6 minute read

Ser stemmer på MR

Ser stemmene inni hodet

Funksjonell MR indikerer hva som skjer i hjernen når schizofrene pasienter hører stemmer. Og man kan se stemmene før pasienten hører dem.

TEKST: TONE AGUILAR

En ny studie viser at språkområdet i hjerne aktiveres når schizofrene har hørselshallusinasjoner. – Allerede 5-6 sekunder før pasientene blir klar over at de hører stemmer, så har et lite område i den fremre delen av hjernen begynt å sende signaler, sier Kenneth Hugdahl til Hold Pusten. – Tilsvarende reduseres aktiviteten i sekundene før stemmene opphører.

Hugdahl er professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen og forsker ved Radiologisk avdeling og Divisjon psykisk helsevern ved Haukeland universitetssjukhus.

Det er han som har ledet studien «Bruk av fMRI for forståelse av hørselshallusinasjoner ved schizofreni». – Dette er et prosjekt som har pågått i ti år, forteller forskeren.

Han har over to femårsperioder blitt tildelt Det europeiske forskningsrådets mest prestisjefylte forskningsbevilgning, ERC Advanced Grant.

Hva skjer når stemmene stopper?

De har i studiene spesielt benyttet funksjonell MR for å se på forandringer i blodgjennomstrømmingen når hørselshallusinasjonene kom og gikk. – I tillegg har vi brukt vanlig MR for å se om det er strukturelle forandringer i hjernen og diffusjonstensor-avbildning for å måle hvit struktur i hjernen, forklarer Hugdahl.

Spektroskopi har også blitt anvendt.

Forskerne på feltet har i lengre tid ønsket å finne sammenhengen mellom pasientenes opplevelse av stemmene og forandringer som skjer i hjernen. – Men stort sett all forskning har fokusert på å finne sammenhengen med når stemmene starter og hvor i hjernen det reflekteres når pasientene hører dem, sier han og fortsetter: – Siden stemmene kommer og går og enkelte kan ha dem i noen minutter mens for andre kan de vare i lengre tid, så tenkte jeg det var like viktig å forstå hva som skjer i hjernen når de stopper. Kanskje kan vi forlenge periodene hvor stemmene ikke er der om vi forstår hva som skjer når de stopper.

Hadde start- og stoppknapp

Under selve MR-undersøkelsene av pasienten som ble gjort i studien, så hadde de to knapper som pasientene holdt i henholdsvis høyre og venstre hånd. Den ene knappen skulle de trykke på når stemmene begynte og den andre når stemmene forsvant. – Pasientene lå cirka en time i skanneren, forteller Hugdahl. – Noen trykket hyppig på knappen, andre trykket nesten ikke, og noen trykket midt imellom, slik at vi hadde hele spekteret når vi skulle analysere etterpå.

De sammenstilte senere MR-bildene med informasjonen om når pasientene hadde trykket på knappene. – Ved hjelp av avanserte analyseteknikker kunne vi identifisere når pasientene trykket på knappene og slik få et nullpunkt, og deretter kunne vi gå sekund for sekund bakover og fremover i tid for å se hvordan MR-bildene så ut like før og etter at pasientene trykket på startknappen og like før og etter at de trykket på stoppknappen, forklarer Hugdahl.

Og det var her de så at hjernen begynte å reagere før pasientene trykket på knappen, det vil si før de i en viss forstand var bevisste på at stemmene var der.

Dirigenten uten kontroll

Hugdahl sier at resultatene ikke var som han hadde sett for seg. – Jeg hadde forventet at det skulle være en nedgang i aktiviteten i hjernen når stemmene forsvant, men ikke at vi skulle se en økning noen sekunder før pasientene ble klar over det og trykket, presiserer han.

Området i fremre del av hjernen, ventromediale prefrontal cortex, er hvor de ser en økning i nervecellenes aktivitet når

3T MR og et fMRI-bilde som viser aktivering i prefrontale cortex.

FOTO: BERGEN FMRI-GRUPPE

stemmene starter og reduksjonen når de slutter. – Vi tror dette området sitter som en dirigent som styrer når stemmene skal slås av og på, fortsetter Hugdahl. – Hvorfor det gjør det, vet vi ikke ennå, men jeg tror at her kommer spektroskopien inn, og da spesielt knyttet til det å kunne kvantifisere konsentrasjoner av signalstoffene glutamat og GABA, i dette området.

