- Vi må våge å være uenige Hvem hadde sett for seg alt KrF skulle igjennom det siste halvåret? Ikke engang den avtroppende partilederen, viser det seg. Men han angrer ikke på at han satte i gang prosessen. Tekst: Mona Høvset — Foto: Øyvind Ganesh, Agnete Brun, Thomas Leikvoll
– Vi må ikke være redde for å diskutere. Det var noe frigjørende med debatten vi hadde, sier Knut Arild Hareide, som mener høsten har vært revitaliserende, selv om den også ble tøff. – KrF-ere tenker at det var krevende, og det var det fordi vi var uenige. KrF-er mot KrF-er er vi ikke vant til. Men det var ikke mye stygt, og du finner ikke mange sitater fra KrF-ere som var over streken. Jeg tror ingen andre politiske partier hadde gjennomført en så grunnleggende strategisk prosess på en så fin måte som KrF gjorde. Journalister sier til ham at de menneskelige relasjonene står sterkere hos KrF enn i andre partier. – Jeg tror det er fordi mange er glade i KrF. Det gjør også at det har vært sårt. Men jeg mener faktisk
at måten KrF har gjennomført prosessen på, fortjener terningkast fem. Å diskutere ting vi er rykende uenige i bør vi gjøre mer av framover, også når det gjelder våre kjernesaker, understreker han.
Måtte ta et valg Knut Arild liker å se framover, og ønsker ikke å dvele for lenge ved fortiden. Idé ber ham likevel reflektere rundt høsten, da det var KrF minutt for minutt i alle kanaler fra landsstyretalen 28. september og til landsmøtet 2. november, og KrFs inntreden i Solberg-regjeringen 22. januar. - Etter valget i 2017 følte jeg at jeg hadde gjort en dårlig jobb. Men trass i det dårlige valget, fikk vi en spennende politisk posisjon på vippen, som ga oss store politiske gjennomslag.
Han ramser opp flere av gjennomslagene KrF fikk, som lærernorm og bedre pleiepengeordning. Da stortingspresidenten måtte gå av pga byggeskandalen og KrF var tungen på vektskålen. Og daværende justisminister Sylvi Listhaugs Facebook-oppdatering, og mistillitsforslaget. - Dette var saker folk nikket til. Vi hadde gjort et godt politisk arbeid og fulgte programmet, der vi fikk støtte av regjering noen ganger og opposisjonen andre ganger. Men opplevelsen blant mange var at vi vinglet. Det vil jeg si er feil, men med våre 4,2 prosent klarte vi ikke å sette agendaen. De 95,8 prosentene var bedre på å definere KrF enn vi var selv. - For meg ble samarbeid viktig etter valget i 2017. Avhengig av hvor vi landet, ville vi få en tydelighet rundt vårt politiske prosjekt. Så da jeg talte til landskonferansen i januar i fjor, visste jeg at vi skulle ha debatten, men vi måtte ta et modig valg.
Måtte være tydelig Utover våren var det nestleder Kjell Ingolf Ropstad som påvirket ham mest, forteller han. Ropstad hadde vært i pappaperm og hans analyse var at vi ikke kunne være der vi var. Det ble også Hareides analyse. - Jeg sa til stortingsgruppen før sommeren hva jeg tenkte og hva mitt alternativ var. Når bestemte du deg for at det var et regjeringssamarbeid med Sp og Ap du ville anbefale?
12
