Lag kunst med kroppen

«Kunstmagi – den store kunstboka til barn og unge» dekker 30 000 år med kunsthistorie. Hvert kapittel tar for seg en epoke/retning med tilhørende oppgave, filosofidel og fun fact. Oppgavene er perfekte å gjøre i barnehagen. Boken er skrevet av Mette Torstensen og illustrert av Bjørg Thorhallsdottir. Verktøykassa vil gi dere tips fra boken gjennom 2021.

Visste du at verdens lengste performance varte i tre måneder og bestod av en kunstner som satt ti timer hver dag på en stol på et museum i New York og stirret på publikum, en og en, uten å veksle et ord? Er dette kunst? Prøv i barnehagen, og se hva som skjer!

tekst: mette torstensen | foto: marte gjærde

erformance er en kunstform som de færreste kjenner til – men som ofte appellerer til barna. Det er noe litt sjokkerende og noe litt gjenkjennbart i å se på en performance. En slik kunstopptreden føles kanskje rart da en performance ofte basert på det intuitive og styrt følelser – og kan ende et helt annet sted enn man antok da man startet. Man må være åpen på veien for publikum reaksjoner og innblanding, andre utøveres handlinger og, ikke minst, hva som skjer med seg selv. Slik er en kunstform nær opp til barns lek – og ikke minst en god øvelse i små, trygge grupper dette i barnehagen der de voksne også må øve seg på å slippe kontrollen litt til barna.

50 år gammel kunstform Performance er en kunstretning som kom på 1970tallet og oppstod i USA. Det som skiller en performance fra et teater, er at man ikke kan planlegge i detalj hva som skal skje på en performance, og man har ikke et manus og man har ofte ikke øvd – men satt seg mer i en tilstand. Performance kan gjerne sammenlignes med teater, men kunstnerens mål er ofte å ikke ha kontroll, og de vet ikke alltid hvor opptredenen ender. Men som i teater bruker kunstneren seg selv som verktøy – og sitt publikum. Noen kaller det også kroppskunst. Kanskje kan man si at performancen har oppstått lenge før dette, som et gammelt rituale, og kanskje allerede med dadaistene etter første verdenskrig, som laget timeslange dikt som bestod av barnebabbel – en reaksjon til den meningsløse krigen.

Yoko Ono – kona til John Lennon Yoko Ono og Marina Abramovic er to viktige performancekunstnere. Performance kan ofte vær en handling. Marina satt i tre måneder på et museum i New York, helt stille, der publikum kunne sette seg i noen minutter og stirre på henne. En annen gang lå hun på en isblokk til hun besvimte, eller hun skrek til hun svimte av. Et annet verk var å stå naken i en dørkarm, der publikum måtte presse seg forbi henne. Hun bodde også flere måneder inne i et galleri på en plattform med en seng, en do og et bord, der tre stiger førte opp til henne. Men stigene var laget av kniver, is og glødende stenger, så ingen klarte å komme opp. En annen gang ba hun publikum gjøre hva de ville med henne og bruke gjenstandene hun hadde på et bord foran seg – alt fra fine ting som å gre håret til å sminke henne, til noen som skadet henne og til og med truet henne med en pistol. Da ble performancen stoppet. Men det Marina ville vise var hva mennesker var i stand til å gjøre dersom de fikk all makt. Marina er også kjent for det norske publikum, der hun fikk hundrevis av nordmenn til å skrike i Ekebergparken der Munch malte sitt skrik. Slik sett handler performance om forløsning, slippe kontroll og være fri uten manus – en god lærdom for mange barn og unge. Og å tørre å slippe kontrollen.

Yoko Ono var gift med John Lennon og er ennå en aktiv kunstner. Hun er mest kjent for sin performance «Cut Piece» på 1960tallet, hvor hun satt

som ung på en scene og oppfordret publikum til å klippe et stykke av tøyet sitt, inntil hun var helt naken. Å gjøre dette som asiatisk kvinne, før den store kvinnerevolusjonen – var et vågalt kunststykke. Men også et symbol på at kvinnen var i mannens kontroll. Yoko Ono laget også filmer av en serie nærbilder av rumper, filmet mens personene gikk på en tredemølle, og ikke minst er hun kjent for sitt fredstre på sine utstillinger der publikum er med på å lage kunsten.

Visste du at … – Joseph Beuys er en annen kjent performanceartist. Han var pilot og ble skutt ned under 2. verdenskrig. En av hans performancer vokste ut av denne opplevelsen, der han ble pakket inn i et filtteppe. Deretter ble han ført ombord i et fly og fraktet til et galleri i New York, hvor han bodde sammen med en coyote (ulv) i fem dager. Han kom uskadet fra det og ville vise hvordan mennesker og rovdyr kan leve samme. – Yves Klein brukte damer til å male blåfarge på lerreter med. I et annet prosjekt solgte han et tomt rom i byen, mot en betaling i gull. Han ønsket at kjøperne skulle oppleve tomrommet ved at han solgte det til dem. Han mente at denne opplevelsen bare kunne bli betalt for med det reneste materialet; gull. For å gjenopprette den naturlige balansen som han hadde forstyrret ved å selge det tomme rommet (det var ikke lenger tomt), kastet Klein gullet i elven Seinen.

Boken Kunstmagi, bestiller du hos barnehage- butikken.no

Du trenger: PC, stoppeklokke, musikk og en dør. Og blåmaling og hvite store papirduker – og vask og såpe.

Denne er inspirert av Marina Abrovovics metode som hun underviser i sitt eget galleri utenfor New York:

• Se først filmer fra Internett med ulike performancer. • Deretter må dere øke fokus: Sitt i en ring i lotus el. Pust inn på 3 og ut på 3, deretter inn på 4 og ut på 4 tellinger og tilslutt: klarer dere fem? Neste øvelse er humlepust: Pust inn alt dere kan, stikk fingrene i ørene og lag en humpesumming på hele utpusten. • Deretter skal dere danse alt dere kan i to minutter og så ligge stille i to minutter. • Skrik i to minutter og sitt deretter helt stille i to minutter. • Til slutt står dere to og to sammen i en dør, og de andre må presse seg sidelengs gjennom. Hvem velger de å snu seg imot? • Finn så en pil og bue. La et barn holde ben og den andre pilen som på bildet. Hvem stoler du på? • Kan dere male med kroppene deres? Hendene og føttene med blå farger utover store papirduker ute?

Til slutt tetter dere ett nesebor, puster inn, tetter det andre og puster ut på motsatt nesebor. Gjør dette noen ganger og avslutt med et stort innpust og utpust med tunga ut av munnen. • Deretter setter dere dere to og to, og stirrer på hverandre i to minutter, uten å snakke, på hver deres pute. Så bytter dere partnere. Fortell barna at de bare må le, se litt bort om det blir ubehagelig, at alle følelser er lov, men at man bare ler seg ferdig og fortsetter å stirre.

Man bør være observant på reaksjoner; noen kan begynne å gråte i en slik situasjon – så de barna man vet trenger litt ekstra, bør mulig gjøre dette med en voksen. For å vise barna: www.youtube. com/watch?v=2GD5PBK_Bto&t=6s

Kroner 398,som medlem av Pedagogisk bokklubb Kroner 298,-

Bli ny medlem i dag og få også en gratis velkomsbok. Sjekk inn på pedagogiskbokklubb.no verktøykassa 3/2021 65

Det er en økende bekymring for barns psykiske helse, også i barnehagen.Det er en økende bekymring for barns psykiske helse, også i barnehagen. Grunnlaget for livsglede her og nå og utvikling og læring for fremtiden,Grunnlaget for livsglede her og nå og utvikling og læring for fremtiden, er at barna trives i eget liv og i barnehagen. Hva kan vi gjøre med og for barn som ikke trives i barnehagen? er at barna trives i eget liv og i barnehagen. Hva kan vi gjøre med og for barn som ikke trives i barnehagen? Finn Skårderud: I SKJØNNESTE UORDEN Nye foreldreskap. Oppvekst i urolige tider. På godt og vondt Finn Skårderud: I SKJØNNESTE UORDEN Nye foreldreskap. Oppvekst i urolige tider. På godt og vondt

