Likeverd i praksis - Vi kan ikke bare snakke om likeverd og mangfold, vi må også gjøre det i praksis. Derfor trenger vi en likeverdsreform, sier Olaug Bollestad. Tekst: Erlend Kjærnsrød — Foto: Øyvind Ganesh
Hun er enig i at en «likeverdsreform» er et skikkelig politikerord. Men det KrF har jobbet fram i Granavolden-plattformen kan virkelig få stor betydning for enkeltmennesker. - Dette handler om enkeltmennesker som opplever at de må velge mellom noe så grunnleggende som å få hjelp til å dusje, eller om de skal bruke «timene» sine på å være med på kino med de andre studiekameratene. Eller om familier som opplever at de er utslitt av å kjempe for nok hjelp av kommunen og som overveldes av alle søknader og papirer de må fylle ut fordi barnet deres trenger ekstra hjelp. Sånn kan vi ikke ha det, sier en engasjert Bollestad. - Noe av det aller mest grunnleggende i samfunnet vårt er at alle mennesker har like stor verdi. KrF sier nei til sortering, men da er jeg opptatt av at vi må si ja til noe annet. Vi må si ja til reelt likeverd for alle. Familier som føler seg isolerte og trenger noen som ser, de skal oppleve at noen står sammen med dem.
Mennesket fremfor systemet Olaug Bollestad påpeker at det er noen deler av systemene som ikke fungerer. - Vi kjenner til eksempler der personer må levere inn dokumentasjon hvert tredje år på at barnet deres fortsatt har Downs syndrom, eller at de fortsatt har et amputert bein. Det er uverdig! - Vi må sette enkeltmenneskene fremfor rigide krav fra systemet. Mange ting kan forenkles for de menneskene som er berørt. Og i tillegg vil det kunne gi mindre byråkrati og offentlig ressursbruk. Det er fornuftig for alle, forklarer Bollestad - Disse enkeltmenneskene og disse familiene, de er vårt felles ansvar. Mange har ikke spesielle behov, men helt vanlige behov som alle oss andre. Men de trenger hjelp og støtte for å løse de vanlige behovene. Den hjelpen vil vi gi med likeverdsreformen som regjeringen nå skal gjennomføre, avslutter Olaug Bollestad.
Fakta Noen av tiltakene i likeverdsreformen: • Innføre en garanti om kvalifisert koordinator som kan bidra med utarbeidelse av individuell plan og sikre tilgang til eksisterende hjelpetilbud. • Foreldre som venter barn med ekstra utfordringer skal få rett til koordinator allerede under svangerskapet. • Definere BPA-ordningen som et likestillingsverktøy, og ikke en helseordning. • At innvilgelse av timetall for BPA skal være en faglig vurdering og ikke avhengig av kommuneøkonomi. Flytting mellom kommuner skal ikke påvirke timetallet som er innvilget. • Tilby flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) og inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet, blant annet gjennom bedre tilrettelegging i ordinært arbeidsliv • Forenkle hjelpestønadsordninger og ha dokumentasjonskrav med mer tillitsbaserte løsninger. • Beholde pleiepengeordningen som en tidsubegrenset ytelse og forbedre graderingsreglene for foreldre som har tilsyn om natten, eller er i beredskap på dagtid, og derfor ikke kan være i full jobb.
23
