Barns trivsel —fra Verktøykassa nummer 3 2021

BARNS TRIVSEL — HELT NØDVENDIG!

Det er en økende bekymring for barns psykiske helse, også i barnehagen. Grunnlaget for livsglede her og nå, og utvikling og læring i framtiden, er at barna trives i eget liv og i barnehagen. Hva kan vi gjøre for barn som ikke trives i barnehagen? Vi har intervjuet tre av de som vil bidra på årets Nordiske Impulser: Margareta Öhman, Kari Olafsen Aunet og Sondre Bjaberg.

MARGARETA ÖHMAN – Vi må jobbe aktivt for å styrke barnas psykiske helse

Når foreldrene føler seg trygge på de ansatte i barnehagen, så gjør barna det også. Derfor er den gode og tette dialogen så viktig, påpeker psykologen.

tekst: magnhild freuchen | foto: adobe stock

sykisk helse handler om at vi kan oppleve å klare å håndtere de utfordringene og stresset som livet byr på, uten å skade oss selv. Da kan vi også i større grad påvirke, reflektere over, og «velge» hva vi kjenner av positive følelser. Dette gir en godfølelse og en tillit til at livet ordner seg, forteller Margareta Öhman. Hun er psykolog, barnekulturviter og familieterapeut.

Hos barn ser vi den psykiske helsen i lek – et barn som kan, og får iscenesette og utforske det som er viktig akkurat da, og som også kan utvikle fellesskap med andre venner – former sin psykiske helse gjennom lek. Men det er selvfølgelig ikke nok. Barn leker ikke bare for at de kjenner godfølelsen, de leker for å oppleve den og for at de streber etter noe. – Dette betyr også gode og trygge relasjoner med de ansatte i barnehagen. Her får barna samhandlingserfaringer, og de kan håndtere og komme gjennom vanskeligheter sammen med de voksne trygghetspersonene og på denne måten utvikle fleksible mestringsstrategier, sier Öhman.

– Barn reagerer på sosiale og psykiske lidelser i miljøet sitt fremfor å utvikle egne psykiske lidelser, tenker jeg. Med det mener jeg at svært få barn sies å utvikle psykiske lidelser på egen hånd, men de reagerer på mangler i omsorg og utilstrekkelige muligheter til å utvikle seg, legger hun til.

Det handler om hvordan de voksne rundt dem har det med seg selv og hva de vet om hvordan man skal møte og stimulere barns utvikling. Barnet kan bli utsatt for disse manglene både hjemme og/eller i barnehagen – hvis kvaliteten i virksomheten er lav, hvis det er for få utdannede lærere, hvis barnegruppene er for store, eller hvis det er mange som trenger spesiell støtte. – Vi ser at barn får reaksjoner når de viser at de sliter med relasjoner til vennene sine. De har problemer med å leke, eller klarer ikke å knytte relasjoner til noen av de voksne i barnehagen. Barn viser dette gjennom atferden sin, og det kan variere fra aggressiv og utagerende atferd, til at de trekker seg tilbake og blir passive, sier psykologen. Viktige rollemodeller Som barnehagelærere har vi en utrolig viktig rolle som rollemodeller, samhandlingspartnere og støttespillere, og vi må være til disposisjon for barna når det gjelder det emosjonelle arbeidet sammen med barn, for å fremme

deres utvikling og velvære. Det krevet at vi fremhever våre interne ressurser i samspill med barna, og «låner» dem til barna, slik at de på lang sikt integrerer disse egenskapene hos seg selv, påpeker Öhman. – I barnehager som jobber systematisk, kan du se hvordan de fremhever tre emosjonelle kompetanser i samspillet med barna: For det første, evnen til å «roe seg», eller det som kalles å møtes på en lavaffektiv måte i mange sammenhenger. Det vil si at vi

«Barn reagerer på sosiale og psykiske lidelser i miljøet sitt fremfor å utvikle egne psykiske lidelser.»