Finn Skårderud: I SKJØNNESTE UORDEN Nye foreldreskap. Oppvekst i urolige tider. På godt og vondt Margareta Öhman: VERN OM BARNS PSYKISKE HELSE Alle barn har rett til god psykisk helse og sosial og emosjonell velvære. Margareta Öhman: VERN OM BARNS PSYKISKE HELSE Alle barn har rett til god psykisk helse og sosial og emosjonell velvære. Margareta Öhman: VERN OM BARNS PSYKISKE HELSE Alle barn har rett til god psykisk helse og sosial og emosjonell velvære. Anne Greve: BØR VI SLUTTE Å SNAKKE OM BARNS «VENNSKAP» I BARNEHAGEN? Hvordan barnehagen kan bidra til barns vennskap uten å trigge utenforskap og mobbing. Anne Greve: BØR VI SLUTTE Å SNAKKE OM BARNS «VENNSKAP» I BARNEHAGEN? Hvordan barnehagen kan bidra til barns vennskap uten å trigge utenforskap og mobbing. Anne Greve: BØR VI SLUTTE Å SNAKKE OM BARNS «VENNSKAP» I BARNEHAGEN? Hvordan barnehagen kan bidra til barns vennskap uten å trigge utenforskap og mobbing. Kari Olafsen Aunet: DET ER VI SOM VET BEST HVORDAN VI SJØL HAR DET! Tittelen på dette foredraget er hentet fra et intervju med en 5-årig gutt som forteller om hvordan han har det i barnehagen. Kari Olafsen Aunet: DET ER VI SOM VET BEST HVORDAN VI SJØL HAR DET Tittelen på dette foredraget er hentet fra et intervju med en 5-årig gutt som forteller om hvordan han har det i barnehagen. ! Kari Olafsen Aunet: DET ER VI SOM VET BEST HVORDAN VI SJØL HAR DET! Tittelen på dette foredraget er hentet fra et intervju med en 5-årig gutt som forteller om hvordan han har det i barnehagen. May Britt Drugli: TRIVES SMÅBARNA? Dette foredraget har søkelys på de yngste barna, de som ennå ikke har et verbalspråk og som derfor ikke selv kan fortelle hvordan de har det i barnehagen. May Britt Drugli: TRIVES SMÅBARNA? Dette foredraget har søkelys på de yngste barna, de som ennå ikke har et verbalspråk og som derfor ikke selv kan fortelle hvordan de har det i barnehagen.

May Britt Drugli: TRIVES SMÅBARNA?Sigurd Aukland: TRIVSEL? NÅR LYKKEN STÅR DEN KJEForskning viser at relativt mange barn ikke trives noe KKE BI?særlig i barnehagen. Dette foredraget har søkelys på de yngste barna, de som ennå ikke har et Forskning viser at relativt mange barn ikke trives noe særlig i barneEr det fordi noen barn utfordrer både oss selv og andre? hagen. verbalspråk og som derfor ikke selv kan fortelle hvordan de har det i barnehagen. Er det fordi noen barn utfordrer både oss selv og andre?

Sigurd Aukland: TRIVSEL? NÅR LYKKEN STÅR DEN KJEKKE BI?Sondre Bjaberg: BARN SOM IKKE TRIVES – VÅRT ANSVAR!Det kan være mange grunner til at noen barn ikke trives i barnehagen. Forskning viser at relativt mange barn ikke trives noe særlig i barnehagen. Det kan være mange grunner til at noen barn ikke trives i barnehagen. Hva kan vi gjøre med og for barna som ikke trives i barnehagen?rans Er det fordi noen barn utfordrer både oss selv og andre? Hva kan vi gjøre med og for barna som ikke trives i barnehagen?rans

Det kan være mange grunner til at noen barn ikke trives i barnehagen. Hva kan vi gjøre med og for barna som ikke trives i barnehagen?rans Les m mer o om k konferansen, p priser o og p påmelding p på utviklingsforum.no I fjor 640 deltagere! Bli med i år I fjor 640 deltagere! Bli med i år du også!

Alle barn har rett til god psykisk helse og sosial og emosjonell velvære.

Anne Greve: BØR VI SLUTTE Å SNAKKE OM BARNS «VENNSKAP» I BARNEHAGEN? Hvordan barnehagen kan bidra til barns vennskap uten å trigge utenforskap og mobbing.

Tittelen på dette foredraget er hentet fra et intervju med en 5-årig gutt som forteller om hvordan han har det i barnehagen.

Dette foredraget har søkelys på de yngste barna, de som ennå ikke har et verbalspråk og som derfor ikke selv kan fortelle hvordan de har det i barnehagen.

Forskning viser at relativt mange barn ikke trives noe særlig i barnehagen. Er det fordi noen barn utfordrer både oss selv og andre?

Det kan være mange grunner til at noen barn ikke trives i barnehagen. Hva kan vi gjøre med og for barna som ikke trives i barnehagen?rans