekteringen og volden mot jenter som har ført til et stort kvinneunderskudd i flere land». Slik lyder en av mange KrF-gjennomslag i den nye regjeringsplattformen.

- Dette punktet er ett av de viktigste gjennomslagene for KrF, mener Erik Lunde, som deltok i forhandlingsdelegasjonen.

I 2017 ga Lunde, som sitter i bystyret i Oslo, ut boken «Uønsket», som Idé tidligere har skrevet om.

Her forteller han om det FN kaller «gendercide», eller folkemordet mot jenter. Over store deler av verden har jenter hatt vedvarende lav status, og jentebarn blir ofte betraktet som en byrde.

I noen områder av India er det ikke uvanlig at foreldrene gir jentebarn navnet «Nakusha». Det betyr «uønsket».

- Jentebarnas lave status har ført til en systematisk sortering av jenter og kvinner. Moderne teknologi brukes til å velge bort jentebarn før fødselen, men det er fortsatt også

ganske vanlig å ta livet av nyfødte jentebarn. Andre jentebarn nektes samme mat og medisiner som gutter, eller utsettes for vold i løpet av oppveksten. Bare i India har dette ført til at det mangler 63 millioner jenter og kvinner i befolkningen.

På verdensbasis er tallet nærmere 200 millioner. Det er flere enn det er kvinner i dagens USA, sier Erik Lunde.

Etterlyser engasjement for jentene Han forteller at mange lenge har etterlyst at land i Vesten engasjerer seg mot «gendercide». De spør seg om hvordan verden kan sove gjennom et folkemord.

- Flere har blitt mistet livet i dette rutinemessige folkemordet enn i samtlige kriger de siste 150 årene.

Likevel er det påfallende taust rundt «gendercide», også i likestillingslandet Norge. Myndighetene har i liten grad engasjert seg. I 8. mars-togene, der parolene om internasjonal kvinnesolidaritet er mange, finner man ikke noen paroler om dette folkemordet. Det er

rart, når kampen mot «gendercide» utvilsomt må være den viktigste likestillingskampen i vår tid, sier han.

Nettopp derfor vil det bli lagt merke til at den norske regjeringen løfter opp kampen mot «gendercide», mener han.

- Det vil bli oppfattet som et uttrykk for solidaritet med alle de som jobber for å endre holdninger og sikre at jenter og kvinner har like høy verdi og lik rett til liv som gutter og menn. Det er på høy tid at Norge tar denne kampen for menneskeverd, likeverd og likestilling.

På verdensbasis mangler det nærmere 200 millioner jenter.

Det er flere enn det er kvinner i dagens USA.

5

- Vi må styrke familiene, ikke styre dem Norges nye barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad mener det foregår en ideologisk kamp om familiene. Det er et stort trykk på at staten skal bestemme mer over familiene. – Vi må styrke familiene, ikke styre dem, sier han.

Tekst: Andreas Løland — Foto: Astrid Waller/Colourbox.com

Du tror ikke at mange familier hadde syntes det var en god løsning da, med heldagsskole inkludert fritidsaktiviteter og kanskje også både lunsj og middag på skolen eller i barnehagen? Det ville gitt mer ro rundt ettermiddagene hjemme?

- Jeg er jo småbarnspappa selv, og vet hvor hektisk det kan bli både morgen og ettermiddag.

Det hadde sikkert vært fristende å slippe den matpakka eller kjøring til fritidsaktiviteter en gang imellom. Det er jo ikke sånn at hvert enkelt tiltak er noen krise – det er den samlede retningen som utgjør forskjellen. KrFs retning er at det er systemet som skal tilpasse seg familien, ikke omvendt, slår Ropstad fast.

- Familiene er viktig for KrF fordi gode familier legger grunnlaget for trygg oppvekst og gode liv. For de fleste er familien de første og mest langvarige relasjonene man har i livet. For oss KrF-ere er det

6

her fellesskapet starter. Ikke ved velferdsstaten. Klarer vi å bygge sterke familier så skaper vi trygge oppvekstvilkår. Sterke familier tar ansvar for hverandre. Sterke familier skaper et varmere samfunn.

Det er systemet som skal tilpasse seg fa­milien, ikke omvendt.

Mange partier snakker om familiene. Hvorfor trengs familiepartiet KrF i norsk politikk?

- KrF skiller seg fra andre partier.

Vi ser sterke familier som et mål i seg selv. Vår tilnærming er at vi

skal styrke familiene, ikke styre dem. Der andre ønsker en familiepolitikk som først og fremst skal bidra til å nå andre, og gjerne prisverdige mål, som bedre integrering eller likestilling, sier vi familiene først. Familiene må få ta sine valg basert på egne mål og behov. Vi skal ikke behandle familien som om den først og fremst er et redskap i politikernes hender.

Hvordan skal KrF bruke statsrådsposten som du nå har fått til å løfte familiene?

- Vi skal hele veien være på familiens side. Det er et økende trykk på at staten skal bestemme mer over familiene. Senest ute er Arbeiderpartiets oppvekstutvalg som vil flytte barnas aktiviteter inn i skolen. Det kan jo virke praktisk, men hvis dette blir virkelighet, vil opplevelser som barna nå har sammen med familien i stedet bli sammen med ansatte i kommunen.

Samtidig skal man ansette folk i det offentlige i stedet for at det er frivillige som er fotball- eller håndballtrenere, ledere på speideren eller i koret.

- Vi ser det også på måten mange omtaler det å være litt lenger hjemme med barna enn de vanlige 12 månedene. Man snakker om barnehage som om det var det eneste gode valget foreldre kan gjøre for sine barn. Jeg er overbevist om at det finnes mange gode måter å innrette seg på – alt etter hva som passer den enkelte familien. Det er derfor vi går imot heldagsskolen og er for både kontantstøtte og god bemanning i barnehager.

Kontantstøtten er det tiltaket som KrF er mest kjent for, og et tydelig eksempel på politikk som har skapt valgfrihet. Hvilke andre grep vil gi større mulighet for familiene til å prioritere slik de ønsker fremover?

- Noe et samlet landsstyre pekte på i fjor høst, var ønsket om en barnereform som løfter familiene.

Det har vi fått gjennomslag for.

Som en del av den skal barnetrygden økes kraftig med hele 600 kr i måneden per barn under 6 år. Det er 7200 kr i året! Det vil barnefamiliene merke! Det vil utgjøre en stor forskjell for de som har det tøffest, enten det går til mat, klær eller husleie. Dessuten har vi vunnet en viktig sosial seier: Økningen i barnetrygden skal holdes utenfor sosialhjelp. Det betyr at vi også når dem som står utenfor arbeidslivet.

- For barn over 6 år kommer fritidskortet. Det skal gi alle barn og unge mulighet til å delta i fritidsaktiviteter – uavhengig av foreldrenes lommebok. Ingen skal måtte stå helt utenfor viktige fellesskap i oppveksten. En løsning kunne vært å gi statlig støtte direkte til de frivillige lagene og organisasjonene, men da var det staten eller kom-

munen som i praksis ville bestemt hvilke alternativ familiene hadde å velge mellom. Vi vil gi foreldrene og barna mulighet til selv å velge hva slags fritidsaktivitet de ønsker at pengene skal gå til.

7

Vi må handle mens vi kan!

Dag-Inge Ulstein er Norges nye utviklingsminister.

Han skal sørge for at Norge spiller på riktig lag; på lag med de aller fattigste for å gjøre verden bedre for alle.

Tekst: Sturla Henriksbø — Foto: Gjermund Øystese

Han fikk i starten mye medieoppmerksomhet for sin fortid som familierådgiver, elektronika/pop-artist og ungdomspastor. Men for firebarnsfaren fra Bergen, har veien mot utviklingsministerposten blitt til gjennom et langvarig engasjement for de mest sårbare i samfunnet.

Det har han også vist gjennom folkevalgt for KrF, blant annet som bystyremedlem, sosialbyråd og finansbyråd i Bergen.

Hva er det med utviklingspolitikken som engasjerer deg så mye?

- Menneskeverd, nestekjærlighet og ansvaret for å forvalte jorda og våre ressurser på en god måte er grunnverdiene til KrF og kjernen i vårt engasjement. Ikke på noe annet politikkområde kan vi omsette disse verdiene i praktiske resultater som i utviklingspolitikken.

Han peker på at utviklingspolitikken har vært et av de viktigste politikkområdene for KrF i mange

8

tiår og at KrF har markert seg som det partiet som sterkest taler de fattigstes sak: - Mens vi har vært i opposisjon, har vi presset regjeringen i riktig retning gang på gang, og vi tar med oss inn i regjeringen en rekke saker og tydelige prioriteringer, sier Dag-Inge, og viser til en rekke KrF-gjennomslag i den nye regjeringsplattformen.

Prioritering av de fattigste og klima Hvilke avtrykk vil KrF sette på utviklingspolitikken nå som vi er i regjering?

- Bistanden skal bli mer fattigdomsorientert. Vi skal rette mer av bistanden mot de fattigste landene, i Afrika sør for Sahara, der utfordringene er størst og der bistanden når lengst. En økende andel av verdens fattigste bor i Afrika, og det er der de største av

fattigdomsutfordringene i fremtiden vil være. Det må få betydning for hvor bistanden vår gis. Det er nesten 40 millioner flere som sulter i dag enn det var i 2015. Flere land i Afrika står på randen av hungersnød. Dette kan vi ikke sitte stille og se på, sier han engasjert.

Dag-Inge forteller at han ønsker et skjerpet fokus på sårbare grupper, som bl.a. barn, funksjonshemmede og forfulgte religiøse minoriteter.

I regjeringsplattformen har KrF dessuten fått gjennomslag for at Norge skal ta et internasjonalt initiativ mot «gendercide», den systematiske sorteringen av jenter, og et bistandprogram mot moderne slaveri.

Han fremhever klima og miljø som et prioritert tema fremover: - FNs klimapanel har kommet med dystre spådommer for fremtiden dersom vi ikke får til en radikal reduksjon i utslippene våre.

Klimaødeleggelsene vil ramme de fattigste mest. Her har vi mulighet til å gjøre noe. Fattige land trenger energi, og vi kan bistå de som velger fornybare energikilder som vann-, vind- og solenergi fremfor kullkraft.

- Vi må spille på lag for å nå målene Dag-Inge UIstein var nettopp i Etiopia på sin første offisielle utenlandsreise som utviklingsminister.

Landet med over hundre millioner mennesker sentralt i Øst-Afrika var ikke tilfeldig valgt: I Etiopia har politikerne tatt på seg ledertrøya i regionen for å bekjempe fattigdom, og for klima og kvinners rettigheter.

Med seg hadde ministeren fotballer med bærekraftsmålene på, som han delte med den etiopiske utenriksministeren og finansministeren.

- Jeg er glad i fotball selv, men

fotball er også en kraftig metafor: Skal vi klare å nå bærekraftsmålene må vi spille på lag.

Med så mye reising og arbeid som denne jobben innebærer, blir det tid til familien og venner?

- Det å ta en slik jobb var selvsagt en stor avgjørelse for hele familien, men både kona mi Ingjerd og jeg har et engasjement for utviklingsarbeid og vi gikk sammen inn i dette. Frem til familien flytter til Oslo til sommeren blir det en del pendling til Bergen så ofte jeg kan. Og i vinterferien fikk jeg besøk av hele familien hit i Oslo. Det ble skikkelig fine dager! sier Dag-Inge, og forteller med glimt i øyet om at familiebesøket på kontoret og barna som fikk underholde seg med stempler etterlot seg noen «Haster»-stempler på møtebordet.

- Men det passer egentlig ganske

bra. I denne bransjen har vi ingen tid å miste. Fremtiden er her snart.

Vi må handle mens vi kan!

Klimaødeleggelsene vil ramme de fattigste mest. Her har vi mulighet til å gjøre noe.

9

KrF i regjering – bli kjent med våre folk: Tekst: Andreas Løland og Mona Høvset

Utenriksdepartementet:

Dag Inge Ulstein

Aksel Jacobsen

Gjermund Øystese

Utviklingsminister

Statssekretær

Politisk rådgiver

Inntil nylig finansbyråd i Bergen.

Kommer fra Sula på Sunnmøre. Han har utdannelse innen teologi og arbeids- og organisasjonspsykologi, og bakgrunn som leder for flere kristne diakonale tiltak og stiftelser i Bergen.

Har sunget hele livet, og vært vokalist i bandet Electric City.

Altaværing og utdannet jurist. Politisk rådgiver i tre år i Bondevik 2-regjeringen. Jvobbet deretter som seniorrådgiver for KrFs stortingsgruppe og for Dagfinn Høybråten mens han var styreleder i vaksinealliansen GAVI.

Master fra NLA Høyskolen i praktisk teologi og studier ved Universitet i Bergen innen organisasjon- og motivasjonspsykologi, statsvitenskap og internasjonal utvikling. Har jobbet i Laget (NKSS), vært lærer ved Danielsen VGS og bidratt med seminarvirksomhet for Familie & Medier. Er i tillegg ivrig fotograf og har siden 2011 drevet eget firma.

Landbruks- og matdepartementet

10

Olaug V. Bollestad

Julie Kristine Kordahl

Widar Skogan

Erlend Kjærnsrød

Landbruks- og matminister

Statssekretær

Statssekretær

Politisk rådgiver

Utdannet intensivsykepleier og har arbeidet som leder ved Stavanger universitetssjukehus før hun ble ordfører i Gjesdal i 2007. Stortingsrepresentant for Rogaland KrF siden 2013, der hun frem til utnevnelsen som statsråd var leder for Helseog omsorgskomiteen.

Har lenge gitt råd til Bollestad som politisk rådgiver for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget siden 2014.

Har jobbet som informasjonsrådgiver i KrF og før det i organisasjonen Menneskeverd.

Utdannet lærer ved Tromsø lærerhøgskole og har ved siden av å være gårdbruker undervist og vært rektor ved skoler i Balsfjord kommune. Personlig sekretær for Einar Steensnæs i Syse-regjeringen og har lang fartstid i politikken i Troms, der han inntil utnevnelsen som statssekretær var fylkesråd for plan og økonomi.

Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har jobbet i DnB. Har vært politisk rådgiver på landskontoret til KrF siden 2011. Var bl.a. sekretær for programkomiteen flere ganger, og kjenner detaljene i KrFs politikk meget godt.

Barne- og likestillingsdepartementet: (Endrer navn til barne- og familiedepartementet våren 2019)

Kjell Ingolf Ropstad

Jorunn Hallaråker

Julian Farner-Calvert

Elisabeth Løland

Barne- og familieminister

Statssekretær

Statssekretær

Politisk rådgiver

Var tidenes yngste KrFer på Stortinget da han møtte som vararepresentant i 2006. Ble året etter valgt som leder i KrFU, noe han var frem til 2010. Han ble valgt inn på Stortinget i 2009 og har der sittet i henholdsvis arbeid og sosial-, energi og miljø-, justisog finanskomiteen. Aktiv jeger, heimevernssoldat og har spilt fotball for Oldenborg Idrætsselskab.

Utdannet jurist og lektor.

Politisk rådgiver for KrFs stortingsgruppe i seks år, med fokus på utdannings- og justispolitikk.

Var medlem av KrFs programkomité som la frem forslag til KrFs Stortingsprogram for perioden 2017-2021. Har i flere år jobbet som lærer i videregående skole.

Finansdepartementet:

Har en Executive Master of Management fra BI. Har bakgrunn fra kommunikasjonsarbeid i Kommunalbanken og First House, og politisk arbeid som byrådssekretær for KrFs eldrebyråd i Oslo og som rådgiver for KrFs stortingsgruppe.

Tidligere generalsekretær i KrFU.

Kommer fra jobb som personal- og utviklingsleder i Landsrådet for Norges Barne- og Ungdomsorganisasjoner (LNU). Har vært ledertreningsrådgiver i Norges KFUK-KFUM-speidere og leder i KrFU. Har sittet som medlem av fylkestinget i Østfold for KrF, der hun var nestleder i komiteen for opplæring, kultur og helse.

Statsministerenskontor:

Sverre Vatnar

Hans Olav Syversen

Statssekretær

Statssekretær

Siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og studier i politisk økonomi og handelspolitikk fra London School of Economics og Harvard. Har jobbet som rådgiver for KrFs Stortingsgruppe siden 2007, det meste av tiden med finanspolitikk, men også næring. Jobbet før det som fagrådgiver i Nærings- og handelsdepartementet.

Utdannet jurist og var stortingsrepresentant for KrF i tolv år fra Oslo. Tidligere parlamentarisk leder og nestleder, og medlem av Finanskomiteen i tre perioder, de fire siste årene som leder. Statssekretær for Laila Dåvøy i Barne- og familiedepartementet under Bondevik 2-regjeringen.

11

- Vi må våge å være uenige Hvem hadde sett for seg alt KrF skulle igjennom det siste halvåret? Ikke engang den avtroppende partilederen, viser det seg. Men han angrer ikke på at han satte i gang prosessen.

Tekst: Mona Høvset — Foto: Øyvind Ganesh, Agnete Brun, Thomas Leikvoll

– Vi må ikke være redde for å diskutere. Det var noe frigjørende med debatten vi hadde, sier Knut Arild Hareide, som mener høsten har vært revitaliserende, selv om den også ble tøff.

– KrF-ere tenker at det var krevende, og det var det fordi vi var uenige. KrF-er mot KrF-er er vi ikke vant til. Men det var ikke mye stygt, og du finner ikke mange sitater fra KrF-ere som var over streken. Jeg tror ingen andre politiske partier hadde gjennomført en så grunnleggende strategisk prosess på en så fin måte som KrF gjorde.

Journalister sier til ham at de menneskelige relasjonene står sterkere hos KrF enn i andre partier.

– Jeg tror det er fordi mange er glade i KrF. Det gjør også at det har vært sårt. Men jeg mener faktisk

at måten KrF har gjennomført prosessen på, fortjener terningkast fem. Å diskutere ting vi er rykende uenige i bør vi gjøre mer av framover, også når det gjelder våre kjernesaker, understreker han.

Måtte ta et valg Knut Arild liker å se framover, og ønsker ikke å dvele for lenge ved fortiden. Idé ber ham likevel reflektere rundt høsten, da det var KrF minutt for minutt i alle kanaler fra landsstyretalen 28. september og til landsmøtet 2. november, og KrFs inntreden i Solberg-regjeringen 22. januar.

- Etter valget i 2017 følte jeg at jeg hadde gjort en dårlig jobb.

Men trass i det dårlige valget, fikk vi en spennende politisk posisjon på vippen, som ga oss store politiske gjennomslag.

Han ramser opp flere av gjennomslagene KrF fikk, som lærernorm og bedre pleiepengeordning. Da stortingspresidenten måtte gå av pga byggeskandalen og KrF var tungen på vektskålen. Og daværende justisminister Sylvi Listhaugs Facebook-oppdatering, og mistillitsforslaget.

- Dette var saker folk nikket til. Vi hadde gjort et godt politisk arbeid og fulgte programmet, der vi fikk støtte av regjering noen ganger og opposisjonen andre ganger. Men opplevelsen blant mange var at vi vinglet. Det vil jeg si er feil, men med våre 4,2 prosent klarte vi ikke å sette agendaen. De 95,8 prosentene var bedre på å definere KrF enn vi var selv.

- For meg ble samarbeid viktig etter valget i 2017. Avhengig av hvor vi landet, ville vi få en tydelighet rundt vårt politiske prosjekt.

Så da jeg talte til landskonferansen i januar i fjor, visste jeg at vi skulle ha debatten, men vi måtte ta et modig valg.

Måtte være tydelig Utover våren var det nestleder Kjell Ingolf Ropstad som påvirket ham mest, forteller han. Ropstad hadde vært i pappaperm og hans analyse var at vi ikke kunne være der vi var.

Det ble også Hareides analyse.