Han forklarer at glutamat får nervecellene til å sende signaler seg imellom, mens GABA får nervecellene til å slutte å signalisere seg imellom.

– Vi antar at glutamat spiller en rolle når stemmene kommer, og GABA når de forsvinner, sier forskeren. – Glutamat er som en gasspedal og GABA som en bremsepedal, og det er balansen mellom de to signalstoffene som er satt ut av spill hos pasienter med hørselshallusinasjoner.

Når de to signalstoffene ikke er i balanse i området i fremre del av hjernen, så sendes signaler til andre områder i hjernen som også er involvert i hallusinasjoner. – Det er som om dirigenten ikke har kontroll over symfoniorkesteret, og det hele er ikke koordinert lenger, presiserer Hugdahl.

Mer spesifikke medisiner

Neste skritt på veien for Hugdahl og kollegene er å bekrefte at det virkelig er de to signalstoffene som er satt ut av spill hos schizofrene pasienter som hører stemmer. – Og målet deretter er at det kan utvikles medisiner som kan normalisere balansen mellom disse signalstoffene og slik holde stemmene i ro, sier han.

Han fremhever at alle anti-psykotiske medisiner som eksisterer i dag, er rettet mot

Kenneth Hugdahl.

FOTO: KATRINE SUNDE/HELSE-BERGEN

hele spekteret av schizofreni, og at det er mellom 20 og 30 symptomer, hvorav hørselshallusinasjoner er ett. – Det som skjer, er at disse medisinene ikke fungerer for alle pasienter, og av og til fungerer de dårlig nettopp for hallusinasjonene, avklarer han. – Jeg ønsker derfor å se om vi spesifikt kan ta hånd om hørselshallusinasjonene, som kanskje er det viktigste symptomet ved schizofreni, da det er veldig forstyrrende og angstdrivende for pasientene.

Lang MR-erfaring

Med seg i teamet har Hugdahl også radiografer, blant dem Roger Barndon som jobber ved Haukeland universitetssjukehus og som er en del av Bergen fMRI-gruppe. – Jeg har holdt på med dette prosjektet i mange år, sier han til Hold Pusten og fortsetter: – Fra den første MR-maskinen kom til Haukeland i 1993, så har vi drevet med fMRI-forsøk.

Og Barndon har jobbet med funksjonell MR siden. – Det var ingen utdanning innen MR-teknikk og diagnostikk i min skolegang som radiograf, men jeg skjønte fort at dette var interessant og hadde lyst til å finne ut mer om det, forteller han. – Vi hadde dessuten veldig gode fysikere, og det oppsto tidlig et godt MR-miljø for å ta de tekniske og faglige utfordringene som kom. I starten var han den eneste som MR-radiografen som var engasjert i forskningsprosjektene. – I dag er vi seks radiografer som driver med dette, og vi håndterer en stor mengde forskningsprosjekter av alle slag ved sykehuset, presiserer han.

Selv bruker han mellom 70 og 75 prosent av tiden sin til forskning og resten til klinisk arbeid.

Må trykke på bremsen også

– Det er utrolig spennende med forskning og å kunne jobbe sammen med forskere for å forsøke å finne løsningen på et problem, sier Barndon. – Og ekstra givende er det å jobbe med forskere som Hugdahl som har fått ERC Advanced Grant to ganger, noe som sier litt om kapasiteten hans.

Prosjektet har riktignok ikke vært fritt for utfordringer. – I dette prosjektet var det mange ganske syke pasienter, og det var skummelt for dem å ligge i MR-maskinen, fremhever radiografen. – Så utfordringen var å lage en rolig situasjon rundt undersøkelsen slik at vi fikk pasientene gjennom prosedyrene.

Det klarte de, men når schizofrene generelt kan nyte godt av forskningen, påpeker prosjektleder Hugdahl at fortsatt ligger noe fram i tid. – Dette er grunnforskning, og andre forskergrupper må også finne de samme resultatene så det er nok nærmere ti år enn fem år før dette får kliniske konsekvenser, antar han. – Men det et viktig framskritt da det er ingen som har vært inne på dette fordi man har hele tiden bare vært opptatt av den ene siden av mynten. De har vært opptatt av å redusere trykket på gasspedalen, men for å stoppe bilen er det bedre om man også får trykket på bremsepedalen. n post@holdpusten.no

This story is from: