Verktøykassa 3/2021 by HabitusAS

Verktøykassa Inspirasjon og ideer til barnehagen

Tema

M AGISKE SA MLINGS- S T U N DE R

Barns trivsel – helt nødvendig!

Kunstmagi

Lag kunst med kroppen!

Hvor er skøyergutten Albert Åberg?

Nummer 3 2021 — 23. årgang

INNHOLD Tema: Magiske samlingsstunder 20 Samlingsstundene handler om å se hverandre 24 5 magiske ideer til samlingsstunden 28 Samlingens kunst 32 S amlingsstunder med medvirkning og magi 39 Kubeideer: Samlingskuben 42 D ukken Jytte går i barnehagen 46 Deltakelse og medvirkning i samlingsstunden Yoga i barnehagen 52 Klappestund Innenfor og utenfor 54 Hjelp barna å bygge sin lekestyrke Kunstmagi 60 Lag kunst med kroppen! Annet stoff 06 Barns trivsel — helt nødvendig! Intervjuer med Margareta Öhman, Sondre Bjaberg og Kari Olafsen Aunet 68 Hvor er skøyergutten Albert Åberg?

Stellebord Hev/senk og faste stellebord for bruk i alle situasjoner – max vekt opptil 200 kg Arbeid i barnehage, helsevesen eller som personlig pleier er ofte også fysisk krevende jobber. Det kan blir mange tunge løft i løpet av en dag. Vi ser viktigheten av å tilrettelegge for ergonomisk korrekt arbeidshøyde ved stell. Ved å minimere løft og feil arbeidsstillinger får man ned sykefraværet, de ansatte får en bedre arbeidshverdag og de som pleies føler på trygghet og gode stelleforhold. Se også våre nyeste stellebord med helstøpte stelleplater som reduserer bakterievekst. Spør etter vår nye katalog i dag! Modell 333 med servant - elektrisk hev/ senk, her vist med stige og kurvrekke

22 72 23 55 • post@astec.no • astec.no

NYANLEGG I BARNEHAGER OMBYGNINGER SKJØTSEL OG VEDLIKEHOLD TA KONTAKT: 911 27 003 – vaglid.no SERVICETJENESTER INNEN DET GRØNNE FAG

Fra kjedelige til magiske samlingsstunder «Da jeg selv gikk i barnehagen, var samlings stunden noe av det kjedeligste vi visste om. I en ring måtte vi sitte stille på harde stoler og høre på eviglange historier om sjokolade fabrikker og om Ole Brumm. Stemmen til den voksne var som grått regn i hodet» Slik husker Kristine Helene Støvring samlings stunden fra barnehagen hun selv gikk i som liten. Nå jobber hun som støttepedagog i Familiens Hus på Grünerløkka i Oslo. Vi har intervjuet henne om hvordan hun nå jobber med samlingsstundene. Tema i dette nummeret av Verktøykassa er: Magiske samlingsstunder. Samlingsstunden er en selvfølgelig del av norsk barnehagekultur. Den er en naturlig del av barnehagelivet og gjennom føres på like mange måter som det finnes barne hager. De kan fortsatt være kjedelige – men de kan også være magiske. Dette er noe av det du kan lese om i dette num meret: Vi har intervjuet Stenbråttet barnehage på Rørøs, der brenner de ansatte for samlingsstun dene. Her skal barna bli hørt og få ta aktivt del. Det skaper både lærdom, undring, entusiasme og fellesskap. Margreth Sandvik, som er aktuell med den nye boken: Språkarbeid i barnehagen, skriver om hvordan vi kan jobbe med språkarbeid i samlings stunden. Anne Eriksen og Bjarne Isaksen har vært redaktører for den nye, spennende boken Kunst en å samles, og i dette nummeret av Verktøykassa skriver de om samlingens kunst. Og Fantasifan tasten Trude Anette Brendeland bidrar med inspi rasjon og ideer til magiske samlingsstunder i bar nehagen. God samling! Ove Grotheim, redaktør Verktøykassa

Verktøykassa 3/2021 REDAK TØR: Ove Grotheim, ove.grotheim@gmail.com DESIGN OG LAYOU T: Mona Persdatter Bekkevad PRODU KSJON: 07 Media FORSIDEFOTO: Adobe Stock KORRE KTUR: Åse Tveiten ANNON SEKON TAKT: Henriette Brattli, henriette@a2media.no ABONN EMENT: Årsabonnement: 450,– post@habitus.no — www.v erktøykassa.no UTGIVE R: Habitus AS, PB 360 Sentrum 0101 OSLO ÅRGANG: 23 OPPLAG: 2 400

verktøykassa 3 / 2021

BARNS TRIVSEL — HELT NØDVENDIG! Det er en økende bekymring for barns psykiske helse, også i barnehagen. Grunnlaget for livsglede her og nå, og utvikling og læring i framtiden, er at barna trives i eget liv og i barnehagen. Hva kan vi gjøre for barn som ikke trives i barnehagen? Vi har intervjuet tre av de som vil bidra på årets Nordiske Impulser: Margareta Öhman, Kari Olafsen Aunet og Sondre Bjaberg.

verktøykassa 3 / 2021

MARGARETA ÖHMAN

– Vi må jobbe aktivt for å styrke barnas psykiske helse Når foreldrene føler seg trygge på de ansatte i barnehagen, så gjør barna det også. Derfor er den gode og tette dialogen så viktig, påpeker psykologen. tekst: magnhild freuchen | foto: adobe stock

sykisk helse handler om at vi kan oppleve å klare å hånd tere de u tfordringene og stresset som livet byr på, uten å skade oss selv. Da kan vi også i større grad påvirke, r eflektere over, og «velge» hva vi kjenner av positive følelser. Dette gir en godfølelse og en tillit til at livet ordner seg, forteller Margareta Öhman. Hun er psykolog, barnekulturviter og familieterapeut. Hos barn ser vi den psykiske helsen i lek – et barn som kan, og får iscene sette og utforske det som er viktig ak kurat da, og som også kan utvikle fellesskap med andre venner – for mer sin psykiske helse gjennom lek. Men det er selvfølgelig ikke nok. Barn leker ikke bare for at de kjenner god følelsen, de leker for å oppleve den og for at de streber etter noe. – Dette betyr også gode og trygge relasjoner med de ansatte i barne hagen. Her får barna samhandlings erfaringer, og de kan håndtere og kom me gjennom vanskeligheter sammen med de voksne trygghetspersonene og på denne måten utvikle fleksible mestringsstrategier, sier Öhman.

– Barn reagerer på sosiale og psy kiske lidelser i miljøet sitt fremfor å utvikle egne psykiske lidelser, t enker jeg. Med det mener jeg at svært få barn sies å utvikle psykiske lidelser på egen hånd, men de reagerer på mang ler i omsorg og utilstrekkelige mulig heter til å utvikle seg, legger hun til. Det handler om hvordan de v oksne rundt dem har det med seg selv og hva de vet om hvordan man skal møte og stimulere barns utvikling. Barnet kan bli utsatt for disse manglene både hjemme og/eller i barnehagen – hvis kvaliteten i virksomheten er lav, hvis det er for få utdannede lærere, hvis barnegruppene er for store, eller hvis det er mange som trenger spesiell støtte. – Vi ser at barn får reaksjoner når de viser at de sliter med relasjoner til vennene sine. De har problemer med å leke, eller klarer ikke å knytte rela sjoner til noen av de voksne i barne hagen. Barn viser dette gjennom at ferden sin, og det kan variere fra aggressiv og utagerende atferd, til at de trekker seg tilbake og blir passive, sier psykologen.

Viktige rollemodeller Som barnehagelærere har vi en utro lig viktig rolle som rollemodeller, sam handlingspartnere og støttespillere, og vi må være til disposisjon for barna når det gjelder det emosjonelle arbei det sammen med barn, for å fremme

«Barn reagerer på sosiale og psykiske lidelser i mil jøet sitt fremfor å utvikle egne psykiske lidelser.» deres utvikling og velvære. Det krevet at vi fremhever våre interne ressurser i samspill med barna, og «låner» dem til barna, slik at de på lang sikt inte grerer disse egenskapene hos seg selv, påpeker Öhman. – I barnehager som jobber syste matisk, kan du se hvordan de frem hever tre emosjonelle kompetanser i samspillet med barna: For det første, evnen til å «roe seg», eller det som kal les å møtes på en lav-affektiv måte i mange sammenhenger. Det vil si at vi

verktøykassa 3 / 2021

Margareta Öhman er psykolog, familieterapeut og forfatter. Hun har arbeidet i mange år med pedagogiskpsykologisk rådgivning og veiledning, foredrag og videreutdanningstiltak for pedagoger og foreldre i barnehage og skole.

ikke tillater oss å bli smittet av barnas sterke følelser, men klarer å forbli ro lige og hjelper barnet til å roe seg ned. For det andre, evnen til å håndtere konflikter og forhandlinger: At vi selv resonnerer, forhandler, inngår kom promisser og støtter barna til å g jøre det samme ved å delta i situasjoner som barna ikke klarer å håndtere på egen hånd. – Og for det tredje, en slags evne til å «holde leken gående», det vil si å støtte barna til å kunne la leken fort sette til tross for forstyrrelse eller av brudd, noe som er et viktig aspekt av sosial samhandling og som støtter barna til å konsentrere seg og utvikle utholdenhet, forteller Öhman. I disse barnehagene har barna muligheten til å utvikle sine egne fleksible strategier med nærværende og responsive barnehagelærere. Her fremheves ofte leken, og barna får sto re muligheter for både selvinitiert lek, og lek som de voksne introduserer, hvor de kan utforske og oppdage, ut trykke seg og være kreative. Da lærer barna å stole på sin egen evne. – Det krever god kunnskap om barns sosial-emosjonelle utvikling og hvilke grunnleggende behov barna har for å føle seg bra, og evnen til å oversette dem til handling. Føle seg akseptert Selvfølgelig spiller barns deltakelse en viktig rolle i dette, og deltakelse hand ler både om å føle seg akseptert og til hørighet i samfunnet – noe som setter fingeren på det faktum at vi må jobbe aktivt med relasjonsbygging og skape trygghet – og om å føle seg viktig, at ens egne ideer og tanker er etterspurt og betyr noe, forklarer Öhman. – Det betyr at vi må jobbe med hvordan vi selv lytter og hvordan vi snakker med barna, og hvordan vi lar

verktøykassa 3 / 2021

barns ideer og tanker gjøres til en del i virksomheten. Å ha fokus på dette allerede fra barnehagealder mener hun vil bety alt. Vi vil kunne redusere barns lidelser og problemer både nå og på lang sikt. Dette betyr at vi vil få flere barn, og til slutt voksne, som kan fungere ut fra sitt fulle potensial. – Det trenger planeten vår og men neskeligheten for at vi skal kunne leve

«Vi må jobbe med hvordan vi selv lytter og hvordan vi snakker med barna, og hvordan vi lar barns ideer og tanker gjøres til en del i virksomheten.» videre. I dag snakker vi mye om bære kraft, og det er akkurat det som dette arbeidet skaper, sier Öhman. Hun tror de som jobber i barneha gen må ha en plan for hvordan de skal jobbe generelt for å fremme barns psykiske helse og bruke rollene sine omkring dette til handling, og her har en generelt åpen og innbydende dia log med foreldre en stor betydning, helt fra aller første dag. – Vi vet jo at når foreldre føler seg trygge på oss i barnehagen, så gjør barna det også. Jeg tror at barn gjerne kan delta i vanlige foreldresamtaler, og at tilbakevendende spørsmål da kan være: Hvordan har du det i barne hagen? Hvem leker du med? Når er det moro? Hva har du lært? – Dette kan være en basis å snakke rundt videre. Og hvis vi merker at et barn ikke har det bra, har vi en solid grunn til å stå på når vi snakker med foreldre om hva vi kan gjøre for å støt te barna deres, oppfordrer Öhman.

SONDRE BJABERG

– Vi må se det enkelte barns behov Alt handler om prioritering, og å kanskje måtte tenke litt utenfor «boksen» noen ganger. For tid, det har vi, mener den erfarne barnehagelæreren. tekst: magnhild freuchen | foto: adobe stock

n barnehage er jo egentlig laget for barna, men noen ganger kan det nesten v irke som om vi glemmer a kkurat det et øyeblikk. Vi mister litt fokuset og bevisstheten på at alle barn og deres foreldre er så forskjel lige, akkurat som alle vi som jobber i barnehage er helt ulike personlig heter, sier Sondre Bjaberg, pedago gisk leder i Årvollskogen barnehage engasjert. Han tror mange barnehageansatte er av den mening at barnehagen er et av de siste fristedene for barn, hvor de får utfolde seg etter egne premisser, og virkelig får være barn. Selv er Bja berg nesten av den motsatte oppfat ning, og peker på at det i virkeligheten nærmest forventes at barna skal pas se inn i en viss ramme, helt fra første møte med barnehagelivet. – Vi liker å tro at vi er så åpne. Så genuint til stede, og at det selvsagt er plass til alle. Men jeg mener vi ikke alltid er det, og har etter lang f artstid i barnehagen så mange historier opp i gjennom årene som dessverre viser dette: Det handler om barn som sliter, barn som ikke passer inn. Ja, barn

som ikke kjenner at de har det bra, sier Bjaberg. Han forteller om den forsiktige gut ten som kom til barnehagen som toå ring, etter å ha vært hjemme sammen med mammaen sin de første to åre ne. Som i motsetning til de fleste an dre barn i Norge i dag, ikke fikk sitt

«En barnehage er jo egentlig laget for barna, men noen ganger kan det nesten virke som om vi glemmer akkurat det et øyeblikk.» møte med livet i barnehagen som ett åring. Allerede da gikk praten blant de voksne på personalrommet: Hvor dan skulle dette gå? Det er da altfor lenge å ha barnet hjemme? Han er sikkert veldig avhengig av, og knyttet til, mammaen sin? – Dette var en helt vanlig toåring, som så mange andre. Jeg hører pra ten til de voksne. Tenker at dette er et godt eksempel på hvordan vi som

voksne ikke er i stand til eller klarer å håndtere det når noe uventet kommer eller skjer. At vi selv er låst i egne tan ker, antagelser og forventninger om hvordan ting skal være. – Det viste seg raskt at denne gutten ikke fikk det bra i barnehagen. Han gråt og var lei seg. Klarte ikke engang å sove. Savnet sårt mammaen sin. Så at barnehagen alltid i virkeligheten er et sted hvor vi ser alle, og alle skal få være seg selv, også om de ikke pas ser inn i den forventede «malen» vår – ja, det er jeg ganske usikker på, sier Bjaberg ærlig. For fortellingene om hendelser er mange: Om jenta eller gutten som til de voksnes frustrasjon alltid kranglet, alltid bråkte, alltid slo eller klorte og alltid var utilpass. Fordi de kjente på et savn etter de trygge omsorgsper sonene, og ikke fant seg ordentlig til rette. – Hvor gode er vi som jobber i bar nehagen på å våge å gå ut av denne «firkanten» og de fastsatte rammene som vi tror det forventes at vi forhol der oss til? Hvor gode er vi på å se dette barnet, bry oss litt ekstra og gi litt ekstra? Fremfor å gå i seg selv, er

verktøykassa 3 / 2021

det så lett å tenke at det må være noe med dette barnet, noe mer enn det vi liker kalle «normalen», sier Bjaberg. Han etterlyser større vilje til å t enke litt utenfor boksen og velge å gå uten for de fastsatte rammene i h verdagen i barnehagen, der det trengs. I møte med andre barnehagelærere opplever han ofte at de gir uttrykk for å abso lutt skulle ta ut de 45 minuttene med ubunden plantid og mener fokus her må endres. – Vi sier ofte at vi ikke har tid, men det har vi. Vi bestemmer selv over ti den. Alt handler om prioritering og om å se barnets beste. Å være til ste de for barnet og foreldrene i en perio de hvor de trenger det som aller mest for å bli trygge. – Er det alltid behov for å p lanlegge? Eller kan vi tenke oss å gi barna denne tiden? Og hvor mange ganger har du blitt litt igjen på jobben for at akkurat det barnet skal ha det trygt med deg til mammaen eller pappaen kommer og henter, spør Bjaberg. – Før vi planlegger er det helt av gjørende at vi bruker tid på å bli kjent med barnegruppen og det enkel te barnet. Da må vi tørre å være helt til stede. Det kan innebære at vi ven ter med plantiden, fordi den er uvik tig der og da og kan tas igjen senere. Kanskje innebærer det å trygge et barn også at vaktplanen må legges om litt i en periode, for at barnet skal til bringe mest mulig av oppholdstiden sin med deg det er trygg på, legger han til. Uvurderlige samarbeidspartnere Så hva kan vi gjøre for at barna som ikke umiddelbart «passer inn» likevel skal oppleve å ha en god barnehageh verdag? Bjaberg er tydelig på at smi

dighet er helt avgjørende for å oppnå dette. – Jeg tror barnehagen har blitt alt for institusjonalisert. Vi er så opptatt av at barna skal formes inn i en be stemt tid. Det ser jeg på både meg som voksen og vi som voksne. Ta bare ek semplene med at alle barn skal sove, alle barn skal ut eller inn, alle barn skal spise. Hvor ble det av den indivi duelle tilretteleggingen? Vi må huske på at alle barn kommer fra forskjelli ge mammaer og pappaer og er vant med til deles helt ulike familiestruk turer. Hvor gode er vi egentlig på å inkludere foreldrene, lytte til dem, snakke sammen, dele erfaringer og samarbeide med dem for å møte bar nets behov? Her tror jeg vi ofte har en del mer å gå på, sier Bjaberg. Og tenk deg å være barn og ikke trives i barnehagen og ikke kunne si ifra. Ikke ha muligheten til å forlan ge å bytte «arbeidsplass». Ikke bli sett. Reagere med gråt, sinne, slåssing el ler gå rundt for seg selv i ring. Være fullstendig prisgitt de voksne som er rundt deg. – Vi må se etter tegnene. For vi vet jo alle egentlig hvem de er. Ikke la grå ten fortsette og gjemme oss bak «bare la ham gråte, det går nok over etter en stund, skal du se». For når barnet ikke lenger tør å vise tårene, fordi det vet det ikke har noen h ensikt, har det kapitulert. – Bruk aktivt foreldrene som sam arbeidspartnere og en styrke. Og let alltid etter det positive hos barnet: Hva er dets styrke, hva liker det å gjøre, hva kan det, hvordan er humø ret? Ved å ha et slikt fokus i møte med barnet, har du et godt utgangspunkt. Det du prater om barn, gir grunnlag for hvordan andre oppfatter barnet, oppfordrer Bjaberg.

Sondre Bjaberg er pedagogisk leder i Årvollskogen barnehage i Oslo og har over 20 års erfaring fra å jobbe i barnehage. Sondre er blant annet kjent fra program serien «Verdens beste pappa» på NRK1 og podcasten: «Tidligvakt».

verktøykassa 3 / 2021

KARI OLAFSEN AUNET

– Medvirkning handler om så mye mer enn å bestemme Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle få anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. tekst: magnhild freuchen | foto: adobe stock

eg opplever ofte at ansatte i barnehagen reduserer innhol det i begrepet barns medvirk ning til det barn bestemmer selv. Om vi deler ordet opp i med og virkning, så legitimerer det en forståelse av at barna skal få virke med. Det betyr langt mer enn kun å bestemme, sier Kari Olafsen Aunet, enhetsleder for kommunale barnehager i Levanger kommune. I flere studier der barn forteller hva som er viktig for at de skal trives, frem heves følelsen av frihet til å bestem me og til å styre deler av livet sitt. Det handler om selvbestemmelse og auto nomi som viktige faktorer for trivsel, påpeker Aunet. Eksempelvis det å ha mulighet til å ta valg, men også opp leve at man har innflytelse; kunne på virke og ha kontroll i sin egen hverdag. – Å kjenne at man har en stemme, at man blir regnet med og at man har en plass i barnefellesskapet, er posi tivt for barnets selvfølelse og verdig het. Selvsagt så handler dette også om motivasjon for aktiviteter, eller for eksempel å løse oppgaver. Tar man utgangspunkt i noe en vet barnet er opptatt av og interessert i, vil det være lettere å motivere for deltakelse.

– Likevel tenker jeg at å favne en hel barnegruppes interesser i for eksempel samlingsstund eller temaarbeid er en nesten umulig oppgave. I slike situasjo ner vil barn kunne kjenne på medvirk ning gjennom å få være med å plan legge, få bekreftelse på at dette ser jeg ikke er så morsomt for deg, eller rett og slett å slippe å delta, forteller Aunet.

«Trivsel er en subjektiv opplevelse og kan vanskelig defineres som noe felles og endelig.» Barn hun har snakket med fremhever at de ikke liker det de må være med på. Mens de voksne i barnehagen gjerne vil ha kontroll, søker barna på sin side autonomi. Å bli bestemt over handler om verdighet: Barn som voksne, finner mening i ulike ting. Noe annet ville være veldig rart, i og med at barna kommer til barnehagen med ulike erfaringer og ulik bagasje. Denne forskjellen må vi respektere. Trivsel er en subjektiv opplevelse og kan vanskelig defineres som noe felles og endelig, fastslår Aunet.

– For alle barn er det viktig å bli sett, at noen legger merke til deg. Det er like viktig at Ole som ikke sier så mye og ikke hevder seg selv, blir hørt, som det er at Trude som alltid vil snakke og fortelle, ble det. Samtidig så må det erkjennes at barn har ulike uttrykksformer og at motstand kan være et uttrykk for mis trivsel og en opplevelse av mangel på medvirkning, slik som det også kan være dersom barn trekker seg bort fra barnefellesskapet. Aktiviteten, eller mangel på muligheter ute eller inne i barnehagen, kan føre til kjedsomhet og mangel på mening for barnet. – På den kollektive barnehage arenaen er barna helt avhengige av voksne som sørger for rammene rundt innhold og struktur, samt gode rela sjoner til hvert enkelt barn. At barn får medvirke gjennom å kunne si sin mening i en trivselssamtale, er med på å bygge gode relasjoner mellom barn og voksne, sier e nhetslederen. Gir et «vi-fellesskap» At alle barn blir sett, hørt og verdsatt i fellesskapet, er med på å fremheve hvert enkelt barn. Det fører til respekt og inkludering og er med på å skape

verktøykassa 3 / 2021

Kari Olafsen Aunet er enhetsleder for kommunale barnehager i Levanger. Hun har i flere år jobbet med samtaleverktøyet «Trivselsmonitoren», som benyttes som hjelp til å få mer systematisk kunnskap om hvordan barna har det i barnehagen.

verktøykassa 3 / 2021

et godt psykososialt miljø. At voksne aksepterer og verdsetter hvert enkelt barn, er forebyggende i arbeid mot mobbing og utenforskap. – Barn som blir lyttet til av voksne, vil oppleve at de voksne vil meg vel og er med på å bygge gode relasjoner. Den dagen barnet opplever noe som er vanskelig, enten det er hjemme eller i barnehagen, så vil det ha lette re for å dele det med en tillitsperson, forteller Aunet. Hun fremhever at et raust arbeids miljø er med på å skape et «vi-felles skap» og ikke en konkurranse om å være best og holde kunnskap og erfa ringer tett til sin avdeling, for eksem pel. Det er med på å legge forutset ninger for at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Når man lytter til andres oppfatninger og meninger, så utvides perspektivene og man kan få en større forståelse av sammen henger. – Det er forskjell på å høre og å lytte. Ved å samtale og lytte til barn, så kan man lære en hel masse. Ved å samtale med barn om ulike sider ved barnehagen, voksenroller og barnas egne opplevelser, vil man kunne få

viktige innspill til kvalitetsarbeid og arbeid med relasjoner, sier Aunet og utdyper: – Voksne er forbilder for barna også når det gjelde de «usynlige» relasjo nene. Å tro at barn i barnehagen for eksempel ikke legger merke til en pågående konflikt mellom ansatte, el ler at de voksne viser mer eller mind re oppmerksomhet til enkelte barn, vil være å lure seg selv. Trivselssamtaler med barna Enhetslederen erfarer at de aller fleste barn vil fortelle om hvordan de har det i barnehagen, hva de liker og ikke liker. – Hos oss gjennomføres trivselssamtaler jevnlig, og alle fire og femåringene skal få tilbud om minst en slik samtale i året. Heldigvis finnes det samtaleverktøy som Trivselsmo nitoren, som kan benyttes som hjelp til å få mer systematisk kunnskap om hvordan barna har det i barnehagen, sier Aunet. Hun mener det er verdt å merke seg at et slikt verktøy vil være et supple ment til daglige samtaler og observa sjoner.

NORDISKE IMPULSER 2021: DIGITAL KONFERANSE 24. NOVEMBER

BARNS TRIVSEL dig!

Helt nødven

– I barnehager jeg har ansvar for, er det styreren eller assisterende styrer som gjennomfører trivselssamtaler. Hos oss har vi funnet det hensikts messig, siden alle styrerne har tette relasjoner til alle barna i barnehagen og tidvis også jobber direkte med bar na i det pedagogiske arbeidet. Styrerne er synlige i barnehagemil jøet, både for ansatte og barna, og sit ter ikke bortgjemt på et kontor uteluk kende med administrative oppgaver.

«Det er forskjell på å høre og å lytte. Ved å samtale og lytte til barn, så kan man lære en hel masse.» Barna har erfaringer med at både de ansatte og foreldrene henvender seg til styrer om det er ting de vil ta opp. – Våre erfaringer er at de fleste bar na synes det er stas å få full oppmerk somhet i denne samtalen som vanlig vis varer i rundt 20 minutter per barn. Men vi opplever også barn som ikke har tid til samtale og heller vil leke. Disse får tilbud om samtale senere, og

noen velger aldri å bli med på trivsels samtalen. Aunet forteller at et viktig poeng er at ansatte blir presentert for hvilke spørsmål som stilles barna, da det er med på å definere hva man mener er viktige områder for trivsel i barne hagen. Et eksempel her er s pørsmålet om barna opplever at det er plasser i innemiljøet der det kan lekes herje lek, og om det er plasser der en kan gjemme seg bort. Det er med på å gi aksept for at barn trenger herjelek inne. – Noe av det viktigste vi kan gjø re her er å ta barna på alvor, på det viset av vi respekterer at en trivsels samtale er fortrolig. Det barna for teller i denne samtalen skal de slip pe å høre gjengitt av andre voksne i barnehagen eller fra foreldrene sine. Det handler om tillit og respekt. – At barn opplever å bli lyttet til, og får ha en subjektiv mening, tror jeg er med på å vekke engasjementet for å delta i ulike settinger både i b arneår, ungdomsår og i voksenlivet. Det hand ler om å være deltaker i et demokra tisk samfunn der din mening har be tydning, sier Aunet engasjert.

Det er en økende bekymring for barns psykiske helse, også i barnehagen. Grunnlaget for livsglede her og nå og utvikling og læring for fremtiden, er at barna trives i eget liv og i barnehagen. Hva kan vi gjøre med og for barn som ikke trives i barnehagen? Finn Skårderud Margareta Öhman Anne Greve May Britt Drugli Sigurd Aukland Kari Olafsen Aunet Sondre Bjaberg

utviklingsforum.no

verktøykassa 3 / 2021

Ta kontakt på Telefon: 907 58 234 epost: post@skjoldkompetanse.no Hjemmeside: www.skjoldkompetanse.no Hovedkontor Oslo Hovfaret 13, 0275 Oslo

Avdeling Vestfold og Telemark Storgaten 20, 3126 Tønsberg

TEMA | MAGISKE SAMLINGS- STUNDER Samlingsstunden er en selvfølgelig del av norsk barnehagekultur. Den er en helt naturlig del av hverdagen i barnehagen og gjennomføres vel på like mange måter som det finnes barnehagefolk. Men det kan kanskje være utfordrende å finne ny inspirasjon og nye ideer? Dette nummeret av Verktøykassa byr på nettopp dette. God samling! verktøykassa 3 / 2021

tema: magiske samlingsstunder

verktøykassa 3 / 2021

– Samlingsstundene handler om å se hverandre Det krever at vi samles om noe og at voksne har en genuin tilstedeværelse som smitter over på barna. Når vi er tilstede med alle sanser, skapes ekte magi. tekst: magnhild freuchen | foto: oda hveem

a jeg selv gikk i barne hagen, var samlingsstun der noe av det kjedelig ste jeg visste om. I en ring måtte vi sitte stille på har de stoler og høre på eviglange bøker om sjokoladefabrikker og om Ole Brumm. Stemmen til den voksne var som grått regn i hodet. Jeg ville mye heller nusse på min aller første kjæ reste, Pål Emil, sier Kristine Helene Støvring med latter i stemmen. Hun jobber som støttepedagog på Famili ens Hus Grünerløkka i Oslo. Med innlevelse i stemmen forteller hun om den gangen lyset ble slått av: Avdelingen hadde tatt på seg even tyrhatten, og mystikken og s tillheten var til å ta og føle på. Barna satt og halvveis lå på gulvet. Den voksne snakket med lav, hviskende stemme. – I hendene holdt hun en p inne med lange, fargerike strimler av silke papir festet på. Papirstrimlene bølget seg som sjøgress, og vi barna forsto

at nå var vi alle reist sammen under havet. Nå kunne alt skje! – For meg handler s amlingsstunden om å se hverandre og om å være sammen om noe. Å dele et fokus, så man bygger felles verdifulle referan ser, sier Kristine. Så, 20 år etter egne opplevelser i barnehagen, var det plutselig hennes tur til å holde samlingsstund. Kristi ne beskriver barn som i garderoben hang i stropper og som gjemte seg bak regnklærne. Ingen fikk med seg at hun forsøkte å fortelle eller synge. – Som nyutdannet barnehagelærer opplevdes dette som tidenes neder lag. Jeg skulle jo komme her og ha fantastiske samlingsstunder. Akkurat like pent og pyntelig som i de didak tiske planene vi hadde lært å lage på Høgskolen, forteller hun ærlig. – Plutselig kom jeg på at barneha gen hadde en svær djembetromme liggende. Veronica Sherborne skri ver at alle barn har to grunnleggende

verktøykassa 3 / 2021

tema: magiske samlingsstunder

«Man trenger intens tilstedeværelse, så intens at man av og til glemmer at måltidet skulle ha begynt, at en ansatt skulle ha gått på pause og et møte skulle ha startet.» kristine helene støvring

verktøykassa 3 / 2021

behov: De trenger å føle seg hjemme i sin egen kropp, og slik oppnå mest ring av kroppen, og de trenger å bli i stand til å skape kontakt med andre. Snart fikk Kristine barna til å bidra med å vekke tommen, for den lå nem lig og snorket og sov inni soveposen sin. Sammen studerte de mønstre ne og tegningene på trekket, og kom frem til at den var laget i Afrika. Et ter mye rop og lokking våknet til slutt tromma. – Ett og ett barn fikk komme bort og sitte på den sammen med meg og tromme. Og så lagde jeg tunge kroko dilleslag: Bom! BomBom Bom! Fem små apekatter hoppet i et tre … de ertet krokodillen … du kan ikke ta oss heeeeer! – Danseleken var i gang, og de som ville være rampete apekatter hoppet med. En annen voksen måtte være krokodille, men apekattene smatt unna lett som bare det. Felles opplevelser For når vi samler oss, så må vi jo samle oss om noe. Og dette noe kan erfares med kroppen, tanken og san sene, slik at vi ser, deltar og husker, påpeker Kristine. Å samle seg om noe felles, gjør at vi får en opplevelse av ett «vi». At vi er sammen, vi er her og vi er en vennegruppe. – En samlingsstund kan være å synge med høye stemmer, å r ulle seg som en reke bortover h avbunnen, å prøve å gi hverandre massasje i form av klekking av «egg» på hodet og krypende maur på ryggen. Å holde en samlingsstund er å reise sammen og har ofte en begynnelse, en midtdel og en avslutning. Underveis må den voksne holde i flere blikk samtidig, ta i mot ord og mimikk, forteller Kristi ne, og legger til: – Man trenger intens tilstedeværel se, så intens at man av og til glemmer at måltidet skulle ha begynt, at en

nsatt skulle ha gått på pause og et a møte skulle ha startet. 20 år senere skulle hun ta med seg eventyret fra havet og raslingen av silkepapir til barna på avdelingen. De hadde jobbet med hav som tema og hadde vært innom alt fra edderkopp krabber, hammerhaier og reker. Nå var det kamskjellet sin tur, og man ge av barna hadde ikke hørt om ordet kamskjell, eller sett ett. – Så da hadde jeg med et levende stort kamskjell, rett fra fiskebutik ken på Aker Brygge. Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt, for det tok minst 20 minutter å dirke opp det lukkede skjellet med en sløv fiskekniv. – Barna heiet og ropte, og jeg var helt svett! Til slutt fikk jeg skjellet opp. Vi inspiserte nøye hjerte, gjeller og lever, og noe annet grumsete og spennende uten navn. Kristine forteller at de senere tok av lyset, og hun fant frem svaiende sjø gress av silkepapir. Sammen svømte de langt under havet: Der nede had de nemlig blomsterjenta Linnea fra Stjerneskogen svømt, gjennom et speil faktisk. Men havet var fullt av klaprende kamskjell, og det var umu lig for Linnea å få tak i en neste perle. – Klapp, klapp schmækk! Sa papir skjellet jeg hadde laget for anlednin gen, med en pålimt perle inni. Var det noen modige barn her som virkelig turte å få tak i perlen? – Resten av uka tegnet og klippet vi kamskjell, og barna lo hver eneste gang en voksen ikke var rask nok med hån den. Schmækk, schmækk, schmækk! Underlige lyder En annen gang oppsto det en spon tan samlingsstund en sen ettermid dag da Kristine syntes hun hørte lyder fra stikkontakten. Hun la seg ned på alle fire og la øret inntil. Visst var det selveste Musekongen som bodde der inne! Og han klaget over lite ost!

– Resten av ettermiddagen la vi os tebiter pent omkring stikkontakten og hang opp pynt så det skulle bli kose lig. Foreldrene kom etterhvert og stil te seg opp i døråpningen mens vi lå på magen og lyttet til stikkontakten. – Jeg tenker at det må være fint for foreldre å få en gløtt i den magiske bar nehagehverdagen. Å se selv hva barna kan være oppslukt av, observere sam spillet med en ansatt, og den felles opp merksomheten de deler, sier Kristine. Barna fikk også i oppgave å telle hvor mange stikkontakter de hadde i huset sitt, legge ut ost og finne ut hvor mange mus som egentlig holdt til der. – Forhåpentligvis ble det noen sam taler om mus i vegger, ulike typer ost og kanskje om hva en stikkontakt er laget for. Bevegelse og lek Oppmerksomt nærvær, nysgjerrighet og glede over å være sammen om noe, er i følge Kristine viktige faktorer for

å holde en samlingsstund. Hun mener likevel man kan tenke gjennom noen punkter før man planlegger: Hvilket sted egner seg? Er rommet lyst og inn bydende, eller er det trangt og fullt av rot og leker? Når på dagen kan man samle seg? Må det alltid være rett før et måltid? Kanskje man kan samle seg i en trapp, på kjøkkenet eller under et tre? – Tenk på bevegelse og lek! Voks ne som viser bevegelsesglede er gøy! Hva om du spør barna om de klarer å være et bord, et tre eller en tissende hund med ett ben opp i luften? Eller enda bedre, om du viser det selv først. Sang og bevegelse kan være en god måte å inkludere barn som ikke har stort ordforråd enda, eller barn som har ekstra utfordringer i hverdagen. En annen ting man kan gjøre, tip ser Kristine, er å ta med noe fint eller rart som du ser på vei til barnehagen om morgenen. En blomstrende gren, en skinnende bille, en nydelig hvit og

glatt stein eller en kjempestor lyspære du fant hjemme i kottet. La barna hol de, kjenne, lukte og se. Gjenstanden kan være et utgangspunkt for spørs mål og samtale. – Spinn videre på barnas tanker og fabuler sammen! Noen ganger må man faktisk tegne ned det man sier, så man kan huske det til senere eller for klare og vise til foreldre. Senere kan man bruke tegningene til pedagogisk dokumentasjon, inspirasjon og til re fleksjon innad i personalgruppen, sier Kristine. Og er du ekstra modig, har hun en utfordring til deg: – Ta en samlingsstund på et forel dremøte. Still dere i ring og stå på ett ben mens dere svaier som stille sjø gress under havet. Etterpå kan alle senke skuldrene et hakk og snakke om tema samlingsstund. Kanskje kan foreldrene fortelle om hva de husker fra sin egen barnehagetid, og hva de lekte, forteller Kristine.

verktøykassa 3 / 2021

tema: magiske samlingsstunder

G U I DE

magiske ideer til samlingsstunden Er du på jakt etter inspirasjon til samlings stundene i barnehagen din? Her får du noen gode ideer fra Trude Anette Brendeland, også kjent som Fantasifantasten. Du finner flere på fantasifantasten.no

KOFFERTMAGI

Gamle kofferter oppleves ofte som magiske, fordi de bærer på en historie. De er derfor helt fantastiske å bruke til å presentere materiell til å starte samtale eller fortelling med, i samlingsstunden. Fyll den for eksempel materiell til å formidle en kjent og kjær billedbok. Den kan mer enn gjerne dekoreres og males inni for å understreke stemningen i boka og fungere som en scene under formidlingen. Figurer til kjente billedbøker får du blant annet på viliker.no.

verktøykassa 3 / 2021

2 EVENTYRKAFFEKVERN Skal dere formidle gamle folkeeventyr og sagn? Ta barna med på prosessen ved å kverne magisk eventyrkaffe. Bruk en gammel kaffekvern, presenter den for barna og forklar at når barn kverner kaffe på den, de voksne brygger kaffe og drikker den…. da kommer det eventyr fra gamle dager ut av munnen deres.

WHITEBOARD-TEATER

Mange barnehager har whiteboardtavler med magnetfunksjon. Bruk dem til å formidle eventyr og fortelling. Klipp ut elementer som trær og hus av designfilt og lim magneter på baksiden. Bruk også små stoffigurer, lim magneter på og bruk som aktører i stykket. Man kan også lime magneter på skjell, stein, pinner og naturelementer for å skape en eventyraktig, organisk scenografi. verktøykassa 3 / 2021

tema: magiske samlingsstunder

4 EVENTYRSANSING FOR DE ALLER MINSTE

Har dere noen favoritteventyr dere tenker at barna skal bli kjent med i løpet av sin tid på småbarnsavdeling – for eksempel bjørnen som ble stubbrumpet? Da er det en god ide å bli kjent med elementer i dem først. La de aller yngste i gruppa få en egne samling der ord, stemninger og begreper fra eventyret er konkretisert med ting i en kurv, eller balje. La de få komme til kassen, ta ting ut av, lukte, kjenne, undersøke. Personalet setter ord på tingene og leken som oppstår. Når vi har gjort dette flere ganger, vil barna etter hvert kjenne til ordene og få en helt annen opplevelse av fortellingen når den formidles i helhet.

BOKKINO

Er det vanskelig å skape magi rundt boklesingen når barne gruppa er stor? Da er det supert å ta bilder av sidene og bruke projektor å formidle med. Man kan også gå inn på bokhylla.no sine sider og hen te bøker som allerede er digi talisert og lese dem sammen ved hjelp av pc og projektor.

verktøykassa 3 / 2021

Søk råvarestøtte av Fiskesprell!

Vi inviterer barnehager til å søke støtte til arrangement der det tilberedes og serveres sjømat til foresatte. Sjømatglede for store og små La barna imponere familien med sjømatretter de har vært med på å lage selv. Kanskje det kan bli fest i barnehagen, serveres fiskeburger på dugnad eller en hentemiddag for travle foreldre? Les mer og søk her: Fiskesprell.no

Søk støtte Vi gir økonomisk støtte til innkjøp av sjømat og til ulike arrangement i barnehage og skole. Kurs Vi arrangerer gratis kurs over hele landet for deg som jobber eller utdanner deg til jobb i barnehage og skole. Undervisning Fiskesprell tilbyr ulike undervisningsressurser og leksjoner for barnehage, SFO og grunnskolen.

Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Norges sjømatråd. Tiltakene er utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet og Havforskningsinstituttet, og er basert på Helsedirektoratets kostråd. Fiskesprell bidrar også til implementering av myndighetenes anbefalinger for mat og måltider i barnehage og skole. verktøykassa 3 / 2021

Foto: © Norges sjømatråd, Erik Ruud | Design: Tank Design Tromsø

Foreldre arrangement i barnehagen

tema: magiske samlingsstunder

Samlingens kunst Samlingsstunden er ikke passé, men lever i beste velgående i barnehagene. tekst: anne eriksen og bjarne isaksen | foto: oda hveem

il tross for at samlingsstund ikke er nevnt i barnehagens rammeplaner siden 1996, er samlingsstund en aktivitet som i stor grad inngår i barnehagens hverdag. Barn og voksne samles for å synge, fortelle, lære, være sammen, og oppleve noe sammen. Dette er en lang tradisjon i nordiske barnehager, og samlingsstundene kan ha ulikt for mål, struktur og betydning for ansatte og barn, og deres muligheter for med virkning. Bakgrunn for boka Etter flere år som lærere i musikk og drama ved barnehagelærerutdan ningen ved UiT Norges arktiske uni versitet, har vi erfart at barnehage lærerstudenter som ville skrive sin bachelor-oppgave om samlingsstund, ofte opplevde utfordringer med å finne faglitteratur som de kunne bruke i oppgavene sine. Det finnes en rekke fine bøker, slik som Trude Anette Brendelands «Magiske sam lingsstunder» (2009), Nuria Oliu Moes «Samlingsstund som sentrum i barnehagen» (2014) og ikke minst «Modig som Mitwa» (2016) av Tiri Bergesen Schei og Adele Duus. Disse viser at samlingsstund på ingen måte er en gammeldags metode eller akti

verktøykassa 3 / 2021

vitet i barnehagen, men derimot et spennende element for barns læring, utvikling og opplevelser i barnehage hverdagen. Mye av den litteraturen som eksisterte før 2020 var metodisk orientert, og nyttige bøker for praktisk bruk. Siden studentene hadde proble mer med å finne litteratur som pro blematiserte, utfordret og reflekterte rundt samlingsstunden, ble målet vårt

«Når man samles i samlingsstunden, møtes man rundt en felles aktivitet, et felles fokus.»

samlingsstunder i barnehagen. Når man samles i samlingsstunden, møtes man rundt en felles aktivitet, et felles fokus. Dette fokuset kan skape opple velser og erkjennelser og bidra til at barn får uttrykke seg gjennom ulike estetiske former. Tittelen kan også peke mot kunstfagenes sentrale rolle i barnehagen, og spesielt i samlings stunden, hvor f.eks. fortelling, dra matisering, sang, spill, visuell kunst og lek er naturlige bestanddeler.

med «Kunsten å samles» å fylle dette faglitterære hullet. Ved å spørre oss hva samlingsstund er og hva det kan være, ønsket vi å bidra med t ekster til barnehagelærerutdanninger og bar nehagefeltet. Boken har en særlig vekt på estetiske fag og pedagogikk og er spesielt relevant som litteratur i bar nehagelærerutdanningen og i arbei det med samlingsstund i barnehagene

Tips til samlingsstunden «Kunsten å samles» er ikke en opp skriftsbok på samlingsstunder, men består av ni kapitler skrevet av faglæ rere i musikk, drama, forming, peda gogikk og logopedi ved UiT Norges arktiske universitet, samt av en peda gogisk leder i en barnehage i Tromsø. Vi håper boken kan utvide forståel sen av hva samlingsstund kan være, hvor den kan foregå, hva man kan gjøre og hvordan den kan ledes og utformes. Her presenterer vi noen av temaene som dere kan lese om i «Kunsten å samles».

Kunstfokus Tittelen «Kunsten å samles» henspiller på at det kreves en bevissthet og fag lighet for å lage og gjennomføre gode

Sted Har du tenkt over hvor samlings stunden holdes, og hva den fysiske rammen har å si for barns og voksnes

«Kunsten å samles» kan du lese mer om og bestille i barnehagebutikken.no

verktøykassa 3 / 2021

tema: magiske samlingsstunder

pplevelser av den? Flere av kapitlene o i «Kunsten å samles» berører nettopp plassering av samlingsstunden. Vi kan lese om samlingsstund på museet, på kunstutstilling eller med land-art i fjæra. Det fysiske (ute-)rommet har betydning for barns tilnærming og estetisk opplevelse. Rom utenfor det hverdagslige kan bidra til eksistensi elle og grenseoverskridende opple velser. Det trenger ikke være så vold somt, men en samlingsstund utenfor det vante kan være spennende for store og små. Planlegging eller ikke? I hvilken grad planlegger du sam lingsstunden? Samlingsstund kan være mer eller mindre planlagte. Noen ganger kan det å ikke planlegge, men være åpen overfor barna og de erfaringene de gjør i møtet med for eksempel musikk eller kunst, bidra til eksistensielle opplevelser som barna vil huske lenge. Evnen til å «fange øyeblikket» er en viktig egenskap å ha. Andre ganger kan det å bygge opp og planlegge en samlingsstund ut fra dramaturgiske prinsipper, gjøre at barna er engasjert og konsentrert.

verktøykassa 3 / 2021

Det handler både om bruk av stem ningsskapende elementer, hvordan barnehagepersonalet bruker kropp og stemme i sin formidling og om hvor dan barna plasseres i rommet. Deltakelse og styring Noen av kapitlene handler om barns deltakelse i samlingsstunden, for eksempel om hvordan barn ramme settes (altså tildeles roller) i en muse umsteaterforestilling og hvordan dette medfører at barna lever seg inn i det som skjedde den gangen, f.eks. i viktingetiden. Et annet handler om styringsteknikker i samlingsstund, og om hvordan enkelte barn tar eller får mer oppmerksomhet enn andre. Holdninger personalet viser overfor enkelte barn, kopieres av de andre barna og kan dermed skape et hie rarki mellom de sentrale og perifere deltakerne i samlingen. Når man sam les, er det derfor viktig at personalet har et bevisst forhold til hvordan man styrer, kontrollerer og leder arbeidet. Utfoldelse og lytting Musikk inngår ofte i samlingsstun den. To av kapitlene i boka handler

direkte om musikk, enten som inn hold eller som metode. Det ene ser på hvordan man kan samlingsstun der hvor musikk både er viktig i seg selv og kan inkludere alle deltakere i en frisone for latter, likeverd og mest ring. Det andre kapitelet diskuterer hvordan lytting til musikk kan skape grunnlag for språkstimulering og språkutvikling. Musikk kan være vik tig i samlingene, men man må ha en bevisst bruk av sanger, rim og regler. Samlingsstunden er ikke passé, men lever i beste velgående i barne hagene. Det å jobbe aktivt med å ska pe fine, spennende, utfordrende og annerledes samlingsstunder, kan være med på løfte og berike barne hagens kulturliv. Vi håper at boken «Kunsten å samles» faller i smak for den nysgjerrige leser, som er opptatt av barns egenart og unike perspektiv, inne eller ute, planlagt eller spontant, i store eller små grupper. Det er man ge muligheter for å samles. Når bar nehagelæreren har kreativitets- og improvisasjonskompetanse, og åpen het for det store i det lille, kan det sto re skje.

KANSKJE dere betaler for mye for deres aktivitetsutstyr? Kontakt Ji sport og få et GODT TILBUD A23-507 Barne Yoga matte ECO Friendly 2-farget matte med 12 yoga øvelser. TPE matte fri for PVC og ftalater. Str. L: 150 cm, B: 61 cm H: 0,6 cm. . . . . . . . . . . . . . . . . . pr. stk. 199,TILBUD . . . . . . . . . .pr. stk. 129,-

29,V/20 STK.

Nå i ECO Friendly TPE

A20-229 COG Dragonskin 9 Skumball med hud. Ø: 90 mm. V: 32 g . . . . . . . 59,TILBUD . . . . . . . . . . . . 39,V/20 STK. . . . . . . . pr. stk. 29,-

129,TILBUD

C55-847 Oppbevaringskasse 15 mm. Vannfast kryssfinér. H: 80 cm. B: 125 cm. D: 65 cm. Leveres uten sandsett . . . . . . . . . . . . . . . . 4.900,TILBUD. . . . . . . . . . 2.990,-

E90-933 Klassevognen Pakken består av 24 stk. hoppetau, 1 stk. Azure fotball str. 4 eller 5, 1 stk. Match basketball str. 5, 6 eller 7, 12 stk. Bounceballer ø: 6 cm. og 1 stk. opbevaringsvogn med hjul . 2.232,TILBUD. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.190,V/5 PAKKER . . . . . . . . . . . pr. pk. 890,-

2.990,-

890,-

TILBUD

V/5 PAKKER DIVERSE PR

ODUKTER

7,V/25 STK.

16.800,-

PAKKEPR

Se våres 422 sider store idrettskatalog på www.jisport.no 149,-

Side 185

PR. STK.

149,-

V/3 PAKKER

139,V/10 STK.

Side 98

PR. STK.

Side 206

8.900,-

V/20 STK.

V/6 STK.

79,V/5 STK.

Side 192

99,-

Side 70

TILBUD Side 77

Side 300

4.900,V/2 STK.

Side 396

Side 73

PR. STK.

13.900,PR. STK.

Her finner du alt fra lekeplasser, institusjonsmøbler, skumredskaper m.m.

49,V/10 STK.

Kontakt Ji sport og vi står klar med et godt tilbud! Side 88

INNKJØPSKA

TALOG 202

ATALOG 20 21/2022

380,-

Side 133

9.500,-

IDRETTENS

S INNKJØPSK

Side 163

3.890,-

5.850,PR. STK.

Side 46

– IDRETTEN

99,-

PR. STK.

Side 49

JI SPORT A/S

Side 151

C40-779 Blokkmodulsett 16 Består av 14 moduler. 6 stk. U-elementer, 2 stk. bjelker, 1 stk. sylinder, 1 stk. kile, 1 stk. trapp og 3 stk. matter . . . . . 19.900,TILBUD . . . . . . . . . . . . . . . 8.900,-

Ordretelefo

www.jisport

n: 32 81 11

.no • E-po

st: info@jis

port.no

WWW.JISPO

RT.NO

Alle priser er ekskl. mva.

Ordretelefon: 32 81 11 04

www.jisport.no

E-post: info@jisport.no Alt er mulig

kontakt Ji sport!

1/22

tema: magiske samlingsstunder

verktøykassa 3 / 2021

Samlingsstunder med

medvirkning og magi I Stenbråttet barnehage på Røros brenner de ansatte for samlingsstundene. Her skal barna bli hørt og få ta aktivt del. Det skaper både lærdom, undring, entusiasme og fellesskap. tekst: magnhild freuchen | foto: stenbråttet barnehage

orventningsfulle barneøyne ser mot skikkelsen som kom mer inn i rommet på sopeli men. De kjenner henne godt allerede. Mon tro hva hun i dag skal trylle frem fra den store gryten? – Vi elsker samlingsstundene på av deling Småtroll, med barn i alder null til tre år. Selv synes vi at vi virkelig har funnet vår egen nisje når det gjel der hvordan vi vil jobbe med de yng ste i barnehagen, forteller pedagogisk leder Wenke H.E. Wessel entusiastisk, og utdyper: – Målet med samlingsstundene er at alle barna skal få medvirke, sanse noe og gå inn i roller. I tillegg at barna skal glede seg til disse stundene og at det skal oppleves lystbetont for dem. Å få jobbe med de yngste barna er en herlig jobb, mener Wessel. Barna er helt nye i verden, de er nysgjerri ge, de vil sanse verden og de bruker kroppsspråket for å gjøre seg forstått. Hun er genuint opptatt av at barna på avdelingen skal få oppleve noe spen

nende og nytt som et supplement til hjemmet. – Nettopp derfor legger mine med arbeidere og jeg hvert år ned et bety delig stykke arbeid i å finne på noe nytt og spennende. I vår barnehage

«Målet med samlings stundene er at alle barna skal få medvirke, sanse noe og gå inn i roller.» jobber vi med et tema i året, og dette året var temaet «Så rart». Fra nyåret og frem til påske ble det arbeidet med fortellinger og historier. Temaet er stort og vidt og ga masse muligheter for å være kreative og ha det gøy sammen med barna. – Vi ville ta dem med inn i fanta siens verden, kombinere dette med sansing av ulike ting og la barnet stå i fokus, forteller Wessel og tar oss med inn i samlingsstundene, hvor vi møter

heksen Glinda, som alltid er en av de voksne og litj-heksen Billie, som alltid er et av barna: «Ryddesangen» settes i gang. Som vanlig er det tid for å rydde avdelin gen før gjengen samles om noe annet. Snart er avdelingen klar, og spente og engasjerte barneøyne titter mot bordet, vel vitende om hva som snart skal skje. Musikken har nå skiftet til «Eternally» fra Which Witch, og bar na nynner, synger eller vugger i takt med melodien. Den lilla duken og ei lysslynge legges på et bord, og ei av jentene på halvannet år sier med forventning i stemmen: – Glinda! Heksen Glinda har allerede vært på besøk hos barna 10 ganger, så henne kjenner de godt. – Glinda er ei heks vi har diktet opp. Hun flyr på sopelime, har ei svart ma gisk gryte, hatt, tryllestav, flaggermus, katt, kråke og ugle. Med sine magis ke krefter har Glinda tryllet frem uli ke ting som barna har fått smake på: Både søtt, salt, surt, umami og bittert.

verktøykassa 3 / 2021

tema: magiske samlingsstunder

Men denne dagen er det ikke bare Glinda som kommer inn. Hun har med seg den lille heksen, Billie, spilt av en av toåringene på avdelingen. Det er stille i rommet, alle øynene retter seg mot de to heksene. Nå kan samlingsstunden begynne. – Glinda har allerede tidligere for talt barna om sin gode venn, Billie, og vet at også hun har magiske ev ner. Rekvisittene har barna fått se på i tidligere samlingsstunder og kjen ner dem godt, sier barnehagelæreren. Tilbake til de to heksene: Billie setter fra seg ei gryte, og Glinda ber henne svinge tryllestaven over. Den ansatte sier en trylleformular, svin ger staven og trekker opp en katt og ansiktsmaling fra gryta. – De to heksene snakker litt om hva katten sier, barna får stryke den over den myke pelsen og vi synger san gen «lille kattepus». Så lurer Glinda på om barna vet hva vi kan gjøre med den fine ansiktsmalingen: Kan vi kan skje male både snute og værhår på alle barna slik at de blir små katter? – Responsen er et stort JA! fra hele gjengen, og snart har alle kjent på den kilende kosten i ansiktet, og be trakter hverandre der de ser ut som små kattepuser. Nå takker Glinda og Billie pent for seg, sier på gjensyn til neste gang, tar tak i hver sin sopelime og flyr ut av avdelingen. Samlingsstunden avslut tes med sangen til Pulverheksa, og inne på avdelingen går det nå rundt

verktøykassa 3 / 2021

elleve små katter som mjauer, går på fire og som har latt seg inspirere til en enkel og morsom rollelek. – Glinda og Bille ble raskt en kjem pesuksess hos barna. Alle fikk etter tur kle seg ut som Billie i en samlings stund hver, og de gikk inn i den rol len med største alvor og respekt. Over den svarte gryta hengte vi opp bilder av barna etterhvert som de gikk inn i rollen som Billie. Det var tre sam lingsstunder per uke, så det tok oss litt over en måned. – Tavlen bruker vi aktivt til å samta le med barna: Vi øver på navn og be

skriver og snakker om hva hver enkelt gjør på bildet. Det er masse læring i det. Da temaet var ferdig, fikk barna med seg eget bilde hjem, i tillegg til at bildet ble lagt på Mykid, slik at også foreldre kan bruke det i samtale med barnet, sier Wessel. – I fellesskap lager vi hverdagsmagi! Som små forskere får barna mulig heten til å lære, utforske og undre seg. Erfaringene de tar med seg fra disse stundene deler de engasjert med resten av barnegruppen.

«Som små forskere får barna muligheten til å lære, utforske og undre seg.»

– Vi var så heldige å ha en student hos oss i en periode, som ønsket å set te fokus på samlingsstundene. Alle barna ble spurt om hva de tenker om samlingsstund, og ut i fra svarene vi fikk, kom det frem at de likte samlin ger i mindre grupper, slik at flere får muligheten til å bidra og snakke, for teller pedagogisk leder Merete Lohn på storbarnsavdelingen. – Men de nevnte også at det var fint å gjøre ting sammen, slik som for ek sempel å danse BliMe dansen, leg ger hun til. Som et resultat av barnas tilbakemeldinger valgte avdelingen

å dele inn i aldersinndelte grupper, hvor gruppene har hatt ulike tema er knyttet opp mot barnehagens tema «Så rart»: Mens ei gruppe har hatt Daidalos fra NRK Super, med egen produsert opplegg rundt dette, har de minste på avdelingen jobbet med baklommefortelling, hatt bordteater og fremvisning av historien om den kloke ugla som ville starte skole. De eldste har på sin side jobbet med uli ke forsøk knyttet til snø, is og vann. – I forkant av disse forsøkene snak ket jeg med barna om at vi skulle be gynne å forske litt. De kom da selv

med forslaget om å forske på snø, is og vann. Det jeg da gjorde, var å lete etter forsøk som vi kunne gjennom føre, forteller Lohn, og utdyper: – Vi landet på forsøkene magisk tråd, lage softis i snøen, fryse ulike typer vann, filtrere snø fra ulike ste der i barnehagen, samt å «lage snø» ved hjelp av kunstig snø. De fleste av forsøkene hentet jeg fra forskerfabrik ken.no. Lohn beskriver at barna disse da gene møter opp på grupperommet, spente på hvem som skal være «da gens forsker». Denne gangen er det Elias sin tur, og han får den røde kof ferten med frakk, briller og forstørrel sesglass. Snart har han fått på både frakk og briller, og både han og resten av gjengen er klare til å forske litt. På programmet denne dagen står snø. – Vi blander noen dråper med kon ditorfarge sammen med vannet, slik at det blir enklere å se hva som skjer når vannet blander seg med det hvite pulveret. Fra forskerfabrikken.no har vi kjøpt inn noen bokser med kunstig snø og diverse annet utstyr, forteller barnehagelæreren. Elias deler ut pipetter, målebeger og petriskåler med tilmålt mengde i til alle barna. For mange av dem er dette nye begreper, og på forhånd har gruppen snakket sammen om hva det kan bety og hvorfor det heter som det gjør. – Dette er fint for språkutviklingen, og ordforrådet bygges opp. Vi ser på

verktøykassa 3 / 2021

tema: magiske samlingsstunder

«Når vi lærer noe nytt, og gjør ting i fellesskap, så skjer det alltid litt hverdagsmagi!»

oppskriften sammen, og det er stas å måle opp mengde, se på strekene og vurdere når det er nok væske. Rett og slett realfag i praksis! Dagens forsker får æren av å stå for an de andre barna og måle opp, mens alle følger ivrige med. Etter alle har fått utdelt det de trenger, viser Elias fremgangsmåten på blandingen av vann og kunstig snø. De prøver seg frem med pipetten, tømmer med for siktige bevegelser oppi mer og mer vann. Til slutt tømmes resten av van net oppi. De undrer seg: Hvorfor blir det mer av snøen i det vi tar på noen dråper med vann? – Her trengs det forstørrelsesglass for å se nærmere på hva som skjer med den kunstige snøen. Vi snakker, filosoferer og deler tanker om hvorfor det er som det er. Vi får høre om mole kyler og utvidelse, og her er det man ge teorier! – For meg som voksen er det gi vende å få ta del i slike samtaler med barna. Her er det rom for alle muli ge teorier, og jeg liker at det ikke er et fasitsvar på alt, sier Lohn. Så, etter denne økten er ferdig, er gjengen klare for å fortelle resten av avdelingen om hva de har gjort og erfart. Da kommer alle bildene som har blitt tatt under forsøket godt med. På forhånd har «forskergjengen» snakket om hva de vil formidle vide re til de andre.

verktøykassa 3 / 2021

– Denne gangen fikk Elias gjennom føre forsøket foran resten av barna. Han målte opp, helte på vann og for talte hva som skjedde underveis. Han gikk rundt slik at alle kunne få en inn blikk på nært hold. Lohn forteller at rammen rundt dis se samlingene i fellesskap har vært like fra gang til gang. De store b arna på avdelingen ordner i stand ved å sette frem stoler til resten. Til strofe ne av sangen «Koffor det?» Av Petter Wavold setter alle seg på plassen sin. Så presenterer dagens forsker hva de

har funnet ut, enten ved å vise bilder eller fortelle. – Noen ganger har vi en aktivitet knyttet til dagens samling, og da de ler vi oss inn i mindre, aldersblande de grupper. Det kan være for å lese en bok, eller gjennomføre en aktivi tet. Et eksempel er den gangen vi tok inn kasser med snø, som vi dekorer te med maling ved hjelp av pipettene, sier Lohn, og fastslår: – Når vi lærer noe nytt, og gjør ting i fellesskap, så skjer det alltid litt hver dagsmagi!

angee t og m r o k g Hvor m ,afnrrgu r e v k kakt to? a H u s grønnnnshaakrerd,ufsm kt? grbøær har du sma bær

I L B BLI

N E EN

Barnehagen med flest Barnehagen medvinner flest smaksdetektiver smaksdetektiver vinner frukt og grønt til frukt og grønt til en verdi av 3000,en verdi av 3000,I tillegg trekker vi I tillegg trekker vi 5 barnehager med minst 5 med minst 20barnehager smaksdetektiver som 20 smaksdetektiver som får en stor fruktfår en fruktogstor grøntkurv. og grøntkurv.

V I T K V E I T T E K D E S K ET A D M S S K SMA

Bestill Bestill smaksbrosjyre

Bli en smaksdet ektiv! Kryss av Bli en Smak gj i skjema smaksdeterne på på det ektiv! det samm du har Krys e bå Smak gj smakt på rå, kokt erne på NSAKEsR. av i skde jeEma . på det og stekt. N det samm R Å SPIS Ø R G du har G E e både O N N E T E D . K G smakt på R U G rå IN E R O , kokt L K F R A A R E F E S . O E K N IS F og B A N P SS N R stekt. EN LDT,OOGGGARØ EEGNREØRNNÅ ONALE Å

5 om dagen- barnehage Rå Kokt 5 dagenerom gratis ogbarnehage for alle R ASJ TRHUOK åNNBBØERFAVLÆINRG N S F R O R E K K O T o KER OG D T T F er gratis og alle o barnehager i for Norge. IN N m R NGDRFØUNLNLS.Akt IL FNS atENEANSEJOINEATLSEUÅ ESHTHALOVLPDA, ROTGEA = EVÆ Å T H E 1 R 2 N 0 2 N ToRm NINETSETR barnehager i Norge. SNJOBNØR KÅRET LL. DENNTEKO FN HAR T TER20E2N1ATVILHFJØNS ÆaTRtEHNVEENREDI AEGT.SU IEERNVEIHAATLÉVNPAPROTRE N = EN HÅNDFU E S K B O S E R N J U , G N Å E S T R Alle barnehager O L R K D F R E . Ø T O R G J AKEFRN OHA R,NFRAUVKHosGeBJØÆRRE HDVEETREDNAKG SIER VI AT ÉN P GRØNNS ERR OGGRØFRNUNKSTAKEER E R. UFR Alle barnehager som registrerer R KOTR OÅG nRkEåDlET ENKELT, N E O K J B A S G TSAOKERÆ, F R PØONRNS Ø som seg registrerer får en gratis MINSTG5R SJAONDER EGRFRØUNKN G BÆR. FORoÅsGeJnkål R O O T P K 5 U T R S seg får en gratis inspirasjonspakke MIN ANDRE F Brokkoli inspirasjonspakke med materiell og Brokkoli med materiell og informasjon. informasjon.