- Jeg sa til stortingsgruppen før sommeren hva jeg tenkte og hva mitt alternativ var.

Når bestemte du deg for at det var et regjeringssamarbeid med Sp og Ap du ville anbefale?

12

Jeg tror ingen andre politiske partier hadde gjennomført en så grunn­leggende strategisk prosess på en så fin måte som KrF gjorde.

- Jeg var usikker helt fram til den siste helgen før landsstyremøtet 28/9 hva jeg skulle si. Ordet tåkefyrste var blitt klistret til meg, og spørsmålet var om jeg skulle holde enda en tale der jeg skisserte ulike alternativer, uten å gi anbefaling.

Jeg forstår det kom overraskende at jeg ga en så tydelig anbefaling og hva den var. Men alle i KrF visste alle at debatten ville komme høsten 2018.

Har konklusjonen vært klar for deg hele tiden? Eller var det bokprosessen som overbeviste deg?

- Boka har blitt urettferdig framstilt i media. Men jeg synes jeg kunne gitt Høyre en bedre framstilling i boka. For jeg opplever at Høyre på en del områder har nærmet seg KrF siden 2005, innrømmer han, og peker på kommuneøkonomi og tilnærming til sosiale spørsmål.

- Det reelle partiet på vippen i 2013-2017 var Venstre og etter 2017 KrF. Derfor ble vår vippeposisjon en posisjon der den reelle avklaringen tvang seg fram. Jeg

tror det var riktig å gjøre en avklaring. Da vi måtte ta et valg, var det to åpenbare strategiske valg med fordeler og ulemper ved begge alternativ. Vi har fått en mulighet til å markere oss tydelig. Vi hadde to alternativer, og jeg hadde lovet at det ene alternativet skulle ikke jeg gi velgerne. Hadde det ikke vært for FrP, hadde jeg valgt sentrum-Høyre.

Burde tatt debatten før Burde samarbeidsvedtaket før 2017-valget vært annerledes?

- Ja, det ble for utydelig. Mye av denne debatten kunne vi tatt før 2017-valget og jeg tror vi hadde stått oss på det. Strategien i 2013 var veldig samlende, men vi glemte at landskapet hadde endret seg siden da. Tanken var å lage et samlende vedtak, og i mitt hode fungerte 2013-vedtaket, så jeg ville gjenta det. Jeg tenkte vi skulle rydde unna samarbeid og få fokus på politikken. Men det greide vi ikke. Så selv om vi

var bedre forberedt og hadde et bedre apparat i 2017 enn i 2013, var det på topplan i partiet at det strategiske bommet. For i dette gamet kan vi gjøre feil, sier han.

Han tar selvkritikk på at samarbeidsvedtaket ikke ble diskutert på landsmøtet i 2017.

- Det burde vi gjort. Det ble opplevd som at det ble landet i november av landsstyret og at vi forsøkte å legge lokk på det.

Diskusjonen rundt retningsvalg har gått på dypet for veldig mange?

- Ja, og det tror jeg vi alle vi tre i partiledelsen undervurderte. Da det kom opp, betydde det mer enn vi ville innrømme.

Mange av oss synes det er både ubehagelig og uriktig å bli plassert som rød eller blå, når man har opplevd seg som i sentrum hele tiden.

- Det er veldig viktig at vi slutter med den kategoriseringen. Pressen gjør det, men vi må ikke gjøre det selv.

13

s. 13

- Når jeg er ute og reiser nå, argumenterer jeg ikke for mitt ståsted med mindre jeg får direkte spørsmål. Jeg snakker ikke om høsten og den debatten, for den er vi ferdig med. Men det jeg sier er: Samme hva vi mente om retningsvalg ville alle som var sterkt uenig med deg det beste for KrF og for landet. Ikke glem det! Det tror jeg vi glemte litt i kampens hete.

- Så sier jeg at hvis vi skulle gjort et strategisk valg for 2021 og landet på å gå inn i Solberg-regjeringen da: Ville det vært forståelig for velgerne at vi etter 8 år utenfor den regjeringen skulle gått inn i valget i 2021? Det tror jeg ikke hadde vært troverdig.

Vil ha med alle - Til alle KrFs medlemmer vil jeg si at ja, det er lov å være skuffet, det er lov å bruke tid. Men jeg er veldig glad for at så mange sier at det partiet står for er viktigere og vi skal gjøre en jobb. Mitt ønske er at alle de som brenner for KrF blir med videre. Vi skal ikke drive fraksjonsvirksomhet. Jeg var med

på konferansen Drivkraft. Det som var så bra var at folk sa: Nå blir jeg med i KrF. Jeg fortsetter. Jeg tenker at vi ikke må stemple folk ut, men stemple folk inn i KrF. - Og det må jeg si: Samme hvem som vant, hadde det skjedde en avskalling. Potensialet til fornyelse er der samme hvem som vant.

Med den strategien vi hadde, gikk vi sakte, men sikkert nedover, og vi fikk ikke nye velgere. Jeg tror at noe av vår jobb var å skape et alternativ der det ble skapt større entusiasme. Vi trengte større tydelighet, større entusiasme, flere nye, og da måtte vi ta et valg.

Er det rart å ikke være partileder?

- Jeg blir oppriktig provosert når folk sier nå er du bare på stortinget. Stortinget er et fantastisk sted å være. Jeg kjenner at jeg er en del av et kollegium. Men jeg mente at når vi tok det valget, var ikke jeg riktig kaptein. For jeg ville ikke hatt troverdigheten.

Føler du at du har blitt kastet?

- Nei, kommer det kontant. – Jeg er ikke blitt kastet. Jeg var opptatt av at KrF skulle ta det valget de mente var rett. Jeg visste at tapte jeg, så var jeg ikke den rette til å lede partiet.

Var det derfor du også sa nei til å bli parlamentarisk leder?

- Jeg var mer usikker på det, for jeg tenkte at det var en rolle jeg kunne være i for å samle partiet.

Jeg tenkte mye på det, og diskuterte mye med partiledelse og stortingsgruppe. Men jeg landet på at det ikke ville være rett verken for KrF eller for meg.

Hva slags rolle har du nå?

- Nå er jeg en av 169 representanter, med alle de mulighetene det gir. Og selv om jeg sitter i utenriks- og forsvarskomiteen, så har jeg reist mest på KrF-møter. Jeg har ikke reist til Barcelona, men til Balestrand. Jeg har besøkt de fleste fylkene nå. Min første utenlandstur tar jeg etter at listearbeidet er ferdig. Jeg opplever at KrF-erne

14

Sjelen vår er ikke hvem vi samar­beider med, men vi er et parti der det er noe som er større enn meg og mitt.

var slitne etter prosessen før jul. Nå er det større entusiasme i organisasjonen. Meningsmålingene nå på 4,9 og 5,3 prosent ville være en opptur inn mot kommunevalget. I mars 2019 ligger vi faktisk bedre an enn det vi gjorde i slutten av september 2017, påpeker han.

Hvordan vil du oppsummere årene siden du ble partileder i 2011?

- Jeg føler veldig på takknemlighet for alle mulighetene KrF har gitt meg. Alle møtene med KrF-ere som er engasjert, gjør en forskjell og som skaper en begeistring er det jeg tar med meg. Det er folk som stiller opp, som bryr seg om samfunnet, og har mange jern i ilden. Folk kan si til meg at «deg Hareide kan du få billig, men den lokale KrF-eren liker jeg», sier han og smiler.

Han er imponert over hvor mye tid og krefter KrF-ere legger ned, men har ikke dårlig samvittighet for det. Engasjementet i KrF gir dem en rikdom, mener han.

- Og det er noe av det jeg oppsummerer med KrF, nemlig at sjelen vår er ikke hvem vi samarbeider med, men vi er et parti der det er noe som er større enn meg og mitt. Det er en hjørnestein i det vi står for. KrF er kanskje det mest antipopulistiske partiet, og det skal vi være stolte av.

- Suksessoppskrifter for andre partier tror jeg ikke nødvendigvis er den samme for oss. Når KrF har gjort det bra har det vært på en verdibølge, ikke populisme. Det er suksessoppskriften vår.

Utvalgte KrF-seire i regjeringsplattformen - Vi har fremforhandlet en plattform med klar verdiforankring i vår kristne og humanistiske arv, der vi både får en barnereform og en likeverdreform, vi forsterker klimamålene og virkemidlene kraftig, der mer av bistanden skal gå til de fattigste, med bistand på minst 1%. I tillegg har vi vunnet fram med vår landbruks- og fiskeripolitikk, som er spesielt viktig for distriktene, sier sjefsforhandler Kjell Ingolf Ropstad Tekst: Mona Høvset — Foto: KrF

Her er en liste med noen av KrFs viktige fotavtrykk i regjeringsplattformen: Tro, livssyn og kultur • Barns trosfrihet anerkjennes med rett til å tilhøre og være medlem av et tros- og livssynssamfunn. Det kreves 50 medlemmer for å motta statsstøtte, der barn telles med.

• Søndagen bevares som annerledesdag • Bedre rammevilkårene for frivillige organisasjoner, herunder momskompensasjon • H andlingsplan mot spillavhengighet

Barnereform, med innsats mot barnefattigdom • Barnetrygden økes med 7200kr i året (600 kr i mnd) for barn under 6 år. Økningen i barnetrygden holdes utenfor sosialhjelp.

• For barn mellom 6 og 18 år skal det innføres et fritidskort etter modell fra Island til en fritidsaktivitet.

• E ngangsstønaden heves til 1 G (pt 96 883 kr) og knyttes grunnbeløpet i folketrygden, som betyr at den blir prisjustert hvert år.

• S ette ned et offentlig utvalg som skal utrede hvordan vi kan sikre et samfunn som gir rom for annerledeshet.

• R ett til foreldrestipend for ferdig utdannede i overgangsfasen mellom utdanning og jobb.