Margareta Öhman er psykolog, familieterapeut og forfatter. Hun har arbeidet i mange år med pedagogiskpsykologisk rådgivning og veiledning, foredrag og videreutdanningstiltak for pedagoger og foreldre i barnehage og skole. ikke tillater oss å bli smittet av barnas sterke følelser, men klarer å forbli rolige og hjelper barnet til å roe seg ned.

For det andre, evnen til å håndtere konflikter og forhandlinger: At vi selv resonnerer, forhandler, inngår kompromisser og støtter barna til å gjøre det samme ved å delta i situasjoner som barna ikke klarer å håndtere på egen hånd. – Og for det tredje, en slags evne til å «holde leken gående», det vil si å støtte barna til å kunne la leken fortsette til tross for forstyrrelse eller avbrudd, noe som er et viktig aspekt av sosial samhandling og som støtter barna til å konsentrere seg og utvikle utholdenhet, forteller Öhman.

I disse barnehagene har barna muligheten til å utvikle sine egne fleksible strategier med nærværende og responsive barnehagelærere. Her fremheves ofte leken, og barna får store muligheter for både selvinitiert lek, og lek som de voksne introduserer, hvor de kan utforske og oppdage, uttrykke seg og være kreative. Da lærer barna å stole på sin egen evne. – Det krever god kunnskap om barns sosialemosjonelle utvikling og hvilke grunnleggende behov barna har for å føle seg bra, og evnen til å oversette dem til handling.

Føle seg akseptert Selvfølgelig spiller barns deltakelse en viktig rolle i dette, og deltakelse handler både om å føle seg akseptert og tilhørighet i samfunnet – noe som setter fingeren på det faktum at vi må jobbe aktivt med relasjonsbygging og skape trygghet – og om å føle seg viktig, at ens egne ideer og tanker er etterspurt og betyr noe, forklarer Öhman. – Det betyr at vi må jobbe med hvordan vi selv lytter og hvordan vi snakker med barna, og hvordan vi lar barns ideer og tanker gjøres til en del i virksomheten.

Å ha fokus på dette allerede fra barnehagealder mener hun vil bety alt. Vi vil kunne redusere barns lidelser og problemer både nå og på lang sikt. Dette betyr at vi vil få flere barn, og til slutt voksne, som kan fungere ut fra sitt fulle potensial. – Det trenger planeten vår og menneskeligheten for at vi skal kunne leve

videre. I dag snakker vi mye om bærekraft, og det er akkurat det som dette arbeidet skaper, sier Öhman.

Hun tror de som jobber i barnehagen må ha en plan for hvordan de skal jobbe generelt for å fremme barns psykiske helse og bruke rollene sine omkring dette til handling, og her har en generelt åpen og innbydende dialog med foreldre en stor betydning, helt fra aller første dag. – Vi vet jo at når foreldre føler seg trygge på oss i barnehagen, så gjør barna det også. Jeg tror at barn gjerne kan delta i vanlige foreldresamtaler, og at tilbakevendende spørsmål da kan være: Hvordan har du det i barnehagen? Hvem leker du med? Når er det moro? Hva har du lært? – Dette kan være en basis å snakke rundt videre. Og hvis vi merker at et barn ikke har det bra, har vi en solid grunn til å stå på når vi snakker med foreldre om hva vi kan gjøre for å støtte barna deres, oppfordrer Öhman.

«Vi må jobbe med hvordan vi selv lytter og hvordan vi snakker med barna, og hvordan vi lar barns ideer og tanker gjøres til en del i virksomheten.»

SONDRE BJABERG – Vi må se det enkelte barns behov

Alt handler om prioritering, og å kanskje måtte tenke litt utenfor «boksen» noen ganger. For tid, det har vi, mener den erfarne barnehagelæreren.

tekst: magnhild freuchen | foto: adobe stock

En barnehage er jo egentlig laget for barna, men noen ganger kan det nesten virke som om vi glemmer akkurat det et øyeblikk. Vi mister litt fokuset og bevisstheten på at alle barn og deres foreldre er så forskjellige, akkurat som alle vi som jobber i barnehage er helt ulike personligheter, sier Sondre Bjaberg, pedagogisk leder i Årvollskogen barnehage engasjert.

