Hold Pusten 05 21

Hold Pusten Nr. 5 – 2021 – 48. årgang

fagtidsskrift for norsk radiografforbund • Journal of the Norwegian Society of Radiographers

Endelig røntgen i Karasjok

fMRI:

SER STEMMENE I HODET Spesialister:

Kommentar:

Klart for ny gruppe

Kunnskapens pris

radiology.bayer.com

Smart Protocols.

Because Every Body Is Different.

Patient-centric Workflow for Individualized Care Bayer’s MEDRAD® Centargo CT injection system is now available with Workflow Solutions //Smart Protocols software, streamlining the personalization process into a few clear steps.

1. Apply exam-time check of eGFR according to site guidance

2. Calculate injection protocol based on patient, contrast media concentration and tube voltage

3. Verify that the protocol settings comply with IV access policies

*In conjunction with available Automated Documentation

2797

Bayer AB – Sverige Berzelius väg 35, Box 606, SE-169 26 Solna.

Tel: +46 (0)31 748 28 80

Bayer A/S – Danmark Arne Jacobsens Allé 13; 6, DK-2300 København S. Tlf.: +45 38 16 16 16

Bayer AS – Norge Drammensveien 288, Postboks 193, NO-1325 Lysaker. Tlf.: +47 22 06 57 10

More information on: radiology.bayer.se

More information on: radiology.bayer.dk

More information on: radiology.bayer.no

PP-PF-RAD-DK-0027 (DK,NO,SE)

With a modern, streamlined user interface, modality worklist integration* and built-in barcode reader, Centargo easily incorporates //Smart Protocols into the workflow. With barcode reader for automatic data entry, getting the information required to personalize protocols could not be simpler.

September 2021

Injector and Contrast Media Considerations for Personalized Protocols

4

Skjønn forening Helt siden tidlig på 2000-tallet har folk i Karasjok måttet reise i over tre timer for å få tatt røntgen. Men etter det som skulle være en midlertidig løsning under koronapandemien, har byen nå fått et permanent røntgentilbud til sine innbyggere. Det kan du lese om på side 14.

Gjennom ny forskning har man greid å se hva som skjer inni hodet på pasienter med schizofreni som hører stemmer i hodet.

Det er takket være funskjonell MR, og man kan faktisk se en endring i et spesifikt område av hjernen rett før pasienten selv hører stemmer. Les om dette fascinerende forskningsprosjektet på side 4.

Avtroppende andre nestleder i NRF, Camilla Samuelsen, skriver dette nummerets kommentar fra sentralstyret og benytter anledningen til å minne alle radiografer om at hver og en har et ansvar for å bidra til at yrkesgruppen blir mer kjent.

For eksempel ved å huske å introdusere seg som radiograf i tillegg til at man sier navnet sitt når man tar imot pasienter. Les hennes kommentar på side 35.

Nylig kunne NRF lansere sin åttende spesialistgodkjenning, innen feltet konvensjonell røntgen, les mer om det på side 34.

Dette er litt av det vi byr på i denne utgaven. Vi håper du finner noe av interesse, og at du tipser oss dersom det er ting du gjerne skulle ha lest om i Hold Pusten. Det kan utmerket godt være vi tar deg på ordet. tone.rise@holdpusten.no

14

Innhold Aktuelt og fag 4 Ser stemmer på MR 8 Tidlig MR ved lette hodeskader 12 MR gir ECT-svar 14 Fast røntgentilbud i Karasjok 16 Høypresisjonsrøntgen ved kreftkirurgi 18 UL gir færre dødfødsler 20 Fagartikkel: ASL– perfusjon uten bruk av kontrast

Hold Pusten nr. 5/2021

Forbundsaktuelt 11 Forbundslederen 28 Dise får FoU-stipend 30 Det akademiske kvarter: Endelig kunne vi møtes!

32 Kommentar av Hans Flaata: Kunnskapens pris 34 Klart for spesialister innen konvensjonell røntgen 35 Kommentar av Camilla Samuelsen

Faste spalter 26 Kryssord 28 Kryssordløsning og vinner fra sist 38 Hold Pusten fra arkivet 39 Quiz: Ti på tampen

«Jeg hadde forventet at det skulle være en nedgang i aktiviteten i hjernen når stemmene forsvant, men ikke at vi skulle se en økning noen sekunder før pasientene ble klar over det.»

Kenneth Hugdahl, professor ved Universitetet i Bergen og forsker ved Haukeland universitetssjukehus

Hold Pusten Fagtidsskrift for Norsk Radiografforbund ISSN 0332-9410 Rådhusgt 4A, 0151 OSLO

www.holdpusten.no ansvarlig redaktør

34

Ansvarlig redaktør: Tone Rise Tlf. 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no Vitenskapelig redaktør: Solveig Hofvind, epost: solveig.hofvind@ kreftregisteret.no

Annonseansvarlig: Anne-Lise Fængsrud LK Media AS Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@lkmedia.no

Grafisk design: Lovborn Design Trykk: Merkur Grafisk Forsidefoto: Istock

Abonnement: nrf@radiograf.no 600 kr. pr. år (Norge) 735 kr. pr. år (utland) NRF-medlemmer får bladet gratis.

3

FMRI

Ser stemmene inni hodet Funksjonell MR indikerer hva som skjer i hjernen når schizofrene pasienter hører stemmer. Og man kan se stemmene før pasienten hører dem.

TEKST: TONE AGUILAR En ny studie viser at språkområdet i hjerne aktiveres når schizofrene har hørselshallusinasjoner.

– Allerede 5-6 sekunder før pasientene blir klar over at de hører stemmer, så har et lite område i den fremre delen av hjernen begynt å sende signaler, sier Kenneth Hugdahl til Hold Pusten.

– Tilsvarende reduseres aktiviteten i sekundene før stemmene opphører.

Hugdahl er professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen og forsker ved Radiologisk avdeling og Divisjon psykisk helsevern ved Haukeland universitetssjukhus.

Det er han som har ledet studien «Bruk av fMRI for forståelse av hørselshallusinasjoner ved schizofreni».

– Dette er et prosjekt som har pågått i ti år, forteller forskeren.

Han har over to femårsperioder blitt tildelt Det europeiske forskningsrådets mest prestisjefylte forskningsbevilgning, ERC Advanced Grant.

Hva skjer når stemmene stopper?

De har i studiene spesielt benyttet funksjonell MR for å se på forandringer i blodgjennomstrømmingen når hørselshallusinasjonene kom og gikk.

– I tillegg har vi brukt vanlig MR for å se om det er strukturelle forandringer i hjernen og diffusjonstensor-avbildning for å måle hvit struktur i hjernen, forklarer Hugdahl.

Spektroskopi har også blitt anvendt.

Forskerne på feltet har i lengre tid ønsket å finne sammenhengen mellom pasientenes opplevelse av stemmene og forandringer som skjer i hjernen.

– Men stort sett all forskning har fokusert på å finne sammenhengen med når

4

stemmene starter og hvor i hjernen det reflekteres når pasientene hører dem, sier han og fortsetter: – Siden stemmene kommer og går og enkelte kan ha dem i noen minutter mens for andre kan de vare i lengre tid, så tenkte jeg det var like viktig å forstå hva som skjer i hjernen når de stopper. Kanskje kan vi forlenge periodene hvor stemmene ikke er der om vi forstår hva som skjer når de stopper.

Hadde start- og stoppknapp

Under selve MR-undersøkelsene av pasienten som ble gjort i studien, så hadde de to knapper som pasientene holdt i henholdsvis høyre og venstre hånd. Den ene knappen skulle de trykke på når stemmene begynte og den andre når stemmene forsvant.

– Pasientene lå cirka en time i skanneren, forteller Hugdahl.

– Noen trykket hyppig på knappen, andre trykket nesten ikke, og noen trykket midt imellom, slik at vi hadde hele spekteret når vi skulle analysere etterpå.

De sammenstilte senere MR-bildene med informasjonen om når pasientene hadde trykket på knappene.

– Ved hjelp av avanserte analyseteknikker kunne vi identifisere når pasientene trykket på knappene og slik få et nullpunkt, og deretter kunne vi gå sekund for sekund bakover og fremover i tid for å se hvordan MR-bildene så ut like før og etter at pasientene trykket på startknappen og like før og etter at de trykket på stoppknappen, forklarer Hugdahl.

Og det var her de så at hjernen begynte å reagere før pasientene trykket på knappen, det vil si før de i en viss forstand var bevisste på at stemmene var der.

3T MR og et fMRI-bilde som viser aktivering i prefrontale cortex.

FOTO: BERGEN FMRI-GRUPPE

Dirigenten uten kontroll

Hugdahl sier at resultatene ikke var som han hadde sett for seg.

– Jeg hadde forventet at det skulle være en nedgang i aktiviteten i hjernen når stemmene forsvant, men ikke at vi skulle se en økning noen sekunder før pasientene ble klar over det og trykket, presiserer han.

Området i fremre del av hjernen, ventromediale prefrontal cortex, er hvor de ser en økning i nervecellenes aktivitet når

Hold Pusten 5/2021

stemmene starter og reduksjonen når de slutter.

– Vi tror dette området sitter som en dirigent som styrer når stemmene skal slås av og på, fortsetter Hugdahl.

– Hvorfor det gjør det, vet vi ikke ennå, men jeg tror at her kommer spektroskopien inn, og da spesielt knyttet til det å kunne kvantifisere konsentrasjoner av signalstoffene glutamat og GABA, i dette området.

Han forklarer at glutamat får nervecellene til å sende signaler seg imellom, mens GABA får nervecellene til å slutte å signalisere seg imellom.

Hold Pusten 5/2021

– Vi antar at glutamat spiller en rolle når stemmene kommer, og GABA når de forsvinner, sier forskeren.

– Glutamat er som en gasspedal og GABA som en bremsepedal, og det er balansen mellom de to signalstoffene som er satt ut av spill hos pasienter med hørselshallusinasjoner.

Når de to signalstoffene ikke er i balanse i området i fremre del av hjernen, så sendes signaler til andre områder i hjernen som også er involvert i hallusinasjoner.

– Det er som om dirigenten ikke har kontroll over symfoniorkesteret, og det

hele er ikke koordinert lenger, presiserer Hugdahl.

Mer spesifikke medisiner

Neste skritt på veien for Hugdahl og kollegene er å bekrefte at det virkelig er de to signalstoffene som er satt ut av spill hos schizofrene pasienter som hører stemmer.

– Og målet deretter er at det kan utvikles medisiner som kan normalisere balansen mellom disse signalstoffene og slik holde stemmene i ro, sier han.

Han fremhever at alle anti-psykotiske medisiner som eksisterer i dag, er rettet mot

5

FMRI

Kenneth Hugdahl.

FOTO: KATRINE SUNDE/HELSE-BERGEN

hele spekteret av schizofreni, og at det er mellom 20 og 30 symptomer, hvorav hørselshallusinasjoner er ett.

– Det som skjer, er at disse medisinene ikke fungerer for alle pasienter, og av og til fungerer de dårlig nettopp for hallusinasjonene, avklarer han.

– Jeg ønsker derfor å se om vi spesifikt kan ta hånd om hørselshallusinasjonene, som kanskje er det viktigste symptomet ved schizofreni, da det er veldig forstyrrende og angstdrivende for pasientene.

Lang MR-erfaring

Med seg i teamet har Hugdahl også radiografer, blant dem Roger Barndon som jobber ved Haukeland universitetssjukehus og som er en del av Bergen fMRI-gruppe.

– Jeg har holdt på med dette prosjektet i mange år, sier han til Hold Pusten og fortsetter: – Fra den første MR-maskinen kom til Haukeland i 1993, så har vi drevet med fMRI-forsøk.

Og Barndon har jobbet med funksjonell MR siden.

– Det var ingen utdanning innen

6

MR-teknikk og diagnostikk i min skolegang som radiograf, men jeg skjønte fort at dette var interessant og hadde lyst til å finne ut mer om det, forteller han.

– Vi hadde dessuten veldig gode fysikere, og det oppsto tidlig et godt MR-miljø for å ta de tekniske og faglige utfordringene som kom.

I starten var han den eneste som MR-radiografen som var engasjert i forskningsprosjektene.

– I dag er vi seks radiografer som driver med dette, og vi håndterer en stor mengde forskningsprosjekter av alle slag ved sykehuset, presiserer han.

Selv bruker han mellom 70 og 75 prosent av tiden sin til forskning og resten til klinisk arbeid.

Må trykke på bremsen også

– Det er utrolig spennende med forskning og å kunne jobbe sammen med forskere for å forsøke å finne løsningen på et problem, sier Barndon.

– Og ekstra givende er det å jobbe med forskere som Hugdahl som har fått ERC Advanced Grant to ganger, noe

som sier litt om kapasiteten hans.

Prosjektet har riktignok ikke vært fritt for utfordringer.

– I dette prosjektet var det mange ganske syke pasienter, og det var skummelt for dem å ligge i MR-maskinen, fremhever radiografen.

– Så utfordringen var å lage en rolig situasjon rundt undersøkelsen slik at vi fikk pasientene gjennom prosedyrene.

Det klarte de, men når schizofrene generelt kan nyte godt av forskningen, påpeker prosjektleder Hugdahl at fortsatt ligger noe fram i tid.

– Dette er grunnforskning, og andre forskergrupper må også finne de samme resultatene så det er nok nærmere ti år enn fem år før dette får kliniske konsekvenser, antar han.

– Men det et viktig framskritt da det er ingen som har vært inne på dette fordi man har hele tiden bare vært opptatt av den ene siden av mynten. De har vært opptatt av å redusere trykket på gasspedalen, men for å stoppe bilen er det bedre om man også får trykket på bremsepedalen. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2021

De fleste har store verdier i hjemmet - gjerne mer enn man tror Skulle uhellet være ute, vil det kunne være mye som går tapt. Det er derfor viktig å ha en god innboforsikring med høy nok forsikringssum.

Ta kontakt med oss i dag, så hjelper vi deg!

Telefon: 23 11 35 89 | post@radiografforsikring.no | www.radiografforsikring.no

STIG GUN SPRIS! LEM MED

FORSKNING

IILUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

MR ved lette hodes Studie tyder på at tidlig MR kan forutsi langvarige plager ved lette hodeskader.

TEKST: TONE AGUILAR Endringer i hvit substans etter lett hode-

skade, kan oppdages på MR innen 72 timer etter skaden. Og disse endringene hadde sammenheng med både akutte og vedvarende plager som pasientene opplever.

Dette kommer frem i en studie utført ved Cambridge University i England, som ble publisert i JAMA Network.

Studien er en del av prosjektet CENTER TBI, et stort europeisk forskningssamarbeid knyttet til traumatiske hodeskader.

8

– Vi ønsket å teste ut om en tidlig MR, det vil si innen 72 timer etter en hjernerystelse, kunne si mer om hvordan det går med pasienten enn en senere MR tatt etter to til tre uker, sier Sophie Richter til Hold Pusten.