Et løft for fattigdomsbekjempelse internasjonalt

Bioteknologi og abortforbygging:

• N orge skal ta et internasjonalt initiativ mot «gendercide»

• Alle de fire regjeringspartiene må være enige for at loven skal endres, som innebærer at KrF har vetorett. Det blir ikke tillatt med eggdonasjon. Det blir ikke tillatt med assistert befruktning for enslige. Det blir ikke tillatt med mitokondriedonasjon, som innebærer genmateriale fra tre foreldre.

Det blir ikke et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller tilbud om NIPT -blodprøve til alle gravide.

• F orbud mot selvbestemt tvillingabort (se s. 22) • G ratis langtvirkende prevensjon utvides til 24 år • H andlingsplan for å redusere uønskede graviditeter og svangerskapsavbrudd med 1/3 på 10 år

• 1 prosent av BNI skal gå til utviklingshjelp.

• E t eget bistandsprogram mot moderne slaveri.

• B istanden skal bli mer fattigdomsorientert • S katterelatert bistand blir et prioritert område, sammen med blant annet global helse og utdanning, næring og klima og miljø.

• B istand til matsikkerhet og klimatilpasset landbruk trappes opp og samarbeidet med sivilsamfunns organisasjoner skal videreutvikles.

• Menneskerettighetsarbeidet og arbeidet for mennesker som forfølges for sin tros skyld styrkes.

• N ei til boikott av Israel. Legge til rette for økt samarbeid med Israel innen handel, forskning og innovasjon.

15

Livskraftig landbruk i hele landet – Jeg vil jobbe for et livskraftig og aktivt landbruk i hele Norge. Dette handler om å ta forvalteransvaret på alvor, sier KrFs landbruks- og matminister Olaug Bollestad.

Tekst og foto: Erlend Kjærnsrød

Da KrF ble en del av regjeringen, ble Olaug Vervik Bollestad utnevnt til ny landbruks- og matminister.

Det er en oppgave hun går til med stor entusiasme.

- Jeg er veldig stolt over å få ansvaret for en så viktig næring som landbruket er. Landbruket bidrar til aktivitet og bosetting over hele landet, og gir oss fantastisk mye god norsk kvalitetsmat. Det skal vi være stolte av! Landbruket er viktig for Norge. Og viktig for KrF, understreker hun.

Ansvarlig forvaltning er en verdisak

Landbruket bidrar til aktivitet og bosetting over hele landet, og gir oss fantastisk mye god norsk kvalitetsmat.

16

- Vi må bruke ressursene vi har fått på en klok måte. Dette er en verdisak for meg med tanke på forvalteransvaret. Regjeringens landbrukspolitikk er vesentlig endret med KrF i regjering, forklarer Olaug til Idé.

- Vi slår fast at landbrukspolitikken skal bygge på fire viktige søyler: et velfungerende importvern, samvirkebaserte markedsordninger, årlige jordbruksforhandlinger, og en eiendomspolitikk for den selveiende bonden. Det skal ikke gjøres endringer i konsesjonsloven på jordbrukseiendom, og at det skal være bo- og driveplikt videre.

Hun peker på at KrF har hatt stor innflytelse på landbrukspolitikken gjennom vår vippeposisjon i Stortinget.

- Men i regjering kan man påvirke den konkrete utformingen av politikken på en annen måte. Og det vil jeg gjøre så godt jeg kan.

Vil ivareta de små og mellomstore Olaug vil gjerne ut og møte folk som har støvlene på, og hennes første gårdsbesøk gikk til Ørsta på

Sunnmøre, der Kjetil og Marta Aa Standal driver med geiteproduksjon.

- På gården på Ytre Standal fikk jeg se viktigheten av små og aktive gårder som holder kulturlandskapet langs den vakre Hjørundfjorden i hevd. De jeg traff leide også ut hytter på tomta til turister fra inn- og utland. Landbruket er en viktig del av norsk kultur og tradisjon, som mange turister gjerne vil oppleve, så det å tenke reiseliv og landbruk i kombinasjon er spennende.

I Ørsta ble landbruksministeren også utfordret på om hun ville ta kampen for distriktslandbruket, og det svarte hun kontant ja på.

- I jordbruksoppgjørene skal regjeringen ivareta både de store gårdene, men også de mange små og mellomstore brukene som vi har rundt om i landet. Mange av disse er familiebruk der hele familien bidrar i gårdsdriften. Det sier seg selv at det er viktig for familiepartiet KrF, smiler Bollestad.

Ser utover Norges grenser Bollestad forteller at hun også er opptatt av sammenhengen mellom landbruk og utvikling.

- Jeg er veldig opptatt av at vi i Norge ikke må bli oss selv nok.

Jordbruket er kjempeviktig i mange fattige land, og norsk landbruk har kunnskap og kompetanse som vi kan bruke mer aktivt i utviklingspolitikken. Etter krigen på Balkan på 90-tallet bidro bønder fra Jæren til å bygge opp samvirkeordninger blant bønder i de krigsherjede områdene. Norsk landbruk har mye positivt å bidra med, også for å hjelpe mennesker ute i verden.

Viktige steg på rett klimaveg KrFs inntog i regjering medfører viktige steg på vegen mot eit klimavenleg samfunn. - Regjeringsplattforma er ambisiøs både på klimaforpliktingar og på miljøpolitikk generelt, seier KrFs miljøpolitiske talsperson Tore Storehaug.

Tekst: Alf Rose Sørgaarden — Foto: Daniel Mork/FlipFilm

Etter den siste IPCC-rapporten som kom sist haust 2018, er det enno klarere at det er naudsynt å skjerpe både klimamåla og verkemidla for å kutte utslepp. Leverer regjeringsplattforma konkret nok på dette?

- Plattforma inneheld nye og langt meir ambisiøse klimamål enn før. Den inneheld også viktige, nye verkemiddel. Viktige døme er opptrappingsplan for CO2-avgift og betre krav til byggeplassar som skal sørge for ei berekraftig omlegging, seier Tore.

Han viser til at KrF og Venstre saman har løfta viktige klimaprioriteringar i statsbudsjetta dei siste fem åra, men at ein ofte har enda opp med at regjeringa fekk skryt eller at opposisjonen har fremja forslag som likna veldig.

- Men klimakampen er global, og det grovt urettvise er at klimaendringane rammar enno hardare i lande som er hardt pressa frå før.

Eg er svært glad for gjennomslaget

for å gjennomføre ei internasjonal satsing for å fornybar energi, energieffektivisering og utfasing av kol i Sør. Alle ynskjer økonomisk vekst i utviklingslanda. Det er god klimapolitikk og utviklingspolitikk på same tid å bidra til at denne veksten blir miljøvenleg.

I førre periode var det ein stor siger for KrF at vi fekk på plass ein eigen klimalov. Korleis er denne reiskapen nytta i plattforma?

- Vi har eit eige punkt som forpliktar regjeringa på utvida klimarapportering, systematisk i kvart statsbudsjett. Det var ei mekanisme som låg i klimalova, men som no er skjerpa ytterlegare.

Er det noko nytt på miljøområdet generelt du gjerne vil trekkje fram?

-Ja, då vil eg særleg nemne oppfølging av strategien for villbier og andre pollinerande insekt. Den blei til på bakgrunn av eit KrF-forslag.

Regjeringsplattforma sine formuleringar viser at ein meiner alvor og vil gjere meir. Den siste tida har vi fått ei rekkje alarmerande meldingar om nedgang i talet på insekt generelt og pollinatorar spesielt. Det er livsfarleg for heile sivilisasjonen og samspelet i naturen. Her må Norge bli eit føregangsland, før det er for seint, slår Storehaug fast.

Mindre nøgd er Tore over at plattforma ikkje er konkret nok på forbruksreduksjonar.

- Mykje av våre utslepp er knytt direkte til materielt forbruk.

Omgrepet «sirkulær økonomi» er i vinden, men eigentleg er det jo det same som mormor fortel at ein gjor i tidelegare generasjonar.

Ein utnytta ressursane gjennom gjenbruk og reperasjon. KrF si ikkje-materalistiske verdiorientering gir oss høve til å heve denne fana høgare.

17

Lokalt krafttak for familier og barn - Å få barn er jo helt fantastisk, men kan også være veldig krevende. Det må vi snakke sant om. Jeg har ønsket å senke terskelen for bergensere å be om støtte og hjelp, både i samlivet og i foreldrerollen, sier KrF-byråd Rebekka Ljosland.

Tekst: Andreas Løland — Foto: KrF

Etter at hun ble byråd for helse og omsorg i Bergen i 2015, har Rebekka Ljosland snudd om på hele byens tilbud til barn og familier og styrket feltet med over 100 millioner. Nå innføres dessuten samlivskurs for alle førstegangsforeldre, egne lavterskel hjelpesentre for familier og det er ansatt mange flere ansatte på helsestasjonene og i barnevernet.

Vil øke innsatsen tidlig Mange saker havner hos Barnevernet som kunne vært løst tidligere av andre hjelpeinstanser, mener Ljosland.

- Det offentlige kommer altfor ofte for sent inn i bildet, sier hun og mener kommunepolitikere her må ta selvkritikk for ikke å ha gjort nok, og har ansvar for å ta grep.

18

- I Bergen de siste tre årene har KrF derfor blant annet sørget for over 30 nye årsverk i helsestasjonog skolehelsetjenesten. I november åpnet fire helt nye ressurssentre for barn og familier. Her kan ungdom få hjelp av psykolog, familier kan ta kontakt for familieveiledning og alle foreldre som blir foreldre for første gang får tilbud om samlivskurs.

Har foreldrene det godt sammen, er sjansen mye større for at barna også har det bra, påpeker hun.

- Tilbakemeldingene etter den økte satsingen så langt er fantastiske! Det har positive konsekvenser for både den psykiske helsen, skoleresultateter og senere yrkesaktivitet og egne foreldreferdigheter.

Vi har ikke råd til å la være!

Mer ressurser og involvering Etter tett samarbeid med de ansatte og innspill fra foreldre og barn styrket Bergen i fjor Barnevernet med 25 millioner. De ansatte 22 nye kontaktpersoner og 4 nye psykologer, noe som økte kapasiteten med 15 %. I tillegg gis nå alle ansatte tilbud om veiledning underveis og nyansatte får grundig opplæringspakker før de starter.