Han tror mange barnehageansatte er av den mening at barnehagen er et av de siste fristedene for barn, hvor de får utfolde seg etter egne premisser, og virkelig får være barn. Selv er Bjaberg nesten av den motsatte oppfatning, og peker på at det i virkeligheten nærmest forventes at barna skal passe inn i en viss ramme, helt fra første møte med barnehagelivet. – Vi liker å tro at vi er så åpne. Så genuint til stede, og at det selvsagt er plass til alle. Men jeg mener vi ikke alltid er det, og har etter lang fartstid i barnehagen så mange historier opp i gjennom årene som dessverre viser dette: Det handler om barn som sliter, barn som ikke passer inn. Ja, barn som ikke kjenner at de har det bra, sier Bjaberg.

Han forteller om den forsiktige gutten som kom til barnehagen som toåring, etter å ha vært hjemme sammen med mammaen sin de første to årene. Som i motsetning til de fleste andre barn i Norge i dag, ikke fikk sitt

møte med livet i barnehagen som ettåring. Allerede da gikk praten blant de voksne på personalrommet: Hvordan skulle dette gå? Det er da altfor lenge å ha barnet hjemme? Han er sikkert veldig avhengig av, og knyttet til, mammaen sin? – Dette var en helt vanlig toåring, som så mange andre. Jeg hører praten til de voksne. Tenker at dette er et godt eksempel på hvordan vi som

«En barnehage er jo egentlig laget for barna, men noen ganger kan det nesten virke som om vi glemmer akkurat det et øyeblikk.»

voksne ikke er i stand til eller klarer å håndtere det når noe uventet kommer eller skjer. At vi selv er låst i egne tanker, antagelser og forventninger om hvordan ting skal være. – Det viste seg raskt at denne gutten ikke fikk det bra i barnehagen. Han gråt og var lei seg. Klarte ikke engang å sove. Savnet sårt mammaen sin. Så at barnehagen alltid i virkeligheten er et sted hvor vi ser alle, og alle skal få være seg selv, også om de ikke passer inn i den forventede «malen» vår – ja, det er jeg ganske usikker på, sier Bjaberg ærlig.

For fortellingene om hendelser er mange: Om jenta eller gutten som til de voksnes frustrasjon alltid kranglet, alltid bråkte, alltid slo eller klorte og alltid var utilpass. Fordi de kjente på et savn etter de trygge omsorgspersonene, og ikke fant seg ordentlig til rette. – Hvor gode er vi som jobber i barnehagen på å våge å gå ut av denne «firkanten» og de fastsatte rammene som vi tror det forventes at vi forholder oss til? Hvor gode er vi på å se dette barnet, bry oss litt ekstra og gi litt ekstra? Fremfor å gå i seg selv, er

det så lett å tenke at det må være noe med dette barnet, noe mer enn det vi liker kalle «normalen», sier Bjaberg.

Han etterlyser større vilje til å tenke litt utenfor boksen og velge å gå utenfor de fastsatte rammene i hverdagen i barnehagen, der det trengs. I møte med andre barnehagelærere opplever han ofte at de gir uttrykk for å absolutt skulle ta ut de 45 minuttene med ubunden plantid og mener fokus her må endres. – Vi sier ofte at vi ikke har tid, men det har vi. Vi bestemmer selv over tiden. Alt handler om prioritering og om å se barnets beste. Å være til stede for barnet og foreldrene i en periode hvor de trenger det som aller mest for å bli trygge. – Er det alltid behov for å planlegge? Eller kan vi tenke oss å gi barna denne tiden? Og hvor mange ganger har du blitt litt igjen på jobben for at akkurat det barnet skal ha det trygt med deg til mammaen eller pappaen kommer og henter, spør Bjaberg. – Før vi planlegger er det helt avgjørende at vi bruker tid på å bli kjent med barnegruppen og det enkelte barnet. Da må vi tørre å være helt til stede. Det kan innebære at vi venter med plantiden, fordi den er uviktig der og da og kan tas igjen senere. Kanskje innebærer det å trygge et barn også at vaktplanen må legges om litt i en periode, for at barnet skal tilbringe mest mulig av oppholdstiden sin med deg det er trygg på, legger han til.