Hun og Virginia Newcombe er hovedforfatterne av studien. Begge er leger ved akuttmottaket på Addenbrooke’s Hospital i Cambridge.

Blant pasientene som deltok i studien,

ble det, i tillegg til MR innen 72 timer, tatt MR etter to til tre uker etter skaden.

– Og vi fant at vi kunne forutsi de som hadde høyere risiko for å få vedvarende symptomer når vi tok en MR innen 72 timer, sier Virginia Newcombe til Hold Pusten.

Det er første gang man finner beviser for dette.

– Vi kan alle falle og slå hode

Studien til Richter og Newcombe brukte MR-data samlet inn fra pasienter som deltok i CENTER-TBI-prosjektet.

– Vi ønsket å gjøre denne studien fordi vi vet at en andel av pasientene med lett

Hold Pusten 5/2021

Sophie Richter.

FOTO: PRIVAT

Virginia Newcombe.

FOTO: PRIVAT

pasientgruppen slik at vi kan gi de av dem som får langvarige plager, behandlingen de trenger, sier Newcombe.

Hun legger til at både hun og Richter kommer til å fortsette å forske på temaet.

– I de neste studiene kommer vi til å inkludere flere pasienter samt undersøke flere andre faktorer som kan ha betydning for utvikling av langvarige symptomer slik at vi kan finne ut hva som best kan si noe om utfallet, sier hun.

Hvorfor får noen langvarige plager?

kader traumatisk hodeskade vil ha vedvarende problemer måneder og år etter skaden, men vi er dårlige til å kunne si på forhånd hvem som vil få det, sier Newcombe.

Hun håper og tror de kan bli bedre til å hjelpe denne pasientgruppen.

– Dette er dessuten noe som rammer mange mennesker, fortsetter hun.

– Vi kan alle falle og slå hodet.

Begge legene understreker at det må flere studier til for å bevise at en tidlig MR kan forutse hvilke pasienter som får langvarige plager etter en hjernerystelse samt å avgjøre det optimale tidspunktet for å ta MR. – Men kanskje vil det om en fem års tid bli klinisk praksis blant denne

Hold Pusten 5/2021

I Norge har Cathrine Einarsen, overlege i fysikalsk medisin og rehabilitering ved St. Olavs hospital, forsket på det samme temaet.

– Tidligere var holdningen at en hjernerystelse var et lite traume som man kommer seg raskt etter, sier hun til Hold Pusten.

– Men vi møter mange pasienter i klinikken som har langvarige plager uten at vi forstår helt hva som skiller dem fra de som kommer seg raskt.

Trondheim TBI-gruppe er blant de som har levert MR-data fra pasienter med lette hodeskader til CENTER TBI-studien som Richter og Newcombe publiserte fra.

– Men i tillegg utførte vi en egen studie hvor vi tok MR innen 72 timer, etter tre måneder og etter et år, forteller Einarsen.

Denne studien inngikk i Einarsens doktorgrad som hun forvarte i 2019, og motivasjonen hennes var den samme som for de engelske forskerne.

– Vi ville se på hva som skiller de som får plager, fra de som ikke får det, og om man kan forebygge langvarige plager hos enkelte pasienter, presiserer hun.

For få funn

Einarsen inkluderte 194 pasienter i studien sin, som er mer enn det dobbelte av hva som var inkludert i tidlig

Cathrine Einarsen.

FOTO: PRIVAT

Nada Andelic.

FOTO: PRIVAT

MR-studien fra Cambridge.

– Av disse var det kun 23 pasienter som hadde funn på MR, derfor var det for få pasienter til å si sikkert om de med funn på MR hadde større risiko for langvarige plager enn de med normal MR, sier legen.

Hun legger imidlertid til: – Vi så en tendens til at de som hadde funn på MR innen 72 timer, hadde mer akutte plager som hodepine, kvalme og svimmelhet, men også flere plager tre måneder etter skaden. De vanligste langvarige plagene er hodepine og nedsatt bevissthet.

Hun forteller at det de siste årene er blitt publisert mange studier på pasienter med lette hodeskader.

– Men fortsatt er det mange ubesvarte spørsmål knyttet til hvorfor noen får langvarige plager, understreker hun.

Einarsen sier videre at det ikke er klinisk praksis å bruke mer MR, og at retningslinjene er at det skal tas CT. – CT er førstevalget ved akutte bevissthetsendringer, fordi det viser godt blødninger og brudd som det er viktig å oppdage raskt i tilfelle det er behov for en nevrokirugisk intervensjon, fortsetter hun.

– Dersom pasienter får langvarige plager, kan det være indikasjon for å ta MR for å utelukke bakenforliggende patologi.

Men hun understreker at bruken av MR kan endre seg hvis man får flere studier som kan bekrefte funnene i CENTER TBI-studien om at man ved MR innen 72 timer kan se volumendringer i hvit substans.

– Klarer man å se dette, bør man kanskje ta MR innen 72 timer og igjen etter to-tre uker, sier hun.

– Det er imidlertid mye i livet som er risikofaktorer for å få langvarige plager, og her er den biopsykososiale forståelsesmodellen viktig. Denne modellen forstår sykdom helhetlig i lys av både biologiske, mentale og sosiale faktorer.

9

FORSKNING

«Det er helt klart at MR er en bedre undersøkelse enn CT for å avdekke endringer i hvit substans.»

Må se på risikofaktorer

TUNGT Å JOBBE? Nå kan du få tilgang til Kryptolite, verdens letteste blyfrie strålevern materiale.

Koordinatoren for CENTER TBI i Norge, Nada Andelic, sier til Hold Pusten at det ikke er kapasitet til å ta MR av alle pasienter med lette hodeskader da det er for mange av dem.

– Hele 90 prosent av alle hodeskader er lette, forklarer Andelic, som er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og professor i rehabiliteringsmodeller og tjenester ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Hun leder dessuten forskningsgruppen for rehabilitering etter traume ved Oslo universitetssykehus.

– Så det vi gjør, er at vi vurderer om det er risikofaktorer for utvikling av langvarige plager, sier hun.

Hun forteller videre at det er større risiko for at de utvikler langvarige plager hvis pasientene tidligere har hatt hjernerystelser, hodepine, migrene og psykososiale belastninger, inkludert angst og depresjon.

– Men det er ikke ofte vi tar MR-undersøkelse i klinisk praksis ved hjernerystelser i dag, fortsetter hun.

– Hvis vi gjør det, er det fordi pasientene har vedvarende symptomer som tretthet og nedsatt kognitiv kapasitet som vi ikke kan forklare ut fra skadehistorie.

Andelic presiserer som Einarsen at det er CT som først blir brukt hvis pasienten har endring i bevissthetsnivået etter skaden.

– Vi håper at CENTER TBI har nok datagrunnlag til at vi skal kunne utvikle en risikoprofil på lette hodeskader som skal følges opp regelmessig, og hvor man kanskje skal ta MR eller andre nødvendige undersøkelser, utdyper hun.

– Men det er helt klart at MR er en bedre undersøkelse enn CT for å avdekke endringer i hvit substans.

Nytt og viktig funn

Du som må jobbe med strålevernklær, vet hvor tungt det blir. Nå kan du gjøre arbeidet lettere med strålevernklær i Kryptolite.

Klærne kan også utstyres med et spesielt fôr som er utviklet av NASA, som varmer eller kjøler etter behov. Du kan lese mer om Kryptolite og andre materialer på Calmeds nettside.

Der kan du også se hvilke muligheter som finnes for å kombinere design og farger. Sjekk ut alle våre produkter til personlig strålevern.

Kontakt oss gjerne.

Calmed for røntgen info@calmed.se +46 (0)31 281 795

www.calmed.se

10

Og det var endringer i hvit substans CENTER TBI-studien fra Cambridge påviste.

– Endringer i hvit substans kan være en traumatisk aksonal skade, og dette kan blant annet utløse fatigue, konsentrasjonsvansker og nedsatt mental kapasitet, sier Andelic.

Hun presiserer at det fortsatt er uklart om endringene man ser er på grunn av ødem i akutt fase eller om det er reelle skader av nervefibrene i hvit substans som tyder på traumatisk aksonal skade.

– Dette er riktignok et nytt og viktig funn, uttaler hun.

– De gjorde avanserte MR-analyser, og det ser ut til at en MR innen 72 timer kan forutsi hvilke pasienter som har symptomer tre måneder etter skaden, men ettersom det bare er 81 pasienter i studien, så må man følge opp med flere studier.

Hun understreker at det er behov for store multisenterstudier for å bedre diagnostisering så vel som ulike behandlingstiltak for pasienter med lette hodeskader.

– Og hvis vi har en risikoprofil på pasienter som vi tror eller har en hypotese på at kan utvikle langvarige symptomer, da er det kanskje verdt å ta en ultratidlig MR av dem, det vil si innen 72 timer etter skaden, sier hun.

– Men da er det som sagt snakk om et utvalg av pasienter, ikke alle med lette hodeskader. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2021

FORBUNDSLEDEREN

Hurdalsplattformen Etter at Sosialistisk Venstreparti trakk seg fra sonderingene med Senterpartiet og Arbeiderpartiet ble som kjent ble Hurdalsplattformen for Støres regjering lagt fram den 13. oktober. Hva loves her for helsesektoren og spesialisthelsetjenestene for årene 2021–2025?

For oss, og våre medlemmer i spesialisthelsetjenesten organisert etter helseforetaksmodellen, er det kanskje de signalene som er kommet på dette området som vekker mest interesse.

Solberg-regjeringen gikk i 2013 til valg på at de regionale helseforetakene skulle avvikles. Men Høyre og Solberg ombestemte seg etter at Kvinnslandrapporten i 2016 ikke pekte på gode alternativer for styring av sykehusene.

I årene etter at helsefortaksmodellen ble vedtatt, har det ikke manglet på kritiske røster, men vi husker allikevel at ikke alt var rosenrødt forut for helseforetaksorganiseringen.

Fylkeskommunal styring av sykehusene var ingen suksess, og man trengte en ny organisering av sykehussektoren. Staten skulle overta, men det ble aldri helt slik. Arbeiderpartiet ble helseforetaksmodellens fødselshjelper og har vært dens fremste forsvarer – til nå.

Nå er ikke Hurdalsplattformen veldig uttømmende på hvilke endringer man ser for seg; men det postuleres at man «vil gjennomføre konkrete endringer for å sikre demokratisk forankring i styring av sykehusene, redusere markedstenkningen og sikre faglig skjønn, ledelse og kultur i sykehusene».

Dette vil de gjøre ved å utrede endringer i styringen av sykehusene samt helseforetaksmodellen. Det skal sikres et fortsatt statlig eierskap, en sterk regional, politisk og demokratisk styring, samt stedlig ledelse. Videre skal markedstenkning reduseres, og det skal bli mindre bruk av innsatsstyrt finansiering.

De vil også redusere mål- og resultatstyring og fjerne unødvendig rapportering

Hold Pusten 5/2021

i helsesektoren, sammen med partene i arbeidslivet!

Regjeringen vil ha en styring av sykehusene der staten er enhetlig eier av spesialisthelsetjenesten, men med regional styring av ressursene. Det vil mest sannsynlig bety at de regionale og lokale helseforetakene består, men at vi kan se frem til endringer etter en del politisk uro rundt driften av helseforetakene.

«Det vil mest sannsynlig bety at de regionale og lokale helseforetakene består, men at vi kan se frem til endringer etter en del politisk uro rundt driften av helseforetakene.»

Fra Norsk Radiografforbund hilses justeringer av helseforetaksmodellen velkommen. Sykehusene må ha god kapasitet for normal drift og nødvendig beredskap. Dagens finansieringsmodell er ikke hensiktsmessig og bør justeres, det har en koronapandemi minnet oss på. Kostnadene forbundet med økt kapasitet i sykehusene er små sammenlignet med de samlede kostnadene som følge av et nedstengt samfunn.

Her er løsningen å styrke finansieringen av sykehusene, ved å gi mer penger til sykehusene gjennom økt grunnfinansiering og sikre at nye sykehus bygges med tilstrekkelig kapasitet ut fra behovet i befolkningen.

Dette vil koste, og da kan det være en trøst at Norge ikke er blant de land som bruker mest penger på helse i utgangspunktet. bent.r.mikalsen@radiograf.no

I årene med helseforetaksmodellen har vi erfart noen nedsider. Modellen med sine krav til balanseregnskap har medført store utfordringer for finansiering av nye sykehusbygg.

Avsetninger til egenkapital for nybygg står direkte i konkurranse med nødvendig kapital til drift – noe som blant annet har resultert i nedbemanningsprosesser i flere helseforetak.

Resultat til nå er at de nye sykehusene i denne perioden er bygd for små og har hatt store kapasitetsutfordringer nærmest fra åpningsdag en. Etter 20 år med modellen ser at vi disse utfordringene i høyeste grad også gjelder for bildediagnostikk – der sykehusene er bygd for små er også dette området særskilt utfordret med mye bruk av overtid for at tjenestene skal gå rundt og være forsvarlige.

Denne tematikken avdekket da også Fafo i rapporten «Mellom menneske og maskin» – radiografer «løper» fortere for å løse utfordringene – stikk i strid med det som har vært styringssignaler fra helsemyndighetene de seneste årene.

Forbundsleder i NRF, Bent Ronny Mikalsen.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

11

MR OG ECT

MR gir ECT-svar Analyser av MR-bilder etter elektrokonvulsiv terapi bidrar med nye brikker i puslespillet for å forstå hvordan og hvorfor terapiformen fungerer ved depresjon.

TEKST: TONE AGUILAR En ny studie kommer med nye teorier rundt elektrokonvulsiv terapi (ECT, også kalt elektrosjokkbehandling), rapporterer Dagens Medisin.

– Dette er en review-artikkel hvor vi så gjennom tidligere artikler som har studert effekten av ECT ved depresjon med bruk av MR, sier hovedforfatter Olga Therese Ousdal til Hold Pusten.

Hun arbeider ved Radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus.

– Vi fokuserte på hva som var blitt funnet ved tre typer MR-sekvenser; T1, diffusjon og spektroskopi, og ut fra dette laget vi en ny teori om hvordan vi tror ECT virker, fortsetter Ousdal.

Studien er gjennomført av den såkalte ECT-forskningsgruppen ved Mohn Medical Imaging and Visualization Centre ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen i samarbeid med Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen, Den er publisert i Biological Psychiatry fra the Global ECT-MRI Research Collaboration, GEMRIC, som er et internasjonalt forskningssamarbeid. I spissen for dette samarbeidet står Leif Oltedal, lege ved Radiologisk avdeling på Haukeland.

Hjernen forstyrres

Når det gjelder teoriene om hvordan ECT virker, så sier Oltedal at disse kan deles inn i tre forskjellige kategorier. Den ene går ut på at det dannes nye nerveceller og at hjernens plastisitet stimuleres, den andre fokuserer på at ECT gir endringer i signalstoffer og hormonlignende substanser, mens den siste handler om den anti-epileptiske virkningen av ECT. – Det man sjelden tar med i disse teoriene, er at ECT også fører til en midlertidig forstyrrelse i hjernens funksjoner, uttaler Oltedal videre til Hold Pusten.

– Og i denne studien lette vi også etter studier som ser tegn til slike forstyrrelser, noe vi fant mest holdepunkt for med spektroskopi.

12

Hver gang pasientene får ECT, er forstyrrelsen i hjernen helt på topp mens den frem til neste behandling glir tilbake til normal funksjon.

– Vi tror at effekten av behandlingen både kan skyldes at det er en forstyrrelse av depresjonen samtidig som det skjer en forsterkning av andre kretser i hjernen, sier Oltedal.

– Det kan dannes nye koblinger, og andre baner enn de som opprettholder depresjonen blir sterkere.

Han sier videre at man kan tenke seg at hjernen ved depresjon er ute av balanse, og at når ECT forstyrrer hjernen, så bidrar det til at den kommer tilbake til en form for likevekt.

– Ved alvorlig depresjon er på en måte hjernen så fastlåst at det må en forstyrrelse til for å endre tankemønsteret, legger han til.

– Pasientene som får ECT, har ofte det som kalles behandlingsresistent depresjon, det vil si en dyp og alvorlig depresjon hvor andre behandlinger ikke har virket.

Effekt versus bivirkninger

I tillegg til at artikkelen legger frem en ny modell som foreslår at ECT forstyrrer, forsterker og kobler om forbindelser i hjernen, så sier teorien også noe om forholdet mellom effekt og bivirkninger av behandlingen.

– Hvis dosen er for høy, blir det for mye forstyrrelser og for mange bivirkninger, og hvis den er for lav, blir det færre bivirkninger og kanskje mindre effekt, sier Oltedal.

Han forteller at en måte å justere dosen til pasientene på er såkalt titrering, det vil si at man under narkose justerer dosen til man finner krampeterskelen for den enkelte.

– Den andre metoden som er vanlig å benytte i Norge, bruker alder og kjønn for å bestemme dose, avklarer han og legger til: – Det er slik at jo eldre man er, jo høyere dose får man, og menn får høyere dose enn kvinner.

Forskerteamet tror riktignok at det går an å finne en mer optimal og bedre individbasert dose.

– Vi har ikke funnet ut av hvordan vi skal gjøre dette i akkurat denne studien, understreker Oltedal.

– Men vi undersøker om man ved hjelp av simuleringer av elektriske felt og MR-bilder før behandling kan komme frem til en bedre tilpasning av dose til den enkelte pasient. Tankegangen er at man kan tilpasse dosene mer individuelt ved å bruke anatomien i tillegg til alder og kjønn.

Dypere ned i materien

Både Oltedal og Ousdal er tilbakeholdne med å si når forskningen deres vil reflekteres i klinisk praksis.

– Det er snakk om år, men ikke tiår, mener Ousdal.

– Og det som jeg tror først vil komme til klinisk nytte, er dette at man finner ut hvordan man skal dosere ECT for å redusere bivirkninger og øke effekt.

Via GEMRIC-samarbeidet har de riktignok ulike forskningsprosjekter med MR på gang for å forstå ECT. – Man har trodd at ECT virker ved å stimulere dannelsen av nye nerveceller i hippocampus, men mer og mer peker på at dette ikke er svaret, påpeker Ousdal.

– Så vi håper denne review-studien kan bidra til at man løfter blikket og finner nye teorier for å forstå hvordan ECT fungerer ved depresjon.

Nå skal de gå dypere ned i materien og se på hvordan mindre enheter i hjernen, spesielt i den midtre temporallappen, reagerer på ECT. I tillegg er de i gang med en studie som ser på langtidseffektene.

– Jeg tror håpet om å finne hvilke områder i hjernen som er viktige for å være friske eller deprimerte, er større noen måneder etter at man er behandlet fordi rett etter ECT er det mye som skyldes den midlertidige forstyrrelsen, og det er vanskelig å skille de ulike effektene fra hverandre, sier Oltedal og understreker: – Vi trenger å finne ut av alle delene i puslespillet før vi kan si hvilke deler som er viktigst. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2021

FOTO: BULAT SILVIA/ISTOCK

Hold Pusten 5/2021

13

NYTT TILBUD

FOTO: FINNMARKSSYKEHUSET

Kristin Grønmo.

Endelig røntgen i Ka Helt siden tidlig på 2000-tallet har folk i Karasjok måttet reise i over tre timer for å få tatt røntgen. Nå har Sámi klinihkka i byen igjen fått et fast røntgentilbud. Og det henger faktisk sammen med koronapandemien.

TEKST: TONE AGUILAR – Jeg får mange hyggelige kommentarer fra pasientene, og de er svært glad for at de slipper å ta seg fri en hel arbeidsdag for å ta en røntgenundersøkelse, forteller Kristin Grønmo til

14

Hold Pusten. Hun er radiograf ved klinikken.

I tillegg til nyansettelsen av Grønmo som radiograf, omfatter utvidelsen også et geriatrisk team.

Må takke korona

Katri Somby er avdelingsleder ved klinikkens spesialistlegesenter. Hun sier til Hold Pusten at selv om de lenge har jobbet for å få tilbake det lokale røntgentilbudet, så må de faktisk takke korona for at de nå har fått det.

– På begynnelsen av 2000-tallet flyttet radiografen som jobbet her, men det ble ikke ansatt noen ny, forteller Somby.

– I starten var det ambulering av radiografer fra Hammerfest som kom hit én til

Hold Pusten 5/2021

Samarbeider med Hammerfest

Katri Somby.

røntgen av friske pasienter her i Karasjok, fortsetter Somby.

– Vi hadde en radiograf i bygda som jobbet et annet sted, og fikk tillatelse til å starte opp et midlertidig røntgentilbud.

Mer tid til pasientene

arasjok to dager annenhver uke, og det fungerte i starten, men etter hvert ble det slutt på det.

Etter det var Karasjok lenge uten et fast røntgentilbud. Pasientene måtte dra til Hammerfest eller Alta, begge over tre timers kjøretur hver vei, for å ta en vanlig skjelettrøntgen.

– Da ventelistene ved røntgenavdelingen ved Hammerfest sykehus økte på grunn av korona-nedstengningen i fjor, foreslo vi at vi kunne hjelpe til med å ta

Hold Pusten 5/2021

Grønmo begynte å jobbe ved klinikken i november i fjor, og fra juni har hun vært fast ansatt. Før det har hun jobbet som radiograf i Kirkenes og i Mosjøen.

– Jeg mente de trengte et røntgentilbud her i Karasjok derfor valgte jeg å begynne her da muligheten bød seg, sier hun og legger til at det er noe annerledes å jobbe på et mindre sted hvor hun er alene som radiograf enn på et sykehus.

Spesielt setter hun pris på at hun nå kan organisere store deler av arbeidsdagen sin selv.

– For eksempel kan jeg legge inn et fem minutters pusterom mellom hver undersøkelse hvis jeg ønsker det, forteller hun.

– Når du jobber alene, må du dessuten gjøre alt selv, og dette gir flere erfaringer.

Motivasjonen til å bli radiograf var den tekniske biten samt det å jobbe med mennesker.

– Og jeg liker spesielt godt at jeg her har mer tid til pasientene, presiserer Grønmo.

– Hvis pasientene har lyst til å slå av en prat, så har vi tid til det, en mulighet som ikke finnes på et større sykehus hvor det er inn på undersøkelsen og så ut igjen.

Noen ganger medgir hun riktignok at det kan være utfordrende å ikke ha kolleger hun kan snakke direkte med.

– Men jeg kan ta en telefon til røntgenavdelingen i Hammerfest når det er noe jeg lurer på, forteller radiografen.

Akutte bilder tar hun ikke. forteller hun.

Klinikken har ikke akuttmottak så akuttpasienter sendes til Hammerfest.

Grønmo og Sámi klinihkka har et tett samarbeid med røntgenavdelingen i Hammerfest.

– Vi er koblet opp til Hammerfest sykehus, og vi har begge samme skjelettrøntgen, uttaler Somby.

– Bildene sendes via Sectra, og det er radiologene i Hammerfest som vurderer dem.

Per i dag jobber Grønmo fire dager i uken ved røntgenavdelingen i Karasjok.

– I fremtiden planlegger vi at hun skal være fire uker i Karasjok og hver femte uke i Hammerfest, fortsetter avdelingssjefen.

Somby forteller videre at legene ved Sámi klinihkka er svært fornøyd med å få tilbake røntgentilbudet.

– Vi har både lungelege, kardiolog, revmatolog og mage-tarmspesialist som alle trenger å sende pasienter til røntgen i blant, sier hun.

– Og nå kan de få tatt undersøkelsen samme dagen eller dagen etter her.

Ikke alle som burde har blitt sendt til røntgen

I tillegg påpeker Somby at det for en del eldre pasienter har vært spesielt tungvint eller umulig på grunn av helsen å ta turen til Hammerfest for å få tatt en røntgenundersøkelse.

– Og det har dessverre skjedd at ikke alle som burde ha blitt sendt til røntgen, er blitt det, medgir hun.

– Det aller viktigste med at vi nå har fått et eget røntgentilbud, er derfor at vi får et raskt tilbud som er kvalitativt bra nærmere pasientene.

Et tilbud som også finske pasienter i grensekommunene nyter godt av.

– I Finland er det også store avstander, og de som bor på grensen ved Karasjok har bare 2,5 mil til oss mens de har 17 mil til Ivalo eller 45 mil til Rovaniemi, påpeker Somby.

Hun fremhever riktignok at det kun er skjelettrøntgen de tilbyr i Karasjok.

– Men selv om det henvises mye til C- og MR-undersøkelser om dagen, så er ikke skjelettrøntgen ute av bildet, vektlegger hun.

– Det er fortsatt et viktig diagnostisk middel som det er bra å ha i en poliklinikk som her hos oss. n post@holdpusten.no

15

INNOVASJON

Høypresisjonsrøntgen viser vei Høypresisjonsrøntgen viser vei for kreftkirurgi ved et sykehus i Sverige. Spesielt benytter de CT og UL ved ablasjon av kreftsvuslter, i første rekke leverkreft.

TEKST: TONE AGUILAR – Ablasjon med disse røntgenteknikkene kommer til å ta over fra en tredjedel til halvparten av all leverkreftkirurgi i årene som kommer, sier Jacob Freedman til Hold Pusten.

– Og siden det samme for kirurgi av lungekreftsvulster, legger han til.

Freedman er overlege og kirurg ved Kirurgi- og urologiklinikken ved Danderyds sjukhus i Stockholm, og han har vært sentral i utvikling av kreftkirurgien og røntgenteknikkene som i dag posisjonerer sykehuset som de fremste i verden på området.

Etter over 1000 høypresisjonsablasjoner av kreftsvulster i leveren er de det sykehuset i verden som har utført flest av denne typen inngrep.

Fusjonert ultralyd

Ablasjon er en minimal invasjonsteknikk hvor man stikker inn en nål for å brenne bort svulster og metastaser. Det er avansert røntgenteknikk og mikrobølger som gjør dette mulig.

– Vi utførte tidligere vanlige ultralydledede ablasjoner, men jeg var misfornøyd med tilbakefallsprosenten, forteller Freedman.

De hadde 30 prosent tilbakefall innen tre måneder på ablasjoner av leversvulster.

– Derfor begynte vi å bruke fusjonert ultralyd hvor vi legger til CT- eller MR-bilder som er tatt før inngrepet på en dynamisk ultralydundersøkelse, forklarer han.

– Dette gjør at man lettere kan tolke og finne små svulster og forandringer, og man kan til og med sette ablasjonsnålen, selv om man ikke kan se målet med ultralydproben.

Det tas alltid MR eller CT før en ablasjon, begge med kontrast.

16

Jacob Fridman.

FOTO: DAGENS NYHETER

Perkutant CT-intervensjon

I tillegg begynte de å anvende CT under selve ablasjonen og CAS-one.

– CAS-one er en maskin med stereokameraer for optisk navigering som blir brukt i forbindelse med åpen leverkirurgi, uttaler Freedman og fortsetter: – I samarbeid med det sveitsiske teknologifirmaet Cascination arbeidet vi for å tilpasse denne slik at den fungerte med perkutant CT-intervensjon, en teknikk som har fungert svært bra for oss.

CAS-one-maskinen har en svært høy presisjon slik at nålene som brukes ved ablasjonen, kan styres og plasseres i svulsten med stor nøyaktighet før man ved hjelp av mikobølger brenner den bort.

CT mest brukt

Kreftformene som ablasjon egner seg godt for, er i første rekke leverkreft hvor hovedsvulsten er mindre enn tre cm i diameter.

– De andre kreftformene metoden brukes til, er levermetastaser fra tykktarmen, nyrekreft, nevroendokrin kreft og små lungekreftsvulster som ikke sitter i nærheten av bronkier og store årer, forteller Freedman.

– Vi har også på gang en studie hvor vi behandler godartede livmormyomer med hell.

FOTO: DANDERYDS SJUKHUS

Til sammen har de ved Danderyds sjukhus utført mer enn 1800 ablasjoner, og over 1000 av dem er altså gjort på leverkreft.

Den bildediagnostiske modaliteten som blir mest benyttet i forbindelse med denne kirurgien, er CT. Denne brukes i over 50 prosent av ablasjonene mens ultralyd blir brukt i cirka 40 prosent.

Hold Pusten 5/2021

– Ultralyd bruker vi når det er mest praktisk og når svulsten er tilgjengelig for det, forklarer kirurgen.

– I resten av inngrepene er det CT vi anvender, unntatt i tilfellene der svulsten er utilgjengelig, eller ligger nær tarm eller ventrikkel, da tar vi laparoskopi.

Laparoskopien representerer omtrent ti prosent.

Hold Pusten 5/2021

Færre tilbakefall og hjem samme dag

Freedman forteller videre at det er en økende aksept for å benytte ablasjon som et behandlingsalternativ fremfor reseksjon hvor man fjerner en del av et organ.

– Vi har flere forskningsprosjekter som viser at ablasjon er bedre enn reseksjon ved små kolorektale svulster i leveren, utdyper han.

– Etter at vi gikk over til høypresisjonsrøntgen, ble også tilbakefallsprosenten redusert til 10-13 prosent.

En annen stor fordel med ablasjonsinngrepene er at pasientene kan reise hjem samme dag fordi bivirkninger og komplikasjoner er færre enn ved vanlig kirurgi. n post@holdpusten.no

17

ULTRALYD

ILLUSTRASJONSFOTO: ISTOCK

UL reduserer dødfødsler Innføringen av ultralyd i svangerskapet har bidratt til at færre fostre dør.

TEKST: TONE AGUILAR Siden 1970 har det vært 80 prosent

nedgang i dødfødsler i Norge.

– Det er ulike årsaker til dette, men innføring av ultralyd har hatt veldig stor betydning, sier Anne Eskild til Hold Pusten.

Hun er gynekolog og forskningsleder ved Kvinneklinikken ved Ahus og professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Hun har deltatt i en studie hvor de har sett på årsaker til nedgangen i dødfødsler.

Utjevner sosial ulikhet

– Det finnes data for hele Norge om fødsler siden, alle fødsler er registrert i Medisinsk fødselsregister, forteller Eskild.

I studien benyttet de dette registeret og andre befolkningsregistre samt at de samlet inn data fra alle norske fødeavdelinger om når de har innført ulike typer diagnostisk teknologi.

På bakgrunn av disse dataene benyttet de statistiske modeller for å evaluere introduksjon av teknologi i fødselsomsorgen.

Den tydeligste nedgangen i dødfødsler

18

er blant svangerskap som går over terminen, og ifølge analysene forklarer innføringen av ultralyd minst 50 prosent av denne reduksjonen.

– Når man introduserte ultraAnne Eskild.

FOTO: ØYSTEIN H. HORGMO/ lyd, var det først UIO og fremst for å beregne termindato, og da kan man forløse svangerskap som varer over 42 uker, sier gynekologen og legger til: – Overtidige svangerskap har økt risiko for dødfødsel.

Hun mener også at ultralyd har hvisket ut sosiale forskjeller.

– Alle får lik diagnostikk, og dette har vært med på utjevne sosial ulikhet i dødfødsler, uttaler hun.

Vanlig UL og Doppler

Forskerne har sett på både vanlig ultralyd og Doppler-ultralyd.

– Mens vanlig ultralyd har reddet fosterliv i svangerskap som går over termin, så har Doppler-ultralyd hatt en betydning for å redde fosterliv i svangerskap før svangerskapsuke 37, poengterer Eskild og utdyper: – Doppler-ultralyd kan måle blodgjennomstrømningen til livmoren og i navlestrengen, og fostre som får for lite blod, kan dermed fødes, ofte ved keisersnitt.

Ifølge studien forklarer innføringen av Doppler-ultralyd 30 prosent av nedgangen i dødfødsler i svangerskap før svangerskapsuke 37.

Bør innføre UL

Eskild understreker at funnene i studien viser at innføring av ultralydteknologi kan redde fosterliv i land som fremdeles har høy dødfødselsrate.

– I mange land beregnes termin etter siste menstruasjon, sier hun.

– Men ultralyd kan beregne termin mer nøyaktig og kan også diagnostisere patologi i svangerskapet. God diagnostikk er en forutsetning for forebyggende intervensjoner, fortsetter gynekologen. n post@holdpusten.no

Hold Pusten 5/2021

Holder litt trofast for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler.

Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig

* ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

FAGARTIKKEL

Arteriell spinnmerking (ASL) – perfusjon uten bruk av kontrastmiddel WIBEKE NORDHØY1, ØYSTEIN BECH-AASE1 OG ANDRES SERVER ALONSO2 1. MR-fysiker, Avdeling for diagnostisk fysikk 2. Nevroradiolog, Nevroradiologisk seksjon Alle Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, Oslo universitetssykehus

Nøkkelord: arteriell spinnmerking,

arterial spin labeling, ASL, magnetisk resonans-avbildning, MR, blodgjennomstrømning, ikke-invasiv, kontrastmiddel, hjerneavbildning, perfusjon.

Sammendrag

Arteriell spinnmerking eller Arterial Spin Labeling (ASL) er en MR-avbildningsmetode for å måle perfusjon, det vil si blodgjennomstrømming, i kroppen på en kvantitativ og fullstendig ikke-invasiv måte, da den ikke krever kontrastinjeksjon. Metoden er derfor særlig egnet til måling av blodstrøm hos pasienter som er allergiske mot eller ikke tåler kontrastmidler, hos pasienter hvor det ikke lar seg etablere intravenøs tilgang, samt hos barn og når det forventes repeterte undersøkelser.

Arterial Spin Labeling (ASL) is an MR imaging method for measuring perfusion, that is blood flow, in the body in a quantitative and completely non-invasive manner.

ASL does not require contrast injection.

ASL is therefore suitable for blood flow measurement in patients where intravenous access is not possible, in those who are allergic to or does not tolerate contrast agents, in children and when repeated injections are expected.

Innledning/Bakgrunn

Det siste tiåret har det vært et økende søkelys på mulige bivirkninger ved bruk av MR-kontrastmidler, og jevnt over er det gadolinium-holdige (Gd-holdige) kontrastmidler som benyttes. Enkelte pasienter tåler disse Gd-kontrastmidlene dårlig, og

20

ved nyresvikt vil de kunne utløse nefrogen systemisk fibrose (NSF) (1), en alvorlig systemisk inflammasjon og fibrosedannelse, spesielt i hud, men også flere andre vev, som potensielt er dødelig. Pasienter med nedsatt nyrefunksjon har økt risiko for utvikling av NSF etter Gd-kontrastmiddel.

Samtidig er det en økt risiko jo dårlige nyrefunksjonen blir. Nylig ble det oppdaget at selv ved normal nyrefunksjon kan Gd lett hope seg opp i en rekke vev, noe man ikke vet konsekvensene av per i dag (2). Dette er påvist ved forhøyet signal i MR-bilder, flere år etter administrasjon av Gd-kontrast, hvor størst endring er observert i hjernestrukturene globus pallidus og dentate nucleus (DN) (3).

Det er også uvisst om gadolinium akkumuleres som frie Gd-ioner eller intakte chelat (4). Flere studier har undersøkt Gd-avleiring relatert til antall, hyppighet og total mengde som pasienten har fått av kontrastmiddel. Det er ikke kjent om denne avleiringen er av klinisk betydning. I tillegg er noen allergiske mot kontrastmidler, og man er forsiktig med bruk av kontrastmiddel hos barn, samt i forskningsstudier. Derfor oppfordres det generelt til mer kritisk bruk av MR-kontrastmidler nå enn før, samt tilbakeholdenhet med å gi for mange injeksjoner per pasient. Dette belyser hvor nyttig det er å ha en alternativ ikke-invasiv perfusjonsmetode å tilby.

Siden ASL hverken anvender ioniserende stråling eller kontrastvæske og gir reproduserbare kvantitative perfusjonskart, er den attraktiv for forskningsstudier. ASL har gitt opphav til et stort antall publikasjoner de siste to tiårene. Utstrakt klinisk bruk har derimot latt vente på seg nettopp på grunn av manglende standardisering. Dessuten finnes det per i dag godt etablerte kontrastmiddelbaserte MR-perfusjonsmetoder som blant annet kan gi høyere oppløsning og signal-støyforhold (SNR), samt mulighet for å måle flere perfusjonsrelaterte parametere.

Kontaktinformasjon: Wibeke Nordhøy, MSc PhD: wiben@ous-hf.no Øystein Bech-Aase, MSc Dr Scient: uxgays@ous-hf.no Andres Server Alonso, MD PhD: uxasea@ous-hf.no

I starten var ASL-forskningen mest fokusert rundt teknologisk utvikling og validering av ulike ASL-sekvenser og metoder. Siden det nå finnes robuste ASLimplementeringer kommersielt tilgjengelig på de fleste plattformer, har forskning på klinisk anvendelse av ASL foregått en stund (5).

På tross av alle fordelene med ASL er det en del utfordringer ved diagnostisk og kvantitativ bruk av metoden. To hovedutfordringer med teknikken er manglende standardisering mellom MR-leverandørene samt generelt lav SNR. Behovet for standardisering av ASL, samt gode studier som beviser dens reliabilitet og reproduserbarhet for ulike pasientgrupper, er altså fortsatt stort.

Flere forfattere har vist at ASL kjørt med samme sekvenser og sekvensparametere for eksempel på én og samme MR-maskin, gir svært robuste og reproduserbare kvantitative perfusjonskart (6). I kvalitetssikringsstudien til Mutsaerts et al. utført ved Oslo universitetssykehus i 2014 (7) ble det derimot vist at selv små endringer i sekvensparametre kan ha større effekt på reproduserbarheten til ASL enn hardwareog software-forskjeller mellom leverandørene, noe som viser viktigheten av å bruke identiske merkings- og utlesningsstrategier i multisenterstudier. I 2015 ble det publisert en konsensusartikkel – et såkalt White Paper – om ASL, for å standardisere bruken av ASL i klinikk og forskning (8).

Formålet med denne oversiktsartikkelen er å beskrive ASL som metode, samt å

Hold Pusten 5/2021

Figur 1a. Blodprotonene i halsarteriene merkes med RF-pulser, b) det merkede blodet strømmer ut i hjerneparenchymet og c) bilder tas av hjernen etter en viss ventetid. Panel d) viser subtraksjon mellom ett par ASL-umerkede og -spinnmerkede bilder (n=1), samt det endelige perfusjonskartet etter midling av mange slike par (n=40).

fremme bruken av ASL både i forskning og klinikk.

Materiale og metode

Her presenteres en stegvis oversikt over ASL som metode, basert på litteratursøk og ervervet kunnskap gjennom en årelang aktiv deltagelse i EU-COST action ‹ASL in dementia› og egne studier ved bruk av ASL i nevroklinikken på Oslo universitetssykehus. Alle illustrasjoner er selvlaget, og tatt fra egne studier som ikke er publisert.

ASL-metoden

Arteriell spinnmerking virker ved at blod i tilførende arterier blir magnetisk merket før det strømmer inn i vevet/organet der perfusjonen måles. Magnetiseringen til blodets vannprotoner blir invertert ved hjelp av 180-graders radiofrekvens (RF)-pulser, hvorpå de relakserer tilbake til likevekt med karakteristisk tid T1 – den longitudinelle relaksasjonstiden. For hjerneperfusjon merker man blodet i de store tilførende arteriene som forsyner hjernen med blod, vertebralis og carotis (figur 1a). Anbefalt merkingsmetode er pseudokontinuerlig

Hold Pusten 5/2021

ASL (pCASL): Over 1000 svært korte RF-pulser sendes inn i en avgrenset skive (slab) vinkelrett på årene i en gitt avstand fra hjernevevet i løpet av merkingstiden, Label Duration (LD), på 1–2 s. Deretter venter man i 1–3 s, Post Label Delay (PLD), til det merkede blodet har ankommet hjernevevet (Figur 1b), for så å lese ut signalet i hjernen (figur 1c). Denne PLDventetiden er den mest kritiske faktoren i ASL-eksperimentet. I tillegg til de ASLmerkede bildene tar man ellers like opptak uten merking. Deretter subtraherer man disse to opptakene for å fjerne strukturell informasjon og sitte igjen med selve perfusjonssignalet (figur 1d).

Da blodvolumet kun er 5 % av det totale hjernevolumet, er blodsignalet svært lite og effektstørrelsen derfor bare 1–2 % av det totale MR-signalet. For å få nok SNR med en klinisk akseptabel opptakstid tar man opp mange slike bildepar. Et typisk opptak med 40 bildepar tar cirka 5 minutter med 3–4 mm oppløsning i planet og 3–8 mm tykke snitt på 3 T MR med full hjernedekning. De subtraherte bildene midles slik at vi får et perfusjonsbilde med brukbar

SNR. Jo flere slike par, jo bedre SNR, men også lengre opptakstid og større fare for artefakter.

Bakgrunnssuppresjon

I ASL-eksperimentet er pasientbevegelser den dominerende støykilden, som produserer signalfluktuasjoner i form av støy og/ eller artefakter som er proporsjonale med signalintensiteten i opptaksdata. Ved å redusere signalintensiteten i bildene før de subtraheres uten en proporsjonal reduksjon i ASL-differansesignalet, kan det totale SNR for ASL-målingen vesentlig forbedres (9).

Det kan oppnås ved bruk av en kombinasjon av romlig selektive saturasjons- og inversjonspulser designet for å nulle signalet fra hjernevevene. Denne teknikken blir vanligvis referert til som bakgrunnssuppresjon (BS). Når bakgrunnssignalet undertrykkes slik, minsker altså også støyen uten at selve ASL-signalet påvirkes, og SNR forbedres.

Utlesningsmetoder

Hva gjelder utlesningsmetoder, er 2D EPIteknikken tilgjengelig på alle skannere og mye brukt til ASL, men 3D-utlesning er

21

FAGARTIKKEL

Formel 1.

å foretrekke da den gir bedre SNR. En grunn til det er bedre bakgrunnssuppresjon da 3D-eksitasjon gir lik vevsundertrykkelse for hele volumet, mens single snitts 2D-opptak tar opp hvert snitt for seg på litt ulikt tidspunkt som gir ujven vevsundertrykking gjennom snittene. For en 2D-utlesning varierer også PLD mellom snittene, noe man må ta hensyn til når man skal gjøre blodstrømsberegninger; se neste avsnitt.

EPI-utlesningen gir bilder med velkjente EPI-artefakter, men en fordel med 2D-opptak er at man kan gjøre a posteriori bevegelseskorreksjon som ikke er mulig med et 3D-opptak. 3D-opptak er følsomt for bevegelse i snittseleksjonsretningen, noe som delvis kan løses med en segmentert (oppdelt) utlesning. 3D-utlesningsmetoder som GRASE og spiral-FSE har inntil nylig ikke vært tilgjengelig på alle plattformer, men tilbys nå av de fleste leverandører (10). Multi-band eller multi-snitts-opptak er eksitasjon av flere snitt samtidig i et 2D-opptak, noe som for eksempel korter ned opptakstiden og gir mulighet for full hjernedekning med en akseptabel opptakstid (11). For ASL er andre fordeler med multi- versus single-snitts-opptak, at PLDspennet blir mindre over hjernen (12), og at man kan få en mer effektiv BS (13).

Merkingsstrategier

Arteriell transittid (ATT) – tiden det tar for blod å strømme fra den merkede arterien ut i vevet – er en fysiologisk parameter som er ulik for nyfødte, normale, geriatriske og pasienter med nevrodegenerativ/ nevrovaskulær sykdom. I frisk grå materie kan ATT variere mellom 500 og 1500 ms

22

avhengig av merkings- og vevslokalisasjon i hjernen, mens den i cerebrovaskulær sykdom og dypereliggende hvit materie er 2000 ms eller lengre. Ventetiden mellom merking og utlesning (PLD) må være lengre enn den lengste ATT for å sikre at det merkede blodet har forlatt de store årene og er i selve parencymet, men PLD kan heller ikke være så lang at signalet henfaller og blodet strømmer ut av parenchymet før målingen gjøres.

Valg av PLD er derfor et kompromiss mellom akseptabel SNR og riktig CBFmåling. Anbefalt PLD for nyfødte, friske eldre og for voksne pasienter er 2000 ms, for barn 1500 ms og for friske voksne under 70 år 1800 ms. For kliniske pasienter uten underliggende sykdom er anbefalt PLD 2000 ms. Hvor lenge man spinnmerker halsarteriene har også mye å si for signalet. Anbefalt merkingstid (LD) er 1800 ms uansett gruppering.