Stekt Stekt

Annet Annet

Polkabete Polkabete

LES MER PÅ LES MER PÅ frukt.no/barnehage frukt.no/barnehage

FØLG OSS PÅ FACEBOOK FØLG OSS PÅ FACEBOOK facebook.com/ facebook.com/ 5omdagenbarnehage 5omdagenbarnehage

Wittusen Wittusen & Jensen. & Jensen. Foto: Opplysningskontoret Foto: Opplysningskontoret for frukt forog frukt grønt og -grønt frukt.no - frukt.no

smaksbrosjyre til alle barna i til alle barna i barnehagen ved å barnehagen ved å sende en e-post til: sende en e-post til: 5omdagen@frukt.no 5omdagen@frukt.no

Annonse - Les mer på dmmh.no

SANGsamspill i samlingsstund

Ingrid Bjørkøy, førsteamanuensis ved DMMH, disputerte i fjor med PhDavhandlingen ”Sang som performativ for samspill i småbarnspedagogisk praksis”. Bjørkøy har forsket på hvordan sang virker inn på samspill i barnehagen, både i spontane hverdagssituasjoner og i mer organiserte aktiviteter som samlingsstunden. Utgangspunktet for doktorgraden er Bjørkøys egen musikkinteresse. - Jeg har alltid vært veldig interessert i, og jobbet mye med sang og musikk med barn, blant annet i barnehager og musikkgrupper med foreldre og barn. Det skjer noe når vi synger sammen, vi får kontakt med hverandre, sier hun. Sangsamspill Bjørkøy mener sangen i barnehagen blir en egen form for kommunikasjon som hun kaller sangsamspill. - Sangsamspill sier noe om hvordan man forstår sang som noe relasjonelt og som en handling. Det handler ikke

om å være flink til å synge. Personalet i barnehagen gjør sangen på måter med hensikt å kommunisere med barna. Sangen tilpasses samspillsformen og gjøres på måter som skaper kontakt. Og det har sammenheng med hvordan vi forstår og utøver samspill, forteller forskeren. Improvisasjon er viktig - I et sangsamspill forstås samspill som en hendelse som skapes der og da, basert på ulike ting som spiller inn, forklarer hun. Bjørkøy framhever improvisasjon som en side ved samspill i sangsamspill. - Improvisasjon handler om at de som deltar har en evne til å se muligheter og ta dem i bruk for å kommunisere og skape et felles samspillsuttrykk. Å åpne seg for hva som kan settes i spill, øker en bevissthet om hva som skaper et samspill. For eksempel, så har det betydning for et samspill hvordan en pedagog bruker stemmen sin, eller ønsker blikkontakt, eller søker en nærhet, hvordan de holder rundt eller slår en rytme med foten mens de synger ”Bæ, bæ lille lam.” Vi blir altså mer klar over hva som påvirker en situasjon.

En viktig del av sangsamspill handler altså om hvordan personalet deltar. - Jeg har sett at det har betydning at pedagogene deltar på en kroppslig og på affektiv måte. Det kroppslige handler om hvordan de beveger seg i forhold til barna, om de er sensitive, inntonet på barnas egne uttrykksmåter. Hun beskriver affekt som en kunnskap som sitter i kroppen. - Affekt handler om innlevelse, hva som gir gjenklang i en selv. Det er knyttet til kroppen, følelser og intuisjon, man tenker ikke nødvendigvis over hvordan en skal delta i samspillet, man bare gjør det med hensikt om å få kontakt og kommunisere på gjensidig måte. Mestring for de yngste barna - I arbeid med de yngste barna i barnehagen, som ikke i særlig grad bruker verbalspråket ennå, har jeg sett at det er helt nødvendig å finne kommunikasjonsformer som både framhever kroppslige og spontane uttrykksformer.

Sangsamspill er kontaktskapende, relasjonelt og aktivt.

Å vektlegge sangsamspill i barnehagen, kan derfor bidra til at de yngste barna opplever en mestring av å delta. Deres bidrag blir møtt og verdsatt. Og sangen er en faktor som åpner opp for nettopp dette, sier Bjørkøy.

DMMH er den eneste høgskolen i landet med hovedfokus på barn, bardom og barnehage. DMMH tilbyr bachelor- og masterog videreutdanninger, samt kurs og konferanser innenfor barnehagefeltet.

Følg podkasten Samlingsstund, som lages av studenter ved DMMH. Her får du blant annet informasjon om barnehagelæreryrket, utdanningstilbudet og livet på DMMH.

tema: magiske samlingsstunder

KUBEIDEER Samlingskuben En kube kan brukes som en ramme der vi samler barnas oppmerksomhet om noe. Den kan derfor være et utmerket hjelpemiddel til samlingsstunden. tekst og foto: trude anette brendeland

år man vandrer omkring på et kunstmuseum, eller et ateli er, ser man ofte hvordan ulike monter kan løfte og fremheve verkene. De fungerer som tre dimensjonale rammer som hjelper opp merksomheten i kunstens retning. Vi kan bruke kuben på samme måte som ramme for visuelle utgangspunkt i sam lingsstunden. Dekorert med virkemidler som stoffer, lys, rekvisitter og en bevisst bruk av farger kan den bli en estetisk opplevelse å samles rundt. Invitasjon til tema- og prosjektarbeid Har dere et tema dere har lyst til å for dype dere i? Det kan være «fugler», «dører», «småkryp», eller noe annet barna synes er interessant. Med en sam lingsstund rundt en kube kan man vekke nysgjerrighet rundt et tema. Samle rekvisitter og ting som kan understreke temaet og sette i gang samtale med barna. Det kan være nok med en vir kningsfull rekvisitt, men man kan også bruke flere. Sett de sammen inni kuben slik som dere ville likt å se dem i et utstil lingsvindu. Bruk lys og stoffer til å fram heve rekvisittene. Til slutt kan dere legge fram noe å sitte på for barna. Med litt musikk over høyttaler blir kuben en opplevelse å komme til. I bildeeksem pelet her er dinosaurer valgt som tema.

verktøykassa 3 / 2021

tema: magiske samlingsstunder

igurer, bilder og bøker om temaet F kan være en del av invitasjonen og hjelpe oss å skape innhold i samlin gen. Vår favorittrekvisitt er en forstei net dinosaurbæsj som barna pleier å bli aldeles fjetret av. En rykende vul kan signaliserer at et mulig utbrudd er på gang. Kanskje det skjer mens vi har samling? Tror barna at dinosau rene kommer seg unna? Når barna kommer til kuben kan tingene hjelpe oss å starte en samtale. Se på tin gene, studer dem, la barna kjenne og komme med assosiasjoner. Still gode, åpne spørsmål som «Hvordan tror dere det hadde vært å leve samtidig som dinosaurene?». Gjennom samta len kan vi få ideer til noe vi kan tegne, forme, eller søke opp fakta om? Barna inviteres til å dele de faktene de alle rede kan, og vi kan få tak på hva de ønsker å finne ut mer om. I fortsettel sen av temaarbeidet kan kuben bru

verktøykassa 3 / 2021

kes som et sentrum å komme tilbake til. Her kan de møtes med stadig nye rekvisitter og utfordringer som fører temaarbeidet videre. Scene til teater Kuben kan også brukes som en liten teaterscene i samlingsstunden. En ide er å kle den som miljø til dramatise ring, figurteater, eller skyggeteater. Mal dere gjerne noen enkle bakgrun ner som kan stiftes på bakveggen og brukes i ulike eventyr – som en skog, et vinterlandskap, eller en vegg med vindu som om man var inni et hus. Er dere ikke så glade i å male, kan man bruke projektor for å lage bakgrunn i scenen. Fest et hvitt laken til bakveg gen og et bilde fra projektor bakom der igjen. Bildet vil synes gjennom lakenet. Andre ganger holder det i lang baner å bruke stoffer som kan understreke miljø og stemning i for

tellingen. I kuben kan man legge klar kostymer til en dramatisering, eller figurer man vil illustrere en fortel ling med. Figurene kan man lage selv, eller kjøpe. Modellkitt er et takknem lig materiale å lage sjarmerende figu rer av. En annen ide er å lage uvanlige figurer av vanlige hverdagsting – som sko, tresleiver og grønnsaker. Fest et par store øyne på, for eksempel laget av melkekorker, så har du noen figu rer til teateret som barna sjelden vil glemme. Håndukker og kosedyr kan også brukes til figurteaterscenen. På viliker.no og hos barnehagebutikken. no finner du figurer fra kjente billed bøker. Jeg liker å feste styrepinner til hodet og armen på disse slik at de blir lettere å føre og mer levende i scenen. For å lage en enkel scenografi trenger man bare esker og stoffer som man danderer over. En annen enkel ide er å bruke kuben som scene for skygge

«Kuben kan brukes på langt mer vågale vis enn bare som avdelingens kosekrok. Hva med å bruke den til å skape provokasjoner, dynamikk og felles skapende prosesser?»

teater. Da stifter man fast laken og setter en kraftig lyskilde på baksiden. Ved hjelp at figurer klippet ut i papp med detaljer i farget cellofan kan det bli en fortelleropplevelse utenom det vanlige. Interaktiv kunstkube Kuben kan brukes på langt mer vågale vis enn bare som avdelingens kosekrok. Hva med å bruke den til å skape provokasjoner, dynamikk og felles skapende prosesser? Den pas ser perfekt til å iscenesette åpent materiell som barna skal interagere og improvisere med. Kanskje barna kan komme til en naken kube. Midt i står en krakk full av ruller på ruller med maskeringstape i ulike farger. La barna undre seg og deretter bruke det de finner til å lage sitt eget verk i og rundt kuben. De yngste vil elske å komme til en kube full av pappes

ker og papir. Hva det kan bli av lek og improvisasjon er helt opp til barna. Personalet blir med på leken, tar bil der og dokumenterer slik at man kan gjenkalle opplevelsen med barna ved en senere anledning. Inspirasjonen til slike provokasjoner kan godt være fra kunstens verden. Ideen til kuben på bildet er hentet fra kunstneren Yayoi Kusama. Hun er en japansk kunst ner som bruker mye prikker og sterke farger i sine verk. Barna kan komme inn i rommet med japansk musikk over høyttaler. I kuben møter de en kunstbok med Yaois kunst. Den som leder samlingen kan vise barna og fortelle om henne. I tillegg ligger fin ner vi malefrakker, maling og runde svampeputer med skaft (F.eks Søs trene Grene har slike). Hvis sidene på kuben er dekket med stoff eller tykt papir, kan barna male sitt eget prik kete Kusama-inspirerte rom i rommet.

Trude Anette Brendeland er barnehagelærer, foredragsholder og skribent. Mange kjenner henne som Fantasifantasten.no. Når hun ikke holder kurs om lek, samlingsstunder eller fortelling, jobber hun i Eventyrhuset lekeverksted. Hun ga nylig ut boken Lekelyst som gir barnehager praktisk inspirasjon til det viktige arbeidet for lek.

verktøykassa 3 / 2021

tema: magiske samlingsstunder

Dukken Jytte går i barnehagen

Hvordan kan vi inspirere og engasjere ettåringene i en fortelling? Bli med på en annerledes samlingsstund med Bente og de aller yngste barna i Sundby Algaard barnehage på Amager i Danmark. tekst og foto: anette wilhjelm jahn

un ser ut på barna og sier: «Velkommen til dukke teateret ‘Dukken Jytte går i barnehagen’». Og så tar hun frem to små stoler og setter et par grønlandske dukker på dem. «Det har nettopp vært påske, og så vet dere jo at dukken Jyttes fetter og kusine er på besøk. Det er de kon gelige tvillingene Malik og Ivalo, som har kommet seilende helt oppe fra Sukkertoppen [Maniitsok] på Grøn land.» Så dreier Bente på en russisk spille dåse som spiller en fin melodi. Nor på ett år og ni måneder begynner å dan se på stolen sin. Tilsynelatende vet alle barna at de nå skal rekke armene opp over hodet og strekke seg. Kolle gaen Anja strekker seg også overdre vet, gaper høyt og morer seg tydelig. «Ja, nå våkner dukken Jytte», sier Bente og løfter dukken opp fra sen gen og strekker armene hennes opp mens hun gjesper. Dukken Jytte får nå av seg nattøyet, og så skal hun

verktøykassa 3 / 2021

v askes. Bente tar et velduftende så pestykke opp av kassen. Hun leker at hun s åper inn hendene sine, og deret ter såper hun inn Jytte over hele krop pen. Plutselig løfter hun Jyttes føtter opp til nesen sin. «Åh, som de tærne

«Det var jo ikke en historie, og det var heller ikke dukketeater. Og likevel var barna helt oppslukt. Hva i all verden var dette?» lukter. Uæh!» Bente rynker kraftig på nesen. «Nei, de må få en skikkelig om gang med såpen. Vi kan ikke ha noe av at dukken Jytte går rundt og lukter sånn.» Og så blir hun såpet inn over det hele. Bente åpner klypen på tørkestativet og tar håndkleet. «Dukken Jytte må jo tørkes også. Jeg gnir litt ekstra her

nede ved tærne.» Alle barna strekker hals for å kunne se dukkens tær. Når dukken Jytte er tørket, lukter Bente på tærne igjen. «Nei, så godt Jyttes tær lukter nå. Så deilig og ren du er blitt, Jytte.» Igjen ser Bente ut mot barna. «Jeg synes dere bør lukte på den deili ge såpen.» Og så går Bente rundt mel lom barna. Alle får god tid til å snuse inn lavendelduften fra såpen. Kollega en Anja snuser iherdig på den. Barna er oppslukt og trekkes inn i handlingen Og slik fortsetter det. Dukken Jytte har sin egen lille tannbørste og tann pasta og får pusset tennene. Jeg ser rundt på barna. De sitter helt opp slukt på den måten mindre barn gjør når de er så opptatt av å ta inn inn trykk at de ikke har overskudd til å gi uttrykk for opplevelsen sin. Og nå skal dukken få på seg klær ne. Det er en del klær å velge mellom ik assen. Bente ser ut på lekeplassen utenfor. «Det er ganske fint vær i dag.

Dukken Jytte våkner opp i nattøyet sitt. Nå skal hun kles av, vaskes, få pusset tenner og få på seg klær. Bente, som er pedagog, er oppslukt og fullstendig avslappet i leken sin på samme tid. For Bente er det den naturlig ste ting i verden å leke med dukker.

Jeg tror dukken Jytte kan få på seg sommerkjolen sin.» Kjolen blir tatt på. «Og ja, Jytte er jo så fornøyd med de fine knappene sine. De bør dere nesten også få lov til å ta på. Vi kan jo gjøre alt akkurat som vi pleier, så kan Anette også få se hvordan vi gjør det.» Og så går Bente igjen rundt og lar alle barna plukke litt på knappene. Hun tar seg tid, og ingen av barna blir utålmodige. Dukken Jytte får også havregrøt og en kopp melk. «Koppen er en Irma- reklame fra jeg var barn», ler Bente til meg. Hun ser igjen ut på barna. «Men det er heller ikke så veldig varmt. Hun

bør nok få på seg sommerjakken sin.» Og så blir en blå fløyelsjakke hentet opp av kassen. «Ja, du må ha på deg jakken din, Jytte. Og du vet godt at den sydde min mor da jeg var barn. Og merket på brystet kjøpte min far til meg på Oslo-båten da jeg var liten. Det er veldig fint», sier hun og stryker lett med en finger over merket. «Og knappen kommer fra en av min mor mors kåper.» Bente knytter et tørkle rundt duk kens hode. «Ja, du må ha på deg tør kleet. Det kjøpte jeg til deg på Dubai lufthavn. Og du må også ha på deg

disse sokkene og skoene. Dem fikk jeg damen i brukthandelen til å strik ke til deg for 30 kroner. Ja, de er gode og varme.» Bente løfter opp dukken Jytte så hun ser ut mot barna igjen. «Nå er dukken Jytte ferdig og klar til å komme ut i vognen sin. Nå kan dere gjerne klappe for skuespilleren. Takk for innsatsen!» Kollegaen Anja og alle barna klap per ivrig. Det gjør også Emil på 17 må neder. Han har sin første dag i avde lingen, men han har for lengst glemt at han foretrekker å sitte ved siden av Anja.

verktøykassa 3 / 2021

tema: magiske samlingsstunder

Dukken Jytte drikker deilig melk. Og etter forestillingen etterligner barna Bentes lek med d ukken Jytte.

