kapittel 10
«Lik kvalitet» – fra yrkesstyring til ytrestyring, fra praksisfellesskap til fellesmarked Fremveksten av en ny kvalitetsøkonomi i fag- og yrkesopplæringen Trine Deichman-Sørensen
Gjennom de senere år er rammene og normene for fag- og yrkesopplæringen betydelig endret. Opplæringen, som tidligere var nasjonalt forankret, er blitt internasjonal. Den lokale rekrutteringsvei er i ferd med å bli byttet ut med et verdensomspennende mobilitetssystem. Faglige standarder med forankring i fag- og praksisfellesskap erstattes av transnasjonale kvalitetssikringssystemer og kvalifikasjonsrammeverk. Opplæringen løftes ut av sine tidligere sammenhenger. Omstillingsevne får forrang foran faglig dybde. Opplæring er blitt produktivkraft, en serviceproduksjon. I dette essayet vil jeg følge syv spor eller tråder for å kartlegge det som synes å være et regimeskifte innenfor norsk fag- og yrkesopplæring. En inngang til de endringer som har funnet sted, er politikkgrunnlaget. I det første sporet ser vi på hvordan likhetsidealer erstattes av utdanningsøkonomiske mål, som i sin tur overtas av kvalitetssikring og administrative prosedyrer. I den andre tråden ser vi nærmere på hvordan praksis og standarder for faglig kvalitet med sete i håndverkstradisjonen skiftes ut med nyere former for systemkvalitet. Den andre og tredje tråden knytter dette videre til hvordan yrkesopplæringens tradisjonelle kvalitetssikring med forankring i den norske forhandlingsmodellen i dag er utsatt for et økende press. I hvilken grad 219