Kvantifisering av blodstrøm

For å kvantifisere blodstrøm – Cerebral Blood Flow (CBF) – må det i tillegg tas opp et kalibreringsbilde av hjernens fulle magnetisering, et såkalt protontetthetsbilde. Absolutt kvantifisering av hjerneperfusjon gjøres relativt enkelt ved å inkorporere bildesignalene, spinnmerkingstiden (LD) og ventetiden (PLD) i følgende formel basert på en én-kompartements-modell (14) Se formel 1. Et subtraksjonsbilde, et protontetthetsbilde og et CBF-bilde er tatt med som illustrasjon. SIumerket og SImerket er de tidsmidlede signalintensitetene i henholdsvis de umerkede og merkede ASL-bildene (illustrert i figur 1d), SIPD er signalintensiteten til kalibreringsbildet

(protontetthetsbildet). I det ferdige CBFbildet er det her brukt en perfusjonspalett som illustrerer høy perfusjon i korteks (rødt) i forhold til resten av hjernevevet, men siden det er gradvise endringer i CBF-kartet, er det ofte nyttigere å granske gråtonebilder. Det kvantitative CBF-kartet spenner fra 0 til cirka 100 ml/100g/min vevsperfusjon. Det er vanlig å behandle de fleste parametrene i likningen som konstanter og bruke tabellverdier. I formelen er λ = blod-hjerne partisjonskoeffisient (hvor stor andel av vannprotonene som er i hjernevevet) = 0.9 mL/g (15), T1,blod = T1-relaksasjonstiden til blod = 1.65 s for 3.0 T feltstyrke (16), α = gjennomsnittlig spinnmerkingseffektivitet for pCASL = 0.85 (17,18,19). Faktoren på 6000 konverterer fra ml/g/s til ml/100g/ min, som er standard benevning i fysiologisk litteratur. For 2D-opptak må PLD korrigeres for utlesningstiden til hvert snitt (ikke vist her).

Usikkerheten i kvantifiseringsmodellen er hovedsakelig knyttet til den longitudinelle relaksasjonstiden til blod; denne varierer med blodets oksygenering, feltstyrke og hematokrit (20). Usikkerheten blir synlig hos pasientgrupper med variabel hematokrit, som for eksempel ved kreftsykdom og under behandling med cellegift, men man ser også forskjell for kvinner i fertil alder.

For presis kvantifisering anbefales det derfor en egen måling av blodets relaksivitet eller at man måler hematokrit i en venøs blodprøve. Andre fysiologiske faktorer som blant annet trening, døgnvariasjoner og kaffe påvirker også ASL. Clement et al. (21) har laget en oversikt over faktorer som påvirker ASL, og foreslåtte prosedyrer for å gjøre CBF-verdiene mer reproduserbare, hvor en konklusjon av studien er at en normal livsførsel gjør målingene mer pålitelige enn store avvik fra denne, som for eksempel et plutselig og unormalt stort inntak av kaffe eller en løpetur rett før MR-skanningen.

Eksemplifisert bruk av ulike ventetider

I figur 2 er relativ og absolutt CBF vist som funksjon av ulike ventetider (PLD) for en frisk frivillig person under 70 år, målt i occipital grå materie (ikke publiserte data).

PLD bør være større enn arteriell transittid (ATT) slik at det er vevsperfusjon man faktisk måler og ikke blod i tilførende årer, noe man her ser ved PLD = 1025 ms. PLD

Hold Pusten 5/2021

Figur 2. Relativ (heltrukken rød linje) og absolutt kvantifisert (blå stolper) CBF som funksjon av PLD for en frisk frivillig voksen person (<70 år), målt i grå materie forsynt av posterior cingulate arterie (PCA, illustrert i figuren øverst til høyre). Grafen illustrerer at optimal PLD ligger rundt 1500 ms for denne personen; med for kort PLD (1025 ms) er det merkede blodet fortsatt i arteriene og ikke i parenchymet så CBF blir underestimert, mens målt CBF ligger på et platå (66–72 ml/min/100 g) selv om signalet avtar (rød kurve) med økende PLD. Ved en for lang ventetid på 3025 ms blir støybidraget for høyt og målt CBF avtar.

kan heller ikke være for lang siden signalet avtar i takt med T1-relaksasjonen til blodet, så venter man for lenge, er det for lite ASLsignal igjen som vi ser av den lengste PLDtiden (3025 ms) i figur 2, hvor perfusjonsbildet ser veldig støyete ut. CBF-kurven viser når ventetiden er optimal, som er målt ved 1525 ms for denne friske personen (toppen av kurven). CBF-målingen viser seg mer stabil ved moderat økning i ventetid (over 1500 ms for denne personen) enn ved for kort PLD. Anvendelse av ASL-metoden

Tradisjonelt gjøres blodstrømsmålinger på MR ved hjelp av injeksjon av et kontrastmiddel inneholdende gadolinium (Gd).

I tillegg til CBF kan blodvolum (CBV), gjennomsnittlig transittid (MTT) og integriteten av blod-hjernebarrieren estimeres ved en modellbasert analyse (22).

Kontrastforsterket MR-perfusjon er en indirekte perfusjonsmetode: Signalgivende blodprotoner påvirkes magnetisk av kontrastmiddel i nærliggende årer. De parametriske kartene fra kontrastmiddelperfusjon angir relative blodstrømsverdier (rCBF).

For ASL derimot, hvor blodprotoner

Hold Pusten 5/2021

merkes og følges direkte, er metoden kvantifiserbar. Dette er analogt med gullstandarden vann-(H215O)-PET-perfusjon som på sin side gir en stråledose samt er lite tilgjengelig og kostbar (23).

En åpenbar anvendelse for ASL er på cerebrovaskulære sykdommer med forstyrret perfusjon. Arteriell okklusiv sykdom er ikke forbeholdt hjernen, men siden hjernen

beveger seg lite og er godt perfundert, er det lettere å skaffe gode ASL-data fra hjernen enn andre organer. Blodstrømsmåling i hjernen er generelt nyttig i vurderingen av en rekke nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander som for eksempel slag, kreft, infeksjon, epilepsi og demens (24). Tabell 1 viser en oversikt over hva ASL kan brukes til i nevroklinikken (5).

Tabell 1. Oversikt over anvendelsesområder for ASL i nevroklinikken.

ASL kan brukes på: Hjernesvulster

• differensiere mellom høy- og lav-gradige gliomer • vurdere prognose • vurdere behandlingsrespons, dvs. tumorresidiv versus

• strålenekrose

• pseudoprogresjon

Nevrodegenerative sykdommer • Alzheimers sykdom • frontotemporal demens, Lewy body demens, vaskulær demens

Cerebrovaskulære sykdommer

• vurdere kollateral flow i hjerneslagpasienter ved å bruke vessel-selective ASL • kronisk cerebrovaskulære sykdommer: carotis stenose/okklusjon, Moyamoya sykdom

Arteriovenøse malformasjoner Epilepsi Psykiatriske sykdommer • depresjon, psykose, Post-Traumatic Stress Disorder

Mild hjerneskade Nyfødte barn • vurdere hypoksisk-iskemisk skade

• hjerneslag (mismatch med diffusjon)

23

FAGARTIKKEL

Tabell 2. Oversikt over fordeler og ulemper med henholdsvis ASL og DSC MR-perfusjon.

Fordeler med ASL:

Fordeler med DSC:

Ulemper med ASL:

Ulemper med DSC:

• Ikke-invasiv • Repeterbar • Reproduserbar • Kvantitativ • Mindre uttalte susceptibilitetsartefakter med 3D-metoder • Enkel matematikk med liten fare for modelleringsfeil • Bare middels rask (3-5 min) • Begrenset romlig oppløsning • Sensitiv for bevegelse; 3D-opptak kan ikke korrigeres a posteriori • PLD kan være en kritisk parameter • Lav SNR • Spinnmerkingsproblemer kan forekomme • Vanskelig å implementere grunnet manglende standardisering • Standardsekvensene måler kun CBF

Fordeler og ulemper sammenlignet med kontrastforsterket perfusjonsmåling

ASL gir i hovedsak samme informasjon som den mest brukte kontrastforsterkede MR-perfusjonsmetoden, Dynamic Susceptibility Contrast (DSC)

• Rask (1-2 min) • Høyere romlig oppløsning • Ikke så bevegelsessensitiv; kan korrigeres a posteriori • Tilleggsinfo: CBV, MTT og ved modellering årelekkasje • God etablert og anerkjent for klinisk bruk

• Invasiv, dvs anvender et paramagnetisk kontrastmiddel som tracer • Relativ og indirekte metode, vanskelig kvantifiserbar • Susceptibilitetsartefakter ved EPI-utlesning • Matematisk modellbasert, kompliserte analyser med fare for overparametrisering og andre feil

(22, 25). I tillegg finnes CT- og PETperfusjonsmetoder, men disse anvender radioaktiv stråling. ASL er på sin side ikke-invasiv, og målinger kan gjentas uten potensielle bivirkninger. I tabell 2 er fordeler og ulemper ved ASL kontra DSC listet opp.

Figur 3 viser en sammenlikning av CBF-kart fra ASL (relative og kvantitative verdier) og DSC (relative verdier) for to ulike pasienter med henholdsvis høy- og lavgradig tumor sammenliknet med kontrastforsterkede T1-vektede strukturelle bilder (ikke publiserte data).

CBF-kartene fra ASL og DSC gir sammenfallende informasjon, i samsvar med Järum et al. (26). Legg merke til at som en følge av 2D-EPI-utlesning i DSC-opptaket er det signalbortfall i rCBF-kartet der hvor tumoren er inhomogen/nekrotisk (figur 2a, pil), noe som ikke er til stede i CBF-kartene fra ASL siden 3D-FSE-utlesning som brukt her er mindre følsom for slike artefakter.

I DSC-perfusjon anvendes paramagnetiske molekyler som krysser blod–hjernebarrieren (BHB) hvis denne ikke er intakt, for eksempel ved høygradige gliomer.

ASL-merket blod diffunderer fritt, så denne metoden er ikke påvirket av permeabilitetsvariasjon i blodårene. Nevroradiologene anvender relativt blodvolum (rCBV) for å bestemme tumorgraden, men denne er ikke absolutt kvantifiserbar og mangler standardisering. Novak et al. (27) viser i sin studie av hjernetumorer hos barn at rCBV korrelerer signifikant med ASL-qCBF og

Figur 3. Tumorevaluering vha. ASL og DSC MR-perfusjon for en pasient med a) høygradig og b) lavgradig hjernetumor, henholdsvis med og uten oppladning i post-kontrast T1-vektede strukturelle bilder (K+T1W). Det er vanlig å anvende en perfusjonspalett for å fremstille områder med stor forskjell i perfusjonsverdier innad i et perfusjonskart, mens det for ASL kan være nyttig å se på kartene i en gråtoneskala for bedre fremstilling av subtile overganger (ASL-qCBF i panel b). Bildene merket rCBF viser relative verdier, mens qCBF-bildene er kvantitative perfusjonskart. Et signalbortfall som følge av susceptibilitetsartefakter i nekrotisk tumorområde i DSC-rCBF i panel a er merket med pil.

24

Hold Pusten 5/2021

forbedres med lekkasjekorreksjon. Flere artikler viser at man kan få pålitelige kvantitative CBF-kart fra ASL som kan brukes som et alternativ til rCBV i tumorgraderingen (26, 27).

Avanserte ASL-metoder

Hos en del pasienter, som slagpasienter, er ATT usikker. For disse kan det være gunstig å bruke en ASL-metode med multiple PLD-tider for å beregne PLD-korrigerte CBF-kart. ATT-bildene man også får ut, kan gi interessant informasjon i seg selv analogt til MTT-bildene man får fra DSCperfusjon. Slike metoder gir noe dårligere SNR enn vanlig ASL med riktig valgt PLD, men er robuste og gir muligheten til å regne ut blodvolum i tillegg til blodstrøm (28). En annen avansert strategi er velocityselective ASL (vaso-ASL) (29), som merker blodprotonene basert på strømningshastighet og ikke spatiell lokalisasjon; denne viser nå god korrelasjon med vann-PET-perfusjon. Slike metoder kan forbedre blodstrømsmålinger av utfordrende pasienter.

Videre kan Vessel-Encoded ASL (30) vise perfusjon som kun stammer fra en enkelt tilførende arterie. Dette kan gi nyttig informasjon om tilførselsmønstre, for eksempel etter et slag.

Diskusjon og konklusjon

Flere studier har vist at ASL kan brukes som et alternativ til kontrastforsterket MR-perfusjon for tumor- og slagevaluering, men man må være klar over metodens begrensninger og hvordan parametre velges ut fra ulik fysiologi. Det er fornuftig å følge standardiseringen gitt i konsensusartikkelen, men man skal også vite at den inneholder en del forenklinger som for eksempel kan gi noe upresis CBFkalkulering. Det er også lite sannsynling at en enkelt PLD-tidsinnstilling omfavner variasjonen i arteriell transittid i hele populasjonen for alle forhold. Standarden er basert på kunnskapen vi har per i dag, og ny kunnskap kan på sikt føre til en revisjon av denne. Avanserte ASL-metoder kan gi utvidede muligheter for informasjon om flere perfusjonsparametre. Disse metodene er dog stort sett ennå under utvikling og i liten grad tatt i klinisk bruk.

Takk!

Takk til Inge Groote for nyttige innspill, og til Radforum for veiledning med artikkelen. n

Hold Pusten 5/2021

Litteratur

1. Beam AS, Moore KG, Gillis SN, Ford KF, Gray T, Steinwinder AH et al. GBCAs and Risk for Nephrogenic Systemic Fibrosis: A Literature Review. Radiol Technol 2017; 88: 583–589.

2. Pullicino R, Radon M, Biswas S, Bhojak M, Das K. A Review of the Current Evidence on Gadolinium Deposition in the Brain. Clin Neuroradiol Springer Berlin Heidelberg 2018; 28: 159–169.

3.Kanda T, Ishii K, Kawaguchi H, Kitajima K & Takenaka D. High Signal Intensity in the Dentate Nucleus and Globus Pallidus on Unenhanced T1-weighted MR Image: Relationship with Increasing Cumulative Dose of a Gadolinium-based Contrast Material. Radiology 2013; 270(3): 834–841.

4. Gulani V, Calamante F, Shellock FG, Kanal E & Reeder SB. Gadolinium deposition in the brain: summary of evidence and recommendations. Lancet Neurology 2019; 16(7): 564–570.

5. Haller S, Zaharchuk G, Thomas DL, Lovblad KO, Barkhof F, Golay X. Arterial Spin Labeling Perfusion of the Brain: Emerging Clinical Applications. Radiology 2016; 281(2): 337-356.

6. Petersen ET, Mouridsen K, Golay X. The QUASAR reproducibility study, part II: results from a multi-center Arterial Spin Labeling test-retest study. Neuroimage 2010; 49: 104-113.

7. Mutsaerts HJMM, van Osch MJ, Zelaya FO, Wang DJ, Nordhøy W, Wang Y et al, Multi-vendor reliability of arterial spin labeling perfusion MRI using a near-identical sequence: implications for multi-center studies.

NeuroImage 2015; 113: 143-152.

8. Alsop DC, Detre JA, Golay X, Günther M, Hendrikse J, Hernandez-Garcia L et al. Recommended implementation of arterial spin-labeled perfusion MRI for clinical applications: A consensus of the ISMRM perfusion study group and the European consortium for ASL in dementia. Magn Res Med 2014; 73: 102–116.

9. Ye FQ, Frank JA, Weinberger DR, McLaughlin AC. Noise reduction in 3D perfusion imaging by attenuating the static signal in arterial spin tagging (ASSIST).

Magn Reson Med. 2000; 44: 92–100.

10. Vidorreta M, Wang Z, Rodriguez I, Pastor MA, Detre JA, Fernandez-Seara MA. Comparison of 2D and 3D single-shot ASL perfusion fMRI sequences.

NeuroImage 2012; 66C: 662-671.

11. Feinberg DA, Beckett A, Chen L. Arterial spin labeling with simultaneous multi-slice echo planar imaging.

Magn Reson Med 2013; 70(6): 1500-6.

12. Li X, Wang D, Auerbach EJ, Moeller S, Ugurbil K, Metzger GJ. Theoretical and experimental evaluation of multi-band EPI for high-resolution whole brain pCASL Imaging. Neuroimage 2015; 106: 170-81.

13. Shao X, Wang Y, Moeller S, Wang DJJ. A constrained slice-dependent background suppression scheme for simultaneous multislice pseudo-continuous arterial spin labeling. Magn Reson Med 2018; 79(1): 394-400.

14. Buxton RB, Frank LR, Wong EC, Siewert B, Warach S, Edelman RR. A general kinetic model for quantitative perfusion imaging with arterial spin labeling. Magn Reson Med 1998; 40: 383–396.

15. Herscovitch P, Raichle ME. What is the Correct Value for the Brain-Blood Partition Coefficient for Water? Journal of Cerebral Blood Flow & Metabolism.

SAGE Publications Sage UK: London, England 2016; 5: 65–69.

16. Lu H, Clingman C, Golay X, Van Zijl PCM. Determining the longitudinal relaxation time (T1)

of blood at 3.0 Tesla. Magn Reson Med 2004; 52: 679-682.

17. Dai W, Garcia D, de Bazelaire C, Alsop DC. Continuous flow-driven inversion for arterial spin labeling using pulsed radio frequency and gradient fields.

Magn Reson Med 2008; 60: 1488–1497.

18. Garcia DM, Duhamel G, Alsop DC. Efficiency of inversion pulses for background suppressed arterial spin labeling. Magn Reson Med 2005; 54: 366–372.

19. Ivanov D, Gardumi A, Haast RAM, Pfeuffer J, Poser BA, Uludağ K. Comparison of 3T and 7T ASL techniques for concurrent functional perfusion and BOLD studies. NeuroImage 2017; 156: 63-376.

20. Hales PW, Kirkham FJ, Clark CA. A general model to calculate the spin-lattice (T1) relaxation time of blood, accounting for haematocrit, oxygen saturation and magnetic field strength. J Cereb Blood Flow Metab 2016; 36: 370–374.

21. Clement P, Mutsaerts HJ, Václavů L, Ghariq E, Pizzini FB, Smits M et al. Variability of physiological brain perfusion in healthy subjects - A systematic review of modifiers. Considerations for multi-center ASL studies. J Cereb Blood Flow Metab. 2018; 38(9): 1418–1437.

22. Welker K, Boxerman J, Kalnin A, Kaufmann T, Shiroishi M, Wintermark M; American Society of Functional Neuroradiology MR Perfusion Standards and Practice Subcommittee of the ASFNR Clinical Practice Committee. ASFNR recommendations for clinical performance of MR dynamic susceptibility contrast perfusion imaging of the brain. AJNR Am J Neuroradiol 2015; 36(6): E41-51.

23. Fan AP, Jahanian H, Holdsworth SJ, Zaharchuk G. Comparison of cerebral blood flow measurement with [15O]-water positron emission tomography and arterial spin labeling magnetic resonance imaging: A systematic review. J Cereb Blood Flow Metab 2016; 36(5): 842-861.

24. Watts JM, Whitlow CT, Maldjian JA. Clinical applications of arterial spin labelling. NMR Biomed 2013; 26(8): 892-900.

25. Jahng GH, Li KL, Ostergaard L, Calamante F. Perfusion magnetic resonance imaging: a comprehensive update on principles and techniques. Korean J Radiol. 2014; 15(5): 554-77. Review.

26. Järum H, Steffensen EG, Knutsson L, Fründ E-T, Simonsen CW, Lundbye-Christensen S et al, Perfusion MRI of brain tumours: a comparative study of pseudocontinuous arterial spin labelling and dynamic susceptibility contrast imaging. Neuroradiology 2010; 52: 307-317.

27. Novak J, Withey SB, Lateef S, MacPherson L, Pinkey B, Peet AC. A comparison of pseudo-continuous arterial spin labelling and dynamic susceptibility contrast MRI with and without contrast agent leakage correction in paediatric brain tumours. Br J Radiol. 2019; 92(1094).

28. Wang DJ, Alger JR, Qiao JX, Günther M, Pope WB, Saver JL et al; UCLA Stroke Investigators. Multi-delay multiparametric arterial spin-labeled perfusion MRI in acute ischemic stroke—comparison with dynamic susceptibility contrast enhanced perfusion imaging.

Neuroimage Clin 2013; 3: 1–7.

29. Wong EC, Cronin M, Wu WC, Inglis B, Frank LR, Liu TT. Velocity-selective arterial spin labeling. Magn Reson Med 2006; 55: 1334–1341.

30. Wong EC. Vessel-Encoded Arterial Spin-Labeling Using Pseudocontinuous Tagging. Magnetic Resonance in Medicine 2007; 58: 1086–1091.

25

KRYSSORD

Dette er én plakat med bilde av tre plakater.

KRYSSORDFORFATTER: ROLF BANGSEID

Prøv lykken!

Send løsningssetningen til post@holdpusten.no innen 15. november, skriv «Kryssord HP 5» i emnefeltet.

NB! Oppgi postadressen din, den heldige vinner får nemlig tre Flax-lodd.

På side 28 finner du løsningen på kryssord nummer 4 og du ser hvem som vant.

26

Hold Pusten 5/2021

Norges viktigste mediekanal?

Pålitelig journalistikk fra A-Å

Med rundt 1,3 millioner månedlige lesere på nett og et samlet papiropplag på 3,5 millioner årlig, er Fagpressen en betydelig mediekanal og samfunnsaktør. Organisasjonen favner over 217 yrkesgrupper og interesseorganisasjoner.

Hver med en redaksjon som lager uavhengig og balansert journalistikk for sine engasjerte lesere.

FORBUNDSAKTUELT

Se hvem som får FoU-stipend Disse får støtte fra NRF til forsknings- og utviklingsprosjekter i 2021.

Anita Reitan, kroner 22 000, for arbeid med og bekjentgjøring av prosjektet «Radiografers utførelse av risikokommunikasjon med fokus på berettigelse – erfaringer fra Norge og Danmark».

Anna Gullhaug, kroner 27 000, for arbeid med et kvalitetsforbedringsprosjekt innen stråleterapi med tittelen «Gjentatt strålebehandling (re-bestråling) i brystregionen».

Cathrine Helgestad Kristiansen, kroner 16 000, til skriving av artikler om metode og kvalitetsutvikling innenfor CT og kontrast med Dual-energy/spektral CT. Gunn Eli Tokerud, kroner 10 000, til studiereise knyttet til radiografrolle og fjernstyrt CT i slagbehandling.

FOTO: ISTOCK

Margrethe Kallestad Rasmussen, kroner 20 000, i forbindelse med arbeid med et kvalitetsforbedringsprosjekt med tittelen «Optimalization of radiofrequent ablation of colorectal metastases with pre, intra and postoperative CT scan».

Solveig Hofvind, kroner 40 000, i forbindelse med kvalitetsforbedringsprosjektet «Produksjon av undervisningsfilm for radiografer – steg for steg mot optimal posisjonering i mammografi». n post@holdpusten.no

KRYSSORDLØSNING

Hvem stakk av med seieren sist?

Løsningssetningen i kryssord nummer 4 var «Hovedinngangen til det som på folkemunne kalles Riksen». Frank Robertsen, Fredrikstad, stakk av med seieren –vi gratulerer! Tre Flax-lodd er sendt deg per snailmail.

Du finner et ferskt kryssord på side 26!

Lik Hold Pusten på Facebook! facebook.com/holdpusten

28

Hold Pusten 5/2021

Holder ganske trygt for deg?

Holder det at det du leser er nesten sant?

Samfunnet preges av en overflod av informasjon, gjennom etablerte og nye kanaler.

Fagpressens 216 medlemmer er alle spesialister på sine områder. Titler med kvalitetsstempelet Fagpressen forplikter seg til å bringe deg uavhengig og pålitelig innhold – underlagt Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Dette gir kvalitetsjournalistikk, som bidrar til en konstruktiv samfunnsdebatt. Våre medier har 1,9 millioner* månedlige lesere på nett og nær 3,9 millioner** abonnenter og mottakere av papirutgaver.

Det er avgjørende for oss at det du leser er til å stole på.

Les mer om viktigheten av kvalitetsjournalistikk på fagpressen.no/palitelig

* ComScore/Kantar **Fagpressens opplagskontroll

DET AKADEMISKE KVARTER

Dagens styringsgruppe, som gjelder til over nyttår: Anita Reitan (f.v.), Nicole Due-Tønnessen, Gunvor Gipling Wåde og Helene Mork-Knudsen.

Endelig kunne vi møtes!

VED STYRINGSGRUPPEN I RADFORUM Denne høsten har forhåpentligvis

bydd på noen gode opplevelser for oss alle etter lang tid med pandemi.

Samfunnet har sakte, men sikkert åpnet opp igjen, restriksjonene har blitt mindre strenge, vaksinasjonsraten har gått opp, og smittetrenden er nedadgående. Noe som har bidratt til at vi i styringsgruppen i Radforum endelig fikk muligheten til å møtes fysisk. Etter flere møter digitalt var det både sosialt og engasjerende å få møtes rundt et bord.

«Det finnes ingen bedre måte å motivere hverandre på enn å dele erfaringer, utfordringer og suksess, og vi vil være der når det skjer.»

Allerede i januar 2021 kom Nicole Due-Tønnessen og Helene Mork-Knudsen inn som nye medlemmer i styringsgruppen i Radforum. Med pågående pandemi var det imidlertid små utsikter for å møtes noe annet sted enn via Teams.

Men en helg i september fikk vi da endelig bli godt kjent og startet på vårt felles samarbeid under gode rammer. Det ble to innholdsrike dager med søkelys på radiografers muligheter for etter- og

30

videreutdanninger, fagkurs og forskning.

Dager som viser hvor mye det fysiske møtet betyr for kreativitet, motivasjon og engasjement.

Uten å røpe alle våre planer for framtiden kan vi nevne at vi er i planleggingsfasen av et nytt kurs i kunnskapsbasert praksis. Et kurs vi har gjennomført tidligere med gode tilbakemeldinger og høyt læringsutbytte. Et praktisk kurs hvor radiografer kan få jobbe med egne prosedyrer og problemstillinger under kyndig veiledning av andre radiografer. Kurset vil bli gjennomført i mai 2022. Det vil være plass til et begrenset antall deltakere, så vær tidlig ute med å melde deg på, så du ikke mister denne faglige muligheten.

Videre planlegger vi turné og sykehusbesøk. Intensjonen er å møte dere radiografer der ute. Vi ønsker å fremme lokale radiografer som har gjennomført små og store utviklingsprosjekter eller som har

gjennomført en forskningsstudie. Vi trenger å få frem de gode historiene, og vi må dele kunnskap med hverandre. Det finnes ingen bedre måte å motivere hverandre på enn å dele erfaringer, utfordringer og suksess, og vi vil være der når det skjer.

Derfor ønsker vi å komme ut til dere og bidra med å lage arenaer hvor radiografer kan dele sin kunnskap og kompetanse.

Høst er også valgtid. Vi har ikke mer enn gjort oss ferdig med stortingsvalget, så kommer det valg i Radforum. To av medlemmene i styringsgruppen skal nå gå av til nyttår, og vi trenger nye krefter inn.

Så er du nysgjerrig på Radforums arbeid og engasjert i forskning og utviklingsarbeid, grip muligheten og la høre fra deg.

Du kan være med og påvirke hvilken vei og hvilke aktiviteter vi skal prioritere i tiden fremover. En fremtid som virker lys og lovende! n radforum@radiograf.no

Dette er Radforum

Radforum er en del av NRF og består av radiografer fra høyskoler/universiteter og det kliniske miljøet. Vi brenner for faget, fagutvikling og innovasjon.

Blant aktivitetene våre finner du kurs og artikkelveiledning, vi har egne forskningsprosjekter, og vi gir generelle råd angående FoU-arbeid. Vi hører gjerne fra deg, send en mail til radforum@radiograf.no, og husk, ingen spørsmål er dumme!

Kan du bli medlem? Klart du kan! Så lenge du er organisert i NRF. Medlemskapet er gratis og gir ingen forpliktelser, kun goder. Send en epost til: nrf@radiograf.no

Hold Pusten 5/2021

Løp og kjøp annonse i Hold Pusten!

Her treffer du over 3200 radiografer, stråleterapeuter, ledere m.m.

Frister og priser finner du på: www.holdpusten.no

Hold Pusten 1/2020

31

KOMMENTAR

Kunnskapens pris Skal vi sette en pris på kunnskap, eller også bare sette mer pris på den?

Regjeringen jobber for kunnskapsløft (1) og kompetanseløft (2) knyttet til rekruttering, kompetanse og fagutvikling i omsorgstjenesten. I en tid hvor verdibaserte helsetjenester (VBH) (3) er et sentralt begrep, og hvor selvbetaling for utdanning i Norge er et hett tema, er det kanskje betimelig å se litt på hvordan vi verdsetter kunnskap?

Mange er opptatt av å måle verdi: Ervervet kunnskap skal gi poeng i et system og aller helst mer lønn – kan det hende vi glemmer at det også er mulig å verdsette kunnskap på andre måter?

Faglig oppdatering

I Hold Pusten nummer 3 2021 refererte jeg i artikkelen «Fremtiden kaller» til spørreundersøkelsen jeg foretok blant noen av NRFs medlemmer i forbindelse med en masteroppgave (4). Om faglig oppdatering (figur 1) svarte de fleste av respondentene (81,1%) at de i større og middels grad har behov for ytterligere faglig oppdatering for å kunne gjøre en god jobb. De fleste (89,7%) svarte at de holder seg faglig oppdatert på egenhånd i middels eller større grad, og de fleste (74,8%) får også tilrettelegging av arbeidsgiver til å oppdatere og utvikle seg i faget i middels eller større grad.

32

Faglighet og ressurser

Figur 2 viser at de fleste (83,1%) opplever at kravene til effektivitet går på bekostning av faglighet i middels eller større grad. Kun en fjerdedel (25,6%) svarer at de i større grad har tid til å jobbe kunnskapsbasert i den daglige yrkesutøvelsen, og de fleste (77,5%) ønsker å jobbe kunnskapsbasert i middels til større grad enn i dag.

Ut fra svarene i figur 1 og 2 ser vi at det er et spenn mellom at de fleste svarer at de holder seg faglig oppdatert, og at de får tilrettelegging til det av arbeidsgiver, og at de fleste samtidig opplever at kravene til effektivitet går på bekostning av faglighet samt at de har et ytterligere behov for faglig oppdatering for å kunne gjøre en god jobb.

å utvikle mer kunnskap, men at det også er en proaktiv tilnærming som gir empowerment til mennesker, som det heter på godt norsk. The World Economic Forum publication (2016) Global Challenge Insight Report (6) påpeker også at vi i møte med den raske teknologiske utviklingen ikke kan satse på at den fremtidige arbeidsstyrken skal være bedre forberedt – livslang læring ivaretar dagens arbeidsstyrke og setter oss i stand til å møte den raskt skiftende utviklingen. Mange av oss kan godt huske en tid uten internett og smarte mobiler, noe som er selvfølgelige hjelpemidler i dag.

Likevel kan man blant annet i mediene høre om at voksne fortsatt ikke er komfortable med internett og smarte mobiler.

Livslang læring i perspektiv

Digitalt utsatt

BeLL-studien (5) viser blant annet at livslang læring ikke bare er en god metode for

Radiografer og stråleterapeuter ble tidlig «utsatt» for digitalisering. Jeg kan selv

Figur 1

Hold Pusten 5/2021

Figur 1

huske motstanden blant enkelte voksne medarbeidere da RIS og PACS kom, og hvordan arbeidsgiver kanskje ikke var så godt forberedt på å imøtekomme denne utfordringen, med det resultat at de ansatte på mange måter ble parkert. Som femtiåring i dag er jeg selv plutselig voksen arbeidstaker, og kan ta meg i å lure på om, eller når, jeg kommer til å si at «nei, dette blir for avansert – jeg melder meg ut».

Selv om unge er såkalt digitalt innfødte kan vi, blant annet i mediene, lese om at de sliter med for mye skjermtid, og at det likevel ikke er helt «medfødt» for dem hvordan de skal håndtere sosiale medier, med mobbing og fare for digitale overgrep. Det ser jo ut til at vi mennesker dessverre er oss selv litt for like: I digitaliseringen viser vi det ved at vi også tar med oss alle uvanene og det negative sosiale, som mobbing, over på de nye digitale plattformene. Hvordan, eller når, skal vi lære at utvikling også gir oss muligheten til å legge uvaner bak oss?

For skjelettundersøkelser vet vi eksempelvis at vi fortsatt sliter med et overraskende høyt antall omtak av bilder på helt opp mot 15%, også etter digitaliseringen (7).

Hva er verdi?

Som ansvarlig for Norsk Radiografforbunds etterutdanningstilbud har jeg merket meg at noen etterlyser verdien av å delta på fagkurs. Når jeg spør, så er det som regel snakk om studiepoeng og mer lønn.

Som fagutviklingsleder ser jeg også at vi kan flytte søkelyset litt fra målesystemer, som for eksempel kan gi poeng og lønn, og over på den rene verdien av å tilegne seg ny og oppdatert kunnskap som profesjonell.

Det er en forventning til oss som yrkesutøvere, men mest av alt ønsker jeg at det å gå regelmessig på fagkurs også skal gjøre oss interesserte og motiverte til å stadig gjøre en bedre jobb, og mest av alt få lyst til å lære mer.

Norsk Radiografforbund er tilbyder at

Hold Pusten 5/2021

etterutdanning, som ikke kan gi studiepoeng slik som videreutdanning. Våre fagkurs gir uttelling i forbundets spesialistgodkjenningsordninger, men de fleste benytter seg fortsatt av fagkursene primært for sin egen kontinuerlige fagutvikling.

Generisk

Det blir ofte snakk om basisferdigheter, grunnkunnskap og grunnopplæring et cetera når det snakkes om livslang læring.

Politikere ønsker å vise at de satser på for eksempel opplæring i norsk for å ruste de som ikke er så gode i norsk i møte med arbeidslivet. I akademia snakkes det også om generisk kunnskap, og Universitetet i Agder skriver på sine nettsider om livslang læring (8): En ting er sikker når det gjelder arbeidslivet, og det er at man må lære seg nye ting hele tiden. «The only constant is change».

Forandring er det eneste sikre.

Bestå en eksamen og få en akademisk grad er ikke nok. Du må finne deg i å lære resten av livet. Er du ferdig med å lære er du ferdig.

Lær deg å lære bedre for livslang læring.

Radiografutdanningen er i dag en bachelorgrad og radiograf er en akademisk helseprofesjon. I akademia snakker vi altså også om «å lære å lære» som en generisk ferdighet vi skal utvikle. Hvis vi skal kalle oss akademikere og en profesjon, så forplikter det til at vi for eksempel også utvikler vår kritiske sans gjennom å jobbe kunnskapsbasert (figur 2).

Ja takk, begge deler!

Radiografer og stråleterapeuter må være villige til å utvikle egen kompetanse, uten å alltid forvente poeng eller lønn i andre enden. Samtidig må vi kunne forvente at arbeidsgiver bidrar med tilrettelegging, som betalt fri til etterutdanning. Det er altså ikke et enten eller, men et både og: Ja, vi skal ta videreutdanninger og master, som gir både studiepoeng og mer lønn, men vi

må alle som yrkesutøvere også sørge for at vi holder oss faglig oppdatert, for eksempel ved hjelp av etterutdanning, som fagkurs.

Selv om fagkurs ikke gir studiepoeng og lønn, så gir de likevel den nødvendige fagutviklingen vi trenger for å utvikle oss som yrkesgruppe i vårt daglige virke.

Etterutdannelse vil alltid lønne seg, både for den enkeltes fagutvikling og stolthet, og for det daglige virket.

Og om du skulle undre: Jeg har ikke hørt om en faglig oppdatert gruppe arbeidstagere som står dårligere rustet i lønnsforhandlinger. n hans@radiograf.no

Kilder: 1. Utdanningsdirektoratet. Kunnskapsløftet 2020 og 2006. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/ lareplanverket/ 2. Regjeringen. Kompetanseløft 2025 og 2020. https://www.regjeringen.no/no/tema/helseog-omsorg/helse--og-omsorgstjenesteri-kommunene/kompetanseloft-2025/ id2830273/ 3. Radiology in the era of value-based healthcare: a multi-society expert statement from the ACR, CAR, ESR, IS3R, RANZCR, and RSNA Radiology in the era of value-based healthcare: a multi-society expert statement from the ACR, CAR, ESR, IS3R, RANZCR, and RSNA | Insights into Imaging | Full Text (springeropen.com) 4. Spørreundersøkelse gjennomført av Hans Flaata i forbindelse med Master i organisasjon og ledelse, spesialisering i innovasjon og endringsledelse ved NTNU. 2019.

5. The BeLL Study. Lifelong Learning Programme. European Comission (EU). 2014. http://www.bell-project.eu/cms/ 6. The World Economic Forum publication (2016) Global Challenge Insight Report: The Future of Jobs – Employment, Skills and Workforce Strategy for the Fourth Industrial Revolution. http://www3.weforum.org/docs/WEF_ Future_of_Jobs.pdf 7. Omtak av røntgenbilder - en radiograffaglig utfordring. Karlsen, Alizai og Mahamud.

Bacheloroppgave i radiografi ved NTNU. 2020. https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2659584/no.ntnu% 3Ainspera%3A56112737%3A56316257. pdf?sequence=1&isAllowed=y 8. Studiestrategi og studieteknikk. Livslang læring. Universitetet i Agder (UiA). 2020. https://grimstad.uia.no/puls/strategi/ uav03/03uav03.htm

33

FORBUNDSAKTUELT

Nå kan du bli spesialist innen konvensjonell røntgen VED HÅKON HJEMLY; FAGSJEF I NRF Utviklingen innen medisinsk bildedi-

agnostikk og stråleterapi har vært stor og vil trolig fortsette å være det i årene som kommer. Radiografi, nukleærmedisin og stråleterapi er tverrfaglige kunnskapsområder som henter kunnskap fra generell fysikk, strålefysikk, bildeopptak og behandling, funksjonell medisin, anatomi og fysiologi samt psykologi og omsorgsfag. Det krever stadig fornyet kunnskap, kompetanse og utdanning for å holde seg oppdatert i yrket, utvikle profesjonell rolle og for å møte nye oppgaver. De interne spesialistordningene må også ses i sammenheng med en videre utvikling av vår profesjon samt å stimulere til faglig refleksjon og tenkning om egen profesjon.

Spesialistgodkjenningen som nå lanseres, er den åttende i rekken og skal bidra til å opprettholde og sikre kvaliteten innen konvensjonell radiografi, samt ivaretakelse av prinsipper for strålevern for pasienter og personale. Konvensjonell radiografi har i likhet med øvrige fagområder vært gjenstand for stor teknologisk utvikling. Fagområdet står for ett stort volum av radiologiske undersøkelser, og omfatter ett bredt spekter av ulike undersøkelser og pasientgrupper.

Spesialistgodkjenning i konvensjonell radiografi skal som forbundets øvrige ordninger være ett virkemiddel for kontinuerlig sikring og opprettholdelse av nødvendig faglig nivå for utførelse av arbeidsoppgaver i henhold til kravet om

ILLUSTRASJONSFOTO: TROND BERGESEN

faglig forsvarlighet i Helsepersonelloven §4 og i samsvar med spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 om virksomhetens «sørge for»-ansvar for opplæring, etterutdanning og videreutdanning.

Radiografer med spesialistgodkjenning skal ha kontinuerlig fokus på egen kompetanseutvikling samt faglig formidling og kunne dokumentere dette for senere regodkjenning. Selv om konvensjonell radiografi favner bredt, betraktes fagområdet å tilhøre kjernekompetanse

Dette er NRFs spesialistgodkjenningsordning

NRFs spesialistordning er en intern godkjenning i forbundet, i motsetning til den offentlige godkjenningsordningen som for eksempel legespesialister får. Godkjenningen er ment å være et kvalitetsstempel. Målet er å sikre faglig oppdatering og at de som blir spesialister, skal kunne dokumentere at de har kompetanse på et visst nivå. Ifølge forbundsleder Bent R. Mikalsen ser de for seg at dette også vil bidra til anerkjennelse for de ulike faggruppene spesialistene tilhører.

– Den rivende utviklingen vi har hatt og har innen vår profesjon, gir et ekstra stort behov for en slik ordning, uttalte Mikalsen til Hold Pusten i forbindelse med at de to første permanente ordningene kom på plass i høst.

For å kunne søke spesialistgodkjenning må du være medlem i NRF og oppfylle visse krav med tanke på erfaring, faglig videreutvikling og formidling av eget fagområde. Når du først er godkjent, må du søke hvert femte år om å få regodkjenning, og da dokumentere at du stadig oppdaterer deg faglig for eksempel gjennom deltagelse på relevante kurs, og at du fortsatt er aktiv i formidling av eget fagområde. Det er NRFs spesialistråd som avgjør hvem som oppfyller kravene til godkjenning som spesialist.

34

for radiografer med bachelorutdanning og det kreves dokumentert relevant kunnskap og ferdighet utover dette for å kunne få radiografforbundets spesialistgodkjenning.

Det er ingen egen videreutdanning innen konvensjonell radiografi, men det er ett bredt spekter av etterutdanningsmuligheter og fordypningstilbud som vil kunne gi uttelling. Blant annet innen strålevern, berettigelse, kvalitetskontroll, skjelettradiografi, IT og bildebehandling, kunnskapsbasert praksis mm. Det er også flere videreutdanninger og masteremner som kan tenkes gi uttelling, som innen IKT, pediatri, teknisk kvalitetskontroll og optimalisering av undersøkelser, strålevern av pasient og personale, pasientomsorg, kommunikasjon og observasjon mm.

Spesialistgodkjenningen i konvensjonell radiografi er som de øvrige gyldig for 5 år og må søkes fornyet innen utløp. Pr. 1 oktober 2021 har 46 radiografer fått forbundets spesialistgodkjenning, de fleste innen MR. Du finner mer om forbundets spesialistgodkjenningsordninger samt søknadsskjema her: radiograf.no/spesialistgodkjenning. n hakon@radiograf.no

Hold Pusten 5/2021

KOMMENTAR

«Radiograf Camilla» Hvordan står det til med profesjonsstoltheten og -kulturen på din arbeidsplass? Er det vanlig at samtlige radiografer inkluderer seg selv i å dele kunnskaper, erfaringer og veilede studenter uavhengig av hvorvidt man har et formelt ansvar for studentveiledningen eller ikke? Er det kultur for å lage internundervisning og presentere for kollegene i avdelingen, dele sine kunnskaper slik at hele avdelingen kan lære noe som hever det generelle kunnskapsnivået? Presenterer man seg for pasienter og andre yrkesgrupper som radiograf?

Det er kanskje ikke en kultur med å presentere seg som «radiograf NN» på din arbeidsplass? Ved flere arbeidsplasser og praksisplasser jeg har vært, var det ikke vanlig å presentere seg som radiograf. Hvorfor var det slik? Det var ingen kultur for det. Det gikk mange år før jeg begynte å si «radiograf Camilla» når jeg presenterte meg for pasienter. Hva var det som skjedde som gjorde at jeg nå presenterer meg som radiograf overfor alle pasienter jeg undersøker? Det var en leder som sto på trykk i Hold Pusten som fikk meg til å tenke. Forbundslederen forsøkte å fremheve viktigheten av at hver eneste radiograf i Norge presenterer seg som radiograf i møte med pasienter og andre yrkesgrupper i hverdagen for å synliggjøre radiografprofesjonen.

«Hva har du gjort for å synliggjøre profesjonen de siste årene? Har du presentert deg som radiograf overfor hver eneste pasient du har tatt bilder av?»

For meg handler det om å bevisstgjøre meg selv om at for å opparbeide profesjonsstolthet og skape en kultur for at radiografer skal oppta vår rettmessige plass i sykehuset, må vi faktisk vise at vi finnes som yrkesgruppe! Det betyr at hver enkelt radiograf må presentere vår yrkesgruppe med å si at vi er radiografer. Vi må vise oss frem på alle mulige arenaer. Når det er faglige diskusjoner som omhandler vår arbeidshverdag som radiografer, må vi

Hold Pusten 5/2021

radiograf «å ta sin rettmessige plass» i sammenhenger der det faller seg naturlig, vi kan ikke sitte og vente på at «noen andre» skal gjøre det for oss!

«Husk hvor viktig din profesjon er, fordi du tar de livsviktige bildene!»

Ved Camilla Samuelsen, radiograf ved Hammerfest sykehus og avtroppende andre nestleder i NRF-styret.

FOTO: ANNE ELISABETH NÆSS

«Dessverre virker det for meg som at profesjonsstoltheten ikke er særlig fremtredende blant radiografer.» bruke våre faglige argumenter både overfor våre kolleger i egen avdeling og overfor kolleger i andre funksjoner i sykehuset. Vi må sørge for at vi som yrkesgruppe ikke blir glemt når det gjelder overgripende forhold som hygieneprosedyrer, demonstrasjoner av nye perifere venekatetere et cetera ved å påpeke at «dette jobber vi med hver eneste dag!» dersom vi utelates i prosedyreutvikling eller i demonstrasjoner av forbruksmateriell som angår oss.

Nå er min tid i forbundsstyret over. I omtrent like mange år som jeg har vært medlem i forbundsstyret, har ønskemålet fra mange medlemmer vært at «NRF må gjøre noe» for å synliggjøre oss som profesjon. Hva har du gjort for å synliggjøre profesjonen de siste årene? Har du presentert deg som radiograf overfor hver eneste pasient du har tatt bilder av? Har du tatt ordet på BEST-trening når temaet er røntgen- og CT-undersøkelser av den traumatiserte pasienten? Har du på KITSkurs forklart andre kursdeltakere hva man ser på de røntgenbildene som presenteres på kurset? Det er opp til hver enkelt

Slik jeg ser det, er det ikke kun NRFs ansvar å synliggjøre oss som profesjon, det er hver enkelt radiograf! Dessverre virker det for meg som at profesjonsstoltheten ikke er særlig fremtredende blant radiografer. Det er ikke kultur for å fremme vår posisjon og våre kunnskaper. Vi er ikke gode på å formidle det vi arbeider med. Vårt arbeid er ikke kun å gjøre undersøkelser, det er mange arbeidsoppgaver knyttet til en undersøkelse både før og etter selve bildetakingen.

Når profesjonsstoltheten nærmest er fraværende, blir det lite synliggjøring fra hver enkelt radiograf om at vi faktisk tar de livsviktige bildene. Jeg vil oppfordre hver og en til å tenke gjennom hvilken forskjell du gjør for den pasienten du møter. Den eldre mannen som skal til MR caput som del i demensutredning. Damen midt i 50-åra som kommer til mammografi fordi hun har kjent en kul i brystet. Fireåringen som hoppet på trampoline, og ikke vil røre armen. Den unge mannen som kommer til CT thorax/abdomen/bekken for metastaseutredning etter nylig beskjed om testiscancer. Traumepasienten som tippet på terrengsykkel og traff en stein ved siden av stien. Den blyge 13-årige jenta som helst ikke vil ta av seg på overkroppen når hun skal til røntgen thorax.

Husk hvor viktig din profesjon er, fordi du tar de livsviktige bildene! For pasientene er det også viktig å vite at det er en radiograf som tar disse bildene. Den eneste som kan fortelle dem at bildene tas av en radiograf, er den radiografen som utfører undersøkelsen. Bli bevisst og presenter deg som radiograf! n post@holdpusten.no

35

NRFs FAGKURS

36

Hold Pusten nr. 5/2021

Etterutdanning: Fagkurs

Angiografi og intervensjon – back basics 16.–18. februarto 2022 på hotell Opera i Oslo sentrum 2. og 3. november på hotell Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått en fordypet kunnskap i nevro-, thorakale og abdominelle prosedyrer. Videre skal deltageren ha fått utvidet kunnskap om RF -og MW ablasjoner, embolisering av v. porta og forskjellige karmalformasjoner, samt innsikt i verdien av god diagnostikk for selektering av slagpasienter, og trombektomibehandling. Deltageren skal også ha fått oppdatert kunnskap om barne-intervensjoner og CT-punksjon/ intervensjoner, samt ferdigheter gjennom en handson workshop der deltageren får testet utstyr på fantom.

Målgrupper: Radiografer, radiologer og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs

Foto: Henric Söderlund

Etterutdanning: Fagkurs

Stråleterapi Palliasjon 17.–18. mars 2022 Thon Hotel Opera i Oslo sentrum Læringsmål: Etter endt fagkurs skal deltageren ha fått ny og oppdatert kunnskap om palliativ strålebehandling, fra lokal kontroll til smertelindring.

Deltageren skal også ha fått belyst seneffekter etter behandling, psykososial ivaretakelse og biologiske faktorer ved behandlingen, samt avansert dosepainting. Deltageren skal også ha fått et spesielt bredt innblikk i strålebehandling av de eldste pasientene, med utfordringer knyttet til selve aldringsprosessen.

Målgrupper: Stråleterapeuter og andre med interesse.

Program og påmelding: radiograf.no/fagkurs Foto: Adobe Stock

Hold Pusten nr. 5/2021

37

HOLD PUSTEN GJENNOM TIDENE

Hold Pusten fra arkivet VED TONE RISE

I denne spalten presenterer vi smakebiter fra tidligere tider i Hold Pusten. De små snuttene forteller noe om NRF og Hold Pustens historie, noen av dem vitner dessuten om hvor fort tidene forandrer seg. Tenk for eksempel så ofte vi humrer av ting som slett ikke var lattervekkende for bare et par tiår siden! tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten på 90-tallet

«Radiografer mot år 2021» ELLEN SOFIE SANDHALS, PROSJEKTLEDER, NRF

Utviklingen innen røntgen kan ikke sees isolert fra den allmenne utviklingen i samfunnet. De vilkår som gjelder i dag, vil i stor grad prege helsepolitikken i årene fremover.

Men fremtiden er ikke forutbestemt. De politiske bestemmelser, økonomiske prosesser og kulturelle forhold som eier rom i vår tid, vil påvirke fremtiden. Alt vil ikke bli forandret og i alle fall ikke like raskt.

Det finnes stabilitet og mønster som gjør at vi kan se konturene av morgendagen og forlenge dette i trender for årene fremover.

Problemet er at trender ikke behøver å gå i snorrette linjer. Livet er fullt av overraskelser, og innen helsesektoren har vi hatt teknologiske gjennombrudd i de siste årene som mange knapt nok trodde var mulig.

Teknologien bryter seg frem, og det er ikke lenger spørsmål om hva som er teknisk mulig, men hva som er økonomisk mulig. Økonomi blir en begrensende faktor og stadig dukker det opp begreper som øremerkede midler og prioriteringer innen helsesektoren.

Røntgen blir sett på som en kostnadsintensiv avdeling. Det investeres mange millioner kroner i maskiner og utstyr som skal avsløre og/eller behandle sykelighet. En tilsvarende investering er ikke gjort når det gjelder utdannelse og utvikling av personalet, såkalte immaterielle investeringer.

Nå er det på tide at arbeidsgivere satser på den delen av virksomheten. Opplæring og videreutvikling må budsjetteres, slik som de materielle investeringer ellers blir det bare tomme løfter.

Kunnskaper må, på samme måte som

38

maskiner, vedlikeholdes og fornyes. Den fremtidige økonomiske utvikling beror mer enn tidligere på vårt kunnskapsnivå, kontaktnett og evnen til forandring.

Innen helsesektoren er målet å oppnå høyst mulig kvalitet på tjenester ved bruk av minimale ressurser. Kvalitetssikring er det systemet som skal sikre at vi arbeider etter oppsatte krav og tar hensyn til pasientens behov. Det dreier seg om å gjøre jobben riktig første gang og å unngå feil.

Radiografer er flinke til å få jobben unna, men mange synes at de har for liten tid på den enkelte pasient. Det er lett å bli stresset når det er mange pasienter som venter, og da har det lett for å gå ut over kvaliteten på arbeidet. Det finnes heller ingen standard for pasientens behov. Hver enkelt undersøkelse må egentlig skreddersys den enkelte pasient siden hver pasient er forskjellig og har forskjellige behov.

Det tar tid å informere pasienter om den forestående undersøkelse/behandling, og det er jo meningen at pasientene selv skal ha anledning til å spørre om det de måtte lure på. Når de ser vi har det travelt, vil mange pasienter ikke hefte oss med tidkrevende spørsmål – de fleste ønsker å være «greie» pasienter.

Når så pasientene ikke spør, spares det tid og man får en effektivitetsgevinst.

Effektiviteten kommer ikke bestandig pasientene til gode, men blir ofte stående som fine tall i statistikker. Å være effektiv behøver ikke å bety at man er flink i yrket, og effektivitet må ikke bli et mål i seg selv. Det blir en utfordring å kunne balansere forholdet mellom kvalitet og effektivitet i vårt arbeid. Kvalitet i arbeidet må alltid komme først, og det må

lyse en rød lampe når effektivitet går på bekostning av kvalitet.

I den teknologiske utviklingen er det lett å glemme menneskene og det miljø de skal fungere i. Teknologi er mer enn maskiner – det er også kunnskaper og ferdigheter i å betjene apparatene, samt organisasjonen rundt dette som sikrer brukerne.

Rasjonaliseringen som har skjedd i kjølvannet av utviklingen, må ikke føre til knapphet på menneskelige ressurser slik vi opplever mange steder i dag.

Operasjonsstuer og laboratorier blir stående tomme med kostbart utstyr fordi man mangler kvalifisert personell. Det er ikke blitt satset nok på utdannelse av helsepersonell, og de som er utdannet får ikke lønn som står i forhold til ansvar. Det koster å satse på dette, men det er dyrere å la være. Å oppdatere og utvikle ny kunnskap blir avgjørende for hvordan man skal håndtere de fremtidige utfordringer innen helsesektoren. Dette vil spesielt gjelde innen radiografyrket hvor utviklingen formelig har akselerert.

Nye digitale teknikker vil påvirke eksisterende rutiner og administrasjonen av disse og være med på å forme vår fremtidige rolle.

Dette vil bli prosjektets nøkkelaktiviteter.

Jeg vil med dette takke enkeltmedlemmers og kretsenes bidrag med å definere og beskrive radiografenes fremtidige rolle.

Fredag 1. mars vil prosjektdeltakerne samles til startseminar i Lakkegata hvor vi vil gripe fatt i de mange utfordringer vi står overfor i tiden fremover. Og fremtiden er nå!

Fra Hold Pusten nummer 1 1996

Hold Pusten 5/2021

TI PÅ TAMPEN

Annonsere?

Send en mail til: anne-lise@lk-media.no

Norsk Radiografforbund

eller ring 996 48 546.

Telefon sentralbord: 23 10 04 70 E-post: nrf@radiograf.no Forbundsleder: Bent Ronny Mikalsen Mobil: 913 14 088 bent.r.mikalsen@radiograf.no

Sekretariatsleder: Thor Eivind Halvorsen Mobil: 474 00 030 thor.eivind@radiograf.no

Økonomiansvarlig: Faheem Ashraf Mobil: 459 02 310 faheem@radiograf.no

Jepp, man kan bli sulten av mindre, men hvor kommer Jarlsberg-osten egentlig fra?

FOTO: ISTOCK

Quiz: Ti på tampen Fagutviklingsleder: Hans Flaata Mobil: 408 57 476 hans@radiograf.no

1 Fra hvilket land kommer Jarlsberg-osten?

2 Hva er Hovedstaden i Zimbabwe?

3 I hvilket land ligger vindistriktet Estremadura?

4 Hvem har skrevet bøkene om Harry Potter?

5 Hvilken by het tidligere New Amsterdam?

Administrasjonskonsulent: Ellinor D. Gunnerud Mobil: 948 84 980 ellinor@radiograf.no

6 På et tastatur (i vår del av verden), hvilken bokstav er mellom Q og E? 7 Hvilken jobb hadde Newman i TV-serien Seinfeld?

8 Hvilken norsk idrettsutøver tok nylig paralympisk gull i roing?

9 Hvilket virus som smitter via mygg, hadde et epidemisk utbrudd i Sør-Amerika i 2015/2016?

Fagsjef: Håkon Hjemly Mobil: 901 23 346 hakon@radiograf.no

10 Hvilket parti tilhører Jan Bøhler?

Svar: 11) 1 Norge, så klart! 2) Harare 3) Portugal 4) J.K. Rowling 5) New York 6) W 7) Han var postmann 8) Birgit Skarstein 9) Zika 10) Senterpartiet

Kommunikasjonsleder: Elisabeth Norridge Mobil: 997 33 357 elisabeth@radiograf.no

Hold Pusten er Norsk Radiografforbunds fagtidsskrift, og utøver saklig, uavhengig og kritisk journalistikk i samsvar med NRFs formålsparagraf, medlemmenes faglige identitet og forbundets grunnleggende verdier.

Hold Pusten er medlem av Fagpressen, og følger prinsippene i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, bes ta kontakt med redaksjonen. Brudd på Vær Varsom-plakaten kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg.

Forhandlingssjef: Ole André Gjerde Mobil: 905 08 285 ole.andre.gjerde@radiograf.no

Hold Pusten 5/2021

ISSN 0332-9410

Redaktør: Tone Rise Mobil: 470 19 141 tone.rise@holdpusten.no

Hold Pusten er godkjent som vitenskapelig tidsskrift på nivå 1.

Utgivelsesplan 2021

Nr.

Utgivelsesdato

6

29. november

Frister og priser: www.holdpusten.no/annonse

39

Returadresse: Norsk Radiografforbund, Rådhusgt. 4, oppg. A, NO-0151 OSLO

RÖNTGEN PÅ VÄG TILL PATIENTEN Den mobila röntgenutrustningen !M1 konstruerades för mobilitet. Den är motordriven, liten och lätt och ger samma höga bildkvalitet som fasta röntgenutrustningar inne på sjukhus.

Enheten innefattar ett egenutvecklat batteri med kort laddningstid. Storleken gör att den kan transporteras i en liten skåpbil till där patienten befinner sig.

Tre av Solutions for tomorrow's !M1 mobila röntgenutrustningar, och tre tillhörande skåpbilar för att transportera dem, rullar på vägarna i Småland.

Projektet kommer att hjälpa till att skydda äldre och andra riskgrupper som behöver minimera infektionsrisken. Istället för att åka till sjukhus kan de nu röntgas på en vårdcentral eller i sitt boende.

Utanför sjukhuset Vårdhem; Äldreboende; Fängelser

Platser utan eller med begränsad strömkälla Naturkatastrofområden; Krigszoner

Gå till www.solutionsfortomorrow.se för mer information

Pust igjen!