Jeg sitter der helt forundret Og så er dukketeateret slutt. Jeg sitter der helt forundret. «Var dette historie fortelling?» tenker jeg. Det var jo ikke en historie, og det var heller ikke duk keteater, for den eneste dukken som ble levende for en liten stund, og som sa noe og beveget seg, det var Wladi mir Cocktail. Og likevel var barna helt oppslukt. Hva i all verden var dette? Det fanger barnas lek og hverdag og utvikler språket deres Og nå går det opp for meg hva jeg har vært vitne til. Barna har opplevd at den voksne, fornuftige pedago gen deres sitter og leker med dukker.

verktøykassa 3 / 2021

Og ikke minst har hun vært helt opp slukt av det. Det hele har foregått på en svært mild og rolig måte. Bente har verken hatt en teatralsk stemme eller gjort store armbevegelser for å fange barnas oppmerksomhet. Det har vært helt unødvendig. Barna har sett henne leke på samme måte som de selv gjør. Og forestillingen har handlet om alle de dagligdagse gjøremålene som de selv opplever i småbarnsavdelingen. Her møter de jo verken farlige bjørner, ulver forkledt som bestemødre eller fine prinsesser. Og så har Bente sør get for å trekke barna inn i handlingen ved å la dem lukte, se, røre og bevege seg med.

Denne fortellingen er hentet fra boken «Eventyrverksted – lær å fortelle kreativt for barn» av Anette Wilhjelm Jahn. Hvis du vil lese mer, kan du bestille boken i www.barnehagebutikken.no.

Investering i et bedre arbeidsmiljø Dårlige arbeidsforhold bør ikke stå i veien for å gi barna den omsorgen de fortjener.

Høyderegulerbare stellebord gjør bleieskift til en lek for både barn og voksne. Høyderegulering gjør det mulig å yte den beste omsorgen for barnet uten at ryggen belastes unødvendig. Med et lavtgående stellebord kan selv de minste barna krabbe opp på egenhånd. Dermed unngår du de tunge løftene en stellesituasjon ofte forbindes med. Sikkerheten til barna er viktig. Stellebordet er utstyrt med en automatisk klemsikring. Dersom det møter motstand stopper det og returnerer for å frigjøre plass.

Den integrerte vasken gir tilgang på vann uten å måtte forlate stellebordet. Dette sikrer god hygiene og du trenger ikke å snu deg bort fra barnet for å nå vannet. Fleksibiliteten i stellebordet vil gjøre arbeidsdagen enklere og arbeidsmiljøet bedre. Få en slutt på vond rygg og belastningsskader. Funksjonsutstyr AS tilbyr et bredt utvalg stellebord. Kontakt oss for en uforpliktende prat.

23 38 00 00 firmapost@funksjonsutstyr.no funksjonsutstyr.no

tema: magiske samlingsstunder

Deltakelse og medvirkning i samlingsstunden Er du opptatt av barns deltakelse? Da bør du se nærmere på samlingsstunden i egen barnehage, hvis dere har slike. Bruk ditt pedagogiske skjønn og spør deg om dette er en aktivitet som fremmer språklig så vel som kroppslig samhandling og i hvilken grad barna får medvirke. tekst: margareth sandvik | foto: oda hveem

å nevnes ikke samlings stund verken i ramme planen fra 2006 eller fra 2017, men samlingsstun den er en mer eller m indre fast aktivitet i mange barnehager. Men hva er en samlingsstund? Tru de Anette Brendeland har stilt spørs målet til både barn, barnehagelærere og foreldre i boka Magiske samlings stunder (Brendeland, 2009). Barna sier at «da tar vi av kalenderen, river av en lapp og sier datoen og hva for en dag det er. Vi sier årstallet, og så hender det at vi synger. Noen ganger leker vi, eller leser fra en bok (jente, fem år)» (Brendeland, 2009, s. 18). Barnehagelærere karakteriserer sam lingsstunden som en aktivitet med felles fokus, mens en mor sier at det er en stund midt på dagen der barna hører eventyr, synger og prater. Hun forteller også at barnet hennes leker samlingsstund hjemme, og at hun stiller opp bamser og dukker, kjefter litt, leser i bok, viser bilder og synger (Brendeland, 2009). Sandvik (2021) poengterer at uan sett hvilket perspektiv vi legger på samlingsstunden, løftes samvær, sam

verktøykassa 3 / 2021

taler, sang og fortellinger fram. Dette er samlingsstundens potensial, men det er ikke alltid like lett å få det til. Mange tause barn Det blir mange tause barn under sam lingen når barnehagelæreren aktivi serer ett og ett barn. Det blir venting og irettesettelser, og mange barn fin ner sitt eget handlingsrom i påvente av egen eller felles aktivitet. De leker

«Både i samlingsstunden og ellers bør den voksne spørre seg hvilken respons barnet trenger der og da.» litt med sidekameraten, eller de sysler med småting i nærheten. Dilemmaene er åpenbare: Hvis enkeltbarnet skal få anledning til å uttrykke seg overfor hele gruppen, må de andre vente på tur. Hvis hvert barn skal få medvirke og ha medbestemmelse, kan det gå på bekostning av fellesskapet, ved at det felles fokuset opphører.

Winther-Lindqvist m.fl. (2012) på peker at samlingsstunder med man ge barn og få voksne ofte kan bli en arena for irettesettelse snarere enn en arena for opplevelse og utveksling av erfaringer. De påpeker at samlings stunden er en forutsigbar og rutine preget aktivitet: Faste temaer gjentar seg (ukedag, dato, måned, vær, opp rop), de faste temaene tar lang tid, pedagogen snakker mest, mange barn er lite språklig aktive, og barna blir i stor grad irettesatt og av og til tatt bort fra situasjonen. Dette er ikke po sitive beskrivelser, og studien konklu derer også med at det kan være grunn til å omorganisere samlingsstunden og heller ha flere mindre samlinger med færre barn. Berit Bae er en viktig talsperson for barns rett til medvirkning og med bestemmelse, særlig slik det kommer til uttrykk i de daglige samtalene. Den voksne kan ofte være for fakta orientert i samvær med barn. Både i samlingsstunden og ellers bør den voksne spørre seg hvilken respons barnet trenger der og da. Er det spørs mål om fakta, hva fisken heter, eller er det spørsmål om hvordan barnet

«Språkarbeid i barnehagen» kan du lese mer om og bestille i barnehagebutikken.no

verktøykassa 3 / 2021

tema: magiske samlingsstunder

pplevde fisketuren, slik at barnet o kan bli støttet i sitt ønske om å fortel le noe? Berit Bae har rettet oppmerk somheten mot voksnes responser på barns bidrag, og hun oppfordrer til et tertanke over hva barna faktisk har på hjertet (Bae 1996). Å sitte stille for lenge er kjedelig. Særlig vanskelig for konsentrasjonen er det når de voksne prater for mye og stiller for mange spørsmål til barna. Barna må få en god balanse mellom rolige og aktive stunder (Brendeland 2009). Metodene som brukes i samlin gen bør vurderes: Skal vi sitte stille og konsentrere oss om ett felles og verbalt tema, eller skal vi opp og bevege oss? Det er også viktig å se de små bar nas deltakelse. Barn som ikke kan delta verbalspråklig, kan likevel del ta med andre former for språk: kropp, mimikk og ulike typer handlinger. Å være oppmerksom på disse uttrykke ne er viktig for barnas trivsel, og den gode pedagogen bekrefter og bygger videre på barnets fysiske kommunika sjon. Små barn trenger tid i kommu

verktøykassa 3 / 2021

nikasjonen, og de voksne må være tål modige og ikke gripe inn og ta over. Barnehager som får det til Barnehager som har fått til gode sam lingsstunder, der barna får delta og bruke språket aktivt, har tatt noen grep: De har flere mindre samlinger

«Målet må være at alle skal si noe og at ingen skal sitte passiv uten å komme til orde.» med færre barn i gruppene (WintherLindqvist m. fl. 2012). Det er avgjørende for kvaliteten på samlingen at den er tilrettelagt med deltakelse og dialog som formål. Maksimal deltakelse kan man sikre ved at alle deltar mer eller m indre samtidig, og da er sangsamlinger et godt valg. Å skape fellesskap gjen nom sangsamling ses som viktig blant pedagoger (Carlsson, Pramling

og Pramling Samuelsson 2008). Det er mye forskning som viser at rim, re gler, sang og musikk er særlig egnet til å inkludere flerspråklige barn i fel les aktiviteter i barnegruppa (Ehrlin 2012, Fodstad 2015, Kulset 2015a og b). Disse aktivitetene gir også en mulig het til å trekke andre språk enn norsk inn i barnehagen. Rim, regler og sang er aktiviteter som lar barna bruke norsk uten at det er nødvendig å kun ne språket. Dessuten får barna anled ning til å lytte ut lyder i språket og øve på norske lyder. Rimeaktiviteter kan gi grunnlag for metaspråklig bevisst het, og dermed bidra til at barna læ rer å snakke om språket. Navnesanger der barnas navn settes inn, er med på å skape en indre struktur i samlingen. Prinsippet sikrer at alle får delta, at alle blir likeverdige, og at alle får gi uttrykk for felles glede (Eide, Os og Pramling Samuelsson 2012). Samlingsstunden kan gi uante mu ligheter for deltakelse, medvirkning og medbestemmelse, hvis barnehage lærere tar utfordringen og lar barna

være med på å ta avgjørelser, men det te krever bevisst vilje og innsats (Eide, Os og Pramling Samuelsson 2012). Det krever at både de voksne og barna får være aktive subjekter i samhandling med hverandre for å få det til. Én måte å sikre aktivitet i samlingsstunden er å åpne for at barna får gjøre noe. Vi vet at barn er mest oppmerksomme og aktive når de får utforske noe konkret og slik ta i bruk flere sanser (Finstad 2016). Dette kan gjøres ved å legge opp til bruk av redskaper som mikro skop, lupe, kniv, hammer, saks, vekt osv. Særlig engasjerende er det når de voksne deltar i utforskingen og viser at de trenger barnas medvirkning for å komme videre.

Samlingsstunden kan også ha en viktig annen funksjon, nemlig å intro dusere barnet til språklige praksiser og sjangere. Ingen barn kan fortelle uten å ha hørt fortellinger. Ingen barn kan begrunne, uten å ha hørt begrun nelser. Barnet kan heller ikke lage rim og regler uten å ha møtt rim og re gler først. Barnet trenger altså å møte språklige praksiser og forbilder for å kunne bruke språket variert og til å utføre en rekke handlinger. Pedago gen kan planlegge samlingsstunden slik at den blir variert. Slik kan hun ivareta tradisjonen om at samlings stunden skal formidle kultur og gi barna kunnskap, samtidig som den fremmer glede og samvær.

En del av fellesskapet Å få uttrykke seg alene når andre hører på, er viktig. Det gir barnet både bekreftelse og språklig trening og er en unik mulighet i samlings stunden – og det bidrar til å etablere et fellesskap der det fins noen regler for hvordan vi skal kommunisere.

Gode råd Å vite hva man vil med samlingsstun den er viktig. Hva skal den være? Skal den formidle kultur, skape und ring, eller skal den være en stund der barna blir underholdt eller undervist? Det er viktig at pedagogene stiller slike spørsmål, diskuterer dem og tar

stilling. Hva vil vi med samlingsstun den? Svaret på dette spørsmålet gir rammene for hvordan samlingsstun den skal planlegges og gjennomføres. Samlingsstunden skal bidra til at barna får bruke språket. Dette kan pedagogen oppnå ved å bevisst trek ke barna med og ikke snakke så mye selv eller stille så mange spørsmål. Målet må være at alle skal si noe og at ingen skal sitte passiv uten å kom me til orde. Dette kan organiseres på mange måter, men uansett er det slik at når barna får snakke en og en, må de andre lytte og vente til det blir de res tur. Dette tar tid, og det er kanskje verdt å vurdere om dette blir den bes te samlingsstunden. Gode samlingsstunder er planlagte og gjennomtenkte. Her vet barne hagepersonalet hva de vil med sam lingen, og deltakelse og medvirkning fra alle barna i gruppa er tenkt inn. Artikkelen bygger i stor grad på kapitlet om samlingsstund i Margareth Sandviks nye bok «Språkarbeid i barnehagen» (2021).

verktøykassa 3 / 2021

Designet og produsert i Kautokeino

Bestselgende modeller til barnehager: Venor Gamme 12-14: 27.980,- inkl. mva. fraktfritt levert Venor Lavvo 15-20: 32.190,- inkl. mva. fraktfritt levert

Lavvo til barnehagen din?

Venor Lavvo og Venor Gamme er norskproduserte kvalitetstelt som ﬁnt kan stå oppslått hele året, og er velkjente blant skoler og barnehager i Norden.

Våre produkter har vært på markedet siden 1984, og er tilpasset et nordisk klima. Vi kan levere komplette teltløsninger til din barnehage.

Kontakt oss gjerne på telefon for å høre mer om våre produkter, eller se fullstendig vareutvalg i nettbutikken vår.

+47 917 31 283 / arcticlavvo.no

yoga i barnehagen

Foto: Yvette Jansen Rudlang fra boken: Lek med yoga

Flere ideer til Yoga i barnehagen kommer i neste nummer. Bo ken Lek med yoga bestill er du i barnehagebutikken.no

KLAPPESTUND Nå skal vi klappe på hele kroppen mens vi takker den for alt den gjør for oss. •S tå på gulvet, kjenn pusten din gå

inn og ut, inn og ut, inn og ut. •L øft opp foten og klapp under

den, klapp oppover beinet, kneet, låret, mens du høyt eller inni deg takker beinet for at det bidrar til at du kan gå, løpe, bevege deg. •B ytt bein og klapp også det beinet ditt glad. •K lapp deg på rumpa, kjære rumpa mi, jeg er så glad for at du hjelper meg å stå, sitte, gå og løpe. •S tryk magen din som om du lager en sol inni den, og fortell magen hvor bra det er at du har den, at den gir deg kraft til alt gjennom å lage maten du spiser, til energi. •K lapp på brystet ditt og ut i hver arm både på innsiden og utsiden, mens du takker brystet, armene

verktøykassa 3 / 2021

og hendene for alt de gjør for deg. •K lapp på korsryggen din, stryk

varsomt på nyrene dine (de voksne kan forklare hvor de er), prøv så å nå området mellom skul derbladene dine. •K lapp skuldrene, takk ryggen for at den bærer deg og hjelper deg. •O mfavn deg selv med begge armer og si: «Kjære meg, jeg er så glad i meg selv, for alt jeg er og alt jeg får til.» •G jør fingrene dine stive og tapp på hele nakken og hodet mens du takker for alt det gjør for deg, at du kan tenke, snakke, le og sende beskjed til kroppen din om alt du vil den skal gjøre for deg. •K lapp og stryk forsiktig i ansiktet og på halsen din. •T il sist rister du løs hele kroppen, tunge, munn, ansikt, alt; hopp og rist og lag gjerne en «blblbl»-lyd med tunga.

Virkning: •G ir positiv kroppsbevissthet og kontakt med egen kropp •Ø ver opp glede og takknemlighet, også over egen kropp •S tyrker selvtillit, og evnen til å være glad i seg selv

Isabelle Schjelderup er yogaterapeut og forfatter av boken «Lek med yoga» (Cappelen Damm Akademisk, 2019) og den kommende boken «Yoga og livsmest ring i skole og oppvekst». I Verktøy kassa deler hun tips til yogaøvelser.

BØKER TIL BARNEHAGEN TIL FØRSKOLEBARNA

TIL FØRSKOLEBARNA

TIL SMÅBARNA Herlige Minsten!

TIL SMÅBARNA 1000 ting å oppdage! Brett ut de fargerike scenene for å avsløre KJEMPESTORE bilder stappfulle av morsomme aktiviteter.