- I tillegg til økte ressurser ønsker vi at barna skal få være mer involvert i beslutninger og ha en tydeligere stemme. De ansatte må også ha nok tid til å vise kjærlighet til barna. Når de mest sårbare barna og deres familier skal få hjelp fra barnevernet, må vi vite at de får det beste. Det skal vi sørge for, fastslår Ljosland.

Et familievern for fremtiden - Jeg visste at familieverntjenesten var en viktig tjeneste, men jeg har nå selv fått se hva den kan bety for de enkeltmenneskene som får hjelp, sier KrFs tidligere stortingsrepresentant Line Henriette Holten.

Tekst: Andreas Løland — Foto: Daniel Mork/FlipFilm

Da regjeringen i fjor vår bestemte seg for å se på hvordan familieverntjenesten best kan rustes for fremtiden var det Line Henriette Holten som ble bedt om å lede utvalgsarbeidet.

- Myndighetene har ikke sett nærmere på betydningen av familieverntjenesten tidligere, så vi skal gjennomgå hele tjenesten. Men først og fremst er målet å styrke familiearbeidet og bidra til en bedre oppvekst for barn og unge, sier Holten.

I tillegg til Holten, består utvalget av eksperter på barne- og familierett og regelverket om offentlige støtte og anskaffelser, andre med

mangfolds- og minoritetskompetanse, og folk som kjenner familieverntjenesten fra tidligere.

- I tillegg til å spille på kompetansen vi har i utvalget, reiser vi rundt i landet for å lytte til dem som møter familiene til daglig. Vi hadde også et dialogmøte i høst da vi samlet representanter fra Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og alle familievernkontorene i hele landet. Vi er avhengig av å lære av deres kunnskap og erfaring for at arbeidet vårt skal bli bra.

Familievernet har som mål å være ubyråkratisk, enkel og åpen for alle. Det skal være en tjeneste som hjelper familiene der de er,

enten de forsøker å få bedre samlivsrelasjoner, trenger hjelp til å være gode foreldre, eller de trenger hjelp til å avslutte samliv på en god måte, til det beste for barna sine.

Holten forteller at jo mer hun har jobbet med familievernet, desto mer inspirert blir hun.

- Det er altfor få som kjenner til familievernet, så arbeidet må løftes opp og frem. Det er viktig, både for enkeltmennesker og familier og for hele samfunnet, at flere kan få hjelp. Det forebyggende potensialet er enormt.

Det er altfor få som kjenner til familievernet.

Det forebyggende potensialet er enormt.

19

s. 19

Fra null til hundre på et par måneder!

Da Markus bestemte seg for å bli politisk aktiv, gjorde han det skikkelig.

Tekst: Jorunn Strand Askeland — Foto: Privat

Markus Nymoen Hansen (19) gikk fra å følge med på politikk til å bli nominert som nummer fire på lista til kommunevalget i Tromsø, bli nestleder i Troms KrFU og starte et KrFU -lag for Tromsø og omegn.

Det begynte med oppmerksomheten KrF fikk i høst.

Historiestudenten med politikk og menneskerettigheter som valgfag fra videregående, fikk lyst til å delta

da innkallingen kom til alle KrFU-medlemmer om ekstraordinært fylkesårsmøte i forbindelse med KrFs retningsvalg.

- Jeg fulgte debatten, som både gledet og irriterte meg. Da fikk jeg lyst til å bli aktiv og møtte opp på fylkesårsmøtet til Troms KrFU. Da lederen var blitt valgt, spurte de om det var noen som kunne tenke seg å være nestleder. Jeg ventet litt i tilfelle noen andre meldte seg, men så meldte jeg meg bare. Og siden ingen stilte mot, ble det meg, smiler Markus.

Nytt KrFU-lag I februar var han med å stifte Tromsø og omegn KrFU og ble likegodt leder der i tillegg.

- Det var fantastisk å være med å stifte et nytt KrFU lag, vi er sikkert 15-20 aktive KrFU folk her allerede.

Og så får vi så god støtte fra Tromsø KrF. Det var rett og slett jubel over at vi dro i gang, for teller han.

Og Tromsø KrFU har målene klare: - Vi vil være med på skoledebatter på alle de åtte videregående skolene vi har, vi skal være synlige minst ti ganger i media før valget, og vi skal skaffe minst tre nye medlemmer, forteller han.

Ungdommene i Tromsø har sett seg lei på at KrF blir framstilt som et parti bre for eldre: - Vi har som mål å fjerne inntrykket av at KrF er et teit parti å være medlem i. Det stemmer ikke, like lite som at man må være bekjennende kristen for å stemme på KrF. Vi må få avblåst disse mytene, sier Markus.

20

Ambisjoner Han forteller at støtten fra drevne KrF-politikere betyr enormt mye. De har sagt de vil stille opp med det som trengs, så da takket han ja til å stå på lista til kommunevalget, også, likegodt. Han er nummer fire på lista og regner med å bli vara, i det minste. Da vil han lære mye den neste perioden.

- Personlig har jeg lyst til å komme opp og fram, og jeg har gode forbilder som Nikolai Skogan som har vært en fantastisk KrFU-leder i Troms og som inntil nylig satt i KrFUs sentralstyre. Jeg vil bli en like bra politiker som han, og samtidig en så fin person! Han viser fram KrFs politikk på en måte som gjør at mange tenker at de kan stemme KrF. Det er viktig at vi viser fram politikken ved å si at den bygger på kristne verdier, men ikke ved å fronte troen som en inngangsbillett. For at vi skal nå den unge generasjonen, må vi være åpne og ikke ekskluderende.

Det er faktisk opp til oss hvordan vi kommuniserer, forklarer den ferske politikeren, som gjerne vil bytte ut noen av KrFs ord som kan fremmedgjøre: - Kanskje må vi bruke andre ord enn skaperverk og menneskeverd, og i stedet beskrive det samme med ord som andre kan koble seg til og kjenne tilhørighet ved, forklarer han.

Nå gleder han seg til å være med å kjempe for hovedsakene til Tromsø KrF i valgkampen som er tiltak mot barnefattigdom, å sikre et helsetilbud som gir bedre psykisk helse hos dem som er unge og å kjempe for en bærekraftig turisme i Tromsø.

Barna skal være trygge i barnehagen - Jeg er opptatt av at barna som går i barnehagen får en trygg og god hverdag hvor de kan leke, lære og utvikle seg på sine egne premisser, sier Hans Fredrik Grøvan.

Tekst: Tove Welle Haugland — Foto: Colourbox

Det siste året har KrF fått en rekke gjennomslag for flere voksne i barnehager og lærere i skoler. Idé tok en prat med parlamentarisk leder og utdanningspolitisk talsperson Hans Fredrik Grøvan, for å høre hans tanker om hvordan KrF jobber for å legge til rette for den beste barnehagepolitikken.

- Som medlem av forsknings- og utdanningskomiteen er jeg veldig opptatt av det ansvaret vi som politikere har for at alle barn som går i barnehagen har trygge og gode rammer rundt den tiden de bruker i barnehagen. KrFs ambisjon for barnehagene er at kvaliteten er høy, at vi har et mangfold av tilbud og viktigst av alt at barna er trygge i barnehagen.

Det er barna og foreldrene som kan si hva som er trygge barnehager, sier Grøvan.

- Det er viktig å lytte til foreldre som sier at flest mulig voksne i barnehagen gir dem trygghet.

Det å vite at barnet ditt blir sett – at det er nok fang å sitte på – er en viktig indikasjon på trygge barnehager.

Først og fremst må vi sikre nok voksne i barnehagene.

Du har engasjert deg i kampen mot mobbing og krenkelser blant barn.

Er dette noe vi også ser i barnehagene?

- Dessverre finnes det også barn helt nede i barnehagealder som opplever mobbing. Det er viktig å satse på kompetanse og forskning for å få kunnskap til å bygge de beste barnehagemiljøene. Miljøet i barnehagen må være så godt at ingen barn opplever å bli mobbet eller utestengt. Da trengs både

kompetanse og samspill mellom barn og trygge voksne.

Hva slags politiske virkemidler kan vi ta i bruk for å bidra til trygge barnehager?

- Først og fremst må vi sikre nok voksne i barnehagene. I 2018 og 2019 har KrF gjennom våre prioriteringer i budsjettforhandlingene bidratt til at flere barnehager kan nå pedagognormen og bemanningsnormen.

Bemanningsnormen krever minimum én ansatt per tre barn under tre år og én ansatt per seks barn over tre år. Normen må innfris innen 1. august i år. Til sammen har KrF sikret 260 millioner kroner til dette.

- En trygg barnehage er der hvert enkelt barn blir sett av de voksne. Det er en barnehage med faglig kvalitet og med nok fang å sitte på for barna, avslutter Grøvan.

21

Tvillinger hører sammen!

KrF tapte slaget i Stortinget, men vant i regjeringsforhandlingene: Abortloven endres og det blir ikke lenger tillatt med selvbestemt fosterreduksjon, også kalt tvillingabort.

Tekst: Andreas Løland — Foto: Torbjørn Tandberg, Colourbox

Forslaget til lovendring ble lagt fram 19. februar og Idé tok en prat med statssekretær Julie Kristine Kordahl har jobbet mye med saken, også mens hun var helsepolitisk rådgiver i KrFs stortingsgruppe.

Hvorfor var det nødvendig med en endring av abortloven?

- Da loven om svangerskapsavbrudd ble vedtatt for nesten 40 år siden var inngrep som fosterreduksjon ikke en mulighet, men med nye teknikker skapes også nye dilemmaer. Disse vil vi bare få enda flere av fremover, sier Kordahl.

KrF har lenge ønsket endringer i abortloven for å fjerne diskriminerende elementer i lovverket og åpninger for sortering. Hva er du særlig fornøyd med etter dette gjennomslaget?