Uvurderlige samarbeidspartnere Så hva kan vi gjøre for at barna som ikke umiddelbart «passer inn» likevel skal oppleve å ha en god barnehagehverdag? Bjaberg er tydelig på at smidighet er helt avgjørende for å oppnå dette. – Jeg tror barnehagen har blitt altfor institusjonalisert. Vi er så opptatt av at barna skal formes inn i en bestemt tid. Det ser jeg på både meg som voksen og vi som voksne. Ta bare eksemplene med at alle barn skal sove, alle barn skal ut eller inn, alle barn skal spise. Hvor ble det av den individuelle tilretteleggingen? Vi må huske på at alle barn kommer fra forskjellige mammaer og pappaer og er vant med til deles helt ulike familiestrukturer. Hvor gode er vi egentlig på å inkludere foreldrene, lytte til dem, snakke sammen, dele erfaringer og samarbeide med dem for å møte barnets behov? Her tror jeg vi ofte har en del mer å gå på, sier Bjaberg.

Og tenk deg å være barn og ikke trives i barnehagen og ikke kunne si ifra. Ikke ha muligheten til å forlange å bytte «arbeidsplass». Ikke bli sett. Reagere med gråt, sinne, slåssing eller gå rundt for seg selv i ring. Være fullstendig prisgitt de voksne som er rundt deg. – Vi må se etter tegnene. For vi vet jo alle egentlig hvem de er. Ikke la gråten fortsette og gjemme oss bak «bare la ham gråte, det går nok over etter en stund, skal du se». For når barnet ikke lenger tør å vise tårene, fordi det vet det ikke har noen hensikt, har det kapitulert. – Bruk aktivt foreldrene som samarbeidspartnere og en styrke. Og let alltid etter det positive hos barnet: Hva er dets styrke, hva liker det å gjøre, hva kan det, hvordan er humøret? Ved å ha et slikt fokus i møte med barnet, har du et godt utgangspunkt. Det du prater om barn, gir grunnlag for hvordan andre oppfatter barnet, oppfordrer Bjaberg.

Sondre Bjaberg er pedagogisk leder i Årvollskogen barnehage i Oslo og har over 20 års erfaring fra å jobbe i barnehage. Sondre er blant annet kjent fra programserien «Verdens beste pappa» på NRK1 og podcasten: «Tidligvakt».

KARI OLAFSEN AUNET – Medvirkning handler om så mye mer enn å bestemme

Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle få anledning til å ytre seg, bli hørt og delta.

tekst: magnhild freuchen | foto: adobe stock

eg opplever ofte at ansatte i barnehagen reduserer innholdet i begrepet barns medvirkning til det barn bestemmer selv. Om vi deler ordet opp i med og virkning, så legitimerer det en forståelse av at barna skal få virke med. Det betyr langt mer enn kun å bestemme, sier Kari Olafsen Aunet, enhetsleder for kommunale barnehager i Levanger kommune.

I flere studier der barn forteller hva som er viktig for at de skal trives, fremheves følelsen av frihet til å bestemme og til å styre deler av livet sitt. Det handler om selvbestemmelse og autonomi som viktige faktorer for trivsel, påpeker Aunet. Eksempelvis det å ha mulighet til å ta valg, men også oppleve at man har innflytelse; kunne påvirke og ha kontroll i sin egen hverdag. – Å kjenne at man har en stemme, at man blir regnet med og at man har en plass i barnefellesskapet, er positivt for barnets selvfølelse og verdighet. Selvsagt så handler dette også om motivasjon for aktiviteter, eller for eksempel å løse oppgaver. Tar man utgangspunkt i noe en vet barnet er opptatt av og interessert i, vil det være lettere å motivere for deltakelse.

– Likevel tenker jeg at å favne en hel barnegruppes interesser i for eksempel samlingsstund eller temaarbeid er en nesten umulig oppgave. I slike situasjoner vil barn kunne kjenne på medvirkning gjennom å få være med å planlegge, få bekreftelse på at dette ser jeg ikke er så morsomt for deg, eller rett og slett å slippe å delta, forteller Aunet.

«Trivsel er en subjektiv opplevelse og kan vanskelig defineres som noe felles og endelig.»

Barn hun har snakket med fremhever at de ikke liker det de må være med på. Mens de voksne i barnehagen gjerne vil ha kontroll, søker barna på sin side autonomi. Å bli bestemt over handler om verdighet: Barn som voksne, finner mening i ulike ting. Noe annet ville være veldig rart, i og med at barna kommer til barnehagen med ulike erfaringer og ulik bagasje. Denne forskjellen må vi respektere. Trivsel er en subjektiv opplevelse og kan vanskelig defineres som noe felles og endelig, fastslår Aunet.

– For alle barn er det viktig å bli sett, at noen legger merke til deg. Det er like viktig at Ole som ikke sier så mye og ikke hevder seg selv, blir hørt, som det er at Trude som alltid vil snakke og fortelle, ble det.

Samtidig så må det erkjennes at barn har ulike uttrykksformer og at motstand kan være et uttrykk for mistrivsel og en opplevelse av mangel på medvirkning, slik som det også kan være dersom barn trekker seg bort fra barnefellesskapet. Aktiviteten, eller mangel på muligheter ute eller inne i barnehagen, kan føre til kjedsomhet og mangel på mening for barnet. – På den kollektive barnehagearenaen er barna helt avhengige av voksne som sørger for rammene rundt innhold og struktur, samt gode relasjoner til hvert enkelt barn. At barn får medvirke gjennom å kunne si sin mening i en trivselssamtale, er med på å bygge gode relasjoner mellom barn og voksne, sier enhetslederen.

Gir et «vi-fellesskap» At alle barn blir sett, hørt og verdsatt i fellesskapet, er med på å fremheve hvert enkelt barn. Det fører til respekt og inkludering og er med på å skape

Kari Olafsen Aunet er enhetsleder for kommunale barnehager i Levanger. Hun har i flere år jobbet med samtaleverktøyet «Trivselsmonitoren», som benyttes som hjelp til å få mer systematisk kunnskap om hvordan barna har det i barnehagen. et godt psykososialt miljø. At voksne aksepterer og verdsetter hvert enkelt barn, er forebyggende i arbeid mot mobbing og utenforskap. – Barn som blir lyttet til av voksne, vil oppleve at de voksne vil meg vel og er med på å bygge gode relasjoner. Den dagen barnet opplever noe som er vanskelig, enten det er hjemme eller i barnehagen, så vil det ha lettere for å dele det med en tillitsperson, forteller Aunet.

Hun fremhever at et raust arbeidsmiljø er med på å skape et «vifellesskap» og ikke en konkurranse om å være best og holde kunnskap og erfaringer tett til sin avdeling, for eksempel. Det er med på å legge forutsetninger for at barnehagen skal være en lærende organisasjon. Når man lytter til andres oppfatninger og meninger, så utvides perspektivene og man kan få en større forståelse av sammenhenger. – Det er forskjell på å høre og å lytte. Ved å samtale og lytte til barn, så kan man lære en hel masse. Ved å samtale med barn om ulike sider ved barnehagen, voksenroller og barnas egne opplevelser, vil man kunne få viktige innspill til kvalitetsarbeid og arbeid med relasjoner, sier Aunet og utdyper: – Voksne er forbilder for barna også når det gjelde de «usynlige» relasjonene. Å tro at barn i barnehagen for eksempel ikke legger merke til en pågående konflikt mellom ansatte, eller at de voksne viser mer eller mindre oppmerksomhet til enkelte barn, vil være å lure seg selv.