Titt, pek, les og le sammen med Minsten! Supre småbarnsbøker med små overraskelser og morsomme påfunn. MINSTEN LIKER MERVI LINDMAN

For små ingeniør-spirer De sju tøffeste maskinene samlet mellom to permer! Fargerikt, detaljert og riktig – her får du se hva maskinene gjør og hvordan de ser ut. TØFFE MASKINER LINE HALSNES

Små og store spørsmål om voksenlivet Hjertevarm, inkluderende og morsom, samtidig som den ufarliggjør det å bli voksen. For voksne er kanskje ikke så annerledes enn barn, innerst inne? HVORDAN ER DET Å VÆRE VOKSEN? ANNA FISKE

DEN KJEMPESTORE LET & FINN-BOKA

TIL FØRSKOLEBARNA

TIL SMÅBARNA

Lek med Tassen! En solid pappbok for de minste med store faner som innbyr både til lesing og lek. TASSEN PÅ TIVOLI ERIC HILL

TIL FØRSKOLEBARNA TIL SMÅBARNA

Ny og hjertevarm historie fra Pulverskogen Pulverheksa er blitt en moderne klassiker, velkjent for alle barn i alderen 3 til 8 år. PULVERHEKSA HJELPER POKUS Å FLY INGUNN AAMODT

Lær ord og tall! Serien om Lille Mus er sjarmerende, fargerike og lærerike pappbøker for de yngste leserne. MIN FØRSTE ORDBOK MED LILLE MUS MIN FØRSTE TELLEBOK MED LILLE MUS MARTINA BADSTUBER

Ny bok for barske barn! Fargerik og sprudlende bok full av gøyale og smårampete rim om kroppen og kroppens funksjoner. KROPP ER TOPP FOR BARSKE BARN ANNE ØSTGAARD OG EGIL NYHUS

innenfor og utenfor

verktøykassa 3 / 2021

Hjelp barna å bygge sin lekestyrke Når leken blir kompleks og språklig avansert, faller mange av barna ut. Rett og slett fordi de ikke har de nødvendige ferdighetene for å delta. Hvordan oppdager du og støtter disse barna? tekst: margareta öhman | illustrasjonsfoto: colourbox

et er første uke etter som merferien. Barna løper så fort de bare kan over gres set på lekeplassen i barne hagen. «Hjelp! Sommar skuggan!»1 roper de med skingrende tre- og fireåringstemmer. Fram og til bake løper de. Så hviler de en stund, helt til en av dem setter i gang med ropingen igjen: «Sommarskuggan!» «Hjelp!» Og så løper de igjen. Nå blir de enige om at duken som henger til tørk over rekkverket, kunne være det farlige spøkelset. «Hjelp! Det er Som marskuggan!» Et av de eldre barna sitter rolig på sandkassekanten og blander meto disk den tørre sanden med litt vann fra vannsprederen. «Hva gjør du?» lu rer et av de yngre barna på. «Skugges lim fra du vet hvem», sier lekekame raten med skummel stemme. «Hjelp, skuggeslim!» roper det lille barnet og løper sin vei. Lekekameraten ler og følger etter. Snart er det skuggeslim på nesten alle treflater i nærheten. Flok

ken av yngre barn skriker av skrekk blandet fryd når de oppdager Som marskuggans skuggeslim både her og der. Det gjelder å unngå å få noe på seg.

«Nå blir det vanskeligere å henge med for den som ikke er så vant til å leke, eller som ikke har så gode samspillserfaringer.» Dette er et eksempel på hvordan mange barn sammen kan leke en gan ske enkel lek, med enkle regler og en kel regi. Denne typen lek kan sann synligvis alle barn delta i, ettersom barn pleier å elske jageleker. De aller yngste fryder seg over farten og løper med, uten at de vet noe om verken Sommarskuggan eller skugge slim. Litt eldre barn fryder seg kanskje over den fiktive faren som Sommarskuggan

utgjør i leken. De gir stemme til leken med høye skrik av glede og begeist ring. Og barna som har mer lekeerfa ring, setter umiddelbart i gang med å planlegge sekvensene, innholdet og dramaturgien i leken. «Vi var politi, da, som skulle fange Sommarskuggan!» sier en av fireårin gene til lekekameraten sin og stapper en trekloss/kommunikasjonsradio innenfor bukselinningen, slenger på seg en refleksvest som politiuniform og ordner med en snor som skal være håndjern. «Jeg er Pippi», sier leke kameraten, «og jeg er sterkest i ver den, jeg kan fange Sommarskuggan!» «Du kunne være Pippi Politi!» «Ja, og da må jeg også ha polititingene.» De sjonglerer litt rundt med utstyr, og til slutt er de klare. «Nå følger vi slim sporene!» De gir stemme til leken på flere og mer sammensatte måter, de forhand ler, gir lekeregi, etablerer lekingens manus, kobler sammen lekesekven ser og metakommuniserer. Alt d ette

verktøykassa 3 / 2021

innenfor og utenfor

rever god språklig evne, samtidig k som det å leke på et mer sammensatt nivå også støtter barnas utvikling av mer avansert språk. Det krever også temmelig avansert sosial kompetan se, som å oppsøke og etablere leke kontakt med andre barn, å kunne komme seg inn i pågående lek uten å forstyrre lekingen, å kunne snakke med andre og oppføre seg på en pas sende måte, å komme med nye leke ideer for å holde leken i gang, å dele de gjenstandene og materialene som inngår i leken, å oppmuntre og støtte lekekameratenes forslag, å forhand le og å inngå kompromisser. Nå blir det vanskeligere å henge med for den som ikke er så vant til å leke, eller som ikke har så gode samspillserfaringer, eller som ikke behersker språket så godt.

verktøykassa 3 / 2021

Love vil gjerne være med i leken, og det går bra så lenge det handler om å jage og bli jaget, klatre høyt og løpe

«Hvis samspillet mellom barna svikter, den språklige kompetansen er svak, eller hvis barna er nybegynnerlekere, hjelper det ikke at om givelsene inviterer til lek.» fort. Men når lekekameratene begyn ner å leke politileken sin, havner Love på utsiden av leken. Han behersker ikke de sammensatte strategiene som de jevnaldrende barna tar for gitt. Og

når det blir vanskelig å forstå og hen ge med, blir Love bøllete i stedet, lø per etter lekekameratene, tar kom munikasjonsradioen deres, erter og vil bli jaget – for han vil jo så gjerne være med i leken. «Fri lek» stiller store krav til barns sosiale og språklige evne og deres evne til å samarbeide. Likevel forven ter ofte personalet i barnehagen at barn skal klare dette på egen hånd, og i forlengelsen innebærer det at enkel te barn aldri får tilstrekkelig tilgang til samlek, delaktighet og fellesskap med jevnaldrende. Min erfaring er at personalet i barnehagen ofte mangler både kunnskaper, strategier og meto der for å støtte barn til å samspille og leke sammen, og til å sette ord til le kingen sin. Hvis samspillet mellom barna svikter, eller hvis den språklige

Du kan lese mer om og best ille Margareta Öhm ans bøker: «Det viktigste er å få leke», «Vern om barns lekestyrke» og hennes nye bo k «Vern om barns psykiske helse og velvære» i barn ehagebutikken.no

kompetansen er svak, eller hvis bar na er nybegynnerlekere, hjelper det ikke at omgivelsene inviterer til lek. Et barn som ikke kan, bruker materi alet på en mindre variert måte, og le kingen blir mindre kompleks, og det te gir ikke barna mulighet til å utvikle samspills-, leke- og språkevnen sin. Derfor må vi være mer aktive og nærgranske hvert barns samspill, lek og språk og på den måten få kunn skap om hva og hvordan vi kan gi bar net tilpasset og bevisst støtte. Når vi gjør det, oppdager vi ofte uante styr ker og evner hos barnet som vi ikke visste at det hadde. Vi må nærgran ske mange ganger og i korte stunder av gangen, ettersom barns sosiale og språklige atferd og lekeatferden de res ofte varierer i ulike situasjoner. Besvar spørsmålene i skjemaet ned

enfor med svaralternativene «ofte», «av og til» eller «nesten aldri». Nær gransk også hvordan de andre bar na svarer på barnets atferd; det gir et overblikk over det sosiale klimaet i gruppen. Jeg pleier å bruke følgen de spørsmål, inspirert av blant andre Odom og McConnell (1997), Allodi og Siljehag (2016) og Ruud (2010): – I hvilken grad prøver barnet å få oppmerksomhet fra andre barn ved hjelp av øyekontakt, gester, smil, latter eller vennlig berøring? – I hvilken grad forteller barnet andre barn om egne lekeideer (når det har fått oppmerksomheten deres)? – I hvilken grad prøver barnet å få andre barns oppmerksomhet ved å imitere leken deres?

– I hvilken grad viser barnet inter esse for andres lek ved å stille relevante spørsmål om leke aktiviteten deres? – I hvilken grad gir barnet relevant informasjon til andres lek – f.eks. om lekeideer som gjør leken mer spennende? – I hvilken grad er barnet engasjert i lekingen? – I hvilken grad deler barnet leker og materialer i leken? – I hvilken grad gir barnet lekekame ratene sine positiv respons? Etter kartleggingen kan dere analy sere barnets styrker og utviklings potensial og tenke over hva dere må bidra med når dere støtter barna. Støtte skal selvfølgelig være tilpas set barnets nivå og utfordre barnet

verktøykassa 3 / 2021

innenfor og utenfor kkurat passe mye. Den skal alltid a bestå av at flere deler, for eksempel at den voksne snakker med barnet om hva man kan gjøre og si, og at den voksne deltar i samspill og lek med barnet og støtter barnet i samspill og

«Alle vinner på at pedagogene arbeider bevisst med barns lekestyrke!» lek med andre barn. Den skal følges opp av oppmuntring og bekreftelse når barnet samspiller og leker med andre. Sosialt handler kanskje støtten om å dele, å hjelpe hverandre, å sam arbeide. Språklig handler den kanskje om å tilby noen replikker som kan

brukes når man vil bli med i leken, presentere en lekeidé, vise lekeka meraten anerkjennelse, samarbeide. Lekestrategier kan være hvordan man kan starte opp og organisere lekingen sin, ta ulike roller eller koble sekven ser sammen til en lekefortelling. Når Loves lekestyrke kartlegges av pedagogene og han får riktig støtte både sosialt, språklig og i leken, blir det lettere for ham å delta i mer kom plekse leker med lekekameratene. Han blir gladere og roligere, og det blir lekekameratene hans også. Alle vinner på at pedagogene arbeider be visst med barns lekestyrke! Sluttnote 1

ommarskuggan er en fiktiv figur som var S en del av SVTs barne-TV-sendinger somme ren 2016 og senere ble sendt som en serie. Serien kan ses på SVTplay.

Perfekt som kveldskurs - tirsdag 19. oktober 17:30 - 20:30 Les mer om kurset på utviklingsforum.no 58

verktøykassa 3 / 2021

AKTIVT OG LEVENDE LEKEMILJØ Ønsker du et uteområde som inspirerer til lek, latter og læring? I over 40 år har vi på Søve skapt gode uterom ved hjelp av nytenkting og solid håndverk.

Produktene lages på Ulefoss i Telemark - hvor vi følger dem hele veien fra idé til lekeplass. Vi bistår med planlegging og illustrasjon, og strekker oss langt for å tilfredsstille kundens ønsker og behov. Nesten 500 av våre produkter er sertifisert med Svanemerket. Det garanterer deg som kunde et dokumentert godt miljøvalg både når det gjelder ressursbruk, levetid og kvalitet.

Sammen skaper vi leke- og aktivitetsglede som varer!

kunstmagi

verktøykassa 3 / 2021

«Kunstmagi – den store kunstboka til barn og unge» dekker 30 000 år med kunsthistorie. Hvert kapittel tar for seg en epoke/retning med tilhørende oppgave, filosofidel og fun fact. Oppgavene er perfekte å gjøre i barnehagen. Boken er skrevet av Mette Torstensen og illustrert av Bjørg Thorhallsdottir. Verktøykassa vil gi dere tips fra boken gjennom 2021.

Lag kunst med kroppen! Visste du at verdens lengste performance varte i tre måneder og bestod av en kunstner som satt ti timer hver dag på en stol på et museum i New York og stirret på publikum, en og en, uten å veksle et ord? Er dette kunst? Prøv i barnehagen, og se hva som skjer! tekst: mette torstensen | foto: marte gjærde

erformance er en kunstform som de færreste kjenner til – men som ofte appellerer til barna. Det er noe litt sjokke rende og noe litt gjenkjennbart i å se på en performance. En slik kunst opptreden føles kanskje rart da en performance ofte basert på det intu itive og styrt følelser – og kan ende et helt annet sted enn man antok da man startet. Man må være åpen på veien for publikum reaksjoner og inn blanding, andre utøveres handlinger og, ikke minst, hva som skjer med seg selv. Slik er en kunstform nær opp til barns lek – og ikke minst en god øvelse i små, trygge grupper dette i barneha gen der de voksne også må øve seg på å slippe kontrollen litt til barna. 50 år gammel kunstform Performance er en kunstretning som kom på 1970-tallet og oppstod i USA. Det som skiller en performance fra et teater, er at man ikke kan planlegge i detalj hva som skal skje på en per formance, og man har ikke et manus og man har ofte ikke øvd – men satt

seg mer i en tilstand. Performance kan gjerne sammenlignes med teater, men kunstnerens mål er ofte å ikke ha kon troll, og de vet ikke alltid hvor opptre denen ender. Men som i teater bruker kunstneren seg selv som verktøy – og sitt publikum. Noen kaller det også kroppskunst. Kanskje kan man si at performancen har oppstått lenge før dette, som et gammelt rituale, og kan skje allerede med dadaistene etter før ste verdenskrig, som laget timeslange dikt som bestod av barnebabbel – en reaksjon til den meningsløse krigen. Yoko Ono – kona til John Lennon Yoko Ono og Marina Abramovic er to viktige p erformancekunstnere. Performance kan ofte vær en hand ling. Marina satt i tre måneder på et museum i New York, helt stille, der publikum kunne sette seg i noen minutter og stirre på henne. En annen gang lå hun på en isblokk til hun besvimte, eller hun skrek til hun svimte av. Et annet verk var å stå naken i en dørkarm, der publikum måtte presse seg forbi henne. Hun

bodde også flere måneder inne i et galleri på en plattform med en seng, en do og et bord, der tre stiger førte opp til henne. Men stigene var laget av kniver, is og glødende stenger, så ingen klarte å komme opp. En annen gang ba hun publikum gjøre hva de ville med henne og bruke gjenstan dene hun hadde på et bord foran seg – alt fra fine ting som å gre håret til å sminke henne, til noen som skadet henne og til og med truet henne med en pistol. Da ble performancen stop pet. Men det Marina ville vise var hva mennesker var i stand til å gjøre der som de fikk all makt. Marina er også kjent for det norske publikum, der hun fikk hundrevis av nordmenn til å skrike i Ekebergparken der Munch malte sitt skrik. Slik sett handler per formance om forløsning, slippe kon troll og være fri uten manus – en god lærdom for mange barn og unge. Og å tørre å slippe kontrollen. Yoko Ono var gift med John Lennon og er ennå en aktiv kunstner. Hun er mest kjent for sin performance «Cut Piece» på 1960-tallet, hvor hun satt

verktøykassa 3 / 2021

kunstmagi

verktøykassa 3 / 2021

«Slik sett handler performance om forløsning, slippe kontroll og være fri uten manus – en god lærdom for mange barn og unge.» som ung på en scene og oppfordret pu blikum til å klippe et stykke av tøyet sitt, inntil hun var helt naken. Å gjøre dette som asiatisk kvinne, før den store kvin nerevolusjonen – var et vågalt kunststykke. Men også et symbol på at kvin nen var i mannens kontroll. Yoko Ono laget også filmer av en serie nærbilder av rumper, filmet mens personene gikk på en tredemølle, og ikke minst er hun kjent for sitt fredstre på sine utstillinger der publikum er med på å lage kunsten. Visste du at … – Joseph Beuys er en annen kjent perfor manceartist. Han var pilot og ble skutt ned under 2. verdenskrig. En av hans performancer vokste ut av denne opp levelsen, der han ble pakket inn i et filt teppe. Deretter ble han ført ombord i et fly og fraktet til et galleri i New York, hvor han bodde sammen med en coy ote (ulv) i fem dager. Han kom uska det fra det og ville vise hvordan men nesker og rovdyr kan leve samme. – Yves Klein brukte damer til å male blå farge på lerreter med. I et annet pro sjekt solgte han et tomt rom i byen, mot en betaling i gull. Han ønsket at kjø perne skulle oppleve tomrommet ved at han solgte det til dem. Han mente at denne opplevelsen bare kunne bli betalt for med det reneste materia let; gull. For å gjenopprette den natur lige balansen som han hadde forstyr ret ved å selge det tomme rommet (det var ikke lenger tomt), kastet Klein gul let i elven Seinen.

verktøykassa 3 / 2021

Boken Kunstmagi, bestiller du h os barnehagebutikken.no

kunstmagi

Performance OPPGAVE Du trenger: PC, stoppeklokke, musikk og en dør. Og blåmaling og hvite store papirduker – og vask og såpe. Denne er inspirert av Marina Abro vovics metode som hun underviser i sitt eget galleri utenfor New York: • Se først filmer fra Internett med ulike performancer. • Deretter må dere øke fokus: Sitt i en ring i lotus el. Pust inn på 3 og ut på 3, deretter inn på 4 og ut på 4 tellinger og tilslutt: klarer dere fem? Neste øvelse er humle pust: Pust inn alt dere kan, stikk fingrene i ørene og lag en hum pesumming på hele utpusten.

verktøykassa 3 / 2021

Til slutt tetter dere ett nesebor, puster inn, tetter det andre og puster ut på motsatt nesebor. Gjør dette noen ganger og avslutt med et stort innpust og utpust med tunga ut av munnen. •D eretter setter dere dere to og to, og stirrer på hverandre i to minut ter, uten å snakke, på hver deres pute. Så bytter dere partnere. For tell barna at de bare må le, se litt bort om det blir ubehagelig, at alle følelser er lov, men at man bare ler seg ferdig og fortsetter å stirre. Man bør være observant på reak sjoner; noen kan begynne å gråte i en slik situasjon – så de barna man vet trenger litt ekstra, bør mulig gjøre dette med en voksen.

• Deretter skal dere danse alt dere kan i to minutter og så ligge stille i to minutter. • Skrik i to minutter og sitt deretter helt stille i to minutter. • Til slutt står dere to og to sammen i en dør, og de andre må presse seg sidelengs gjennom. Hvem velger de å snu seg imot? • Finn så en pil og bue. La et barn holde ben og den andre pilen som på bildet. Hvem stoler du på? • Kan dere male med kroppene deres? Hendene og føttene med blå farger utover store papirduker ute? For å vise barna: www.youtube. com/watch?v=2GD5PBK_Bto&t=6s

Ny bok av Margareta Öhman

Kroner 39 8,som medle m av Pedagogis k bokklubb Kroner 29 8,-

Du kan lese mer om og bestille alle Margareta Öhmans bøker i barnehagebutikken.no Som medlem av Pedagogisk Bokklubb - får du kr 100,- i rabatt på alle hennes bøker. Bli ny medlem i dag og få også en gratis velkomsbok. verktøykassa 3 / 2021 65 Sjekk inn på pedagogiskbokklubb.no

Nordiske Impulser 2021- Digital konferanse: 24. november Nordiske Impulser 2021- Digital konferanse: 24. november

BARNS TRIVSEL BARNS TRIVSEL

endig! Helt nøddigv! en

Helt nødv

Det erer enen økende bekymring for barns psykiske helse, helse, også i barnehagen. Det økende bekymring for barns psykiske også i barnehagen. Grunnlaget forfor livsglede her og utvikling og læring for fremtiden, Nordiske Grunnlaget livsglede hernåogognå og utvikling og læring for fremtiden, Nordiske Impulser blir Impulser blir er at barna trives i eget liv og i barnehagen. er at barna trives iUORDEN eget liv og i barnehagen. Finn Skårderud: I SKJØNNESTE Finn Skårderud: I SKJØNNESTE UORDEN også i år også i år Hva kan vi gjøre med og for barn som ikke trives i barnehagen? Nye foreldreskap. Oppvekst urolige tider. På og godt og vondt Nye Oppvekst i urolige tider. På godt vondt Hvaforeldreskap. kan vi gjøre med og ifor barn som ikke trives

i barnehagen?

digital digital

Margareta Öhman: VERN OM BARNS PSYKISKE HELSE Margareta Öhman: VERN OM BARNS PSYKISKE HELSE Finn Skårderud:Alle I SKJØNNESTE UORDEN barn har rett til god psykisk helse og sosial og emosjonell velvære. Alle barn har rett til god psykisk helse og sosial og emosjonell velvære. Nye foreldreskap. Oppvekst i urolige tider. På godt og vondt Anne Greve: BØR VI SLUTTE Å SNAKKE OM BARNS «VENNSKAP» I BARNEHAGEN? Anne Greve: BØR VI SLUTTE Å SNAKKE OM BARNS «VENNSKAP» I BARNEHAGEN? Margareta Öhman: VERN OM BARNS HELSE Hvordan barnehagen kan PSYKISKE bidra til barns vennskap uten å trigge utenforskap og mobbing. Hvordan barnehagen kan bidra til barns vennskap uten å trigge utenforskap og mobbing. Alle barn har rett til god psykisk helse og sosial og emosjonell velvære. Kari Olafsen Aunet: DET ER VI SOM VET BEST HVORDAN VI SJØL HAR DET!

Kari Olafsen Aunet: DET ER VI SOM VET BEST HVORDAN VI SJØL HAR DET! Tittelen på dette er hentet fra «VENNSKAP» et intervju med en 5-årig gutt Anne Greve: BØR VI SLUTTE Å foredraget SNAKKE OM BARNS I BARNEHAGEN? Tittelen på dette foredraget er hentet fra et intervju med en 5-årig gutt som forteller om hvordan han har det i barnehagen. Hvordan som barnehagen kan bidra til barns vennskap uten å trigge utenforskap og mobbing. forteller om hvordan han har det i barnehagen. May Britt Drugli: TRIVES SMÅBARNA?

Kari Olafsen DET ER VI SOM VET BEST HVORDAN VI SJØL HAR DET! May Aunet: Britt Drugli: TRIVES Dette foredraget harSMÅBARNA? søkelys på de yngste barna, de som ennå ikke har et Tittelen på dette foredraget er hentet fra et yngste intervjubarna, med en gutt ikke har et Dette foredraget har på de de5-årig som ennå verbalspråk ogsøkelys som derfor ikke selv kan fortelle hvordan de har det i barnehagen. som forteller om hvordan han har det i barnehagen. verbalspråk og som derfor ikke selv kan fortelle hvordan de har det i barnehagen.

Gode rabatter

Godeved rabatter flere ved flere deltagere deltagere

Sigurd Aukland: TRIVSEL? NÅR LYKKEN STÅR DEN KJEKKE BI?

May Britt Drugli: TRIVESviser SMÅBARNA? Forskning at relativt mange barnSTÅR ikke trives særligBI? i barnehagen. Sigurd Aukland: TRIVSEL? NÅR LYKKEN DENnoe KJEKKE Dette foredraget har søkelys på de yngste barna, detrives som ennå ikke har et Er viser det fordi noen barn utfordrer både oss selv og andre? Forskning at relativt mange barn ikke noe særlig i barnehagen. verbalspråk og som ikke selv kan fortelle hvordan har det i barnehagen. Er det fordiderfor noen barn utfordrer både oss selv ogde andre? Sondre Bjaberg: BARN SOM IKKE TRIVES – VÅRT ANSVAR!

kan være mange grunner til at DEN noen barn ikke trives i barnehagen. Sigurd Aukland: TRIVSEL? NÅR LYKKEN STÅR KJEKKE BI? SondreDet Bjaberg: BARN SOM IKKE TRIVES – VÅRT ANSVAR! Hva kan vi gjøre med og for barna som ikke trives i ForskningDet viser at relativt mange barn ikke trives noe særlig i barnehagen. kan være mange grunner til at noen barn ikke trives barnehagen?rans i barnehagen. Er det fordi noen barn utfordrer oss selv andre? Hva kan vi gjøre med ogbåde for barna somog ikke trives i barnehagen?rans

Les mer om konferansen, priser og påmelding på utviklingsforum.no

Sondre Bjaberg: BARN IKKE TRIVES – VÅRT ANSVAR! Les mer omSOM konferansen, priser og påmelding Det kan være mange grunner til at noen barn ikke trives i barnehagen. Hva kan vi gjøre med og for barna som ikke trives i barnehagen?rans

på utviklingsforum.no

Les mer om konferansen, priser og påmelding på utviklingsforum.no

I fjor 640 deltagere! I fjor 640 i år Bli med re! age deltdu også!

Bli med i år

Finn Skårderud: I SKJØNNESTE UORDEN Nye foreldreskap. Oppvekst i urolige tider. På godt og vondt Margareta Öhman: VERN OM BARNS PSYKISKE HELSE Alle barn har rett til god psykisk helse og sosial og emosjonell velvære. Anne Greve: BØR VI SLUTTE Å SNAKKE OM BARNS «VENNSKAP» I BARNEHAGEN? Hvordan barnehagen kan bidra til barns vennskap uten å trigge utenforskap og mobbing. Kari Olafsen Aunet: DET ER VI SOM VET BEST HVORDAN VI SJØL HAR DET! Tittelen på dette foredraget er hentet fra et intervju med en 5-årig gutt som forteller om hvordan han har det i barnehagen. May Britt Drugli: TRIVES SMÅBARNA? Dette foredraget har søkelys på de yngste barna, de som ennå ikke har et verbalspråk og som derfor ikke selv kan fortelle hvordan de har det i barnehagen. Sigurd Aukland: TRIVSEL? NÅR LYKKEN STÅR DEN KJEKKE BI? Forskning viser at relativt mange barn ikke trives noe særlig i barnehagen. Er det fordi noen barn utfordrer både oss selv og andre? Sondre Bjaberg: BARN SOM IKKE TRIVES – VÅRT ANSVAR! Det kan være mange grunner til at noen barn ikke trives i barnehagen. Hva kan vi gjøre med og for barna som ikke trives i barnehagen?rans

Les mer om konferansen, priser og påmelding på utviklingsforum.no

! ! ? D E BLI M

verktøykassa 3 / 2021

Hvor er skøyergutten Alber t Åberg? og mange av de andre Albert Åberg-bøkene kan du kjøpe i barnehagebutikken.no

s k r e ø y r o e rgutten v H Albert Åb erg? Albert er stille og ordentlig og gjør alt han får beskjed om, men pappa ser at Albert tenker på noe. Og det gjør han, for han skal begynne på skolen og er veldig spent. Dette vil mange barn kjenne seg igjen i. tekst: magnhild freuchen illustrasjoner: gunilla bergström, © bok-makaren ab

verktøykassa 3 / 2021

«Og tematikken handler ikke bare om overgangen fra barnehage til skole, men kan overføres til så mange ulike situasjoner i livet.»

verktøykassa 3 / 2021

enne fantastiske boken begynte vi å lese på slut ten av barnehageåret, og da særlig for de som var på vei til å slutte i barne hagen for å gå over til en helt ny hver dag, skolehverdagen. Den handler om å begynne på noe nytt – å gå fra det som er kjent til det ukjente, og måtte forlate det trygge og det man vet hva er, forteller Sondre Bjaberg. Han er pedagogisk leder i Årvollsko gen barnehage i Oslo. For hva er det egentlig som skjer i slike situasjoner? Hva kan man føle på, og hvilke tanker surrer gjerne rundt i hodet? Nettopp det har Gu nilla Bergström beskrevet på en helt mesterlig måte, mener den erfarne barnehagelæreren: Jenta eller gut ten som tidligere har elsket å gjøre skøyerting, hoppe og sprette rundt, kan med ett få et ganske alvorlig drag over ansiktet. Ja, rett og slett bli litt stille og molefonken – og bare opp føre seg på den måten man skal. – Kanskje kjenner barnet på en spenning i kroppen, som ikke gir helt slipp. Blir liggende våken og tenke. Og her kommer den fortreffelige pappaen til Albert Åberg inn. Han forteller at alle har det sånn noen ganger. Du er ikke alene. Det er mange – ja, alle i hele byen. – Det er nettopp denne o verføringen som er helt fantastisk i Gunillas bøker: Når du har det vondt, når du tenker på noe eller gruer deg til noe – da er du aldri alene om det. Å få denne vissheten kan være med på å lette trykket, og gjøre det så mye

e nklere å fortelle: Om hva som ikke er bra, hva du grubler på og hva du er redd for, sier Bjaberg. Og tematikken handler ikke bare om overgangen fra barnehage til sko le, men kan overføres til så mange ulike situasjoner i livet. Kanskje gru er du deg til å gå til tannlegen eller legen? Eller komme tilbake til bar nehagen etter en lang ferie? Kanskje grugleder du deg til med ett å være blant de største i hele barnehagen? – Det er så mange hendelser og så mange store overganger. Ofte glem mer vi det litt. Vi må styrke barna ved å fortelle at de ikke er alene med dis se følelsene. Ikke alene om å grue seg eller ikke ha det bra. Ikke alene om å ha tanker som kan forstyrre deg. Men at du ved å fortelle det til noen letter tankene, og at de voksne da kan hjel pe deg igjennom. I boken får Albert en ny venn. Snart er skøyergutten tilbake – og Albert er som han alltid har vært. – Vi ser det i barnehagen. Plutselig er de eldste borte, og de nye førsko lebarna har overtatt «tronen». De går rundt og ser seg om. Tar alvoret inn over seg. Skøyerjentene- og guttene har forsvunnet for en liten stund. De lurer på hva de skal gjøre. Nå er det de som er rollemodellene. – Da er det så viktig at vi voksne i barnehagen hjelper dem til å finne plassen sin igjen. Til å våge å gi ut trykk for følelser. Kanskje bidra til å vekke en samtale, eller gi uttrykk for noe de går rundt og bærer på og kan skje ikke egentlig hadde tenkt å for telle, oppfordrer Bjaberg.

Sondre anbefaler Albert Åberg I hele denne årgangen av Verktøykassa vil Sondre Bjaberg og Årvollskogen barnehage prøve ut og dele sine erfaringer og tips om bruk av Gunilla Bergstöms bøker om Albert, Milla og Skybert med våre lesere.

verktøykassa 3 / 2021

På jakt etter inspirasjon og ideer?

Høst 203 ideer

keHakkebak skogen 95 ideer

Gjenbruk 946 ideer 72

verktøykassa 3 / 2021

Nå finner du 11.966 ideer på idebroen..no

Naturmaterialer 120 ideer

Snø 243 ideer

Påske er 613 ide

verktøykassa 3 / 2021

Nyhet på Barnehageforum:

DIGITAL KURSBASE! Et medlemskap på www.barnehageforum.no gir hele personalgruppen tilgang til mengder med fagstoff, inspirasjon og ideer, grundige verktøy for fagutvikling og mye mer. Nå kan du også få tilgang til vår digitale kursbase, med blant annet disse kursene:

Språkstimulerende læringsmiljøer

min)

LIV GJ EM S

MAY BR ITT DR UG LI

Del 1: Støtte små barns følelser (35

i bhg - Del 1 (28 min)

N KU RS

MAY BRITT DRUG LI

Del 2: Støtte små barns læring (37 min)

I tillegg til selve kurset får personal gruppen noen enkle oppgaver under overskriftene: TENK, DISKUTER og GJØR. Kursene kan personalgruppen se sammen – eller hver for seg – når det måtte passe. Slik kan man bruke vår DIGITALE KURS BASE som et viktig verktøy i kompetanse utviklingen i personalgruppen. Meld barnehagen inn i dag på:

Gled deg til neste Verktøykassa! I årets siste nummer av Verktøykassa skal vi utforske de store samtalene om alt det fine og triste, det skumle og det trygge, det ukjente og det nære – kort sagt: De store samtalene om livet! Livet er mest hverdag, men innimellom skjer det store ting – og da må vi invitere barna inn i DE GODE SAMTALENE.

Neste nummer sendes ut 19. november 2021!

Returadresse: Habitus – Pedagogisk Forum PB 360 Sentrum, 0101 Oslo 9 788273 912145

Verktøykassa 3/2021

Articles inside

Lag kunst med kroppen

Hjelp barna å bygge sin lekestyrke

Hvor er skøyergutten Albert Åberg?

Klappestund

Deltakelse og medvirkning i samlingsstunden

5 magiske ideer til samlingsstunden

Dukken Jytte går i barnehagen

Samlingsstundene handler om å se hverandre

Barns trivsel —fra Verktøykassa nummer 3 2021

Kubeideer: Samlingskuben

Samlingens kunst

Samlingsstunder med medvirkning og magi