- At denne saken har skapt så mye engasjement og etisk refleksjon rundt mange middagsbord er veldig bra. Tvillinger hører sammen. Her er ikke spørsmålet om kvinnen selv skal bestemme om hun ønsker å fullføre et svangerskap og få barn, men om hun også skal ha rett til å velge hvor mange barn hun vil bære frem.

22

Tvillingabort er en krevende problemstilling, både juridisk, etisk og rent medisinsk, påpeker hun, og sier KrF har vært opptatt av at det settes klarere linjer i disse etiske dilemmaene enn det vi har i dag.

- Nå får vi en lovendring på plass. Såkalt fosterreduksjon er også et avansert inngrep som medfører en risiko for at den gjenlevende tvillingen heller ikke overlever. Det har også vært viktig for oss at Norge ikke blir et av de meste liberale landene i Europa når det gjelder å utføre fosterreduksjoner.

Hva med kampen for å redusere antallet aborter generelt?

- KrF ønsker jo helst en lov som ivaretar fosterets ukrenkelige menneskeverd fra starten, men vi er eneste politiske parti på Stortinget som mener dette og fokuserer på å få gjennomslag der det er realistisk å få dette til. Vi har fått viktige gjennomslag for et sterkt abortforebyggende arbeid og tiltak for unge, aleneforsørgere og barnefamilier, som vil gjøre det enklere å få barn i ulike faser av livet, sier Kordahl.

- Et eksempel er at det vil komme en ny plan for å forebygge uønskede svangerskap og antall aborter, blant annet med gratis prevensjon til flere unge kvinner enn i dag. Den økte engangsstønaden for folk som får barn uten at de har rett på foreldrepenger og at denne fra nå av skal automatisk økes ettersom grunnbeløpet i folketrygden økes, kan bidra til at færre oppleve at økonomien gjør det krevende å skulle bære frem et barn. Denne ønsker vi å øke enda mer! KrF vil møte mennesker med praktisk politikk som løfter og støtter den enkelte kvinne og familie.

Likeverd i praksis - Vi kan ikke bare snakke om likeverd og mangfold, vi må også gjøre det i praksis. Derfor trenger vi en likeverdsreform, sier Olaug Bollestad.

Tekst: Erlend Kjærnsrød — Foto: Øyvind Ganesh

Hun er enig i at en «likeverdsreform» er et skikkelig politikerord.

Men det KrF har jobbet fram i Granavolden-plattformen kan virkelig få stor betydning for enkeltmennesker.

- Dette handler om enkeltmennesker som opplever at de må velge mellom noe så grunnleggende som å få hjelp til å dusje, eller om de skal bruke «timene» sine på å være med på kino med de andre studiekameratene. Eller om familier som opplever at de er utslitt av å kjempe for nok hjelp av kommunen og som overveldes av alle søknader og papirer de må fylle ut fordi barnet deres trenger ekstra hjelp. Sånn kan vi ikke ha det, sier en engasjert Bollestad.

- Noe av det aller mest grunnleggende i samfunnet vårt er at alle mennesker har like stor verdi. KrF sier nei til sortering, men da er jeg opptatt av at vi må si ja til noe annet.

Vi må si ja til reelt likeverd for alle.

Familier som føler seg isolerte og trenger noen som ser, de skal oppleve at noen står sammen med dem.

Mennesket fremfor systemet Olaug Bollestad påpeker at det er noen deler av systemene som ikke fungerer.

- Vi kjenner til eksempler der personer må levere inn dokumentasjon hvert tredje år på at barnet deres fortsatt har Downs syndrom, eller at de fortsatt har et amputert bein.

Det er uverdig!

- Vi må sette enkeltmenneskene fremfor rigide krav fra systemet.

Mange ting kan forenkles for de menneskene som er berørt. Og i tillegg vil det kunne gi mindre byråkrati og offentlig ressursbruk. Det er fornuftig for alle, forklarer Bollestad - Disse enkeltmenneskene og disse familiene, de er vårt felles ansvar. Mange har ikke spesielle behov, men helt vanlige behov som alle oss andre. Men de trenger hjelp og støtte for å løse de vanlige behovene. Den hjelpen vil vi gi med likeverdsreformen som regjeringen nå skal gjennomføre, avslutter Olaug Bollestad.

Fakta Noen av tiltakene i likeverdsreformen: • Innføre en garanti om kvalifisert koordinator som kan bidra med utarbeidelse av individuell plan og sikre tilgang til eksisterende hjelpetilbud.

• Foreldre som venter barn med ekstra utfordringer skal få rett til koordinator allerede under svangerskapet.

• Definere BPA-ordningen som et likestillingsverktøy, og ikke en helseordning.

• At innvilgelse av timetall for BPA skal være en faglig vurdering og ikke avhengig av kommuneøkonomi. Flytting mellom kommuner skal ikke påvirke timetallet som er innvilget.

• Tilby flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, blant annet gjennom bedre tilrettelegging i ordinært arbeidsliv • Forenkle hjelpestønadsordninger og ha dokumentasjonskrav med mer tillitsbaserte løsninger.

• Beholde pleiepengeordningen som en tidsubegrenset ytelse og forbedre graderingsreglene for foreldre som har tilsyn om natten, eller er i beredskap på dagtid, og derfor ikke kan være i full jobb.

23

KrFU med demokratiprosjekt i Libanon - I KrFU tror vi at vi kan redde verden. Vi bruker mye tid på utviklingspolitikk, og det er veldig fint å se demokratiutvikling i praksis, sier Julie Aanensen.

Nå starter ungdomspartiet et nytt demokratiprosjekt i Libanon.

Tekst: Astrid Therese Theisen — Foto: Astrid Therese Theisen

KrFU har i flere år jobbet med demokratibygging i Kenya og Hviterussland.

- Vi har nok av ildsjeler å ta av i organisasjonen vår, så det er utrolig inspirerende for meg som prosjektkoordinator å kunne ta med seg en gjeng til Kenya eller Hviterussland og se hvor engasjerte de er i demokratiarbeidet, sier Julie Aanensen, som er KrFUs internasjonale rådgiver.

- Jeg tror utvilsomt lærdommen går begge veier, og for hver tur kommer vi hjem med ny innsikt og ny, verdifull erfaring som styrker både demokratiprosjektene og vår eget utviklingspolitiske kunnskap.

Vi trenger et engasjement rundt

24

internasjonal rettferdighet, og her er KrFU veldig viktig.

I Kenya jobber KrFU med å styrke ungdomspolitikeres stemme i den politiske debatten, men prosjektet i Hviterussland handler primært om politisk og organisatorisk kapasitetsbygging av søsterpartiet til KrF. Nå setter dere i gang i Libanon.

Hvorfor akkurat der?

- Utgangspunktet var et ønske fra Norad om at KrFU skulle ta initiativ til et stort multipartiprosjekt. Det er jo gøy å få en sånn forespørsel, for det betyr jo at Norad mener den jobben vi allerede gjør er bra og viktig, sier hun fornøyd.

- Libanon er foreløpig et pilotprosjekt, men vi har fått med oss samtlige, norske ungdomspartier på laget – så det er veldig stort.

Første tur blir i midten av mars, og forhåpentligvis vil dette lede frem til et fireårig prosjekt.

Julie har studert midtøstenstudier og arabisk, har bodd i Libanon og lenge hatt lyst til å starte noe der.

- Libanon har et spennende politisk landskap med en høy grad av engasjement blant unge, både i politikken og sivilsamfunnet. Det er et godt utgangspunkt. Jeg har troa på at det blir bra, men er veldig spent. Kryss gjerne fingrene for oss!

KrF Kvinner vil satse på tenåringene Tekst:Oddbjørg Minos, leder i KrF Kvinner — Foto: KrF

Ett av KrF Kvinners hovedengasjementer er at alle barn som vokser opp i Norge skal ha en trygg oppvekst og like muligheter. Å være så heldig å bli foreldre er for mange den sterkeste opplevelsen i livet.

Men det er også den mest krevende oppgaven man får, hvor man faktisk må være til stede gjennom mange ulike faser.

KrF Kvinner har sammen med KrF fokusert mye på småbarnstilværelsen med en rekke tiltak i en travel tid. Derimot er oppfølging av tenåringsforeldre ikke gitt like mye oppmerksomhet.

Jeg er ingen ekspert på hverken barn, tenåringer eller foreldreskap.

Men det jeg har, er erfaring ved å være mor til tre ungdommer.

Mine barn er flinke til å fortelle meg at jeg ikke skjønner noe, at jeg er gammeldags og at alt er helt annerledes enn da jeg var ung. Samtidig opplever jeg når min sønn kommer hjem sent på natten, hvor mye som minner om da jeg selv kom sent hjem. På den annen side er noe totalt annerledes når jeg kjører datteren min til trening,

og hun i løpet av bilturen har tatt utallige selfier og løpende kommunisert med sine venner på sosiale medier.

Gjennom barndommen finner vi ut hvem vi er i familien, mens i puberteten og tenårene kommer vi inn i en ny fase. Vi skal finne ut hvem vi er i møte med verden, og alt forandres. Verden har aldri vært så stor og så tilgjengelig for ungdommen.

Rallybil uten sjåfør Seniorforsker Dagfinn Moe illustrerer tenåringshjernen som en rallybil uten sjåfør. I det ligger det at hjernen er ekstremt potent fordi de emosjonelle drivkreftene, både hormoner og alle biokjemiske systemer, setter fart. Likevel henger administratoren etter, sier Moe. Kanskje en urovekkende beskrivelse, men ikke minst et karakteristisk bilde for den utfordrende hverdagen tenåringsforeldre erfarer.

Ifølge Ungdata-undersøkelsen har omtrent 20% av jenter og 7% av gutter på ungdomsskolen høyt nivå av psykiske plager. For vide-

regåendeelever er andelen steget til 29% for jenter og 11% for gutter (Bakken, 2018).

Når trenden for dagens ungdom kan være at man føler seg utslitt av livet i en alder av 15-16 år, sier det noe om behovet for foreldrenes tilstedeværelse og oppmerksomhet.

KrF Kvinner mener dette viser at det er på tide med et større engasjement for tenåringene. Mer enn noen gang er familie og nære relasjoner viktig for gode tenåringsliv.