Trivselssamtaler med barna Enhetslederen erfarer at de aller fleste barn vil fortelle om hvordan de har det i barnehagen, hva de liker og ikke liker. – Hos oss gjennomføres trivselssamtaler jevnlig, og alle fire og femåringene skal få tilbud om minst en slik samtale i året. Heldigvis finnes det samtaleverktøy som Trivselsmonitoren, som kan benyttes som hjelp til å få mer systematisk kunnskap om hvordan barna har det i barnehagen, sier Aunet.

Hun mener det er verdt å merke seg at et slikt verktøy vil være et supplement til daglige samtaler og observasjoner.

– I barnehager jeg har ansvar for, er det styreren eller assisterende styrer som gjennomfører trivselssamtaler. Hos oss har vi funnet det hensiktsmessig, siden alle styrerne har tette relasjoner til alle barna i barnehagen og tidvis også jobber direkte med barna i det pedagogiske arbeidet.

Styrerne er synlige i barnehagemiljøet, både for ansatte og barna, og sitter ikke bortgjemt på et kontor utelukkende med administrative oppgaver.

Barna har erfaringer med at både de ansatte og foreldrene henvender seg til styrer om det er ting de vil ta opp. – Våre erfaringer er at de fleste barna synes det er stas å få full oppmerksomhet i denne samtalen som vanligvis varer i rundt 20 minutter per barn. Men vi opplever også barn som ikke har tid til samtale og heller vil leke. Disse får tilbud om samtale senere, og noen velger aldri å bli med på trivselssamtalen.

Aunet forteller at et viktig poeng er at ansatte blir presentert for hvilke spørsmål som stilles barna, da det er med på å definere hva man mener er viktige områder for trivsel i barnehagen. Et eksempel her er spørsmålet om barna opplever at det er plasser i innemiljøet der det kan lekes herjelek, og om det er plasser der en kan gjemme seg bort. Det er med på å gi aksept for at barn trenger herjelek inne. – Noe av det viktigste vi kan gjøre her er å ta barna på alvor, på det viset av vi respekterer at en trivselssamtale er fortrolig. Det barna forteller i denne samtalen skal de slippe å høre gjengitt av andre voksne i barnehagen eller fra foreldrene sine. Det handler om tillit og respekt. – At barn opplever å bli lyttet til, og får ha en subjektiv mening, tror jeg er med på å vekke engasjementet for å delta i ulike settinger både i barneår, ungdomsår og i voksenlivet. Det handler om å være deltaker i et demokratisk samfunn der din mening har betydning, sier Aunet engasjert.

«Det er forskjell på å høre og å lytte. Ved å samtale og lytte til barn, så kan man lære en hel masse.»

NORDISKE IMPULSER 2021: DIGITAL KONFERANSE 24. NOVEMBER

BARNS TRIVSEL

Helt nødvendig!

Det er en økende bekymring for barns psykiske helse, også i barnehagen.

Grunnlaget for livsglede her og nå og utvikling og læring for fremtiden, er at barna trives i eget liv og i barnehagen.

Hva kan vi gjøre med og for barn som ikke trives i barnehagen?

Finn Skårderud Margareta Öhman Anne Greve May Britt Drugli Sigurd Aukland Kari Olafsen Aunet Sondre Bjaberg

utviklingsforum.no

TEMA | MAGISKE SAMLINGSSTUNDER

Samlingsstunden er en selvfølgelig del av norsk barnehagekultur. Den er en helt naturlig del av hverdagen i barnehagen og gjennomføres vel på like mange måter som det finnes barnehagefolk. Men det kan kanskje være utfordrende å finne ny inspirasjon og nye ideer? Dette nummeret av Verktøykassa byr på nettopp dette. God samling!