Vi må legge til rette for personlig god utvikling for tenåringene også om foreldrene opplever at de ikke strekker til og får gjort den jobben de er satt til.

Vi som politikere har ansvar for å lage gode rammer for foreldreskap og ikke minst sørge for at foreldre får den hjelpen de måtte trenge, når de har behov for det.

Vi har ikke alle svarene, men la oss håpe at vi i første omgang stiller de riktige spørsmålene slik at foreldre og våre håpefulle får gode liv. Dette vil KrF Kvinner følge opp videre.

25

Det viktige, men brysomme personvernet Innboksen er full av e-poster som spør om du vil motta informasjon fra butikker og organisasjoner, og alle vinduene som spretter opp når du surfer på internett og som spør om du godkjenner lagring av «cookies». Hvorfor? spør du kanskje.

Vi stilte spørsmålet videre til Ingebjørg Seim, KrFs første personvernombud Tekst: Jorunn Strand Askeland — Foto: Astrid-Therese Theisen

Ingebjørg, fortell oss hva de nye personvernreglene, GDPR, handler om, og hvorfor trengs de?

- Det handler i bunn og grunn om å ta tilbake kontrollen. Siden internettets inntog har vi sakte, men sikkert lært oss å akseptere følelsen av maktesløshet i møte

26

med teknologi og digitale selskaper som gjør med personopplysningene våre som de vil. GDPR gir oss som brukere makten tilbake ved å bevisstgjøre oss om at vi har rettigheter; også på internett.

Hvilke rettigheter er det snakk om?

- Norge fikk i fjor sommer en oppdatert personopplysningslov.

Den slår fast at du selv har rett til å bestemme hvem som skal få sitte med opplysninger om deg og din person, både i sosiale medier, i programvarer, på papir og i den gode, gamle innboksen.

- En personopplysning er noe som kan knytes til deg personlig og identifisere deg. Noen eksempler på dette kan være navnet ditt, e-posten din, preferansene dine. Utfordringen oppstår når disse blir knyttet til mer sensitive temaer, som politisk oppfatning, helseopplysninger og etnisitet. Da kalles dette en særlig, eller sensitiv opplysning, og pliktes å behandles med enda mer omhu.

Dette får kanskje noen ekstra innvirkninger for oss i KrF også?

- Som politisk parti må vi være ekstra nøye med personopplysningene til våre medlemmer. At noen er medlem hos oss er konfidensiell informasjon, med mindre man har valgt å ta på seg et offentlig verv.

Alle ledd i KrF-organisasjonen plikter å se til at personinformasjon blir behandlet på en bevisst, lovlig og ryddig måte hos oss.

- Et stikkord er «tenk to ganger»; deler jeg noens navn, adresse eller annen kontaktinformasjon ved å gi ut dette arket? Har jeg lov til å beholde denne påmeldingslisten til evig tid? Hvordan kan jeg sende neste e-post på en tryggest mulig måte med tanke på personvern?

Hvordan behandler jeg personinformasjon trygt?

1. Bruk sunt slettevett. Slett e-poster eller SMS-er med personinformasjon du er ferdig med. Unngå å beholde personlige opplysninger etter at den opprinnelige hensikten de tjente er oppfylt.

2. Er du lokallagsleder, nestleder eller kasserer? Benytt aktivt medlemsregisteret vårt Hypersys, og jobb mest mulig i dette systemet. Da vet vi alltid hvor personopplysningene befinner seg, og e-poster blir sendt trygt fra systemet rett til riktig mottaker.

3. Er du usikker på hva som er tillatt eller ei for å overholde regelverket? Send en e-post til personvern@krf.no.

KrFs stortingsrepresentant Steinar Reiten diskuterer den norske debatten om næringspolitikk med delegasjonen

Demokrati kommer ikke av seg selv Samtaler for å unngå en ny borgerkrig står i sentrum når politikere fra Norge og Sri Lanka møtes til dialog i KrFs nystartede demokratiprosjekt.

Tekst: Evan Wilson — Foto: Julie Aanensen

Den politiske situasjonen i Sri Lanka tok en ny retning i 2015, etter at parlamentets to største partier gikk sammen om en samlingsregjering.

Dette var landets første – og viste en viktig retning etter flere tiår preget av konflikt og splittelse mellom singaleserne og tamilene. Det at de politiske konkurrentene United National Party og Sri Lankan Freedom Party ville regjere sammen var et tegn på unntakstilstand; politisk uenighet måtte settes til side til fordel for nasjonens interesse. Viktigst av alt var det å reformere grunnloven slik at borgerkrigen aldri kunne gjenta seg.

Tre år senere står denne koalisjonen overfor store utfordringer, og per dags dato fremstår den som klart splittet. Noen av vanske-

lighetene har kommet rundt samarbeid på ledernivå, og andre har vært på bakgrunn av ren, politisk uenighet. KrFs nyoppstartede arbeid med konsensus og koalisjonsbygging i Sri Lankas parlament er derfor svært relevant for tidens utfordringer.

Samarbeid på tvers av partilinjer Det foregår mange ulike typer aktiviteter og tiltak i prosjektet. Eksempelvis har de tidligere regjeringspartnere, Kjell Magne Bondevik, Per Kristian Foss og Knut Vollebæk møtt med partiene fra Sri Lanka. De delte sine erfaringer med samarbeid på tvers av partilinjer, også det som kanskje ikke er like lett å lese ut ifra historiske dokumenter. Det er for eksempel lett å glemme viktighe-

ten av det mellommenneskelige, og hvordan relasjonen mellom de forskjellige partienes representanter er helt essensielt for å bygge tillit og få på plass en vellykket koalisjon.

Politikerne har også møtt med lokalpolitikere fra Fredrikstad KrF, for å lære om konsensusbygging på lokalpolitisk nivå fungere i praksis.

Fra slike møter styrkes relasjonene mellom politikerne som deltar, og det øker sannsynligheten for at de vil ha de verktøyene de trenger for å bidra til å bygge konsensus om de mest sentrale tingene i politikken, for å bygge fred i sitt eget land.

27

Bedre skolestart for de minste - Barna starter tidlig med å bli testet, og det er mindre fri lek enn det i utgangspunktet skal være. Hans Fredrik Grøvan gjør skolestarten bedre for seksåringer.

Tekst: Tove Welle Haugland — Foto: KrF

Hans Fredrik Grøvan har selv vært grunnskolelærer og rektor. Hans bakgrunn fra skolen er noe av det som ligger til grunn for hans engasjement for en god skolepolitikk. KrF har spesielt løftet viktigheten av en bedre overgang fra barnehage til skole.

- Det handler om de aller minste barna i skolen. Allerede fra innføringen av reform 97 var KrF skeptisk til hvordan dette ville slå ut. Hva med dem som ikke var skolemodne? Det var mange spørsmål som gjorde at vi den gang stemte mot innføringen av seksårsreformen, og som gjorde at vi nå 20 år senere vil evaluere denne ordningen, sier Grøvan.

- I 1997 gikk de første 6-åringene inn skoleporten for å lære, men da dreide det seg i stor grad om lek og fysisk aktivitet. Nå har det gått 20 år, tidlig skolestart gjelder for alle, men mye er forandret. Derfor måtte vi ta grep.

28

For lite lek og for mye stillesitting Det foreligger foreløpig lite forskning på skolestartens effekt på barna, forteller Grøvan, men peker på at både reportasjer viser og foreldres melder at barna er under et stort press.

- Barna starter tidlig med å bli testet, og det er mindre fri lek enn det i utgangspunktet skulle være. Barna øver mer på å sitte stille enn på å lære gjennom lek.

Den kunnskapsintensive læringen overskygger alt annet og klassegruppene har blitt altfor store, sier han bekymret.

Hvordan ser en god skolestart ut?

- En bedre overgang mellom barnehage og skole er viktig å få til. Skolen skal være tilpasset barna, ikke omvendt. Barna har mye energi og er nysgjerrige. De er stadig i utvikling. Det å lære gjennom lek er kanskje det vi har mistet mest av i dagens første skoleår.

KrF har fått gjennomslag for at 6-årsreformen skal evalueres, og Grøvan ser frem til rapporten og håper den vil gi oss noen svar.

- Samtidig ønsker vi å gjøre det enklere å tilrettelegge for fleksibel skolestart, sier han.

KrFs store seier, lærernormen, er helt avgjørende for å gi barna en bedre start og god oppfølging. Ved skoleårets start august 2018 skulle det maksimalt være 16 elever for hver lærer fra 1. til 4. trinn. Fra 5. til 10. trinn er tallet 21 elever for hver lærer. Fra august i år skjerpes normen ytterligere.

- Det skal da maksimalt være 15 elever for hver lærer på 1.–4. trinn, og fra 5.–10. trinn blir tallet 20 elever per lærer. Vi trenger flere lærere som kan se hver enkelt. Derfor har finansiering av lærernomen hvert år vært en kjempeviktig prioritering for KrF. Vi er stolte av de gjennomslagene vi har fått for å sikre elevene nok lærere, avslutter Grøvan entusiastisk.

En ny stortingshverdag Når KrF nå er et regjeringsparti igjen, blir det en annerledes hverdag for våre folkevalgte på Stortinget. Dessuten har de fått to nye tilskudd: Geir S. Toskedal gjør comeback på Stortinget, etter at Olaug Bollestad rykket inn i regjering, og Jorunn Gleditsch Lossius overtar plassen til Kjell Ingolf Ropstad Tekst: Andreas Løland — Foto: Daniel Mork/FlipFilm, Mona Høvset

Bekkevold ny leder i komitelederstolen

Jorunn Elisabet Gleditsch Lossius, stortingsrepresentant for Aust-Agder KrF. Medlem av familie- og kulturkomiteen.

Hva inspirerte deg til å engasjere deg politisk, og hva vil du fokusere på fremover?

- Som fylkessekretær i Agder KrF fikk jeg se i praksis at partiet utgjorde en viktig forskjell, men jeg syntes det var trist hvor få kvinner på min egen alder som var engasjert politisk. Vi har ofte spesielt god kunnskap og erfaring om hvordan hverdagen til folk faktisk er. Da er det svært viktig at vi som gruppe også blir med på å finne løsningene. Når andre ikke engasjerte seg så fikk jeg gjøre det selv!

- Jeg gleder meg til å gjøre mitt aller beste for å få frem KrFs barneog familiepolitikk. Det er en oppgave jeg gyver løs på med stor entusiasme og stolthet. Vi setter fokus på barnets beste og viser tillit til nok til foreldre at vi vil gi dem valgfrihet til å velge de løsningene som passer best for sin hverdag. Det tror jeg flere velgere vil se og verdsette i tiden som kommer.

Geir S. Toskedal, stortingsrepresentant for Rogaland KrF. Medlem av arbeids- og sosialkomiteen.

Hva inspirerte deg til å engasjere deg politisk, og hva vil du fokusere på fremover?

- Det fikk jeg inn med morsmelka. Jeg vokste opp med en mor som lærte oss omtanke for andre, nøysomhet, pågangsmot og misjonsengasjement, mens pappa var prinsippfast politi og folkevalgt i Ap. På bordet hjemme lå tunge saksdokument fra kommunestyret, med saker som skapte store ringer i lokalsamfunnet. I et slikt hjem var det vanskelig å unngå å bli samfunnsengasjert!

- Jeg vil kjempe for at vi unngår et klassedelt samfunn med A- og B-borgere. Folk må få oppleve at vi hører på dem. Jeg er opptatt av å få personer med funksjonsutfordringer og ungdom generelt inn i et trygt arbeidsliv. Det krever nye løsninger innen utdanning, lærlingeordninger, tilrettelagte tiltak, trygd og pensjon.

Da KrF gikk inn i regjering, overtok Geir Jørgen Bekkevold Olaug Bollestads plass som leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.

Hvordan skal nordmenn flest merke at KrF har innflytelse på helsepolitikken som føres i landet?

- Det skal bety en forskjell for brukerne av de ideelle tjenestene at KrF er i regjering. Jeg håper også KrF kan bidra til økt fokus på lindring ved livets slutt. Stadig flere ønsker å tillate aktiv dødshjelp, men ensomhet, alderdom, smerter og opplevelsen av å ligge andre til byrde skal aldri besvares med aktiv dødshjelp, sier Bekkevold.

- Rusomsorgen vil også være et viktig område. KrF har måttet gi noen seiere til de andre regjeringspartiene ved at den planlagte rusreformen og heroinassistert behandling skal fortsette. Her håper jeg vi kan finne gode måter å bidra til at rusomsorgen kommer inn i et best mulig spor, også med KrF-øyne, legger han til.

f si

29

Sammen for varmere lokalsamfunn Trygg overgang fra barnehage til skole og et seniorvennlig samfunn med et sterkt forebyggende helsearbeid og god omsorg ved livets slutt. Det er bare to av ingrediensene for å bygge varmere lokalsamfunn, forteller Ingelin Noresjø, KrFs fylkesleder i Nordland.

Tekst: Andreas Løland — Foto: Mona Høvset

Som forberedelse til høstens lokalvalg utarbeides et lokalpolitisk manifest, som skal vise hvordan KrFs vedtatte politiske prosjekt skal gjøre seg gjeldende i lokalpolitikken. Manifestet blir det viktigste politiske dokumentet som behandles på KrFs landsmøte i slutten av april.

- Da er det viktig å ha et manifest som kan skape engasjement og debatt. Og det skal vi klare. Vi må våge å mene noe, samtidig som dette ikke skal være et lokalpolitisk program. Den beste KrF-politikken lokalt vedtas ikke av landsmøtet, men av lokallagene som kjenner de lokale forholdene best, fastslår Ingelin Noresjø, leder av utvalget som har utarbeidet manifestet.

Hvordan tenker du målet om et varmere samfunn kan gi utslag i praktisk lokalpolitikk?

30

- Det handler om alt fra hvordan vi tilrettelegger for en trygg overgang fra barnehage til skole, der man bedre ser hvert enkelt barns behov, til å skape et seniorvennlig samfunn med et sterkt forebyggende helsearbeid og god omsorg ved livets slutt. Vi kan også bli bedre på å tilrettelegge for integrering, bygge fellesskap og gi rom for frivilligheten.

KrF er et parti som alltid har sett ut over landegrensene, også i lokalpolitikken, påpeker hun.

- Vi kan ta mange grep lokalt for å redusere klimagassutslipp – vår tids største fattigdoms- og miljøutfordring. Det offentlige er store innkjøpere av varer og tjenester, og med flere KrF-ere i lokalpolitikken skal vi sørge for at etikken ikke glemmes.

Har du selv et favoritteksempel på et godt lokalpolitisk tiltak?

- Alle barn må gå på skole, men mange skolebarn har ikke en trygg skolevei. Foreldre skal slippe å bekymre seg for om barna deres kommer seg trygt til og fra skolen.

Derfor er trygge skoleveier en hjertesak for meg. Det sikrer det kjæreste vi har – barna, og det bidrar til bedre folkehelse ved at barna kan gå eller sykle til og fra skolen, istedenfor å bli kjørt.

- I tillegg har jeg vært med politisk å vedta at vi skal gi gratis skolefrokost til alle elever i videregående skole. Det gir fellesskap og en god start på dagen! Det er jeg stolt av, avslutter Noresjø.

Kjell Ingolf Ropstad innstilt som ny partileder – Olaug V. Bollestad og Ingelin Noresjø som nestledere - Anbefalingene fra partiet er svært tydelige på at Kjell Ingolf Ropstad bør bli ny partileder etter at Knut Arild Hareide valgte å fratre, sier valgkomiteens leder Solveig Ege Tengesdal.

Tekst og foto: Mona Høvset

Tengesdal er glad Ropstad har sagt seg villig til å overta etter at Olaug V. Bollestad har fungert som partileder fram til landsmøtet. - Olaug Bollestad er på mange måter en bauta i partiet, og vi er veldig glad for at hun er villig til å fortsette som 1. nestleder.

Som ny 2. nestleder innstiller valgkomiteen Ingelin Noresjø, som i dag er fylkesleder i Nordland KrF og fylkesråd for næring i Nordland fylkeskommune.

- Valgkomiteen mener disse tre speiler en bredde i partiet, og at de sammen har den personlige, politiske og organisatoriske kompetansen som trengs for å lede KrF framover, sier Tengesdal.

Takknemlige kandidater – Jeg er veldig glad og takknemlig for å ha få tilliten fra valgkomiteen i KrF som kandidat til partiledervervet, sier Kjell Ingolf Ropstad.

– Det er så mye bra folk i KrF som står opp for kristne verdier som menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Som står opp mot internasjonale utfordringer som fattigdom og klima. Som jobber for et samfunn for alle. Som setter enkeltmennesker foran systemer.

Som ønsker arbeid og verdiskaping i hele landet. Sammen skal vi realisere gjennomslag i regjering og drive valgkamp for å få mange flere lokale KrF seiere!

– Jeg er takknemlig for ny tillit fra valgkomiteen og er motivert

for å bidra videre som 1. nestleder i den spennende tiden partiet nå står i. Vi har et viktig kommune- og fylkesvalg foran oss, og her ser jeg frem til et godt samarbeid med alle våre flotte lokale kandidater, sier Olaug Bollestad engasjert.

Også Ingelin Noresjø er takknemlig for å bli innstilt som 2. nestleder.

– Som 16-årig idealist meldte jeg meg inn i KrFU fordi jeg ville være med å forandre verden. Siden har ønsket og viljen om å bidra til et bedre samfunn i og utenfor Norge, bare fortsatt.

Jeg er fremdeles idealist, men har med årene også blitt realist.

De gode løsningene for samfunnet finnes ved gode politiske beslutninger. Etter min mening blir de aller best når de bygger på det kristne menneskesynet, nestekjærlighet og forvalteransvaret. Slik KrFs politikk gjør.

Til de fem faste plassene i sentralstyret, har valgkomiteen innstilt : • Erik Lunde (Oslo) • Tove Welle Haugland (Agder) • Magne Supphellen (Hordaland) • Anders Tyvand (Vestfold) • Karin Bjørkhaug (Trøndelag)

31

Valgkampmobilisering Returadresse: Kristelig Folkeparti, Postboks 478 Sentrum, 0105 Oslo

Tusen takk!

KrF har få rike onkler, men mange medlemmer som gir mindre summer. Det er vi dypt takknemlige for!

Hver krone er kjærkommen og setter oss i stand til å gjøre mer. Og vi vil gjøre enda mer!

Det er mennesker som vinner valget. Derfor satser vi på å mobilisere så mange mennesker som mulig i valgkampen, som kan møte velgerne og få fram den gode KrF-politikken. Derfor satser vi på kampanjemedarbeidere, og ber om din støtte til å engasjere enda flere som kan jobbe for KrF rundt om i hele landet!

Hva skjer?

April

6. Kvinnepolitisk forum 8. Ordførerkonferanse 12. – 13. Trøndelagskonferansen 26. – 28. Landsmøte i Stavanger

Mai

Vil du være med på dugnaden? Gi en gave med VIPPS i dag!

Alle pengene går uavkortet til valgkamp.

24. – 25. Sentralstyrekonferanse

Sammen vinner vi valget!

Juni

15. Standsaksjon

Vipps din gave til 770077 eller søk opp «gaver KrF»

Ny adresse?

Eller vil du ha Idé digitalt?

Har du endret postadresse eller e-post?

Eller vil du ha Idé i digitalt format på e-post i stedet for papirutgave i postkasse? Ta kontakt med oss.

NB! Mottar dere flere eksemplarer av Idé i din husstand? Gi beskjed i hvilket navn det skal sendes.

RKET TRY K ME

79

RI KE

TM

4

1

PR

IN

03

07

32

MIL JØ

Send en e-post til ide@krf.no eller ring vårt sentralbord på 23 10 28 00

0 E DIA – 2